[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-topic-hubs-nb":3,"grammar-pages-nb":4,"grammar-page-nb-bokmal-og-nynorsk-tydelig-markerte-grammatiske-kontraster":1102,"grammar-lesson-path-nb-bokmal-og-nynorsk-tydelig-markerte-grammatiske-kontraster-none":1114,"grammar-exercises-by-page-01a0fcdd-f41b-7df8-a33b-3a132b42758e":1115,"grammar-quick-check-01a0fcdd-f41b-7df8-a33b-3a132b42758e":1144,"grammar-lesson-body-01a0fcdd-f41b-7df8-a33b-3a132b42758e-61v17s474v":1167},[],[5,12,17,22,27,32,37,42,47,52,57,62,67,72,77,82,87,92,97,102,107,112,117,122,127,132,137,142,147,152,157,162,167,172,177,182,187,192,197,202,207,212,217,223,228,233,238,243,248,253,258,263,268,273,278,283,288,293,298,303,308,313,318,323,328,333,338,343,348,353,358,363,368,373,378,383,388,393,398,403,408,413,418,423,428,433,438,443,449,454,459,464,469,474,479,484,489,494,499,504,509,514,519,524,529,534,539,544,549,554,559,564,569,574,579,584,589,594,599,604,609,614,619,624,629,634,639,644,649,654,659,665,670,675,680,685,690,695,700,705,710,715,720,725,730,735,740,745,750,755,760,765,770,775,780,785,790,795,800,805,810,815,820,825,830,835,840,845,850,856,861,866,871,876,881,886,891,896,901,906,911,916,921,926,931,936,941,946,951,956,961,966,971,976,981,986,991,996,1001,1007,1012,1017,1022,1027,1032,1037,1042,1047,1052,1057,1062,1067,1072,1077,1082,1087,1092,1097],{"id":6,"title":7,"slug":8,"language":9,"level":10,"displayOrder":11},"01a0fcdd-f454-7347-b108-482164949c7e","Det norske alfabetet og bokstavene æ, ø og å","det-norske-alfabetet-og-bokstavene-ae-o-og-a","nb","A1",1,{"id":13,"title":14,"slug":15,"language":9,"level":10,"displayOrder":16},"01a0fcdd-f5cd-76bd-9d50-8ba29bc62eec","Lange og korte vokaler og dobbel konsonant","lange-og-korte-vokaler-og-dobbel-konsonant",2,{"id":18,"title":19,"slug":20,"language":9,"level":10,"displayOrder":21},"01a0fcdd-f7b9-7e19-b4ee-2b6423a2afbf","Trykk i vanlige ord","trykk-i-vanlige-ord",3,{"id":23,"title":24,"slug":25,"language":9,"level":10,"displayOrder":26},"01a0fcdd-f462-7a18-a754-0bf1deb05239","Diftongene ei, au og øy","diftongene-ei-au-og-oy",4,{"id":28,"title":29,"slug":30,"language":9,"level":10,"displayOrder":31},"01a0fcdd-f585-75b6-8719-da8e573fd634","Jeg, du, han, hun, hen, vi, dere og de","jeg-du-han-hun-hen-vi-dere-og-de",5,{"id":33,"title":34,"slug":35,"language":9,"level":10,"displayOrder":36},"01a0fcdd-f388-7e61-a57c-b7f5b0990109","Å være og å ha i presens","a-vaere-og-a-ha-i-presens",6,{"id":38,"title":39,"slug":40,"language":9,"level":10,"displayOrder":41},"01a0fcdd-f69c-7bf4-8085-6c4e0a5a52cb","Presens av vanlige verb","presens-av-vanlige-verb",7,{"id":43,"title":44,"slug":45,"language":9,"level":10,"displayOrder":46},"01a0fcdd-f496-7954-983c-6cba3f319f96","Enkle setninger med subjekt og verb","enkle-setninger-med-subjekt-og-verb",8,{"id":48,"title":49,"slug":50,"language":9,"level":10,"displayOrder":51},"01a0fcdd-f57f-79b3-b5bf-89df80837ca3","Ja- og nei-spørsmål med verbet først","ja-og-nei-sporsmal-med-verbet-forst",9,{"id":53,"title":54,"slug":55,"language":9,"level":10,"displayOrder":56},"01a0fcdd-f76e-7265-ab92-42ed34a663bf","Spørreordene hvem, hva, hvor og hvordan","sporreordene-hvem-hva-hvor-og-hvordan",10,{"id":58,"title":59,"slug":60,"language":9,"level":10,"displayOrder":61},"01a0fcdd-f623-775f-b3eb-6ed9254a507a","Når, hvorfor og hvor mye i spørsmål","nar-hvorfor-og-hvor-mye-i-sporsmal",11,{"id":63,"title":64,"slug":65,"language":9,"level":10,"displayOrder":66},"01a0fcdd-f51e-7697-8cad-91e264c1383d","Hvilken, hvilket og hvilke","hvilken-hvilket-og-hvilke",12,{"id":68,"title":69,"slug":70,"language":9,"level":10,"displayOrder":71},"01a0fcdd-f549-75af-b6d3-f950d0b1f678","Ikke i enkle helsetninger","ikke-i-enkle-helsetninger",13,{"id":73,"title":74,"slug":75,"language":9,"level":10,"displayOrder":76},"01a0fcdd-f7b4-752f-b8c3-31da24cfde66","Tre kjønn: en gutt, ei bok og et hus","tre-kjonn-en-gutt-ei-bok-og-et-hus",14,{"id":78,"title":79,"slug":80,"language":9,"level":10,"displayOrder":81},"01a0fcdd-f3f2-7b15-bfbd-8acc0f969ed1","Bestemt form: gutten, boka og huset","bestemt-form-gutten-boka-og-huset",15,{"id":83,"title":84,"slug":85,"language":9,"level":10,"displayOrder":86},"01a0fcdd-f7d0-7155-b1c7-d6e4b2a97c9d","Ubestemt flertall av substantiv","ubestemt-flertall-av-substantiv",16,{"id":88,"title":89,"slug":90,"language":9,"level":10,"displayOrder":91},"01a0fcdd-f3ee-726b-a2f1-ebbf7d10b028","Bestemt flertall av substantiv","bestemt-flertall-av-substantiv",17,{"id":93,"title":94,"slug":95,"language":9,"level":10,"displayOrder":96},"01a0fcdd-f821-77ac-9403-c7248e083295","Vanlige uregelrette flertallsformer","vanlige-uregelrette-flertallsformer",18,{"id":98,"title":99,"slug":100,"language":9,"level":10,"displayOrder":101},"01a0fcdd-f437-7249-97c4-fa59efccd005","Den og det viser tilbake til ting","den-og-det-viser-tilbake-til-ting",19,{"id":103,"title":104,"slug":105,"language":9,"level":10,"displayOrder":106},"01a0fcdd-f43b-7dc2-a62e-b5e811ea63ad","Denne, dette og disse","denne-dette-og-disse",20,{"id":108,"title":109,"slug":110,"language":9,"level":10,"displayOrder":111},"01a0fcdd-f3a6-7b54-b7bc-81506a9d87a3","Adjektiv i entall: fin og fint","adjektiv-i-entall-fin-og-fint",21,{"id":113,"title":114,"slug":115,"language":9,"level":10,"displayOrder":116},"01a0fcdd-f3ab-7c27-8c20-00272e47628b","Adjektiv i flertall og vanlige unntak","adjektiv-i-flertall-og-vanlige-unntak",22,{"id":118,"title":119,"slug":120,"language":9,"level":10,"displayOrder":121},"01a0fcdd-f4e7-7d27-b99e-e574f946a66f","Grunntall og antall","grunntall-og-antall",23,{"id":123,"title":124,"slug":125,"language":9,"level":10,"displayOrder":126},"01a0fcdd-f654-792b-b387-ed71136f4d9b","Ordenstall og datoer","ordenstall-og-datoer",24,{"id":128,"title":129,"slug":130,"language":9,"level":10,"displayOrder":131},"01a0fcdd-f600-7642-ab8f-8759682fcf16","Mange, mye, få og lite","mange-mye-fa-og-lite",25,{"id":133,"title":134,"slug":135,"language":9,"level":10,"displayOrder":136},"01a0fcdd-f47c-7770-b90b-c0b9fb22cb57","Eiendomsordene min, mi, mitt og mine","eiendomsordene-min-mi-mitt-og-mine",26,{"id":138,"title":139,"slug":140,"language":9,"level":10,"displayOrder":141},"01a0fcdd-f467-759c-9f23-af81b4a3503c","Din, vår og deres","din-var-og-deres",27,{"id":143,"title":144,"slug":145,"language":9,"level":10,"displayOrder":146},"01a0fcdd-f842-7a91-9a32-3c9ebf7bd6ee","Yrke og nasjonalitet uten artikkel","yrke-og-nasjonalitet-uten-artikkel",28,{"id":148,"title":149,"slug":150,"language":9,"level":10,"displayOrder":151},"01a0fcdd-f534-753f-bce7-b70ef8e1045d","I og på om steder","i-og-pa-om-steder",29,{"id":153,"title":154,"slug":155,"language":9,"level":10,"displayOrder":156},"01a0fcdd-f79d-7587-aece-79a9180e58ea","Til, fra og hos","til-fra-og-hos",30,{"id":158,"title":159,"slug":160,"language":9,"level":10,"displayOrder":161},"01a0fcdd-f4fe-7eeb-80ec-2fe10959e96b","Her og der, hit og dit","her-og-der-hit-og-dit",31,{"id":163,"title":164,"slug":165,"language":9,"level":10,"displayOrder":166},"01a0fcdd-f3cb-792b-84a4-97eea12f892f","Alltid, ofte, noen ganger og aldri","alltid-ofte-noen-ganger-og-aldri",32,{"id":168,"title":169,"slug":170,"language":9,"level":10,"displayOrder":171},"01a0fcdd-f833-74f5-b24c-370ae9ffdf6d","Verbet på andre plass når tiden står først","verbet-pa-andre-plass-nar-tiden-star-forst",33,{"id":173,"title":174,"slug":175,"language":9,"level":10,"displayOrder":176},"01a0fcdd-f59b-7d7f-a41c-cadb5cdd8a68","Kan, vil og må med infinitiv","kan-vil-og-ma-med-infinitiv",34,{"id":178,"title":179,"slug":180,"language":9,"level":10,"displayOrder":181},"01a0fcdd-f560-79fa-a1fc-2d7111f5d919","Infinitiv med å etter liker og ønsker","infinitiv-med-a-etter-liker-og-onsker",35,{"id":183,"title":184,"slug":185,"language":9,"level":10,"displayOrder":186},"01a0fcdd-f618-7bb8-ae0b-22ab2835a210","Meg, deg, ham, henne og andre objektsformer","meg-deg-ham-henne-og-andre-objektsformer",36,{"id":188,"title":189,"slug":190,"language":9,"level":10,"displayOrder":191},"01a0fcdd-f44a-7e1e-8a73-4b578926d021","Det er og det finnes","det-er-og-det-finnes",37,{"id":193,"title":194,"slug":195,"language":9,"level":10,"displayOrder":196},"01a0fcdd-f458-7eba-b961-74d3e6e9d1bb","Det som subjekt om vær og tid","det-som-subjekt-om-vaer-og-tid",38,{"id":198,"title":199,"slug":200,"language":9,"level":10,"displayOrder":201},"01a0fcdd-f64f-75bb-922d-265411d7e85d","Og, men og eller mellom ord og setninger","og-men-og-eller-mellom-ord-og-setninger",39,{"id":203,"title":204,"slug":205,"language":9,"level":10,"displayOrder":206},"01a0fcdd-f54f-71b5-9dab-e898d4b50197","Imperativ i beskjeder og oppfordringer","imperativ-i-beskjeder-og-oppfordringer",40,{"id":208,"title":209,"slug":210,"language":9,"level":10,"displayOrder":211},"01a0fcdd-f5b8-7f78-8797-cdb9968893ff","Korte svar med ja, nei og jo","korte-svar-med-ja-nei-og-jo",41,{"id":213,"title":214,"slug":215,"language":9,"level":10,"displayOrder":216},"01a0fcdd-f6a2-7481-8a21-97d8859c0d27","Presens om framtid med tidsuttrykk","presens-om-framtid-med-tidsuttrykk",42,{"id":218,"title":219,"slug":220,"language":9,"level":221,"displayOrder":222},"01a0fcdd-f6ba-7d96-8255-37c2159d505c","Preteritum av regelrette