[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-exercise-01a0fcde-29c6-744b-a722-18ebee08b2c7":3,"grammar-exercise-lesson-01a0fcdd-f740-7b7c-9b45-76ade73281fa":99},{"id":4,"grammarPage":5,"title":6,"instructions":7,"seoTitle":8,"seoDescription":9,"displayOrder":10,"type":11,"questions":12,"ogImageUrl":98},"01a0fcde-29c6-744b-a722-18ebee08b2c7","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f740-7b7c-9b45-76ade73281fa","Småord, uttrykk og tydelig rytme","Les sorteringsregelen på hver tavle. Trykk på en brikke og deretter på riktig kategori.","Setningstrykk og rytme: sorter uttrykk og råd","Sorter ord, uttrykk og råd om setningstrykk og rytme. Øv på partikkelverb, lette småord og tydelig framheving, og lær hvordan pauser binder talen sammen.",3,"word_sort",[13,36,63,82],{"id":14,"sentenceTemplate":15,"displayOrder":16,"explanation":17,"blanks":18,"payload":19},"01a0fcde-29c6-752b-a722-18ebee184a12","Sorter uttrykkene etter rollen til småordet «på» eller «opp»: Hører det til handlingen som en partikkel, eller viser det sted som en preposisjon? «Legge på» betyr her å avslutte en telefonsamtale, og «stå opp» betyr å forlate senga.",0,"Partikkelen i «ta på seg», «legge på» og «stå opp» får ofte trykk; «seg» er vanligvis lett. I «ligge på gulvet» og «ligge på hylla» viser «på» sted og er vanligvis lett, mens stedsordet får trykk. Det samme gjelder når vi forteller hvor vi legger noe. Ønsket framheving kan endre trykket. Eksempel: I «Jakka henger på KNAGGEN» gir «knaggen» opplysningen om stedet.",[],{"items":20,"categories":35},[21,24,27,29,31,33],{"text":22,"category":23},"ta på seg jakka","Partikkel med trykk",{"text":25,"category":26},"ligge på gulvet","Preposisjon som viser sted",{"text":28,"category":23},"legge på",{"text":30,"category":26},"ligge på hylla",{"text":32,"category":23},"stå opp",{"text":34,"category":26},"legge boka på bordet",[23,26],{"id":37,"sentenceTemplate":38,"displayOrder":39,"explanation":40,"blanks":41,"payload":42},"01a0fcde-29c6-757b-a722-18ebeeeafd6e","Ordene er hentet fra «Vi skal kjøpe en stor sykkel til Nora». Sorter dem etter det vanlige mønsteret i leksjonen: ord som ofte får trykk, og småord som ofte er lette når vi ikke framhever en forskjell.",1,"Navn, ting, handlinger og egenskaper får ofte trykk. Pronomen, artikler, preposisjoner og hjelpeverb får ofte mindre trykk. Dette er et vanlig mønster, ikke en regel for alle samtaler: Også et pronomen kan få tydelig trykk når vi retter hvem vi mener. Lette småord kan uttales kortere, men skrivemåten endres ikke. På bokmål skriver vi «jeg» og «det»; «eg» og «æ» kan være dialektuttaler av «jeg», men er ikke skrivemåter på bokmål.",[],{"items":43,"categories":62},[44,47,49,52,54,56,58,60],{"text":45,"category":46},"Vi","Småord som ofte er lette",{"text":48,"category":46},"skal",{"text":50,"category":51},"kjøpe","Ord som ofte får trykk",{"text":53,"category":46},"en",{"text":55,"category":51},"stor",{"text":57,"category":51},"sykkel",{"text":59,"category":46},"til",{"text":61,"category":51},"Nora",[51,46],{"id":64,"sentenceTemplate":65,"displayOrder":66,"explanation":67,"blanks":68,"payload":69},"01a0fcde-29c6-75b7-a722-18ebef4bd025","Sorter rådene om å framheve ord i vanlig tale. Hvilke råd følger leksjonen, og hvilke gjør ikke det?",2,"Framheving gjør ord tydeligere, gjerne med mer tid på trykkstavelsen. Du beholder ordets vanlige ordtrykk; framheving krever ikke roping. Eksempel: Når du retter fargen med «Den er GRØNN», kan du bruke litt mer tid på «grønn» uten å rope.",[],{"items":70,"categories":81},[71,74,77,79],{"text":72,"category":73},"Behold ordets vanlige ordtrykk.","Følger rådene",{"text":75,"category":76},"Rop alltid ordet du framhever.","Følger ikke rådene",{"text":78,"category":73},"Bruk gjerne mer tid på trykkstavelsen.",{"text":80,"category":76},"Legg alltid trykket på første stavelse.",[73,76],{"id":83,"sentenceTemplate":84,"displayOrder":10,"explanation":85,"blanks":86,"payload":87},"01a0fcde-29c6-75e7-a722-18ebef77c91a","Sorter rådene om rytme og pauser i sammenhengende tale. Skill mellom råd som følger leksjonen, og råd som ikke følger den.","Ord som hører sammen i mening, sies samlet. Korte pauser kan skille meningsdeler, og lette ord går ofte raskere. Verken lik tid på hvert ord eller lik avstand mellom trykk er et krav. Eksempel: I «Vi kjøper fisk og så går vi hjem» kan en kort pause komme etter «fisk», ikke mellom hvert ord.",[],{"items":88,"categories":97},[89,91,93,95],{"text":90,"category":73},"Si ord som hører sammen, samlet.",{"text":92,"category":76},"Ta en pause etter hvert ord.",{"text":94,"category":76},"Bruk like lang tid på hvert ord.",{"text":96,"category":73},"La lette ord gjerne gå raskere.",[76,73],"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_6be003e1-eeb4-4805-9069-14ffc5eb8d6f_hero.webp?v=1790948813",{"title":100,"slug":101,"language":102,"level":103},"Setningstrykk og rytme i sammenhengende tale","setningstrykk-og-rytme-i-sammenhengende-tale","nb","A2"]