[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-exercise-01a0fcde-02e2-7aff-b1f0-819dc65c9afc":3,"grammar-exercise-lesson-01a0fcdd-f45d-7b1a-acb9-570dec786fd5":243},{"id":4,"grammarPage":5,"title":6,"instructions":7,"seoTitle":8,"seoDescription":9,"displayOrder":10,"type":11,"questions":12,"ogImageUrl":242},"01a0fcde-02e2-7aff-b1f0-819dc65c9afc","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f45d-7b1a-acb9-570dec786fd5","Fra dialektgjengivelse til bokmål","Velg formen eller analysen som bevarer betydningen. Dialektgjengivelsene er konstruerte illustrasjoner, ikke autentiske sitater fra én bestemt dialekt.","Dialektgrammatikk: øv på normalisering","Øv på dialektgrammatikk med utfyllingsoppgaver om pronomen, flertall og spørsmålsstilling i sitater, og velg bokmålsformer som bevarer innholdet korrekt.",0,"word_select",[13,35,53,71,90,109,128,147,166,185,204,223],{"id":14,"sentenceTemplate":15,"displayOrder":10,"explanation":16,"exampleSentence":17,"blanks":18},"01a0fcde-02e2-7ce3-b1f0-819dc9ac571a","Normaliser subjektet i «Dem venter utenfor salen»: «__1__ venter utenfor salen.»","Pronomenet viser hvem som venter og er derfor subjekt. Standard bokmål krever de her; dem er objektform, og deres uttrykker eierskap.","De ringte etter at møtet var slutt.",[19],{"id":20,"blankNumber":21,"options":22},"01a0fcde-02e2-7c97-b1f0-819dc9a0b3ca",1,[23,27,31],{"id":24,"optionText":25,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-02e2-7c0b-b1f0-819dc7474d0a","Dem",false,{"id":28,"optionText":29,"isCorrect":30,"displayOrder":21},"01a0fcde-02e2-7c4b-b1f0-819dc7fa2c1b","De",true,{"id":32,"optionText":33,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-02e2-7c73-b1f0-819dc8a528f8","Deres",2,{"id":36,"sentenceTemplate":37,"displayOrder":21,"explanation":38,"exampleSentence":39,"blanks":40},"01a0fcde-02e2-7ddf-b1f0-819dcb7c0ce3","Sammenlign «Etter møtet vil æ svare» med «Etter møtet vil jeg svare». Normaliseringen endrer __1__.","Æ og jeg viser begge hvem som skal svare, og er subjekt. Vil er det finitte verbet; svare er infinitiv. Subjektet står etter vil i begge versjonene, så bare pronomenformen endres.","I morgen kan jeg hente dokumentene; jeg er subjekt også etter kan.",[41],{"id":42,"blankNumber":21,"options":43},"01a0fcde-02e2-7da7-b1f0-819dcb0f3d65",[44,47,50],{"id":45,"optionText":46,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-02e2-7d2f-b1f0-819dc9ee9949","pronomenformen og subjektets plass i forhold til det finitte verbet",{"id":48,"optionText":49,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-02e2-7d53-b1f0-819dca17895c","pronomenformen, mens objektet fortsatt står foran infinitiven",{"id":51,"optionText":52,"isCorrect":30,"displayOrder":34},"01a0fcde-02e2-7d73-b1f0-819dcaec1871","pronomenformen, mens subjektet fortsatt står etter det finitte verbet",{"id":54,"sentenceTemplate":55,"displayOrder":34,"explanation":56,"exampleSentence":57,"blanks":58},"01a0fcde-02e2-7eb7-b1f0-819dcd2a825e","Sammenlign «Æ e spent på resultatet» med «Jeg er spent på resultatet». Forholdet mellom e og er viser her __1__.","E og er er begge finitte verb i presens i disse gjengivelsene. Normaliseringen endrer formen, men verken tempus eller verbets funksjon i setningen.","I «Æ e klar» og «Jeg er klar» står det finitte verbet mellom