verb","preteritum-av-regelrette-verb","A2",43,{"id":224,"title":225,"slug":226,"language":9,"level":221,"displayOrder":227},"01a0fcdd-f6c0-7ad1-be5c-f9e3ab385bfc","Preteritum av vanlige sterke verb","preteritum-av-vanlige-sterke-verb",44,{"id":229,"title":230,"slug":231,"language":9,"level":221,"displayOrder":232},"01a0fcdd-f52f-7107-94fb-47e9768cdf6c","I går, forrige uke og for to dager siden","i-gar-forrige-uke-og-for-to-dager-siden",45,{"id":234,"title":235,"slug":236,"language":9,"level":221,"displayOrder":237},"01a0fcdd-f6ad-7ea0-a38f-502d1f731654","Presens perfektum med har","presens-perfektum-med-har",46,{"id":239,"title":240,"slug":241,"language":9,"level":221,"displayOrder":242},"01a0fcdd-f6c6-774d-b83d-dfc239b163e5","Preteritum eller presens perfektum","preteritum-eller-presens-perfektum",47,{"id":244,"title":245,"slug":246,"language":9,"level":221,"displayOrder":247},"01a0fcdd-f758-74ca-9ba3-3b636496a9ad","Skal og kommer til å om framtid","skal-og-kommer-til-a-om-framtid",48,{"id":249,"title":250,"slug":251,"language":9,"level":221,"displayOrder":252},"01a0fcdd-f421-7a39-8f49-ea0da7b48ae6","Bør, må og trenger ikke","bor-ma-og-trenger-ikke",49,{"id":254,"title":255,"slug":256,"language":9,"level":221,"displayOrder":257},"01a0fcdd-f5bd-752e-979d-11b1c74bb062","Kunne og ville i høflige spørsmål","kunne-og-ville-i-hoflige-sporsmal",50,{"id":259,"title":260,"slug":261,"language":9,"level":221,"displayOrder":262},"01a0fcdd-f6dd-74fb-8821-fd77fb70c862","Refleksive verb med meg, deg og seg","refleksive-verb-med-meg-deg-og-seg",51,{"id":264,"title":265,"slug":266,"language":9,"level":221,"displayOrder":267},"01a0fcdd-f74c-78a2-931e-a53f4cc51186","Sin, si, sitt og sine","sin-si-sitt-og-sine",52,{"id":269,"title":270,"slug":271,"language":9,"level":221,"displayOrder":272},"01a0fcdd-f4f6-773c-8d3a-c397f3489fae","Hans og hennes eller sin, si, sitt og sine","hans-og-hennes-eller-sin-si-sitt-og-sine",53,{"id":274,"title":275,"slug":276,"language":9,"level":221,"displayOrder":277},"01a0fcdd-f477-761b-a555-5a30efb60d2a","Eiendomsord før og etter substantivet","eiendomsord-for-og-etter-substantivet",54,{"id":279,"title":280,"slug":281,"language":9,"level":221,"displayOrder":282},"01a0fcdd-f481-7694-a632-2eb4249e1030","Eierskap med s og med til","eierskap-med-s-og-med-til",55,{"id":284,"title":285,"slug":286,"language":9,"level":221,"displayOrder":287},"01a0fcdd-f46c-72b2-a070-eae046a2947d","Dobbel bestemthet: den fine boka","dobbel-bestemthet-den-fine-boka",56,{"id":289,"title":290,"slug":291,"language":9,"level":221,"displayOrder":292},"01a0fcdd-f5ee-796e-9329-ee97781a89b4","Liten, lita, lite, små og den lille","liten-lita-lite-sma-og-den-lille",57,{"id":294,"title":295,"slug":296,"language":9,"level":221,"displayOrder":297},"01a0fcdd-f48c-70f2-b148-2d91d26674e9","En annen, ei annen, et annet og andre","en-annen-ei-annen-et-annet-og-andre",58,{"id":299,"title":300,"slug":301,"language":9,"level":221,"displayOrder":302},"01a0fcdd-f5af-7c7d-8338-a7fc4cc1c883","Komparativ med -ere og mer","komparativ-med-ere-og-mer",59,{"id":304,"title":305,"slug":306,"language":9,"level":221,"displayOrder":307},"01a0fcdd-f77a-715e-962d-0953a7ee752f","Superlativ med -est og mest","superlativ-med-est-og-mest",60,{"id":309,"title":310,"slug":311,"language":9,"level":221,"displayOrder":312},"01a0fcdd-f3e9-7644-8d87-26597f35dceb","Bedre, best og andre uregelrette sammenligninger","bedre-best-og-andre-uregelrette-sammenligninger",61,{"id":314,"title":315,"slug":316,"language":9,"level":221,"displayOrder":317},"01a0fcdd-f5e8-7935-97de-f8a2d4a4f56d","Like stor som og større enn","like-stor-som-og-storre-enn",62,{"id":319,"title":320,"slug":321,"language":9,"level":221,"displayOrder":322},"01a0fcdd-f3b4-77b1-bf65-19e000062688","Adverb på -t forteller hvordan noe skjer","adverb-pa-t-forteller-hvordan-noe-skjer",63,{"id":324,"title":325,"slug":326,"language":9,"level":221,"displayOrder":327},"01a0fcdd-f507-7d5d-8292-65bd7be912d0","Hjem og hjemme, ut og ute","hjem-og-hjemme-ut-og-ute",64,{"id":329,"title":330,"slug":331,"language":9,"level":221,"displayOrder":332},"01a0fcdd-f639-7adb-871f-eb573c5e1c87","Noen og noe i spørsmål og påstander","noen-og-noe-i-sporsmal-og-pastander",65,{"id":334,"title":335,"slug":336,"language":9,"level":221,"displayOrder":337},"01a0fcdd-f566-769b-9aed-909054da69cb","Ingen, ingenting og ikke noe","ingen-ingenting-og-ikke-noe",66,{"id":339,"title":340,"slug":341,"language":9,"level":221,"displayOrder":342},"01a0fcdd-f3bf-7677-ab4a-aa4391f94cc5","Alle, alt, begge og hver","alle-alt-begge-og-hver",67,{"id":344,"title":345,"slug":346,"language":9,"level":221,"displayOrder":347},"01a0fcdd-f65e-7cea-87ab-0a6f83b95d59","På mandag, i sommer og om kvelden","pa-mandag-i-sommer-og-om-kvelden",68,{"id":349,"title":350,"slug":351,"language":9,"level":221,"displayOrder":352},"01a0fcdd-f539-75ec-a26d-636b24b36e0d","I, på og om ved varighet og tidsavstand","i-pa-og-om-ved-varighet-og-tidsavstand",69,{"id":354,"title":355,"slug":356,"language":9,"level":221,"displayOrder":357},"01a0fcdd-f659-7c41-b490-7c5d43eb33e7","Over, under, foran, bak og mellom","over-under-foran-bak-og-mellom",70,{"id":359,"title":360,"slug":361,"language":9,"level":221,"displayOrder":362},"01a0fcdd-f81b-7ae5-ac38-a259de61e48b","Vanlige partikkelverb: stå opp og slå av","vanlige-partikkelverb-sta-opp-og-sla-av",71,{"id":364,"title":365,"slug":366,"language":9,"level":221,"displayOrder":367},"01a0fcdd-f713-775d-a49a-6267c2d5a470","Sammensatte substantiv skrives som ett ord","sammensatte-substantiv-skrives-som-ett-ord",72,{"id":369,"title":370,"slug":371,"language":9,"level":221,"displayOrder":372},"01a0fcdd-f5d7-78b7-8b0d-32788e519e9d","Leddsetninger med at","leddsetninger-med-at",73,{"id":374,"title":375,"slug":376,"language":9,"level":221,"displayOrder":377},"01a0fcdd-f5dd-710b-85aa-24ca7fee9afa","Leddsetninger med fordi","leddsetninger-med-fordi",74,{"id":379,"title":380,"slug":381,"language":9,"level":221,"displayOrder":382},"01a0fcdd-f543-7d7c-8920-7892801b7c14","Ikke foran verbet i leddsetninger","ikke-foran-verbet-i-leddsetninger",75,{"id":384,"title":385,"slug":386,"language":9,"level":221,"displayOrder":387},"01a0fcdd-f529-73b8-8c46-eb84c0ee356f","Hvis om mulige vilkår","hvis-om-mulige-vilkar",76,{"id":389,"title":390,"slug":391,"language":9,"level":221,"displayOrder":392},"01a0fcdd-f42d-7a6c-868d-63f73a73aa6c","Da og når om tid","da-og-nar-om-tid",77,{"id":394,"title":395,"slug":396,"language":9,"level":221,"displayOrder":397},"01a0fcdd-f769-742a-ba77-96a9a294b010","Som viser til en person eller en ting","som-viser-til-en-person-eller-en-ting",78,{"id":399,"title":400,"slug":401,"language":9,"level":221,"displayOrder":402},"01a0fcdd-f5d2-7924-b457-9de4f9c23fd3","Leddsetning først og verbet på andre plass","leddsetning-forst-og-verbet-pa-andre-plass",79,{"id":404,"title":405,"slug":406,"language":9,"level":221,"displayOrder":407},"01a0fcdd-f4b2-7133-84f8-43bf7b808b01","Fordi eller derfor","fordi-eller-derfor",80,{"id":409,"title":410,"slug":411,"language":9,"level":221,"displayOrder":412},"01a0fcdd-f4bd-7aa6-b2c0-f61545acccb0","Først, så, etterpå og til slutt","forst-sa-etterpa-og-til-slutt",81,{"id":414,"title":415,"slug":416,"language":9,"level":221,"displayOrder":417},"01a0fcdd-f6d1-7f75-b1f7-1b4faed69bbf","Punktum, spørsmålstegn og komma mellom setninger","punktum-sporsmalstegn-og-komma-mellom-setninger",82,{"id":419,"title":420,"slug":421,"language":9,"level":221,"displayOrder":422},"01a0fcdd-f649-7f26-b00a-81508854f9e9","Og eller å i vanlige verbforbindelser","og-eller-a-i-vanlige-verbforbindelser",83,{"id":424,"title":425,"slug":426,"language":9,"level":221,"displayOrder":427},"01a0fcdd-f5a1-7756-80ea-5f553beb6f11","Kj-lyd, sj-lyd og vanlige skrivemåter","kj-lyd-sj-lyd-og-vanlige-skrivemater",84,{"id":429,"title":430,"slug":431,"language":9,"level":221,"displayOrder":432},"01a0fcdd-f773-7c49-ae3e-cb8098b7388a","Stumme bokstaver i vanlige ord","stumme-bokstaver-i-vanlige-ord",85,{"id":434,"title":435,"slug":436,"language":9,"level":221,"displayOrder":437},"01a0fcdd-f7ae-79a5-bd23-3e80b42cbd17","Tonelag 1 og 2 og variasjon i uttalen","tonelag-1-og-2-og-variasjon-i-uttalen",86,{"id":439,"title":440,"slug":441,"language":9,"level":221,"displayOrder":442},"01a0fcdd-f740-7b7c-9b45-76ade73281fa","Setningstrykk og rytme i sammenhengende tale","setningstrykk-og-rytme-i-sammenhengende-tale",87,{"id":444,"title":445,"slug":446,"language":9,"level":447,"displayOrder":448},"01a0fcdd-f6cc-75f4-806e-b8a9c178f771","Preteritum perfektum med hadde","preteritum-perfektum-med-hadde","B1",88,{"id":450,"title":451,"slug":452,"language":9,"level":447,"displayOrder":453},"01a0fcdd-f78b-791a-b3de-a1e603dc0892","Tempus i sammenhengende fortellinger","tempus-i-sammenhengende-fortellinger",89,{"id":455,"title":456,"slug":457,"language":9,"level":447,"displayOrder":458},"01a0fcdd-f690-7f77-9fba-523fe8b9c270","Pleide å og vaner i fortiden","pleide-a-og-vaner-i-fortiden",90,{"id":460,"title":461,"slug":462,"language":9,"level":447,"displayOrder":463},"01a0fcdd-f50c-7122-a1d0-1c81fd92fa7b","Holde på å og andre uttrykk for pågående handling","holde-pa-a-og-andre-uttrykk-for-pagaende-handling",91,{"id":465,"title":466,"slug":467,"language":9,"level":447,"displayOrder":468},"01a0fcdd-f40a-708e-894b-ce6640e6b860","Bli eller være ved endring og