[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-exercise-01a0fcde-04fb-73ba-9104-40aebe7f6213":3,"grammar-exercise-lesson-01a0fcdd-f486-7b26-984f-bb2ad0e29621":255},{"id":4,"grammarPage":5,"title":6,"instructions":7,"seoTitle":8,"seoDescription":9,"displayOrder":10,"type":11,"questions":12,"ogImageUrl":254},"01a0fcde-04fb-73ba-9104-40aebe7f6213","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f486-7b26-984f-bb2ad0e29621","Bevar sammenheng, tiltale og tekstgrunnlag","Velg en presis tolkning eller modernisering. Bevar oppgitt betydning og stil. Alle eldre tekstbiter er konstruerte.","Eldre bokmålsformer: tolkning og tiltale","Øv på eldre bokmålsformer i utfyllingsoppgaver om småord, høflig tiltale og kildebruk. Tolk konstruerte samtaler og brev uten å endre betydning eller stil.",1,"word_select",[13,44,71,89,108,124,140,159,178,197,216,235],{"id":14,"sentenceTemplate":15,"displayOrder":16,"explanation":17,"exampleSentence":18,"blanks":19},"01a0fcde-04fb-7666-9104-40aec2272714","Moderniser begge forekomstene av «at»: «Hun haabede at høre, at Sønnen kom.» Hun håpet __1__ høre __2__ sønnen kom.",0,"Før høre står et infinitivsmerke, som blir å. Sønnen kom har eget subjekt og finitt verb og innledes derfor med at. Og kan ikke fylle noen av disse funksjonene her.","De lovet å undersøke saken og bekreftet at brevet var mottatt.",[20,35],{"id":21,"blankNumber":10,"options":22},"01a0fcde-04fb-756e-9104-40aec0d2a652",[23,27,30],{"id":24,"optionText":25,"isCorrect":26,"displayOrder":16},"01a0fcde-04fb-74de-9104-40aebf5bf5d0","at",false,{"id":28,"optionText":29,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04fb-751e-9104-40aec02a6895","og",{"id":31,"optionText":32,"isCorrect":33,"displayOrder":34},"01a0fcde-04fb-7546-9104-40aec08468cb","å",true,2,{"id":36,"blankNumber":34,"options":37},"01a0fcde-04fb-762a-9104-40aec1b00c80",[38,40,42],{"id":39,"optionText":25,"isCorrect":33,"displayOrder":16},"01a0fcde-04fb-75ae-9104-40aec0e75724",{"id":41,"optionText":32,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04fb-75d2-9104-40aec0f43dca",{"id":43,"optionText":29,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04fb-760a-9104-40aec11da0a5",{"id":45,"sentenceTemplate":46,"displayOrder":10,"explanation":47,"exampleSentence":48,"blanks":49},"01a0fcde-04fb-77ea-9104-40aec4e11dea","Bevar begrunnelsen i «Hun vendte om, thi hun fandt ikke Veien». Med for: Hun snudde, for __1__. Med fordi: Hun snudde fordi __2__.","Thi uttrykker begrunnelse her. Etter for har helsetningen subjekt før verb og ikke etter verbet. Fordi innleder en leddsetning der ikke står foran det finitte verbet.","Bussen stoppet, for motoren virket ikke. Bussen stoppet fordi motoren ikke virket.",[50,62],{"id":51,"blankNumber":10,"options":52},"01a0fcde-04fb-7726-9104-40aec2f87134",[53,56,59],{"id":54,"optionText":55,"isCorrect":26,"displayOrder":16},"01a0fcde-04fb-76c6-9104-40aec25891a1","hun ikke fant veien",{"id":57,"optionText":58,"isCorrect":33,"displayOrder":10},"01a0fcde-04fb-76ea-9104-40aec28bd4f0","hun fant ikke veien",{"id":60,"optionText":61,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04fb-7706-9104-40aec2a3971a","fant hun ikke