[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-exercise-01a0fcde-19c0-7669-ba35-3a67b8a821a5":3,"grammar-exercise-lesson-01a0fcdd-f606-78c7-a2c9-7af1b792c9f8":214},{"id":4,"grammarPage":5,"title":6,"instructions":7,"seoTitle":8,"seoDescription":9,"displayOrder":10,"type":11,"questions":12,"ogImageUrl":213},"01a0fcde-19c0-7669-ba35-3a67b8a821a5","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f606-78c7-a2c9-7af1b792c9f8","Bygg markerte litterære setninger","Sett sammen alle målbrikkene til én setning. Behold stor bokstav og tegnsetting på brikkene, og utelat den falske brikken.","Markert ordstilling – bygg litterære setninger","Øv på markert ordstilling med ordbrikker. Bygg setninger om landskap, savn og møter, med framflytting, utbrytning, dislokasjon og parallelle mønstre.",2,"sentence_builder",[13,38,58,79,101,121,139,157,177,193],{"id":14,"sentenceTemplate":15,"displayOrder":16,"explanation":17,"exampleSentence":18,"blanks":19},"01a0fcde-19c0-7821-ba35-3a67ba3d2480","Sett sammen setningen: __1__",0,"Predikativet «Dyp» står først, og det finitte «var» følger før subjektet «den ordløse stillheten». Inne i subjektet står bestemmerordet foran adjektivet og substantivet. «Det» passer ikke til hankjønnsordet «stillheten». Stor bokstav og punktum forankrer ytterleddene.","Urolig ble sjøen da vinden snudde.",[20],{"id":21,"blankNumber":22,"options":23,"tiles":32},"01a0fcde-19c0-77d9-ba35-3a67ba1f4ef1",1,[24,28],{"id":25,"optionText":26,"isCorrect":27,"displayOrder":16},"01a0fcde-19c0-7775-ba35-3a67b993fbb2","det",false,{"id":29,"optionText":30,"isCorrect":31,"displayOrder":22},"01a0fcde-19c0-77b1-ba35-3a67b9b01678","Dyp var den ordløse stillheten.",true,[33,34,35,36,37],"Dyp","var","den","ordløse","stillheten.",{"id":39,"sentenceTemplate":15,"displayOrder":22,"explanation":40,"exampleSentence":41,"blanks":42},"01a0fcde-19c0-78f5-ba35-3a67bcb5d772","«Dette uuttalte savnet» er ett samlet objekt: bestemmerord, adjektiv og substantiv. Etter objektet krever V2 det finitte «bar», fulgt av subjektet «hun». «Savnet» er intetkjønn og krever «dette», ikke «denne». Stor bokstav forankrer objektets begynnelse, og punktumet holder subjektet sist.","Den beskjeden tok han med seg videre.",[43],{"id":44,"blankNumber":22,"options":45,"tiles":52},"01a0fcde-19c0-78bd-ba35-3a67bc038e57",[46,49],{"id":47,"optionText":48,"isCorrect":31,"displayOrder":16},"01a0fcde-19c0-7869-ba35-3a67badaf016","Dette uuttalte savnet bar hun.",{"id":50,"optionText":51,"isCorrect":27,"displayOrder":22},"01a0fcde-19c0-78a1-ba35-3a67bb154083","Denne",[53,54,55,56,57],"Dette","uuttalte","savnet","bar","hun.",{"id":59,"sentenceTemplate":15,"displayOrder":10,"explanation":60,"exampleSentence":61,"blanks":62},"01a0fcde-19c0-79a5-ba35-3a67be927d74","Det negative objektet «Ingen lindring for smerten» står først. «For smerten» utfyller «lindring», og «fant» står på andre leddplass før subjektet «de». Partisippet «funnet» kan ikke fylle den finitte verbplassen uten et hjelpeverb. Stor bokstav og punktum forankrer objektets begynnelse og subjektet sist.","Ikke et svar kom fra huset.",[63],{"id":64,"blankNumber":22,"options":65,"tiles":72},"01a0fcde-19c0-7971-ba35-3a67be7f8e49",[66,69],{"id":67,"optionText":68,"isCorrect":27,"displayOrder":16},"01a0fcde-19c0-7935-ba35-3a67bda824a3","funnet",{"id":70,"optionText":71,"isCorrect":31,"displayOrder":22},"01a0fcde-19c0-7955-ba35-3a67be3dddbd","Ingen