[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-page-nb-adjektiv-brukt-som-substantiv":3,"grammar-exercises-by-page-01a0fcdd-f39c-75b7-a3c6-7e08bb0c29d4":22,"exercise-list-path-nb-none":57},{"id":4,"title":5,"slug":6,"seoDescription":7,"content":8,"language":9,"level":10,"displayOrder":11,"grammarTopics":12,"createdAt":18,"updatedAt":19,"vocabularyLists":20,"readyImages":21},"01a0fcdd-f39c-75b7-a3c6-7e08bb0c29d4","Adjektiv brukt som substantiv","adjektiv-brukt-som-substantiv","Lær hvordan adjektiv brukes som substantiv om personer, grupper og abstrakte forhold, og velg riktig form etter den, de, det, noe og ingenting.","Adjektiv kan brukes uten et substantiv etter seg: **de unge**, **den røde** og **noe viktig**. Da kan de vise til personer, til ting vi allerede har nevnt, eller til noe abstrakt. Formen avhenger av hva uttrykket viser til.\n\n## 1. Når adjektivet står alene\n\nEt adjektiv beskriver vanligvis et substantiv: *unge mennesker* eller *en rød genser*. Når substantivet ikke står der, kan adjektivet få samme funksjon som et substantiv. Dette kalles **substantivert adjektiv**.\n\nDet er nyttig å skille mellom tre bruksområder:\n\n- **Personer og grupper:** De **unge** ønsker flere møteplasser.\n- **Et substantiv som er forstått:** Jeg har to gensere. Den **røde** er varmest.\n- **Egenskaper og abstrakt innhold:** Det **viktige** er at alle får delta.\n\nDu trenger ikke alltid å ha nevnt et substantiv først. Uttrykket **de unge** kan i seg selv bety unge mennesker.\n\n## 2. Personer i entall og flertall\n\nNår adjektivet viser til personer, beholder det vanligvis adjektivbøyningen. Det får ikke automatisk substantivenes flertallsending **-er**.\n\n| Form | Uttrykk | Eksempel |\n| --- | --- | --- |\n| Ubestemt entall | en **arbeidsledig** | En **arbeidsledig** fortalte om jobbsøkingen. |\n| Bestemt entall | den **arbeidsledige** | Den **arbeidsledige** fikk tilbud om et kurs. |\n| Ubestemt flertall | **arbeidsledige** | Kurset er åpent for **arbeidsledige**. |\n| Bestemt flertall | de **arbeidsledige** | De **arbeidsledige** som deltok, fikk veiledning. |\n\nBestemt flertall kan vise både til en avgrenset gruppe og til en gruppe generelt:\n\n:::example\n**En avgrenset gruppe:** De **unge** på kurset samarbeidet godt med de **eldre**.\n\n**En gruppe generelt:** De **unge** er framtidas arbeidstakere.\n:::\n\nAdjektiv med andre bøyningsmønstre beholder også disse: **de gamle**, **de små** og **de eldre**. Komparativen **eldre** får ikke en ekstra e: *en eldre, flere eldre, de eldre*.\n\nPartisipper kan også brukes som substantiv om personer. Med perfektum partisipp får vi blant annet **en ansatt – den ansatte – flere ansatte – de ansatte** og **en innsatt – den innsatte – flere innsatte – de innsatte**. Uttrykket **de berørte** viser til personene som er berørt av noe: *De berørte fikk informasjon om endringen.*\n\nPresens partisipp på **-ende** er ubøyelig når det brukes som adjektiv, også når substantivet er utelatt: **en reisende – den reisende – flere reisende – de reisende** og **en pårørende – den pårørende – flere pårørende – de pårørende**. Formen er den samme i entall og flertall, bestemt og ubestemt form.\n\n:::note\nGruppebetegnelser som **de syke** og **de arbeidsledige** er grammatiske, men kan framheve én egenskap ved personene. Når egenskapen ikke skal stå i sentrum, kan du heller skrive **personer som er syke**, eller **personer som er arbeidsledige**.