veien",{"id":63,"blankNumber":34,"options":64},"01a0fcde-04fb-77b6-9104-40aec48a53fe",[65,67,69],{"id":66,"optionText":58,"isCorrect":26,"displayOrder":16},"01a0fcde-04fb-775a-9104-40aec329e418",{"id":68,"optionText":61,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04fb-777a-9104-40aec354256b",{"id":70,"optionText":55,"isCorrect":33,"displayOrder":34},"01a0fcde-04fb-779a-9104-40aec3b13229",{"id":72,"sentenceTemplate":73,"displayOrder":34,"explanation":74,"exampleSentence":75,"blanks":76},"01a0fcde-04fb-78ca-9104-40aec78baadf","Brevet forteller om sykdom og sier at pasienten «endelig var rask igjen». Her betyr rask __1__.","Sykdomskonteksten og igjen peker på at pasienten er blitt frisk. Eldre rask kan ha denne betydningen; en tolkning som hurtig ville endre innholdet.","Etter flere uker med feber var hun frisk nok til å gå ut.",[77],{"id":78,"blankNumber":10,"options":79},"01a0fcde-04fb-789a-9104-40aec72634c2",[80,83,86],{"id":81,"optionText":82,"isCorrect":26,"displayOrder":16},"01a0fcde-04fb-783e-9104-40aec57915bd","hurtig",{"id":84,"optionText":85,"isCorrect":33,"displayOrder":10},"01a0fcde-04fb-785e-9104-40aec6537c7a","frisk",{"id":87,"optionText":88,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04fb-787a-9104-40aec71ff00f","utålmodig",{"id":90,"sentenceTemplate":91,"displayOrder":92,"explanation":93,"exampleSentence":94,"blanks":95},"01a0fcde-04fb-79a6-9104-40aecb34540e","En kontorist henvender seg høflig til én kunde. Bevar tiltalen: «Ønsker __1__ at jeg sender kvitteringen?»",3,"Den tiltalte er subjekt for ønsker, så høflighetsformen er De. Dem er objektform, mens Deres uttrykker eiendom.","Kan De vente her mens jeg finner dokumentet?",[96],{"id":97,"blankNumber":10,"options":98},"01a0fcde-04fb-7966-9104-40aeca4100ea",[99,102,105],{"id":100,"optionText":101,"isCorrect":26,"displayOrder":16},"01a0fcde-04fb-790a-9104-40aec86eb089","Dem",{"id":103,"optionText":104,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04fb-792a-9104-40aec8fea6af","Deres",{"id":106,"optionText":107,"isCorrect":33,"displayOrder":34},"01a0fcde-04fb-794a-9104-40aec9682eec","De",{"id":109,"sentenceTemplate":110,"displayOrder":111,"explanation":112,"exampleSentence":113,"blanks":114},"01a0fcde-04fb-7a76-9104-40aeccf15b7d","En vert snakker høflig til én gjest. Bevar tiltalen: «Tjeneren kan vise __1__ til rommet.»",4,"Gjesten er objekt for vise, ikke subjekt. Høflig objektform er Dem; De er subjektform og Deres eiendomsord.","Jeg sender Dem en bekreftelse i morgen.",[115],{"id":116,"blankNumber":10,"options":117},"01a0fcde-04fb-7a42-9104-40aecc256b58",[118,120,122],{"id":119,"optionText":101,"isCorrect":33,"displayOrder":16},"01a0fcde-04fb-79e6-9104-40aecb45962d",{"id":121,"optionText":107,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04fb-7a0a-9104-40aecb6598d4",{"id":123,"optionText":104,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04fb-7a26-9104-40aecb76aa04",{"id":125,"sentenceTemplate":126,"displayOrder":127,"explanation":128,"exampleSentence":129,"blanks":130},"01a0fcde-04fb-7b42-9104-40aecf235809","En ekspeditør tiltaler én kunde høflig og spør etter kundens adresse: «Hva er __1__ adresse?»",5,"Adressen tilhører den tiltalte, så det trengs eiendomsordet Deres. De og Dem uttrykker ikke eiendomsforholdet.","Er Deres koffert blitt hentet?",[131],{"id":132,"blankNumber":10,"options":133},"01a0fcde-04fb-7b0e-9104-40aecef6bb0d",[134,136,138],{"id":135,"optionText":107,"isCorrect":26,"displayOrder":16},"01a0fcde-04fb-7ab6-9104-40aecd51ca0f",{"id":137,"optionText":104,"isCorrect":33,"displayOrder":10},"01a0fcde-04fb-7ad6-9104-40aece1f58e2",{"id":139,"optionText":101,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04fb-7af6-9104-40aececa1444",{"id":141,"sentenceTemplate":142,"displayOrder":143,"explanation":144,"exampleSentence":145,"blanks":146},"01a0fcde-04fb-7c0a-9104-40aed15bac94","Du