[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-exercise-01a0fcde-04e3-7bff-a0fb-c6b9a2396512":3,"grammar-exercise-lesson-01a0fcdd-f486-7b26-984f-bb2ad0e29621":238},{"id":4,"grammarPage":5,"title":6,"instructions":7,"seoTitle":8,"seoDescription":9,"displayOrder":10,"type":11,"questions":12,"ogImageUrl":237},"01a0fcde-04e3-7bff-a0fb-c6b9a2396512","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f486-7b26-984f-bb2ad0e29621","Fra eldre skrivemåte til moderne verbform","Velg svaret som bevarer betydningen eller beskriver formen presist. De eldre tekstbitene er konstruerte.","Eldre bokmålsformer: skrivemåte og verb","Øv på eldre bokmålsformer med oppgaver om skrivemåte og verbbøyning i konstruerte brev og fortellinger. Bevar tid og grammatisk funksjon i teksten.",0,"word_select",[13,35,53,71,90,109,128,147,166,183,202,218],{"id":14,"sentenceTemplate":15,"displayOrder":10,"explanation":16,"exampleSentence":17,"blanks":18},"01a0fcde-04e3-7eb7-a0fb-c6b9a47f9cf1","I tekstbiten «Hun satte Kurven paa Bordet» blir «paa» til «på». Denne endringen gjelder __1__.","Paa og på har samme funksjon her. Endringen gjelder skrivemåten, ikke tid eller grammatisk tall.","Ved normalisering blir «paa Reisen» til «på reisen».",[19],{"id":20,"blankNumber":21,"options":22},"01a0fcde-04e3-7e3b-a0fb-c6b9a45849a1",1,[23,27,31],{"id":24,"optionText":25,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04e3-7d47-a0fb-c6b9a32d86a2","verbtid",false,{"id":28,"optionText":29,"isCorrect":30,"displayOrder":21},"01a0fcde-04e3-7daf-a0fb-c6b9a3a6f516","rettskrivning",true,{"id":32,"optionText":33,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04e3-7df7-a0fb-c6b9a3ae9919","tallbøyning",2,{"id":36,"sentenceTemplate":37,"displayOrder":21,"explanation":38,"exampleSentence":39,"blanks":40},"01a0fcde-04e4-7149-96ed-9672ecd0f3d0","Moderniser verbet uten å endre tiden: «Som Barn kunde hun læse.» Som barn __1__ hun lese.","Kunde er en eldre skrivemåte av preteritumsformen kunne. Kan endrer tiden, mens kunnet ikke kan stå som finitt verb her.","Da veien var stengt, kunne ingen kjøre videre.",[41],{"id":42,"blankNumber":21,"options":43},"01a0fcde-04e4-70d9-96ed-9672ec8ee032",[44,47,50],{"id":45,"optionText":46,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04e3-7f7f-a0fb-c6b9a48eeca0","kan",{"id":48,"optionText":49,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-04e4-7021-96ed-9672ec1f7ab9","kunnet",{"id":51,"optionText":52,"isCorrect":30,"displayOrder":34},"01a0fcde-04e4-709d-96ed-9672ec3c4284","kunne",{"id":54,"sentenceTemplate":55,"displayOrder":34,"explanation":56,"exampleSentence":57,"blanks":58},"01a0fcde-04e4-72fd-96ed-9672eef8d09c","Bevar planen sett fra fortiden: «Han skrev, at Mødet skulde begynde ved Middag.» Han skrev at møtet __1__ begynne ved middagstid.","Skulde normaliseres til skulle. Skal flytter tidsutsikten til nåtiden; skullet kan ikke være det finitte verbet i leddsetningen.","Vi fikk beskjed om at toget skulle gå senere.",[59],{"id":60,"blankNumber":21,"options":61},"01a0fcde-04e4-7291-96ed-9672ee2ada87",[62,65,68],{"id":63,"optionText":64,"isCorrect":30,"displayOrder":10},"01a0fcde-04e4-71cd-96ed-9672ed30bb32","skulle",{"id":66,"optionText":67,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-04e4-7211-96ed-9672ed79c760","skal",{"id":69,"optionText":70,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04e4-7251-96ed-9672eda3fdba","skullet",{"id":72,"sentenceTemplate":73,"displayOrder":74,"explanation":75,"exampleSentence":76,"blanks":77},"01a0fcde-04e4-7579-96ed-9672f1819d7c","Bevar verbtiden: «Den Aften vilde hun blive hjemme.» Den kvelden __1__ hun bli hjemme.",3,"Vilde er eldre skrivemåte for ville i preteritum. Vil endrer tiden, og villet trenger et hjelpeverb.","Etter turen ville barna