tilstand","bli-eller-vaere-ved-endring-og-tilstand",92,{"id":470,"title":471,"slug":472,"language":9,"level":447,"displayOrder":473},"01a0fcdd-f5e2-7d62-9d6e-c62358959535","Ligge og legge, sitte og sette","ligge-og-legge-sitte-og-sette",93,{"id":475,"title":476,"slug":477,"language":9,"level":447,"displayOrder":478},"01a0fcdd-f60c-7d1a-b8c6-17f566a5b56f","Måtte, kunne og burde i fortiden","matte-kunne-og-burde-i-fortiden",94,{"id":480,"title":481,"slug":482,"language":9,"level":447,"displayOrder":483},"01a0fcdd-f838-7513-ad33-2c461f1656ce","Ville og skulle om framtid i fortiden","ville-og-skulle-om-framtid-i-fortiden",95,{"id":485,"title":486,"slug":487,"language":9,"level":447,"displayOrder":488},"01a0fcdd-f752-74bf-a47c-1c35eea51d63","Skal ha og må ha om opplysninger og antakelser","skal-ha-og-ma-ha-om-opplysninger-og-antakelser",96,{"id":490,"title":491,"slug":492,"language":9,"level":447,"displayOrder":493},"01a0fcdd-f49c-7742-9fa8-69d8bcd48ca2","Få gjort og få lov til å gjøre","fa-gjort-og-fa-lov-til-a-gjore",97,{"id":495,"title":496,"slug":497,"language":9,"level":447,"displayOrder":498},"01a0fcdd-f40f-728c-be46-28d0bccbebec","Bli-passiv i presens og preteritum","bli-passiv-i-presens-og-preteritum",98,{"id":500,"title":501,"slug":502,"language":9,"level":447,"displayOrder":503},"01a0fcdd-f6fb-7e7e-8ea6-1287e0249fb4","S-passiv i regler og instruksjoner","s-passiv-i-regler-og-instruksjoner",99,{"id":505,"title":506,"slug":507,"language":9,"level":447,"displayOrder":508},"01a0fcdd-f80c-77e3-ba5e-3789c8004fd8","Være med perfektum partisipp om tilstand","vaere-med-perfektum-partisipp-om-tilstand",100,{"id":510,"title":511,"slug":512,"language":9,"level":447,"displayOrder":513},"01a0fcdd-f702-724a-8613-73e33401d461","S-verb uten passiv betydning: synes, trives og møtes","s-verb-uten-passiv-betydning-synes-trives-og-motes",101,{"id":515,"title":516,"slug":517,"language":9,"level":447,"displayOrder":518},"01a0fcdd-f5fa-795e-b35c-d612d08667a9","Man, en og du med generell betydning","man-en-og-du-med-generell-betydning",102,{"id":520,"title":521,"slug":522,"language":9,"level":447,"displayOrder":523},"01a0fcdd-f51a-70fe-8a4f-8589ededa8c1","Hverandre eller seg selv","hverandre-eller-seg-selv",103,{"id":525,"title":526,"slug":527,"language":9,"level":447,"displayOrder":528},"01a0fcdd-f72a-73e0-b4ab-d33fb4def908","Selv og egen for å framheve hvem eller hva","selv-og-egen-for-a-framheve-hvem-eller-hva",104,{"id":530,"title":531,"slug":532,"language":9,"level":447,"displayOrder":533},"01a0fcdd-f7d4-7cc4-835a-88a8abb032b2","Ubestemt og bestemt form ved ny og kjent informasjon","ubestemt-og-bestemt-form-ved-ny-og-kjent-informasjon",105,{"id":535,"title":536,"slug":537,"language":9,"level":447,"displayOrder":538},"01a0fcdd-f77f-7d8e-974d-658fb3f43baa","Tellelige og utellelige substantiv","tellelige-og-utellelige-substantiv",106,{"id":540,"title":541,"slug":542,"language":9,"level":447,"displayOrder":543},"01a0fcdd-f3f8-75d4-83da-1cba4ca00754","Bestemt form ved kroppsdeler og personlige eiendeler","bestemt-form-ved-kroppsdeler-og-personlige-eiendeler",107,{"id":545,"title":546,"slug":547,"language":9,"level":447,"displayOrder":548},"01a0fcdd-f3a2-70a3-b3b2-b7107a64905a","Adjektiv etter se ut og føle seg","adjektiv-etter-se-ut-og-fole-seg",108,{"id":550,"title":551,"slug":552,"language":9,"level":447,"displayOrder":553},"01a0fcdd-f4a1-7c24-8383-7658b8029a6f","Flere eller mer, færre eller mindre","flere-eller-mer-faerre-eller-mindre",109,{"id":555,"title":556,"slug":557,"language":9,"level":447,"displayOrder":558},"01a0fcdd-f4fa-7a10-bb6c-725b285ce6d3","Hele, all og hver eneste","hele-all-og-hver-eneste",110,{"id":560,"title":561,"slug":562,"language":9,"level":447,"displayOrder":563},"01a0fcdd-f63f-742a-a34b-415c06a2f323","Nok, for og så med adjektiv og adverb","nok-for-og-sa-med-adjektiv-og-adverb",111,{"id":565,"title":566,"slug":567,"language":9,"level":447,"displayOrder":568},"01a0fcdd-f3c5-7a99-984b-a614b3b5f743","Allerede, ennå, fortsatt og lenger","allerede-enna-fortsatt-og-lenger",112,{"id":570,"title":571,"slug":572,"language":9,"level":447,"displayOrder":573},"01a0fcdd-f82d-7442-9757-2182ffc9002f","Verb med faste preposisjoner","verb-med-faste-preposisjoner",113,{"id":575,"title":576,"slug":577,"language":9,"level":447,"displayOrder":578},"01a0fcdd-f3b0-7191-b440-2478acd11a21","Adjektiv med faste preposisjoner","adjektiv-med-faste-preposisjoner",114,{"id":580,"title":581,"slug":582,"language":9,"level":447,"displayOrder":583},"01a0fcdd-f55a-7b35-8d9e-205633d951bb","Indirekte spørsmål med om og spørreord","indirekte-sporsmal-med-om-og-sporreord",115,{"id":585,"title":586,"slug":587,"language":9,"level":447,"displayOrder":588},"01a0fcdd-f554-7e7b-b407-2b535b9477e5","Indirekte spørsmål med hvem som og hva som","indirekte-sporsmal-med-hvem-som-og-hva-som",116,{"id":590,"title":591,"slug":592,"language":9,"level":447,"displayOrder":593},"01a0fcdd-f6ed-74cf-9046-a1f843a7678f","Relativsetninger med og uten som","relativsetninger-med-og-uten-som",117,{"id":595,"title":596,"slug":597,"language":9,"level":447,"displayOrder":598},"01a0fcdd-f72f-7e63-b81f-19aacf444110","Selv om og likevel","selv-om-og-likevel",118,{"id":600,"title":601,"slug":602,"language":9,"level":447,"displayOrder":603},"01a0fcdd-f4ac-7077-9314-e672def460aa","Før, etter at, mens og siden i tidssetninger","for-etter-at-mens-og-siden-i-tidssetninger",119,{"id":605,"title":606,"slug":607,"language":9,"level":447,"displayOrder":608},"01a0fcdd-f4a6-7a61-977f-df7d1b348daa","For å og for at uttrykker hensikt","for-a-og-for-at-uttrykker-hensikt",120,{"id":610,"title":611,"slug":612,"language":9,"level":447,"displayOrder":613},"01a0fcdd-f7f3-7e9e-bac8-a9395567461a","Uten å og ved å","uten-a-og-ved-a",121,{"id":615,"title":616,"slug":617,"language":9,"level":447,"displayOrder":618},"01a0fcdd-f707-78df-a807-6ff84fb489d5","Så og slik at uttrykker følge","sa-og-slik-at-uttrykker-folge",122,{"id":620,"title":621,"slug":622,"language":9,"level":447,"displayOrder":623},"01a0fcdd-f522-7f68-8310-6b1f43aa1460","Hvis og dersom med ville eller hadde","hvis-og-dersom-med-ville-eller-hadde",123,{"id":625,"title":626,"slug":627,"language":9,"level":447,"displayOrder":628},"01a0fcdd-f3dd-7c33-894f-51d03d89fe20","Både og, enten eller og verken eller","bade-og-enten-eller-og-verken-eller",124,{"id":630,"title":631,"slug":632,"language":9,"level":447,"displayOrder":633},"01a0fcdd-f4de-72f2-8473-e95828347412","Gi noen noe eller gi noe til noen","gi-noen-noe-eller-gi-noe-til-noen",125,{"id":635,"title":636,"slug":637,"language":9,"level":447,"displayOrder":638},"01a0fcdd-f68b-716c-83ef-f009bfd35a5f","Plassering av objektspronomen og ikke","plassering-av-objektspronomen-og-ikke",126,{"id":640,"title":641,"slug":642,"language":9,"level":447,"displayOrder":643},"01a0fcdd-f7f9-7c8a-bee8-5fea183f4aff","Uttrykk med det er som framhever et ledd","uttrykk-med-det-er-som-framhever-et-ledd",127,{"id":645,"title":646,"slug":647,"language":9,"level":447,"displayOrder":648},"01a0fcdd-f62f-7143-a8eb-43fecba8ada7","Negative spørsmål og bekreftende svar","negative-sporsmal-og-bekreftende-svar",128,{"id":650,"title":651,"slug":652,"language":9,"level":447,"displayOrder":653},"01a0fcdd-f4c3-78ee-9c90-8df0db9dc86d","Forstavelser og endelser som endrer ordklassen","forstavelser-og-endelser-som-endrer-ordklassen",129,{"id":655,"title":656,"slug":657,"language":9,"level":447,"displayOrder":658},"01a0fcdd-f5ab-786f-9e3e-0da93775af3e","Komma før og etter leddsetninger","komma-for-og-etter-leddsetninger",130,{"id":660,"title":661,"slug":662,"language":9,"level":663,"displayOrder":664},"01a0fcdd-f785-7ae5-873b-e8897139b3d5","Tempus i referat og indirekte tale","tempus-i-referat-og-indirekte-tale","B2",131,{"id":666,"title":667,"slug":668,"language":9,"level":663,"displayOrder":669},"01a0fcdd-f503-76e7-88bf-57c9d2be5396","Historisk presens i fortellinger","historisk-presens-i-fortellinger",132,{"id":671,"title":672,"slug":673,"language":9,"level":663,"displayOrder":674},"01a0fcdd-f4cf-745e-85cf-2d27ab33a080","Framtid perfektum: vil ha gjort","framtid-perfektum-vil-ha-gjort",133,{"id":676,"title":677,"slug":678,"language":9,"level":663,"displayOrder":679},"01a0fcdd-f4f1-79d2-9953-08f0c5716425","Handlingens varighet og avslutning med tidsuttrykk","handlingens-varighet-og-avslutning-med-tidsuttrykk",134,{"id":681,"title":682,"slug":683,"language":9,"level":663,"displayOrder":684},"01a0fcdd-f5f4-763d-8ea0-4d50d377c801","Må, kan og bør i vurderinger og slutninger","ma-kan-og-bor-i-vurderinger-og-slutninger",135,{"id":686,"title":687,"slug":688,"language":9,"level":663,"displayOrder":689},"01a0fcdd-f427-78d6-a7a6-0921be5dbb10","Burde ha, kunne ha og skulle ha","burde-ha-kunne-ha-og-skulle-ha",136,{"id":691,"title":692,"slug":693,"language":9,"level":663,"displayOrder":694},"01a0fcdd-f5c2-7908-a3e7-a1b047e382a6","La, få og be med infinitiv og objekt","la-fa-og-be-med-infinitiv-og-objekt",137,{"id":696,"title":697,"slug":698,"language":9,"level":663,"displayOrder":699},"01a0fcdd-f725-7457-9001-f72dd51207bc","Sanseverb med objekt og infinitiv","sanseverb-med-objekt-og-infinitiv",138,{"id":701,"title":702,"slug":703,"language":9,"level":663,"displayOrder":704},"01a0fcdd-f816-7800-8ae2-b1258295442a","Valget