lindring for smerten fant de.",[73,74,75,76,77,78],"Ingen","lindring","for","smerten","fant","de.",{"id":80,"sentenceTemplate":15,"displayOrder":81,"explanation":82,"exampleSentence":83,"blanks":84},"01a0fcde-19c0-7a51-ba35-3a67c07059af",3,"«Ved enden av veien» er ett samlet stedsledd: «ved» innleder rammen, og «av veien» utfyller «enden». Det finitte «sto» følger på andre leddplass før subjektet «kapellet». Stor bokstav og punktum forankrer rammen først og subjektet sist. «Stått» trenger et hjelpeverb.","Bak rekken av tomme boder ventet en fremmed.",[85],{"id":86,"blankNumber":22,"options":87,"tiles":94},"01a0fcde-19c0-7a21-ba35-3a67bf96e81b",[88,91],{"id":89,"optionText":90,"isCorrect":31,"displayOrder":16},"01a0fcde-19c0-79e1-ba35-3a67bed7849d","Ved enden av veien sto kapellet.",{"id":92,"optionText":93,"isCorrect":27,"displayOrder":22},"01a0fcde-19c0-7a05-ba35-3a67bf6481ae","stått",[95,96,97,98,99,100],"Ved","enden","av","veien","sto","kapellet.",{"id":102,"sentenceTemplate":15,"displayOrder":103,"explanation":104,"exampleSentence":105,"blanks":106},"01a0fcde-19c0-7af9-ba35-3a67c179c4c5",4,"«Det» med stor bokstav innleder utbrytningen, og det finitte «var» følger foran det fokuserte objektet «stillheten». Deretter kommer leddsetningen med subjektet «hun» før «fryktet», som avslutter setningen med punktum. Objektet er allerede uttrykt som det utbrutte leddet. «Vært» kan ikke erstatte «var» uten et hjelpeverb.","Det var lukten av røyk de reagerte på.",[107],{"id":108,"blankNumber":22,"options":109,"tiles":116},"01a0fcde-19c0-7acd-ba35-3a67c129543b",[110,113],{"id":111,"optionText":112,"isCorrect":27,"displayOrder":16},"01a0fcde-19c0-7a8d-ba35-3a67c0a8bce7","vært",{"id":114,"optionText":115,"isCorrect":31,"displayOrder":22},"01a0fcde-19c0-7aad-ba35-3a67c0ee0cfb","Det var stillheten hun fryktet.",[117,34,118,119,120],"Det","stillheten","hun","fryktet.",{"id":122,"sentenceTemplate":15,"displayOrder":123,"explanation":124,"exampleSentence":125,"blanks":126},"01a0fcde-19c0-7ba1-ba35-3a67c422aa6f",5,"Kommaet avslutter det løsrevne emnet «Den døra». Pronomenet «den» tar emnet opp igjen som objekt i setningskjernen, og V2 plasserer «åpnet» før subjektet «hun». «Det» kan ikke ta opp igjen substantivet «døra» her, og «det døra» er heller ikke en korrekt nominalfrase. Stor bokstav og punktum forankrer ytterleddene.","Den avtalen, den husker vi begge.",[127],{"id":128,"blankNumber":22,"options":129,"tiles":135},"01a0fcde-19c0-7b71-ba35-3a67c32ee780",[130,133],{"id":131,"optionText":132,"isCorrect":31,"displayOrder":16},"01a0fcde-19c0-7b35-ba35-3a67c274e121","Den døra, den åpnet hun.",{"id":134,"optionText":26,"isCorrect":27,"displayOrder":22},"01a0fcde-19c0-7b55-ba35-3a67c2e6c25b",[136,137,35,138,57],"Den","døra,","åpnet",{"id":140,"sentenceTemplate":15,"displayOrder":141,"explanation":142,"exampleSentence":143,"blanks":144},"01a0fcde-19c0-7c55-ba35-3a67c58796a7",6,"«Hun var raus» er setningskjernen med subjekt, finitt verb og predikativ. Kommaet skiller ut ettertanken «den læreren», som presiserer subjektet. Bestemmerordet må stå foran substantivet og samsvare med det: «den læreren», ikke «det læreren».","Han hadde et godt hjerte, den gamle