hvile.",[78],{"id":79,"blankNumber":21,"options":80},"01a0fcde-04e4-7509-96ed-9672f116b8b9",[81,84,87],{"id":82,"optionText":83,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04e4-7415-96ed-9672ef0a7bf8","villet",{"id":85,"optionText":86,"isCorrect":30,"displayOrder":21},"01a0fcde-04e4-7489-96ed-9672efde1c61","ville",{"id":88,"optionText":89,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04e4-74cd-96ed-9672f08d6465","vil",{"id":91,"sentenceTemplate":92,"displayOrder":93,"explanation":94,"exampleSentence":95,"blanks":96},"01a0fcde-04e4-7735-96ed-9672f3a8eee9","En eldre tekst omtaler en vanlig bok som «Bogen». Hvilken vurdering stemmer med moderne bokmål? __1__.",4,"Boka og boken er begge tillatt. Normaliseringen omfatter også liten forbokstav og norsk konsonantskrivemåte; valget av moderne endelse endrer ikke referansen.","Hun la boka på benken; «boken» er også korrekt i denne setningen.",[97],{"id":98,"blankNumber":21,"options":99},"01a0fcde-04e4-76c9-96ed-9672f3931c56",[100,103,106],{"id":101,"optionText":102,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04e4-75fd-96ed-9672f20d36bf","Bare boka er en korrekt form",{"id":104,"optionText":105,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-04e4-763d-96ed-9672f2aedad7","Bare boken er en korrekt form",{"id":107,"optionText":108,"isCorrect":30,"displayOrder":34},"01a0fcde-04e4-767d-96ed-9672f3568d0b","Både boka og boken er korrekte former",{"id":110,"sentenceTemplate":111,"displayOrder":112,"explanation":113,"exampleSentence":114,"blanks":115},"01a0fcde-04e4-78e9-96ed-9672f5ceeb11","I en eldre inventarliste står «Stolen» om en vanlig stol. Den store forbokstaven __1__.",5,"Eldre tekster kan ha stor forbokstav i vanlige substantiv. Opplysningen om en vanlig stol utelukker personnavn, og stor bokstav markerer ikke flertall.","I «Døren var lukket» kan Døren være et vanlig substantiv selv med stor D.",[116],{"id":117,"blankNumber":21,"options":118},"01a0fcde-04e4-7879-96ed-9672f5a3f16a",[119,122,125],{"id":120,"optionText":121,"isCorrect":30,"displayOrder":10},"01a0fcde-04e4-77b9-96ed-9672f42c1745","kan skyldes en eldre skrivekonvensjon",{"id":123,"optionText":124,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-04e4-77f9-96ed-9672f524c602","viser at ordet er et personnavn",{"id":126,"optionText":127,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04e4-783d-96ed-9672f561d527","viser at substantivet står i flertall",{"id":129,"sentenceTemplate":130,"displayOrder":131,"explanation":132,"exampleSentence":133,"blanks":134},"01a0fcde-04e4-7a99-96ed-9672f82af692","Ved modernisering finner du både preposisjonen «paa» og personnavnet «Aas». Du bør __1__.",6,"Paa kan normaliseres til på som vanlig ord. Aa kan fortsatt inngå i personnavn, så navnet krever en egen vurdering.","Et slektsnavn med Aa behandles ikke automatisk som ordet «Aar».",[135],{"id":136,"blankNumber":21,"options":137},"01a0fcde-04e4-7a2d-96ed-9672f7f2cf43",[138,141,144],{"id":139,"optionText":140,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04e4-7969-96ed-9672f6c14e8e","endre begge mekanisk fordi aa alltid må bli å",{"id":142,"optionText":143,"isCorrect":30,"displayOrder":21},"01a0fcde-04e4-79ad-96ed-9672f6f0b716","normalisere preposisjonen og vurdere navnet særskilt",{"id":145,"optionText":146,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04e4-79ed-96ed-9672f7192fb6","beholde begge fordi aa aldri kan normaliseres",{"id":148,"sentenceTemplate":149,"displayOrder":150,"explanation":151,"exampleSentence":152,"blanks":153},"01a0fcde-04e4-7c45-96ed-9672fa50414e","Moderniser og bevar tiden: «Vi ere rede til Afreise.» Vi __1__ klare til avreise.",7,"Ere er eldre flertallsform i presens av være. Moderne bokmål bruker er i begge tall; var endrer tiden, og være er infinitiv.","Både verten og gjestene er klare for