mellom s-passiv og bli-passiv","valget-mellom-s-passiv-og-bli-passiv",139,{"id":706,"title":707,"slug":708,"language":9,"level":663,"displayOrder":709},"01a0fcdd-f674-7ebb-8a3b-aeacc315ca98","Passiv med modalverb og perfektum","passiv-med-modalverb-og-perfektum",140,{"id":711,"title":712,"slug":713,"language":9,"level":663,"displayOrder":714},"01a0fcdd-f7e7-754b-ba21-c654f0585a9f","Upersonlig passiv med det","upersonlig-passiv-med-det",141,{"id":716,"title":717,"slug":718,"language":9,"level":663,"displayOrder":719},"01a0fcdd-f6a7-7c6b-981a-74655d4f1fe9","Presens partisipp som adjektiv","presens-partisipp-som-adjektiv",142,{"id":721,"title":722,"slug":723,"language":9,"level":663,"displayOrder":724},"01a0fcdd-f67a-7623-957e-596b3da10dab","Perfektum partisipp og samsvarsbøying","perfektum-partisipp-og-samsvarsboying",143,{"id":726,"title":727,"slug":728,"language":9,"level":663,"displayOrder":729},"01a0fcdd-f6e7-74ce-b008-2f4cd376a2ab","Refleksivt eierskap i setninger med flere subjekter","refleksivt-eierskap-i-setninger-med-flere-subjekter",144,{"id":731,"title":732,"slug":733,"language":9,"level":663,"displayOrder":734},"01a0fcdd-f446-7077-b5d5-5928bc8bf57a","Det eller dette viser til en hel setning","det-eller-dette-viser-til-en-hel-setning",145,{"id":736,"title":737,"slug":738,"language":9,"level":663,"displayOrder":739},"01a0fcdd-f4d4-79a7-8884-e85f5cb5708d","Generell referanse med entall og flertall","generell-referanse-med-entall-og-flertall",146,{"id":741,"title":742,"slug":743,"language":9,"level":663,"displayOrder":744},"01a0fcdd-f3d1-7284-8f73-3deba2d163c2","Artikkelvalg i faste uttrykk og betydningsskifter","artikkelvalg-i-faste-uttrykk-og-betydningsskifter",147,{"id":746,"title":747,"slug":748,"language":9,"level":663,"displayOrder":749},"01a0fcdd-f39c-75b7-a3c6-7e08bb0c29d4","Adjektiv brukt som substantiv","adjektiv-brukt-som-substantiv",148,{"id":751,"title":752,"slug":753,"language":9,"level":663,"displayOrder":754},"01a0fcdd-f590-7552-9b18-73bbcabeab51","Jo mer, desto bedre","jo-mer-desto-bedre",149,{"id":756,"title":757,"slug":758,"language":9,"level":663,"displayOrder":759},"01a0fcdd-f432-7568-9cc8-7633fd764a9c","De fleste, flest, mest og størstedelen","de-fleste-flest-mest-og-storstedelen",150,{"id":761,"title":762,"slug":763,"language":9,"level":663,"displayOrder":764},"01a0fcdd-f696-7cbc-af80-852e6fd0fd1f","Preposisjon foran leddsetning og infinitiv","preposisjon-foran-leddsetning-og-infinitiv",151,{"id":766,"title":767,"slug":768,"language":9,"level":663,"displayOrder":769},"01a0fcdd-f70d-752e-a900-57b667ee4339","Sammensatte preposisjonsuttrykk","sammensatte-preposisjonsuttrykk",152,{"id":771,"title":772,"slug":773,"language":9,"level":663,"displayOrder":774},"01a0fcdd-f75e-754a-af11-ad3a7a93878b","Som med preposisjon i relativsetninger","som-med-preposisjon-i-relativsetninger",153,{"id":776,"title":777,"slug":778,"language":9,"level":663,"displayOrder":779},"01a0fcdd-f634-792b-9964-d38b4f132332","Nødvendige og forklarende relativsetninger","nodvendige-og-forklarende-relativsetninger",154,{"id":781,"title":782,"slug":783,"language":9,"level":663,"displayOrder":784},"01a0fcdd-f800-7619-8549-788389979731","Uvirkelige vilkår om fortiden","uvirkelige-vilkar-om-fortiden",155,{"id":786,"title":787,"slug":788,"language":9,"level":663,"displayOrder":789},"01a0fcdd-f613-71b1-be8b-4ea78545f3c5","Med mindre, så lenge og i tilfelle","med-mindre-sa-lenge-og-i-tilfelle",156,{"id":791,"title":792,"slug":793,"language":9,"level":663,"displayOrder":794},"01a0fcdd-f7a3-71b7-8956-41c37d9ae175","Til tross for at og enda om innrømmelse","til-tross-for-at-og-enda-om-innrommelse",157,{"id":796,"title":797,"slug":798,"language":9,"level":663,"displayOrder":799},"01a0fcdd-f764-7673-ac59-865e83ff06a2","Som om ved sammenligning og antakelse","som-om-ved-sammenligning-og-antakelse",158,{"id":801,"title":802,"slug":803,"language":9,"level":663,"displayOrder":804},"01a0fcdd-f685-774d-b2cb-5b8d7cd39527","Plassering av flere adverbialer i samme setning","plassering-av-flere-adverbialer-i-samme-setning",159,{"id":806,"title":807,"slug":808,"language":9,"level":663,"displayOrder":809},"01a0fcdd-f669-7b41-8da0-d421cc14ca02","Partikkelverb med substantiv og pronomen som objekt","partikkelverb-med-substantiv-og-pronomen-som-objekt",160,{"id":811,"title":812,"slug":813,"language":9,"level":663,"displayOrder":814},"01a0fcdd-f6b3-7ebb-9b81-9949d525d496","Presentering med det og et ubestemt subjekt","presentering-med-det-og-et-ubestemt-subjekt",161,{"id":816,"title":817,"slug":818,"language":9,"level":663,"displayOrder":819},"01a0fcdd-f4c9-7b0e-8563-55a34d150f28","Framflytting av objekt og andre setningsledd","framflytting-av-objekt-og-andre-setningsledd",162,{"id":821,"title":822,"slug":823,"language":9,"level":663,"displayOrder":824},"01a0fcdd-f3e3-7c7d-bb83-ab06f089450f","Bare, også og særlig: plassering og betydning","bare-ogsa-og-saerlig-plassering-og-betydning",163,{"id":826,"title":827,"slug":828,"language":9,"level":663,"displayOrder":829},"01a0fcdd-f440-7d36-9ccf-272ddbb05eda","Derimot, likevel og dessuten i argumentasjon","derimot-likevel-og-dessuten-i-argumentasjon",164,{"id":831,"title":832,"slug":833,"language":9,"level":663,"displayOrder":834},"01a0fcdd-f7ed-7b43-8571-fc5591f5eb20","Utelating av felles ledd i samordnede setninger","utelating-av-felles-ledd-i-samordnede-setninger",165,{"id":836,"title":837,"slug":838,"language":9,"level":663,"displayOrder":839},"01a0fcdd-f53e-76c1-9c6a-a4470c7127df","Ikke alle, alle ikke og negasjonens rekkevidde","ikke-alle-alle-ikke-og-negasjonens-rekkevidde",166,{"id":841,"title":842,"slug":843,"language":9,"level":663,"displayOrder":844},"01a0fcdd-f403-7e5c-9714-ae4969c8f3e3","Bindestrek, fuge-s og fuge-e i sammensetninger","bindestrek-fuge-s-og-fuge-e-i-sammensetninger",167,{"id":846,"title":847,"slug":848,"language":9,"level":663,"displayOrder":849},"01a0fcdd-f7a8-7f1e-977c-91f19690a4c4","Tillatte bøyningsvarianter i bokmål","tillatte-boyningsvarianter-i-bokmal",168,{"id":851,"title":852,"slug":853,"language":9,"level":854,"displayOrder":855},"01a0fcdd-f83d-774a-8ee5-4099b21fc77e","Visst, vel og nok uttrykker ulik grad av sikkerhet","visst-vel-og-nok-uttrykker-ulik-grad-av-sikkerhet","C1",169,{"id":857,"title":858,"slug":859,"language":9,"level":854,"displayOrder":860},"01a0fcdd-f58a-7d9c-ab42-834d7ba41e94","Jo, da og nå som samtalepartikler","jo-da-og-na-som-samtalepartikler",170,{"id":862,"title":863,"slug":864,"language":9,"level":854,"displayOrder":865},"01a0fcdd-f61d-7f23-bdf0-aa885b8abf10","Modalverb som uttrykker avstand og forbehold","modalverb-som-uttrykker-avstand-og-forbehold",171,{"id":867,"title":868,"slug":869,"language":9,"level":854,"displayOrder":870},"01a0fcdd-f797-754c-9a5e-5dae2d066f00","Tempusvalg som skifter perspektiv i en tekst","tempusvalg-som-skifter-perspektiv-i-en-tekst",172,{"id":872,"title":873,"slug":874,"language":9,"level":854,"displayOrder":875},"01a0fcdd-f7c4-79f6-976b-78540a3df74e","Tvetydig pronomenreferanse i lange setninger","tvetydig-pronomenreferanse-i-lange-setninger",173,{"id":877,"title":878,"slug":879,"language":9,"level":854,"displayOrder":880},"01a0fcdd-f746-782f-a45c-f3c1fa4ba400","Sin og egen ved nominaliseringer","sin-og-egen-ved-nominaliseringer",174,{"id":882,"title":883,"slug":884,"language":9,"level":854,"displayOrder":885},"01a0fcdd-f4d9-76f5-b83b-817c6cbd4c6e","Genitiv, sin-konstruksjon og preposisjonsuttrykk i ulike registre","genitiv-sin-konstruksjon-og-preposisjonsuttrykk-i-ulike-registre",175,{"id":887,"title":888,"slug":889,"language":9,"level":854,"displayOrder":890},"01a0fcdd-f71f-76ce-9097-3f4c1c8b91ab","Samsvar etter samordnede substantiv og mengdeuttrykk","samsvar-etter-samordnede-substantiv-og-mengdeuttrykk",176,{"id":892,"title":893,"slug":894,"language":9,"level":854,"displayOrder":895},"01a0fcdd-f67f-79ed-bf72-ab94a62beb09","Plassering av flere adjektiv og endret betydning","plassering-av-flere-adjektiv-og-endret-betydning",177,{"id":897,"title":898,"slug":899,"language":9,"level":854,"displayOrder":900},"01a0fcdd-f644-793a-ac11-30482b302c79","Nominalisering og forholdet mellom handling og deltaker","nominalisering-og-forholdet-mellom-handling-og-deltaker",178,{"id":902,"title":903,"slug":904,"language":9,"level":854,"displayOrder":905},"01a0fcdd-f719-74f3-b98b-ec51f59e1efb","Sammensetninger med flere mulige tolkninger","sammensetninger-med-flere-mulige-tolkninger",179,{"id":907,"title":908,"slug":909,"language":9,"level":854,"displayOrder":910},"01a0fcdd-f3d7-7c51-b73c-fe7252e2d05b","Avledninger som uttrykker vurdering og holdning","avledninger-som-uttrykker-vurdering-og-holdning",180,{"id":912,"title":913,"slug":914,"language":9,"level":854,"displayOrder":915},"01a0fcdd-f3b9-7603-96e4-54b230fdb4fb","Aktiv og passiv som valg av ansvar og perspektiv","aktiv-og-passiv-som-valg-av-ansvar-og-perspektiv",181,{"id":917,"title":918,"slug":919,"language":9,"level":854,"displayOrder":920},"01a0fcdd-f66f-7606-8b41-9049a3d543bd","Partisippfraser som erstatter leddsetninger","partisippfraser-som-erstatter-leddsetninger",182,{"id":922,"title":923,"slug":924,"language":9,"level":854,"displayOrder":925},"01a0fcdd-f811-7b2e-ba04-561471a1ed94","Valget mellom at-setning og