\n:::\n\n## 3. Når et kjent substantiv er utelatt\n\nDu kan utelate et substantiv når leseren eller lytteren forstår hvilket substantiv du mener. Adjektivet følger fortsatt kjønn, tall og bestemthet til dette substantivet.\n\n| Substantiv i sammenhengen | Ubestemt form uten substantivet | Bestemt form uten substantivet |\n| --- | --- | --- |\n| en genser | en **rød** | den **røde** |\n| ei jakke | ei **rød** | den **røde** |\n| et skjerf | et **rødt** | det **røde** |\n| flere skjerf | flere **røde** | de **røde** |\n\n:::example\nHar du et skjerf jeg kan låne? – Ja, vil du ha **et rødt** eller **et blått**?\n\nJeg prøvde ei grønn jakke og ei svart jakke. Jeg kjøpte **den svarte**.\n\nDisse skoene er for små. Har dere **noen større**?\n:::\n\n**Den røde** kan altså vise til både en genser og ei jakke. **Det røde** kan vise til et skjerf. Sammenhengen må gjøre betydningen tydelig.\n\n## 4. Det gode, noe godt og ingenting nytt\n\nNår vi snakker om en egenskap, en side ved noe eller et ubestemt innhold, bruker vi ofte **det**, **noe** eller **ingenting** foran adjektivet.\n\n| Mønster | Betydning | Eksempel |\n| --- | --- | --- |\n| det + bestemt adjektivform | en egenskap eller side ved noe | Det **fine** med jobben er kollegaene. |\n| noe + intetkjønnsform | et ubestemt innhold eller noe vi ikke navngir | Hun fortalte noe **viktig**. |\n| ingenting + intetkjønnsform | ikke noe av dette slaget | Det skjedde ingenting **uvanlig**. |\n| den\u002Fdet\u002Fde + bestemt superlativform | personen, tingen eller forholdet som har høyest grad av en egenskap | Den **eldste** fikk ordet. Det **beste** er at alle kan delta. |\n| mye\u002Flite + intetkjønnsform | en stor eller liten mengde av noe | Vi lærte mye **nytt**. Det kom lite **godt** ut av møtet. |\n| alt + intetkjønnsform | alt innenfor det uttrykket omfatter | De snakket om alt **mulig**. |\n\nMed **det** bruker vi bestemt adjektivform, vanligvis med **-e**: **det gode**, **det vanskelige**, **det nye**. Med **noe** og **ingenting** bruker vi intetkjønnsformen: **noe godt**, **noe vanskelig**, **ingenting nytt**. Intetkjønnsformen har ikke alltid en synlig t-ending.\n\nSuperlativer kan vise til personer eller til abstrakt innhold: **den eldste**, **de yngste**, **det beste** og **det verste**. For eksempel: *Det verste er at vi ikke får svar.*\n\nTo vanlige uttrykk er **de fleste**, som viser til flertallet i en gruppe, og **den enkelte**, som framhever hvert individ: *De fleste ønsker mer fleksibilitet. Den enkelte må selv velge arbeidstid.*\n\n:::example\n**Det nye** i forslaget er at biblioteket skal være åpent på søndager.\n\nHar du hørt **noe nytt** om åpningstidene?\n\nNei, jeg har hørt **ingenting nytt**.\n:::\n\nEt uttrykk med **det** kan ha ulik betydning i ulike sammenhenger:\n\n- Vi har et gammelt og et nytt kjøleskap. **Det nye** bruker mindre strøm. → Det nye kjøleskapet.\n- **Det nye** ved ordningen er at alle kan delta. → Den nye siden ved ordningen.\n\n## 5. Vanlige feil og viktige forskjeller\n\n:::warning\nEtter **noe** bruker du ikke bestemt adjektivform når du mener et ubestemt innhold.\n\n✓ Jeg vil prøve **noe nytt**.\n\n✗ Jeg vil prøve **noe nye**.\n\n**Noe nytt** brukes når innholdet er ubestemt. **Det nye** brukes når du viser til noe bestemt eller kjent: *Jeg vil prøve det nye* kan for eksempel vise til et nytt apparat dere har snakket om.\n:::\n\nIkke legg til substantivendinger når du vil bruke et adjektiv om en gruppe:\n\n- **De unge** trenger et sted å møtes. → Unge mennesker.\n- **Ungene** trenger et sted å leke. → Bestemt flertall av substantivet *en unge*, vanligvis barn.