finner setningen «De ventet utenfor», uten mer sammenheng. Hva kan du fastslå ut fra stor D alene? __1__.",6,"Ved setningsstart får også vanlig de stor forbokstav. Uten kontekst kan De derfor vise til flere eller være høflig tiltale til én.","I «De har ringt» må sammenhengen vise om noen omtales eller tiltales.",[147],{"id":148,"blankNumber":10,"options":149},"01a0fcde-04fb-7bd6-9104-40aed073843a",[150,153,156],{"id":151,"optionText":152,"isCorrect":26,"displayOrder":16},"01a0fcde-04fb-7b7e-9104-40aecf8ad6e5","Pronomenet viser sikkert til flere personer",{"id":154,"optionText":155,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04fb-7b9e-9104-40aecfb8c6ef","Pronomenet er sikkert høflig tiltale til én person",{"id":157,"optionText":158,"isCorrect":33,"displayOrder":34},"01a0fcde-04fb-7bba-9104-40aed05af598","Verken flertallsreferanse eller høflig entallstiltale kan fastslås",{"id":160,"sentenceTemplate":161,"displayOrder":162,"explanation":163,"exampleSentence":164,"blanks":165},"01a0fcde-04fb-7cd2-9104-40aed3907f16","En bearbeider bytter konsekvent De med du i en samtale mellom en tjener og en baron. Endringen __1__.",7,"De finnes fortsatt, men er ofte sterkt formelt. Et bytte til du kan endre forholdet mellom personene og er derfor ikke bare rettskrivningsmodernisering.","Når to brevskrivere går fra De til du, kan tiltaleskiftet være viktig å bevare.",[166],{"id":167,"blankNumber":10,"options":168},"01a0fcde-04fb-7ca2-9104-40aed34d9ec3",[169,172,175],{"id":170,"optionText":171,"isCorrect":33,"displayOrder":16},"01a0fcde-04fb-7c46-9104-40aed23019d0","kan svekke markeringen av sosial avstand",{"id":173,"optionText":174,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04fb-7c66-9104-40aed2ce35f2","gjelder bare rettskrivning og bevarer alltid stilverdien",{"id":176,"optionText":177,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04fb-7c86-9104-40aed337c4e1","er påkrevd fordi De ikke lenger er tillatt i bokmål",{"id":179,"sentenceTemplate":180,"displayOrder":181,"explanation":182,"exampleSentence":183,"blanks":184},"01a0fcde-04fb-7daa-9104-40aed6911abe","En tekst har negasjonen ei og et utrop med mønsteret «Leve …!». Hvilken vurdering er riktig? __1__.",8,"Ei er en tillatt, ofte litterær eller høytidelig negasjon. Leve kan fortsatt brukes som ønskeform, tradisjonelt kalt konjunktiv. Ingen av delene er automatisk en rettskrivningsfeil.","I en høytidelig tale kan taleren avslutte med «Leve friheten!».",[185],{"id":186,"blankNumber":10,"options":187},"01a0fcde-04fb-7d76-9104-40aed5e01c54",[188,191,194],{"id":189,"optionText":190,"isCorrect":26,"displayOrder":16},"01a0fcde-04fb-7d1a-9104-40aed3c8bfab","Ei er tillatt, men ønskeformen Leve er alltid feil",{"id":192,"optionText":193,"isCorrect":33,"displayOrder":10},"01a0fcde-04fb-7d3e-9104-40aed4c8902e","Begge kan brukes i moderne bokmål og gi høytidelig stil",{"id":195,"optionText":196,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04fb-7d5a-9104-40aed50ad046","Ønskeformen Leve er tillatt, men ei er alltid feil",{"id":198,"sentenceTemplate":199,"displayOrder":200,"explanation":201,"exampleSentence":202,"blanks":203},"01a0fcde-04fb-7e6e-9104-40aeda125f4e","Du finner ere i en ny utgave av et gammelt