infinitivsfrase","valget-mellom-at-setning-og-infinitivsfrase",183,{"id":927,"title":928,"slug":929,"language":9,"level":854,"displayOrder":930},"01a0fcdd-f514-7ddc-9449-8b0f0022b625","Hvem som helst og hva som helst med leddsetning","hvem-som-helst-og-hva-som-helst-med-leddsetning",184,{"id":932,"title":933,"slug":934,"language":9,"level":854,"displayOrder":935},"01a0fcdd-f7ca-7cd9-ba90-3114a99f8f69","Uansett om, enten eller og alternative vilkår","uansett-om-enten-eller-og-alternative-vilkar",185,{"id":937,"title":938,"slug":939,"language":9,"level":854,"displayOrder":940},"01a0fcdd-f572-7d6b-9ae3-70d573b62d4a","Innskutte leddsetninger og lesbarhet","innskutte-leddsetninger-og-lesbarhet",186,{"id":942,"title":943,"slug":944,"language":9,"level":854,"displayOrder":945},"01a0fcdd-f7be-7cfa-857e-4a75ff699747","Tunge ledd sist i setningen","tunge-ledd-sist-i-setningen",187,{"id":947,"title":948,"slug":949,"language":9,"level":854,"displayOrder":950},"01a0fcdd-f806-7ad7-9193-ce268575fc71","V2 i at-setninger og forskjellen mellom registre","v2-i-at-setninger-og-forskjellen-mellom-registre",188,{"id":952,"title":953,"slug":954,"language":9,"level":854,"displayOrder":955},"01a0fcdd-f44f-77f2-95dd-88fcf818acc7","Det er og det var i kontrasterende utbryting","det-er-og-det-var-i-kontrasterende-utbryting",189,{"id":957,"title":958,"slug":959,"language":9,"level":854,"displayOrder":960},"01a0fcdd-f827-7193-8dd4-0811c2be736f","Venstredislokering og gjenopptakende pronomen","venstredislokering-og-gjenopptakende-pronomen",190,{"id":962,"title":963,"slug":964,"language":9,"level":854,"displayOrder":965},"01a0fcdd-f7db-70d6-b598-971b1b8b828c","Underforstått subjekt og utelating i samtaler","underforstatt-subjekt-og-utelating-i-samtaler",191,{"id":967,"title":968,"slug":969,"language":9,"level":854,"displayOrder":970},"01a0fcdd-f6d7-7d0d-9d1c-1f0317fc86fb","Referansekjeder og presis tekstbinding","referansekjeder-og-presis-tekstbinding",192,{"id":972,"title":973,"slug":974,"language":9,"level":854,"displayOrder":975},"01a0fcdd-f664-7352-83e6-183a2a333cb5","Parallelle konstruksjoner i argumenterende tekst","parallelle-konstruksjoner-i-argumenterende-tekst",193,{"id":977,"title":978,"slug":979,"language":9,"level":854,"displayOrder":980},"01a0fcdd-f6f4-7abe-b156-311adceca91b","Retoriske spørsmål og indirekte språkhandlinger","retoriske-sporsmal-og-indirekte-sprakhandlinger",194,{"id":982,"title":983,"slug":984,"language":9,"level":854,"displayOrder":985},"01a0fcdd-f628-7963-8684-8cbb2e097b70","Negasjon som avviser ordvalg eller forutsetninger","negasjon-som-avviser-ordvalg-eller-forutsetninger",195,{"id":987,"title":988,"slug":989,"language":9,"level":854,"displayOrder":990},"01a0fcdd-f4b8-70f9-962a-0d87b7c01c70","Formelt og uformelt bokmål i setningsbygningen","formelt-og-uformelt-bokmal-i-setningsbygningen",196,{"id":992,"title":993,"slug":994,"language":9,"level":854,"displayOrder":995},"01a0fcdd-f41b-7df8-a33b-3a132b42758e","Bokmål og nynorsk: tydelig markerte grammatiske kontraster","bokmal-og-nynorsk-tydelig-markerte-grammatiske-kontraster",197,{"id":997,"title":998,"slug":999,"language":9,"level":854,"displayOrder":1000},"01a0fcdd-f5a7-707b-b688-3a7095502593","Kolon, semikolon og tankestrek i komplekse perioder","kolon-semikolon-og-tankestrek-i-komplekse-perioder",198,{"id":1002,"title":1003,"slug":1004,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1006},"01a0fcdd-f791-7623-ac21-bb8c28b95d8c","Tempus og tidsforankring i fri indirekte tale","tempus-og-tidsforankring-i-fri-indirekte-tale","C2",199,{"id":1008,"title":1009,"slug":1010,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1011},"01a0fcdd-f5b4-732a-864f-75d1388f00bd","Konjunktivrester i ønsker og faste uttrykk","konjunktivrester-i-onsker-og-faste-uttrykk",200,{"id":1013,"title":1014,"slug":1015,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1016},"01a0fcdd-f4ec-7982-b756-971ea10c66ff","Gruppegenitiv og eierskapets rekkevidde","gruppegenitiv-og-eierskapets-rekkevidde",201,{"id":1018,"title":1019,"slug":1020,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1021},"01a0fcdd-f491-73ed-b4f0-45aa440a23f1","Enkel bestemthet i navn og høytidelig stil","enkel-bestemthet-i-navn-og-hoytidelig-stil",202,{"id":1023,"title":1024,"slug":1025,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1026},"01a0fcdd-f6e2-7662-a6c6-4f0ea090aacc","Refleksiver, synsvinkel og referanse i litterære tekster","refleksiver-synsvinkel-og-referanse-i-litteraere-tekster",203,{"id":1028,"title":1029,"slug":1030,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1031},"01a0fcdd-f734-7c41-9975-f579a3346bfe","Semantisk og grammatisk samsvar i grensetilfeller","semantisk-og-grammatisk-samsvar-i-grensetilfeller",204,{"id":1033,"title":1034,"slug":1035,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1036},"01a0fcdd-f396-71f3-b094-ada8386c0dec","Absolutte konstruksjoner med partisipp i formell prosa","absolutte-konstruksjoner-med-partisipp-i-formell-prosa",205,{"id":1038,"title":1039,"slug":1040,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1041},"01a0fcdd-f73a-75f4-8360-451a722a148f","Setningsknute og begrensninger ved leddflytting","setningsknute-og-begrensninger-ved-leddflytting",206,{"id":1043,"title":1044,"slug":1045,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1046},"01a0fcdd-f3fd-7e68-bf5c-1d33428f319c","Betingelsessetninger uten hvis med verbet først","betingelsessetninger-uten-hvis-med-verbet-forst",207,{"id":1048,"title":1049,"slug":1050,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1051},"01a0fcdd-f56c-78f9-8e0e-a87989756a10","Innrømmelse med om enn og hvor god du enn er","innrommelse-med-om-enn-og-hvor-god-du-enn-er",208,{"id":1053,"title":1054,"slug":1055,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1056},"01a0fcdd-f5c8-725b-9945-546e3f8045bc","Lange innskudd og syntaktisk flertydighet","lange-innskudd-og-syntaktisk-flertydighet",209,{"id":1058,"title":1059,"slug":1060,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1061},"01a0fcdd-f510-74be-a442-dedeff4a2023","Høyredislokering og etterstilte presiseringer","hoyredislokering-og-etterstilte-presiseringer",210,{"id":1063,"title":1064,"slug":1065,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1066},"01a0fcdd-f606-78c7-a2c9-7af1b792c9f8","Markert ordstilling som litterært virkemiddel","markert-ordstilling-som-litteraert-virkemiddel",211,{"id":1068,"title":1069,"slug":1070,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1071},"01a0fcdd-f7e1-75b1-8f18-1692c8c7ab6a","Underforståtte forbindelser ved asyndese og polysyndese","underforstatte-forbindelser-ved-asyndese-og-polysyndese",212,{"id":1073,"title":1074,"slug":1075,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1076},"01a0fcdd-f471-7a46-8736-520361f67cc6","Dobbel negasjon og litotes som stilgrep","dobbel-negasjon-og-litotes-som-stilgrep",213,{"id":1078,"title":1079,"slug":1080,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1081},"01a0fcdd-f579-7310-81dd-dc62b98d5128","Ironi gjennom modalitet, negasjon og perspektiv","ironi-gjennom-modalitet-negasjon-og-perspektiv",214,{"id":1083,"title":1084,"slug":1085,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1086},"01a0fcdd-f486-7b26-984f-bb2ad0e29621","Eldre bokmålsformer i historiske tekster","eldre-bokmalsformer-i-historiske-tekster",215,{"id":1088,"title":1089,"slug":1090,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1091},"01a0fcdd-f45d-7b1a-acb9-570dec786fd5","Dialektgrammatikk i sitater sammenlignet med standard bokmål","dialektgrammatikk-i-sitater-sammenlignet-med-standard-bokmal",216,{"id":1093,"title":1094,"slug":1095,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1096},"01a0fcdd-f596-701d-9746-765855672b70","Juridiske vilkår, unntak og presis rekkevidde","juridiske-vilkar-unntak-og-presis-rekkevidde",217,{"id":1098,"title":1099,"slug":1100,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1101},"01a0fcdd-f4e2-7b65-a2f0-c4789eeefb3a","Grammatisk komprimering og utelating i overskrifter","grammatisk-komprimering-og-utelating-i-overskrifter",218,{"id":992,"title":993,"slug":994,"seoDescription":1103,"content":1104,"language":9,"level":854,"displayOrder":995,"grammarTopics":1105,"createdAt":1110,"updatedAt":1111,"vocabularyLists":1112,"readyImages":1113},"Sammenlign grammatiske mønstre i bokmål og nynorsk: kjønn, pronomen, verbbøying, passiv og eiendomsuttrykk, med tydelig skille mellom normene.","Bokmål og nynorsk er to norske skriftspråk med mye felles grammatikk, men også systematiske forskjeller. Her sammenligner du kjønn, pronomen, verbbøying, passiv og eiendomsuttrykk, slik at du kan kjenne igjen mønstrene og bearbeide en tekst uten å blande normene.\n\n## 1. Skill mellom norm, variant og stilvalg\n\nEn grammatisk kontrast er ikke alltid et skille mellom én riktig og én gal form. En form kan være obligatorisk i nynorsk, men valgfri i bokmål. Andre forskjeller gjelder først og fremst hva som er vanlig og idiomatisk.\n\nNår du sammenligner, bør du skille mellom:\n\n- **normforskjeller:** Former eller konstruksjoner følger ulike regler i de to skriftspråkene.\n- **felles former:** Samme form er tillatt i begge normene.\n- **stilforskjeller:** Flere uttrykksmåter er korrekte, men har ulik utbredelse eller stilverdi.