middagen.",[154],{"id":155,"blankNumber":21,"options":156},"01a0fcde-04e4-7bd9-96ed-9672fa4e51af",[157,160,163],{"id":158,"optionText":159,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04e4-7b19-96ed-9672f87e6dd7","var",{"id":161,"optionText":162,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-04e4-7b5d-96ed-9672f8d67bd5","være",{"id":164,"optionText":165,"isCorrect":30,"displayOrder":34},"01a0fcde-04e4-7b9d-96ed-9672f9a52831","er",{"id":167,"sentenceTemplate":168,"displayOrder":169,"explanation":170,"exampleSentence":171,"blanks":172},"01a0fcde-04e4-7e05-96ed-9672fdbbacbb","Moderniser og bevar tiden: «De vare trætte efter Reisen.» De __1__ trøtte etter reisen.",8,"Vare er her eldre flertallsform i preteritum av være. Er endrer tiden, mens vært ikke kan stå alene som finitt verb.","Vi var stille da konserten begynte.",[173],{"id":174,"blankNumber":21,"options":175},"01a0fcde-04e4-7d89-96ed-9672fd2309e2",[176,178,180],{"id":177,"optionText":159,"isCorrect":30,"displayOrder":10},"01a0fcde-04e4-7cc9-96ed-9672fb11d108",{"id":179,"optionText":165,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-04e4-7d09-96ed-9672fb87faa9",{"id":181,"optionText":182,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04e4-7d4d-96ed-9672fc7a3b05","vært",{"id":184,"sentenceTemplate":185,"displayOrder":186,"explanation":187,"exampleSentence":188,"blanks":189},"01a0fcde-04e5-7017-8c28-94d9cd3d63f0","Moderniser verbet: «Vi have nok Brød til alle.» Vi __1__ nok brød til alle.",9,"Have står som setningens finitte verb med vi som subjekt og uttrykker presens. Derfor blir det har, ikke infinitiven ha eller preteritum hadde.","Naboene har plass til flere rundt bordet.",[190],{"id":191,"blankNumber":21,"options":192},"01a0fcde-04e4-7f49-96ed-9672ff8af128",[193,196,199],{"id":194,"optionText":195,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04e4-7e89-96ed-9672fe164a12","ha",{"id":197,"optionText":198,"isCorrect":30,"displayOrder":21},"01a0fcde-04e4-7ecd-96ed-9672fe43ffe4","har",{"id":200,"optionText":201,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04e4-7f0d-96ed-9672ff167541","hadde",{"id":203,"sentenceTemplate":204,"displayOrder":205,"explanation":206,"exampleSentence":207,"blanks":208},"01a0fcde-04e5-720b-8c28-94d9cff64791","Moderniser verbet etter infinitivsmerket: «Det er godt at have en Ven.» Det er godt å __1__ en venn.",10,"At fungerer her som infinitivsmerke. Have er derfor infinitiv og blir ha etter moderne å, ikke en finitt form som har eller hadde.","Å ha noen å snakke med kan hjelpe.",[209],{"id":210,"blankNumber":21,"options":211},"01a0fcde-04e5-7163-8c28-94d9cf431705",[212,214,216],{"id":213,"optionText":198,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04e5-709f-8c28-94d9ce151f3b",{"id":215,"optionText":201,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-04e5-70e3-8c28-94d9ce6218ba",{"id":217,"optionText":195,"isCorrect":30,"displayOrder":34},"01a0fcde-04e5-7123-8c28-94d9ce872422",{"id":219,"sentenceTemplate":220,"displayOrder":221,"explanation":222,"exampleSentence":223,"blanks":224},"01a0fcde-04e5-73b7-8c28-94d9d1fceb45","Om preteritumsformen «ønskede» velger en redaktør «ønsket». Hvilket prinsipp er forsvarlig? __1__.",11,"Ønskede kan være eldre preteritum, men bokstavfølgen ede utløser ingen generell erstatningsregel. Verb og funksjon må identifiseres først.","I en moderne fortelling kan det stå: Hun ønsket seg en rolig kveld.",[225],{"id":226,"blankNumber":21,"options":227},"01a0fcde-04e5-7353-8c28-94d9d1578be3",[228,231,234],{"id":229,"optionText":230,"isCorrect":30,"displayOrder":10},"01a0fcde-04e5-728f-8c28-94d9d045d8b0","Identifiser verbet og velg en korrekt moderne bøyning",{"id":232,"optionText":233,"isCorrect":26,"displayOrder":21},"01a0fcde-04e5-72d3-8c28-94d9d04dd778","Erstatt bokstavfølgen ede overalt i teksten",{"id":235,"optionText":236,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04e5-7313-8c28-94d9d13a7819","Behandle alle ord på ede som infinitiver","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_90bf63d3-3bbc-46ff-8d5a-9e4ef4b2acda_hero.webp?v=1790948803",{"title":239,"slug":240,"language":241,"level":242},"Eldre bokmålsformer i historiske tekster","eldre-bokmalsformer-i-historiske-tekster","nb","C2"]