subjektet og predikativet.",[59],{"id":60,"blankNumber":21,"options":61},"01a0fcde-02e2-7e83-b1f0-819dcd03a014",[62,65,68],{"id":63,"optionText":64,"isCorrect":30,"displayOrder":10},"01a0fcde-02e2-7e23-b1f0-819dcbecc85a","ulik verbform med samme tempus og syntaktiske funksjon",{"id":66,"optionText":67,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-02e2-7e43-b1f0-819dcc42569c","samme verbform med ulikt tempus og samme syntaktiske funksjon",{"id":69,"optionText":70,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-02e2-7e63-b1f0-819dccb5568b","ulik verbform med samme tempus og ulik syntaktisk funksjon",{"id":72,"sentenceTemplate":73,"displayOrder":74,"explanation":75,"exampleSentence":76,"blanks":77},"01a0fcde-02e2-7f8f-b1f0-819dceffad64","Normaliser «Verkstedet har tre bila inne»: «Verkstedet har tre __1__ inne».",3,"Tre angir antallet. Etter tallet uten en foranstilt bestemmer trenger substantivet ubestemt flertall: tre biler. Bilen er bestemt entall, og bestemt flertall krever her en annen konstruksjon, som de tre bilene.","Fire biler sto langs gjerdet.",[78],{"id":79,"blankNumber":21,"options":80},"01a0fcde-02e2-7f57-b1f0-819dceb2fd9e",[81,84,87],{"id":82,"optionText":83,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-02e2-7ef7-b1f0-819dcd2ba1f3","bilen",{"id":85,"optionText":86,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-02e2-7f1b-b1f0-819dcda28e3c","bilene",{"id":88,"optionText":89,"isCorrect":30,"displayOrder":34},"01a0fcde-02e2-7f3b-b1f0-819dce2cc61d","biler",{"id":91,"sentenceTemplate":92,"displayOrder":93,"explanation":94,"exampleSentence":95,"blanks":96},"01a0fcde-02e3-70c6-9dc0-c0ecdb32ad97","I gjengivelsen «Æ leier fire bila» viser tallet fire at bila her må analyseres som __1__.",4,"Tallet fire bestemmer antallet og viser flertall. Endelsen -a alene gir ikke grunnlag for å lese formen som bestemt entall eller hunkjønn entall.","I uttrykket fem stoler viser tallet at substantivet står i flertall.",[97],{"id":98,"blankNumber":21,"options":99},"01a0fcde-02e3-7092-9dc0-c0ecda9ad6fc",[100,103,106],{"id":101,"optionText":102,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-02e3-702e-9dc0-c0ecd9614ba5","bestemt entall",{"id":104,"optionText":105,"isCorrect":30,"displayOrder":21},"01a0fcde-02e3-7056-9dc0-c0ecd9b72ca5","flertall",{"id":107,"optionText":108,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-02e3-7076-9dc0-c0ecda84b57f","hunkjønn entall",{"id":110,"sentenceTemplate":111,"displayOrder":112,"explanation":113,"exampleSentence":114,"blanks":115},"01a0fcde-02e3-7196-9dc0-c0ecdd5d60a6","Gjengi «Kor dere arbeider?» som et nøytralt, direkte spørsmål på bokmål: «Hvor __1__?»",5,"Et nøytralt direkte spørsmål med hvor har finitt verb foran subjektet: arbeider dere. Begge alternativene med dere først beholder leddsetningsrekkefølge. Dere har arbeidet endrer dessuten tempus til presens perfektum.","Hvor trener laget om vinteren?",[116],{"id":117,"blankNumber":21,"options":118},"01a0fcde-02e3-7162-9dc0-c0ecdd1b1d0a",[119,122,125],{"id":120,"optionText":121,"isCorrect":30,"displayOrder":10},"01a0fcde-02e3-7106-9dc0-c0ecdb5f8bcc","arbeider dere",{"id":123,"optionText":124,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-02e3-7126-9dc0-c0ecdbfd01e6","dere