\n\nBegge uttrykkene er riktige, men **de unge** og **ungene** er ikke samme bøyning eller nødvendigvis samme gruppe.\n\nNoen personbetegnelser følger adjektivbøyningen, mens andre har egen substantivbøyning. Sammenlign **en voksen – de voksne** med substantivet **en unge – ungene**. Også **de rike** og **de syke** følger adjektivbøyningen. Du kan ikke lage former som *rikene* og *sykene* for disse personbetegnelsene.\n\n## 6. Slik velger du form\n\n1. **Finn betydningen.** Viser uttrykket til personer, et kjent substantiv eller noe abstrakt?\n2. **Se etter et utelatt substantiv.** Behold kjønn og tall: et skjerf → **et rødt**, skjerfene → **de røde**.\n3. **Velg bestemt eller ubestemt form.** Sammenlign **arbeidsledige** med **de arbeidsledige**.\n4. **Skill mellom det og noe\u002Fingenting.** Bruk **det gode**, men **noe godt** og **ingenting godt**.\n\n:::tip\nSett inn et substantiv som støtte når det passer: **de unge menneskene**, **den røde genseren**, **det røde skjerfet**. Ved abstrakt betydning kan du heller spørre: «Hvilken egenskap eller side ved saken mener jeg?»\n:::","nb","B2",148,[13],{"id":14,"name":5,"level":10,"language":9,"isCompleted":15,"completionPercentage":16,"totalExercises":17,"completedExercises":16},"01a0fcdd-f2fe-7d8c-b252-623eb37bf776",false,0,4,"2026-10-02T13:46:39+00:00","2026-10-12T17:16:14+00:00",[],[],[23,33,41,50],{"@id":24,"@type":25,"id":26,"grammarPage":27,"title":28,"instructions":29,"displayOrder":16,"type":30,"questionCount":31,"blankCount":31,"isCompleted":15,"ogImageUrl":32},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcdd-f8ed-74c0-8dbb-5aa9183c7c9a","GrammarExercise","01a0fcdd-f8ed-74c0-8dbb-5aa9183c7c9a","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f39c-75b7-a3c6-7e08bb0c29d4","Personer og grupper","Velg uttrykket som passer i hver sammenheng.","word_select",15,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_6cf215be-c263-4a6d-9568-0782c8950eaf_hero.webp?v=1790948800",{"@id":34,"@type":25,"id":35,"grammarPage":27,"title":36,"instructions":37,"displayOrder":38,"type":30,"questionCount":31,"blankCount":39,"isCompleted":15,"ogImageUrl":40},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcdd-f906-71b3-89ab-d4ea4be19136","01a0fcdd-f906-71b3-89ab-d4ea4be19136","Ting, egenskaper og ubestemt innhold","Velg formen som passer til det uttrykket viser til.",1,16,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_d3c4ed8e-6706-473e-aeb5-135ad8b46bd2_hero.webp?v=1790948800",{"@id":42,"@type":25,"id":43,"grammarPage":27,"title":44,"instructions":45,"displayOrder":46,"type":47,"questionCount":48,"blankCount":48,"isCompleted":15,"ogImageUrl":49},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcdd-f921-7b1c-a6f7-c5387b9c59a0","01a0fcdd-f921-7b1c-a6f7-c5387b9c59a0","Bygg setninger om personer og ting","Sett ordbrikkene i riktig rekkefølge. Én brikke skal ikke brukes.",2,"sentence_builder",12,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_0a23dc69-8696-4918-a99e-744e274eeb76_hero.webp?v=1790948800",{"@id":51,"@type":25,"id":52,"grammarPage":27,"title":53,"instructions":45,"displayOrder":54,"type":47,"questionCount":55,"blankCount":55,"isCompleted":15,"ogImageUrl":56},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcdd-f934-7a32-ab5c-d1b459e31e9e","01a0fcdd-f934-7a32-ab5c-d1b459e31e9e","Bygg setninger om innhold og egenskaper",3,10,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_89844773-e236-4890-ae9b-7cc56887ffcb_hero.webp?v=1790948800",null]