verk. Hvilken konklusjon er forsvarlig? __1__.",9,"Bruken varierer med periode, forfatter og utgave. Et enkelt ere daterer ikke teksten, og eldre flertallsbøyning hører ikke hjemme som vanlig bøyning i moderne sakprosa.","En utgave fra 1970 kan gjengi eldre språkformer fra et langt tidligere verk.",[204],{"id":205,"blankNumber":10,"options":206},"01a0fcde-04fb-7e3e-9104-40aed9197ffc",[207,210,213],{"id":208,"optionText":209,"isCorrect":26,"displayOrder":16},"01a0fcde-04fb-7de6-9104-40aed72b9e91","Formen fastslår verkets opprinnelige årstall",{"id":211,"optionText":212,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04fb-7e06-9104-40aed779d937","Formen bør innføres som vanlig flertallsform i moderne sakprosa",{"id":214,"optionText":215,"isCorrect":33,"displayOrder":34},"01a0fcde-04fb-7e22-9104-40aed8537beb","Formen alene daterer ikke teksten; utgave og tekstgrunnlag må undersøkes",{"id":217,"sentenceTemplate":218,"displayOrder":219,"explanation":220,"exampleSentence":221,"blanks":222},"01a0fcde-04fb-7f3a-9104-40aedd3befcb","Du har endret verbformer og skrivemåter i et utdrag, men bevart innholdet. Utdraget skal presenteres som __1__.",10,"Ordrette sitater beholder originalens former. Når former er endret, må gjengivelsen merkes som modernisert og inngrepene opplyses; bevart betydning gjør den ikke ordrett.","En utgiver kan skrive: Rettskrivningen er modernisert, men tiltaleformene er beholdt.",[223],{"id":224,"blankNumber":10,"options":225},"01a0fcde-04fb-7f0a-9104-40aedc65243a",[226,229,232],{"id":227,"optionText":228,"isCorrect":26,"displayOrder":16},"01a0fcde-04fb-7eae-9104-40aedb01f68d","et ordrett sitat uten opplysninger om endringene",{"id":230,"optionText":231,"isCorrect":33,"displayOrder":10},"01a0fcde-04fb-7ece-9104-40aedb0c1eb6","en modernisert gjengivelse med opplysninger om inngrepene",{"id":233,"optionText":234,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04fb-7eea-9104-40aedb99cb45","originalens nøyaktige ordlyd fordi betydningen er bevart",{"id":236,"sentenceTemplate":237,"displayOrder":238,"explanation":239,"exampleSentence":240,"blanks":241},"01a0fcde-04fc-706d-a4b5-ebac799c7ca4","En tekst fra før 1929 omtales i en undervisningssamling som et eksempel på «eldre bokmålsformer». Betegnelsen __1__.",11,"Navnet bokmål ble vedtatt i 1929. Samlebetegnelsen kan her omfatte dansk, dansk-norsk og riksmålstradisjon; formene kommer fra ulike perioder og utgjør ikke ett system.","En samling kan behandle tekster fra ulike skrifttradisjoner uten å gi dem samme opprinnelige språknavn.",[242],{"id":243,"blankNumber":10,"options":244},"01a0fcde-04fc-7039-a4b5-ebac78c22656",[245,248,251],{"id":246,"optionText":247,"isCorrect":33,"displayOrder":16},"01a0fcde-04fb-7f7a-9104-40aedd726139","er en praktisk samlebetegnelse og fastslår ikke tekstens opprinnelige språknavn",{"id":249,"optionText":250,"isCorrect":26,"displayOrder":10},"01a0fcde-04fb-7f9a-9104-40aeddfeaafb","viser at språket allerede ved utgivelsen het bokmål",{"id":252,"optionText":253,"isCorrect":26,"displayOrder":34},"01a0fcde-04fc-7015-a4b5-ebac788d65d1","viser at alle formene tilhører ett felles historisk bøyningssystem","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_0d9b17c5-bff8-4ff2-b0c5-6576a4d31326_hero.webp?v=1790948803",{"title":256,"slug":257,"language":258,"level":259},"Eldre bokmålsformer i historiske tekster","eldre-bokmalsformer-i-historiske-tekster","nb","C2"]