arbeider",{"id":126,"optionText":127,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-02e3-7146-9dc0-c0ecdc8f6ae0","dere har arbeidet",{"id":129,"sentenceTemplate":130,"displayOrder":131,"explanation":132,"exampleSentence":133,"blanks":134},"01a0fcde-02e3-7276-9dc0-c0ecdf3f7bae","Gjør spørsmålet «Hvor spiser dere?» til et indirekte spørsmål: «Hun spør hvor __1__.»",6,"Etter hun spør inngår spørsmålet som leddsetning. Da står subjektet dere foran det finitte verbet spiser. Begge alternativene med verbet først har direkte spørsmålsinversjon; har dere spist endrer dessuten tempus.","Vi undersøker hvor bussen stopper.",[135],{"id":136,"blankNumber":21,"options":137},"01a0fcde-02e3-7242-9dc0-c0ecdeb67a44",[138,141,144],{"id":139,"optionText":140,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-02e3-71e2-9dc0-c0ecddb3a615","spiser dere",{"id":142,"optionText":143,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-02e3-7206-9dc0-c0ecddc643dd","har dere spist",{"id":145,"optionText":146,"isCorrect":30,"displayOrder":34},"01a0fcde-02e3-7226-9dc0-c0ecdeb4baba","dere spiser",{"id":148,"sentenceTemplate":149,"displayOrder":150,"explanation":151,"exampleSentence":152,"blanks":153},"01a0fcde-02e3-7342-9dc0-c0ece1ae933d","Les replikkvekslingen: A: «Kor de møtes?» B: «På biblioteket.» Den første replikken fungerer som __1__.",7,"A ber om en stedsopplysning, og B svarer på spørsmålet. Replikken er ikke underordnet et annet verb og viser ikke tilbake til et substantiv. Subjekt foran verb gjør derfor ikke replikken til en indirekte spørresetning eller relativsetning.","I «Han lurer på hvor toget stanser» inngår spørsmålet derimot i en større setning.",[154],{"id":155,"blankNumber":21,"options":156},"01a0fcde-02e3-730e-9dc0-c0ece0ee8949",[157,160,163],{"id":158,"optionText":159,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-02e3-72b6-9dc0-c0ecdfd6a28e","en indirekte spørresetning",{"id":161,"optionText":162,"isCorrect":30,"displayOrder":21},"01a0fcde-02e3-72d6-9dc0-c0ece0387158","et direkte spørsmål",{"id":164,"optionText":165,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-02e3-72f2-9dc0-c0ece0bd06e3","en relativsetning",{"id":167,"sentenceTemplate":168,"displayOrder":169,"explanation":170,"exampleSentence":171,"blanks":172},"01a0fcde-02e3-742e-9dc0-c0ece3d24043","Normaliser «Dem leverte rapporten i går» uten å endre tid eller referanse: «__1__ rapporten i går.»",8,"Dem er subjekt og blir de; leverte bevarer fortidsformen. Leverer endrer tempus, og vi bytter ut dem det fortelles om.","De hadde sendt søknaden før fristen gikk ut.",[173],{"id":174,"blankNumber":21,"options":175},"01a0fcde-02e3-73fa-9dc0-c0ece2f2ea4b",[176,179,182],{"id":177,"optionText":178,"isCorrect":30,"displayOrder":10},"01a0fcde-02e3-739e-9dc0-c0ece1e48688","De leverte",{"id":180,"optionText":181,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-02e3-73be-9dc0-c0ece2899bb9","De leverer",{"id":183,"optionText":184,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-02e3-73de-9dc0-c0ece2a97102","Vi leverte",{"id":186,"sentenceTemplate":187,"displayOrder":188,"explanation":189,"exampleSentence":190,"blanks":191},"01a0fcde-02e3-74fe-9dc0-c0ece646562d","Sammenlign «Æ e ikke enig i forslaget» med «Jeg er enig i at forslaget ikke bør vedtas». Den siste versjonen er ikke en trofast normalisering fordi __1__.",9,"I