naboen.",[145],{"id":146,"blankNumber":22,"options":147,"tiles":153},"01a0fcde-19c0-7c25-ba35-3a67c5421460",[148,150],{"id":149,"optionText":26,"isCorrect":27,"displayOrder":16},"01a0fcde-19c0-7bdd-ba35-3a67c46b6968",{"id":151,"optionText":152,"isCorrect":31,"displayOrder":22},"01a0fcde-19c0-7bfd-ba35-3a67c53b7cb2","Hun var raus, den læreren.",[154,34,155,35,156],"Hun","raus,","læreren.",{"id":158,"sentenceTemplate":15,"displayOrder":159,"explanation":160,"exampleSentence":161,"blanks":162},"01a0fcde-19c0-7cfd-ba35-3a67c7cff90e",7,"Den framflyttede infinitivsfrasen består av «Tie» og utfyllingen «om sviket». Hele frasen står foran det finitte modalverbet «kunne», som følges av subjektet «hun». Modalverbet krever infinitiven «tie» også når den er framflyttet; presensformen «tier» passer ikke. Stor bokstav forankrer infinitiven først, og punktumet holder subjektet sist.","Vente måtte de, selv om tiden var knapp.",[163],{"id":164,"blankNumber":22,"options":165,"tiles":172},"01a0fcde-19c0-7ccd-ba35-3a67c73aa9e7",[166,169],{"id":167,"optionText":168,"isCorrect":31,"displayOrder":16},"01a0fcde-19c0-7c91-ba35-3a67c5f8c101","Tie om sviket kunne hun.",{"id":170,"optionText":171,"isCorrect":27,"displayOrder":22},"01a0fcde-19c0-7cb1-ba35-3a67c6d69305","Tier",[173,174,175,176,57],"Tie","om","sviket","kunne",{"id":178,"sentenceTemplate":15,"displayOrder":179,"explanation":180,"exampleSentence":181,"blanks":182},"01a0fcde-19c0-7da5-ba35-3a67c936a812",8,"Kommaet skiller den løsrevne infinitiven «Synge» fra setningskjernen. «Det» viser tilbake til handlingen og står foran det finitte «kunne» og subjektet «hun». «Den» kan ikke vise tilbake til infinitivshandlingen på denne måten. Stor bokstav og punktum forankrer ytterleddene.","Holde en hemmelighet, det klarte han.",[183],{"id":184,"blankNumber":22,"options":185,"tiles":191},"01a0fcde-19c0-7d75-ba35-3a67c8dfe7f2",[186,188],{"id":187,"optionText":35,"isCorrect":27,"displayOrder":16},"01a0fcde-19c0-7d39-ba35-3a67c7e56d85",{"id":189,"optionText":190,"isCorrect":31,"displayOrder":22},"01a0fcde-19c0-7d59-ba35-3a67c88dbde9","Synge, det kunne hun.",[192,26,176,57],"Synge,",{"id":194,"sentenceTemplate":15,"displayOrder":195,"explanation":196,"exampleSentence":197,"blanks":198},"01a0fcde-19c0-7e4d-ba35-3a67cbf6af5e",9,"Kommaet og punktumet avgrenser to parallelle helsetninger. Begge har predikativet først, det finitte «var» på andre leddplass og subjektet sist. «Svart» beskriver entallssubjektet «skogen»; flertallsformen «svarte» passer ikke. Tegnsettingen og stor bokstav låser rekkefølgen mellom de to setningene.","Tom lå havna. Øde lå torget. Men inne i bakeriet arbeidet folk.",[199],{"id":200,"blankNumber":22,"options":201,"tiles":208},"01a0fcde-19c0-7e1d-ba35-3a67cb86aa4a",[202,205],{"id":203,"optionText":204,"isCorrect":31,"displayOrder":16},"01a0fcde-19c0-7de1-ba35-3a67ca2d6c6b","Blek var månen, svart var skogen.",{"id":206,"optionText":207,"isCorrect":27,"displayOrder":22},"01a0fcde-19c0-7e01-ba35-3a67cb28174b","svarte",[209,34,210,211,34,212],"Blek","månen,","svart","skogen.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_1f268ef4-492a-40b0-ac9e-01df57dbb710_hero.webp?v=1790948809",{"title":215,"slug":216,"language":217,"level":218},"Markert ordstilling som litterært virkemiddel","markert-ordstilling-som-litteraert-virkemiddel","nb","C2"]