\n\n:::note\nNynorsk er ikke en dialekt, og bokmål er ikke en bestemt talemålsvariant. Nynorskeksemplene nedenfor er uttrykkelig merket. Forklaringene og de øvrige eksemplene er på bokmål.\n:::\n\n## 2. Kjønn og substantivbøying\n\nNynorsk har tre grammatiske kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Bokmål tillater både et tokjønnssystem og et trekjønnssystem. Her bruker vi tre kjønn i bokmål, med **ei bok – boka**.\n\n| Mønster | Bokmål | Nynorsk |\n| --- | --- | --- |\n| Hankjønn, entall | en bil – bilen | ein bil – bilen |\n| Hankjønn, flertall | biler – bilene | bilar – bilane |\n| Hunkjønn, entall | ei bok – boka | ei bok – boka |\n| Hunkjønn, flertall | bøker – bøkene | bøker – bøkene |\n| Intetkjønn, entall | et hus – huset | eit hus – huset |\n| Intetkjønn, flertall | hus – husene eller husa | hus – husa |\n\nTabellen viser representative mønstre, ikke alle bøyningsklasser. Nynorsk **-ar – -ane** er vanlig i hankjønn, men gjelder ikke alle hankjønnsord.\n\nKontrasten **husene – husa** krever særlig oppmerksomhet: *husa* er ikke et sikkert tegn på nynorsk, siden formen også er tillatt i bokmål. Tilsvarende er *boka* en felles form.\n\n:::tip\nUndersøk hele bøyningsmønsteret, ikke bare én endelse. Fellesformer som **boka** og **husa** kan ikke alene avgjøre hvilket skriftspråk en tekst følger.\n:::\n\n## 3. Pronomen: form og funksjon\n\nPronomen gir ofte tydeligere holdepunkter enn substantiv. Legg særlig merke til skillet mellom subjekt og objekt.\n\n| Funksjon | Bokmål | Nynorsk |\n| --- | --- | --- |\n| Første person entall, subjekt | jeg | eg |\n| Første person flertall, subjekt | vi | vi eller me |\n| Andre person flertall, subjekt | dere | de eller dokker |\n| Andre person flertall, objekt | dere | dykk eller dokker |\n| Tredje person flertall, subjekt | de | dei |\n| Tredje person flertall, objekt | dem | dei |\n\nI nynorsk velger du mellom mønstrene **de – dykk** og **dokker – dokker** for andre person flertall. Bruk det valgte mønsteret konsekvent. Nynorsk *de* betyr altså ikke det samme som bokmål *de* i disse mønstrene.\n\n:::example\n**Bokmål:** **Dere** kjenner oss, og vi kjenner **dere**.\n\n**Nynorsk, mønsteret de–dykk:** **De** kjenner oss, og vi kjenner **dykk**.\n\n**Nynorsk, mønsteret dokker–dokker:** **Dokker** kjenner oss, og vi kjenner **dokker**.\n\n**Bokmål:** **De** kjenner oss, og vi kjenner **dem**.\n\n**Nynorsk:** **Dei** kjenner oss, og vi kjenner **dei**.\n:::\n\nOgså henvisning til ting kan skille normene. I bokmål bruker vi normalt **den** om et hankjønns- eller hunkjønnsord som betegner en ting. I nynorsk brukes tradisjonelt **han** og **ho** etter det grammatiske kjønnet.\n\n- **Bokmål:** Hvor er boka? **Den** ligger på bordet.\n- **Nynorsk:** Kvar er boka? **Ho** ligg på bordet.\n\nDette er grammatisk kjønn, ikke en påstand om at tingen har biologisk kjønn.\n\n## 4. Verb: sammenlign hele bøyningen\n\nForskjellene gjelder både infinitiv og de øvrige verbformene. Nynorsk tillater e-infinitiv, a-infinitiv og kløyvd infinitiv, der verbene fordeles mellom endelsene etter et bestemt mønster. Her brukes **e-infinitiv** konsekvent.\n\n| Verb | Bokmål: infinitiv – presens – preteritum – perfektum | Nynorsk: infinitiv – presens – preteritum – perfektum |\n| --- | --- | --- |\n| kaste | å kaste – kaster – kastet\u002Fkasta – har kastet\u002Fkasta | å kaste – kastar – kasta – har kasta |\n| kjøpe | å kjøpe – kjøper – kjøpte – har kjøpt | å kjøpe – kjøper – kjøpte – har kjøpt |\n| skrive | å skrive – skriver – skrev\u002Fskreiv – har skrevet | å skrive – skriv – skreiv – har skrive |\n| komme | å komme – kommer – kom – har kommet | å komme – kjem – kom – har komme |\n\nNynorsk tillater også **å kome – kjem – kom – har kome**.\n\nTabellen viser hvorfor en mekanisk utskifting av endelser ikke fungerer. Nynorsk har **kastar**, men **kjøper**, ikke *kjøpar*. Mange sterke verb har presens uten **-r**, som **skriv** og **kjem**.\n\n:::warning\nFormen **kasta** er tillatt i begge skriftspråkene. Formen **har skrive** er derimot nynorsk; på bokmål heter det **har skrevet**. Ikke vurder enkeltformer løsrevet fra resten av verbbøyingen.\n:::\n\n## 5. Passiv: ulik fordeling av formene\n\nBokmål har både **s-passiv** og passiv med **bli**. Nynorsk har tilsvarende passiv med **-ast** og passiv med **bli** eller **verte**, men formene har ikke samme bruksområde.\n\nI nynorsk brukes grammatisk **-ast-passiv etter modalverb**, for eksempel *kan*, *skal* og *må*. Som vanlig presenspassiv uten modalverb bruker du en omskriving med *bli* eller *verte*.\n\n| Funksjon | Bokmål | Nynorsk |\n| --- | --- | --- |\n| Presenspassiv | Søknaden behandles nå. | Søknaden blir behandla no. |\n| Passiv etter modalverb | Søknaden skal behandles i morgen. | Søknaden skal behandlast i morgon. |\n| Alternativ etter modalverb | Søknaden skal bli behandlet i morgen. | Søknaden skal bli behandla i morgon. |\n\n:::note\nBegrensningen gjelder **passiv**, ikke alle verb som ender på **-st**. Nynorsk har også selvstendige verb som **finst** og **trivst** i presens. Endelsen alene viser derfor ikke at verbet er passivt.\n:::\n\n## 6. Eiendomsuttrykk: regel eller preferanse?\n\nBegge skriftspråkene har etterstilt eiendomsord med bestemt substantiv: **boka mi**. Begge kan også ha foranstilt eiendomsord med ubestemt substantiv: **mi bok**, særlig ved kontrast eller framheving.\n\nForskjellen ligger derfor ikke i at den ene plasseringen bare tilhører nynorsk. Ved bearbeiding av tekst er **s-genitiv** en mer relevant kontrast.\n\n| Uttrykk | Bokmål | Idiomatisk nynorsk alternativ |\n| --- | --- | --- |\n| Tilknytning til en institusjon | skolens regler | reglane til skulen |\n| Tilknytning til en person | lærerens sykkel | sykkelen til læraren \u002F læraren sin sykkel |\n| Eiendomsforhold med personnavn | Karis bok | Karis bok \u002F boka til Kari |\n\nS-genitiv er vanligere og friere brukt i bokmål. I nynorsk foretrekkes ofte preposisjonsuttrykk eller konstruksjoner med **sin**, men s-genitiv forekommer blant annet ved personnavn. **Karis bok** er dermed ikke i seg selv et normbrudd i nynorsk.\n\nI **læraren sin sykkel** står substantivet *sykkel* i ubestemt form. Konstruksjonen er også mulig i bokmål: **læreren sin sykkel**. Den er altså ikke et entydig nynorsktrekk.\n\n## 7. Kontroller teksten som et system\n\nNår du bearbeider en tekst fra den ene normen til den andre, kan du følge denne rekkefølgen:\n\n1. **Fastslå målnormen.** Skill mellom teksten du skriver, og eventuelle sitater som skal bevares.\n2. **Kontroller bøyningsmønstrene.** Se særlig på substantiv i flertall og hele verbbøyingen.\n3. **Kontroller pronomenenes funksjon.** Nynorsk *de* og bokmål *de* viser normalt til forskjellige personer.\n4. **Vurder konstruksjonen.** En passivsetning eller et eiendomsuttrykk kan kreve mer enn nye endelser.\n5. **Bevar lovlige fellesformer.** Du trenger ikke endre *boka* eller *husa* bare fordi formen også finnes i den andre normen.\n\nHovedpoenget er å skille mellom **obligatoriske normforskjeller**, **tillatte fellesformer** og **idiomatiske preferanser**. God bearbeiding følger grammatikken i målnormen, ikke en liste med ord som skal byttes ut.",[1106],{"id":1107,"name":993,"level":854,"language":9,"isCompleted":1108,"completionPercentage":1109,"totalExercises":26,"completedExercises":1109},"01a0fcdd-f316-752b-be03-ddc477f00d3a",false,0,"2026-10-02T13:46:39+00:00","2026-10-12T17:16:14+00:00",[],[],null,[1116,1125,1131,1138],{"@id":1117,"@type":1118,"id":1119,"grammarPage":1120,"title":1121,"instructions":1122,"displayOrder":1109,"type":1123,"questionCount":66,"blankCount":106,"isCompleted":1108,"ogImageUrl":1124},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcdd-ff69-7bff-9e40-d24cf30a9e31","GrammarExercise","01a0fcdd-ff69-7bff-9e40-d24cf30a9e31","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f41b-7df8-a33b-3a132b42758e","Kjønn og pronomen i to skriftnormer","Velg alternativet som passer i den oppgitte skriftnormen. Nynorske tekstutdrag er merket. Skill mellom normforskjeller og lovlige fellesformer.","word_select","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_267b8cee-20c8-4063-b7a6-fd3720ede25a_hero.webp?v=1790948802",{"@id":1126,"@type":1118,"id":1127,"grammarPage":1120,"title":1128,"instructions":1129,"displayOrder":11,"type":1123,"questionCount":81,"blankCount":116,"isCompleted":1108,"ogImageUrl":1130},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcdd-ff8a-79fa-8e54-c38d291a60c6","01a0fcdd-ff8a-79fa-8e54-c38d291a60c6","Verb, passiv og eiendom i tekstbearbeiding","Velg formen eller vurderingen som passer i den oppgitte sammenhengen. Nynorske tekstutdrag er merket. Bevar tillatte varianter og skill regler fra stilvalg.