originalen negerer ikke det å være enig. I den nye versjonen er taleren enig i et innhold som selv inneholder en negasjon. Tempus er fortsatt presens, og æ og jeg viser til samme taler; det er negasjonens virkeområde og det uttrykte standpunktet som endres.","«Hun er ikke sikker på at de kommer» betyr noe annet enn «Hun er sikker på at de ikke kommer».",[192],{"id":193,"blankNumber":21,"options":194},"01a0fcde-02e3-74ca-9dc0-c0ece5ff82f7",[195,198,201],{"id":196,"optionText":197,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-02e3-746e-9dc0-c0ece4a699c9","negasjonen fortsatt gjelder talerens enighet, men tempus er endret",{"id":199,"optionText":200,"isCorrect":30,"displayOrder":21},"01a0fcde-02e3-748e-9dc0-c0ece5009a3f","negasjonen nå gjelder vedtaket, mens taleren uttrykker enighet",{"id":202,"optionText":203,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-02e3-74ae-9dc0-c0ece5df9c86","negasjonen nå gjelder vedtaket, mens subjektet viser til en annen person",{"id":205,"sentenceTemplate":206,"displayOrder":207,"explanation":208,"exampleSentence":209,"blanks":210},"01a0fcde-02e3-75da-9dc0-c0ece8e5f195","I «Æ e kanskje hjemme før seks» uttrykker kanskje __1__.",10,"Kanskje markerer usikkerhet om hvorvidt taleren er hjemme før seks. Det angir verken sikkerhet eller hvor ofte dette skjer. En normalisering må bevare denne modaliteten.","Kanskje rekker hun siste ferge.",[211],{"id":212,"blankNumber":21,"options":213},"01a0fcde-02e3-75a6-9dc0-c0ece8642210",[214,217,220],{"id":215,"optionText":216,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-02e3-753e-9dc0-c0ece7133a82","at taleren regner hjemkomsten innen tidspunktet som sikker",{"id":218,"optionText":219,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-02e3-756a-9dc0-c0ece7d6c8f3","at taleren oppgir hjemkomsten innen tidspunktet som en vane",{"id":221,"optionText":222,"isCorrect":30,"displayOrder":34},"01a0fcde-02e3-7586-9dc0-c0ece80dc7e6","at taleren holder hjemkomsten innen tidspunktet åpen som en mulighet",{"id":224,"sentenceTemplate":225,"displayOrder":226,"explanation":227,"exampleSentence":228,"blanks":229},"01a0fcde-02e3-76aa-9dc0-c0eceb0e00bb","I «Dem henter pakken» normaliseres dem til de. Dette inngrepet endrer __1__.",11,"De står fortsatt foran henter og er fortsatt subjekt. Normaliseringen gjelder pronomenformen, ikke syntaktisk funksjon eller tempus.","I bokmålssetningen «Etterpå henter de bagasjen» er de også subjekt, selv om det står etter verbet.",[230],{"id":231,"blankNumber":21,"options":232},"01a0fcde-02e3-7676-9dc0-c0eceb046982",[233,236,239],{"id":234,"optionText":235,"isCorrect":30,"displayOrder":10},"01a0fcde-02e3-761a-9dc0-c0ece9a95e88","pronomenformen, men ikke subjektets plass",{"id":237,"optionText":238,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-02e3-763a-9dc0-c0ecea938e22","subjektet til et objekt",{"id":240,"optionText":241,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-02e3-765a-9dc0-c0eceae6de2b","presens til preteritum","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_4f6d8861-0f8d-43a8-8c40-824bc278a849_hero.webp?v=1790948803",{"title":244,"slug":245,"language":246,"level":247},"Dialektgrammatikk i sitater sammenlignet med standard bokmål","dialektgrammatikk-i-sitater-sammenlignet-med-standard-bokmal","nb","C2"]