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_dcc1d61d-6762-4ea8-a025-31e810a48ce2_hero.webp?v=1790948802",{"@id":1132,"@type":1118,"id":1133,"grammarPage":1120,"title":1134,"instructions":1135,"displayOrder":16,"type":1136,"questionCount":56,"blankCount":56,"isCompleted":1108,"ogImageUrl":1137},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcdd-ffad-7af3-8f62-b1192451e9d7","01a0fcdd-ffad-7af3-8f62-b1192451e9d7","Bygg bokmålssetninger med sikre former","Bygg bokmålssetningen av ordbrikkene. Bruk stor bokstav og sluttegn som holdepunkter, og la de falske brikkene ligge. Oppgavene med min sykkel og boka mi viser felles konstruksjoner. Lovlige bokmålsvarianter skal ikke rettes.","sentence_builder","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_7ac48fd6-0efb-4a89-9e4d-fbcf39868171_hero.webp?v=1790948802",{"@id":1139,"@type":1118,"id":1140,"grammarPage":1120,"title":1141,"instructions":1142,"displayOrder":21,"type":1136,"questionCount":56,"blankCount":56,"isCompleted":1108,"ogImageUrl":1143},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcdd-ffbf-77c8-8c41-3656dbda854a","01a0fcdd-ffbf-77c8-8c41-3656dbda854a","Bygg tydelig merkede nynorsksetninger","Bygg de nynorske setningene av ordbrikkene, og la den falske brikken ligge. Alle målsetningene er på nynorsk; forklaringene er på bokmål. Settet bruker e-infinitiv.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_69221a1a-c773-43fb-b445-3e57f0f04bcb_hero.webp?v=1790948802",{"id":1119,"grammarPage":1120,"title":1121,"instructions":1122,"seoTitle":1145,"seoDescription":1146,"displayOrder":1109,"type":1123,"questions":1147,"ogImageUrl":1124},"Bokmål og nynorsk: øv på kjønn og pronomen","Øv på kjønn, substantiv og pronomen i bokmål og nynorsk med valgoppgaver om biler, bøker, kolleger og ting, med tydelig angitt skriftnorm i hver oppgave.",[1148],{"id":1149,"sentenceTemplate":1150,"displayOrder":1109,"explanation":1151,"exampleSentence":1152,"blanks":1153},"01a0fcdd-ff69-7eab-9e40-d24cf61b6ad7","En redaktør sammenligner kjønnssystemene. Nynorsk har __1__, mens bokmål tillater både to og tre grammatiske kjønn.","Nynorsk har obligatorisk trekjønnssystem. Valget mellom to og tre kjønn gjelder bokmål, ikke nynorsk.","Bokmål kan ha en bok eller ei bok; nynorsk har ei bok.",[1154],{"id":1155,"blankNumber":11,"options":1156},"01a0fcdd-ff69-7e2f-9e40-d24cf58b0042",[1157,1160,1164],{"id":1158,"optionText":1159,"isCorrect":1108,"displayOrder":1109},"01a0fcdd-ff69-7d4f-9e40-d24cf3eb33d8","bare to grammatiske kjønn",{"id":1161,"optionText":1162,"isCorrect":1163,"displayOrder":11},"01a0fcdd-ff69-7da7-9e40-d24cf40d8fef","tre grammatiske kjønn",true,{"id":1165,"optionText":1166,"isCorrect":1108,"displayOrder":16},"01a0fcdd-ff69-7deb-9e40-d24cf4c7dd11","valgfritt to eller tre grammatiske kjønn",{"html":1168,"toc":1169},"\u003Cp>Bokmål og nynorsk er to norske skriftspråk med mye felles grammatikk, men også systematiske forskjeller. Her sammenligner du kjønn, pronomen, verbbøying, passiv og eiendomsuttrykk, slik at du kan kjenne igjen mønstrene og bearbeide en tekst uten å blande normene.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"skill-mellom-norm-variant-og-stilvalg\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">1.\u003C\u002Fspan>Skill mellom norm, variant og stilvalg\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>En grammatisk kontrast er ikke alltid et skille mellom én riktig og én gal form. En form kan være obligatorisk i nynorsk, men valgfri i bokmål. Andre forskjeller gjelder først og fremst hva som er vanlig og idiomatisk.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Når du sammenligner, bør du skille mellom:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>normforskjeller:\u003C\u002Fstrong> Former eller konstruksjoner følger ulike regler i de to skriftspråkene.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>felles former:\u003C\u002Fstrong> Samme form er tillatt i begge normene.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>stilforskjeller:\u003C\u002Fstrong> Flere uttrykksmåter er korrekte, men har ulik utbredelse eller stilverdi.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--note\">\u003Cp>Nynorsk er ikke en dialekt, og bokmål er ikke en bestemt talemålsvariant. Nynorskeksemplene nedenfor er uttrykkelig merket. Forklaringene og de øvrige eksemplene er på bokmål.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"kjnn-og-substantivbying\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">2.\u003C\u002Fspan>Kjønn og substantivbøying\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Nynorsk har tre grammatiske kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Bokmål tillater både et tokjønnssystem og et trekjønnssystem. Her bruker vi tre kjønn i bokmål, med \u003Cstrong>ei bok – boka\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Mønster\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Bokmål\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Nynorsk\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Hankjønn, entall\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>en bil – bilen\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>ein bil – bilen\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Hankjønn, flertall\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>biler – bilene\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>bilar – bilane\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Hunkjønn, entall\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>ei bok – boka\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>ei bok – boka\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Hunkjønn, flertall\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>bøker – bøkene\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>bøker – bøkene\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Intetkjønn, entall\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>et hus – huset\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>eit hus – huset\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Intetkjønn, flertall\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>hus – husene eller husa\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>hus – husa\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>Tabellen viser representative mønstre, ikke alle bøyningsklasser. Nynorsk \u003Cstrong>-ar – -ane\u003C\u002Fstrong> er vanlig i hankjønn, men gjelder ikke alle hankjønnsord.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Kontrasten \u003Cstrong>husene – husa\u003C\u002Fstrong> krever særlig oppmerksomhet: \u003Cem>husa\u003C\u002Fem> er ikke et sikkert tegn på nynorsk, siden formen også er tillatt i bokmål. Tilsvarende er \u003Cem>boka\u003C\u002Fem> en felles form.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--tip\">\u003Cp>Undersøk hele bøyningsmønsteret, ikke bare én endelse. Fellesformer som \u003Cstrong>boka\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>husa\u003C\u002Fstrong> kan ikke alene avgjøre hvilket skriftspråk en tekst følger.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"pronomen-form-og-funksjon\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">3.\u003C\u002Fspan>Pronomen: form og funksjon\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Pronomen gir ofte tydeligere holdepunkter enn substantiv. Legg særlig merke til skillet mellom subjekt og objekt.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Funksjon\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Bokmål\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Nynorsk\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Første person entall, subjekt\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>jeg\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>eg\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Første person flertall, subjekt\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>vi\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>vi eller me\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Andre person flertall, subjekt\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>dere\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>de eller dokker\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Andre person flertall, objekt\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>dere\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>dykk eller dokker\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Tredje person flertall, subjekt\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>de\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>dei\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Tredje person flertall, objekt\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>dem\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>dei\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>I nynorsk velger du mellom mønstrene \u003Cstrong>de – dykk\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>dokker – dokker\u003C\u002Fstrong> for andre person flertall. Bruk det valgte mønsteret konsekvent. Nynorsk \u003Cem>de\u003C\u002Fem> betyr altså ikke det samme som bokmål \u003Cem>de\u003C\u002Fem> i disse mønstrene.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Bokmål:\u003C\u002Fstrong> \u003Cstrong>Dere\u003C\u002Fstrong> kjenner oss, og vi kjenner \u003Cstrong>dere\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Nynorsk, mønsteret de–dykk:\u003C\u002Fstrong> \u003Cstrong>De\u003C\u002Fstrong> kjenner oss, og vi kjenner \u003Cstrong>dykk\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Nynorsk, mønsteret dokker–dokker:\u003C\u002Fstrong> \u003Cstrong>Dokker\u003C\u002Fstrong> kjenner oss, og vi kjenner \u003Cstrong>dokker\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Bokmål:\u003C\u002Fstrong> \u003Cstrong>De\u003C\u002Fstrong> kjenner oss, og vi kjenner \u003Cstrong>dem\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Nynorsk:\u003C\u002Fstrong> \u003Cstrong>Dei\u003C\u002Fstrong> kjenner oss, og vi kjenner \u003Cstrong>dei\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Også henvisning til ting kan skille normene. I bokmål bruker vi normalt \u003Cstrong>den\u003C\u002Fstrong> om et hankjønns- eller hunkjønnsord som betegner en ting. I nynorsk brukes tradisjonelt \u003Cstrong>han\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>ho\u003C\u002Fstrong> etter det grammatiske kjønnet.\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Bokmål:\u003C\u002Fstrong> Hvor er boka? \u003Cstrong>Den\u003C\u002Fstrong> ligger på bordet.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Nynorsk:\u003C\u002Fstrong> Kvar er boka? \u003Cstrong>Ho\u003C\u002Fstrong> ligg på bordet.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cp>Dette er grammatisk kjønn, ikke en påstand om at tingen har biologisk kjønn.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"verb-sammenlign-hele-byningen\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">4.\u003C\u002Fspan>Verb: sammenlign hele bøyningen\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Forskjellene gjelder både infinitiv og de øvrige verbformene. Nynorsk tillater e-infinitiv, a-infinitiv og kløyvd infinitiv, der verbene fordeles mellom endelsene etter et bestemt mønster. Her brukes \u003Cstrong>e-infinitiv\u003C\u002Fstrong> konsekvent.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Verb\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Bokmål: infinitiv – presens – preteritum – perfektum\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Nynorsk: infinitiv – presens – preteritum – perfektum\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>kaste\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>å kaste – kaster – kastet\u002Fkasta – har kastet\u002Fkasta\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>å kaste – kastar – kasta – har kasta\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>kjøpe\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>å kjøpe – kjøper – kjøpte – har kjøpt\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>å kjøpe – kjøper – kjøpte – har kjøpt\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>skrive\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>å skrive – skriver – skrev\u002Fskreiv – har skrevet\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>å skrive – skriv – skreiv – har skrive\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>komme\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>å komme – kommer – kom – har kommet\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>å komme – kjem – kom – har komme\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>Nynorsk tillater også \u003Cstrong>å kome – kjem – kom – har kome\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Tabellen viser hvorfor en mekanisk utskifting av endelser ikke fungerer. Nynorsk har \u003Cstrong>kastar\u003C\u002Fstrong>, men \u003Cstrong>kjøper\u003C\u002Fstrong>, ikke \u003Cem>kjøpar\u003C\u002Fem>. Mange sterke verb har presens uten \u003Cstrong>-r\u003C\u002Fstrong>, som \u003Cstrong>skriv\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>kjem\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--warning\">\u003Cp>Formen \u003Cstrong>kasta\u003C\u002Fstrong> er tillatt i begge skriftspråkene. Formen \u003Cstrong>har skrive\u003C\u002Fstrong> er derimot nynorsk; på bokmål heter det \u003Cstrong>har skrevet\u003C\u002Fstrong>. Ikke vurder enkeltformer løsrevet fra resten av verbbøyingen.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"passiv-ulik-fordeling-av-formene\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">5.\u003C\u002Fspan>Passiv: ulik fordeling av formene\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Bokmål har både \u003Cstrong>s-passiv\u003C\u002Fstrong> og passiv med \u003Cstrong>bli\u003C\u002Fstrong>. Nynorsk har tilsvarende passiv med \u003Cstrong>-ast\u003C\u002Fstrong> og passiv med \u003Cstrong>bli\u003C\u002Fstrong> eller \u003Cstrong>verte\u003C\u002Fstrong>, men formene har ikke samme bruksområde.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>I nynorsk brukes grammatisk \u003Cstrong>-ast-passiv etter modalverb\u003C\u002Fstrong>, for eksempel \u003Cem>kan\u003C\u002Fem>, \u003Cem>skal\u003C\u002Fem> og \u003Cem>må\u003C\u002Fem>. Som vanlig presenspassiv uten modalverb bruker du en omskriving med \u003Cem>bli\u003C\u002Fem> eller \u003Cem>verte\u003C\u002Fem>.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Funksjon\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Bokmål\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Nynorsk\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Presenspassiv\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Søknaden behandles nå.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Søknaden blir behandla no.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Passiv etter modalverb\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Søknaden skal behandles i morgen.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Søknaden skal behandlast i morgon.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Alternativ etter modalverb\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Søknaden skal bli behandlet i morgen.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Søknaden skal bli behandla i morgon.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--note\">\u003Cp>Begrensningen gjelder \u003Cstrong>passiv\u003C\u002Fstrong>, ikke alle verb som ender på \u003Cstrong>-st\u003C\u002Fstrong>. Nynorsk har også selvstendige verb som \u003Cstrong>finst\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>trivst\u003C\u002Fstrong> i presens. Endelsen alene viser derfor ikke at verbet er passivt.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"eiendomsuttrykk-regel-eller-preferanse\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">6.\u003C\u002Fspan>Eiendomsuttrykk: regel eller preferanse?\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Begge skriftspråkene har etterstilt eiendomsord med bestemt substantiv: \u003Cstrong>boka mi\u003C\u002Fstrong>. Begge kan også ha foranstilt eiendomsord med ubestemt substantiv: \u003Cstrong>mi bok\u003C\u002Fstrong>, særlig ved kontrast eller framheving.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Forskjellen ligger derfor ikke i at den ene plasseringen bare tilhører nynorsk. Ved bearbeiding av tekst er \u003Cstrong>s-genitiv\u003C\u002Fstrong> en mer relevant kontrast.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Uttrykk\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Bokmål\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Idiomatisk nynorsk alternativ\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Tilknytning til en institusjon\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>skolens regler\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>reglane til skulen\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Tilknytning til en person\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>lærerens sykkel\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>sykkelen til læraren \u002F læraren sin sykkel\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Eiendomsforhold med personnavn\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Karis bok\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Karis bok \u002F boka til Kari\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>S-genitiv er vanligere og friere brukt i bokmål. I nynorsk foretrekkes ofte preposisjonsuttrykk eller konstruksjoner med \u003Cstrong>sin\u003C\u002Fstrong>, men s-genitiv forekommer blant annet ved personnavn. \u003Cstrong>Karis bok\u003C\u002Fstrong> er dermed ikke i seg selv et normbrudd i nynorsk.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>I \u003Cstrong>læraren sin sykkel\u003C\u002Fstrong> står substantivet \u003Cem>sykkel\u003C\u002Fem> i ubestemt form. Konstruksjonen er også mulig i bokmål: \u003Cstrong>læreren sin sykkel\u003C\u002Fstrong>. Den er altså ikke et entydig nynorsktrekk.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"kontroller-teksten-som-et-system\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">7.\u003C\u002Fspan>Kontroller teksten som et system\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Når du bearbeider en tekst fra den ene normen til den andre, kan du følge denne rekkefølgen:\u003C\u002Fp>\n\u003Col>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Fastslå målnormen.\u003C\u002Fstrong> Skill mellom teksten du skriver, og eventuelle sitater som skal bevares.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Kontroller bøyningsmønstrene.\u003C\u002Fstrong> Se særlig på substantiv i flertall og hele verbbøyingen.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Kontroller pronomenenes funksjon.\u003C\u002Fstrong> Nynorsk \u003Cem>de\u003C\u002Fem> og bokmål \u003Cem>de\u003C\u002Fem> viser normalt til forskjellige personer.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Vurder konstruksjonen.\u003C\u002Fstrong> En passivsetning eller et eiendomsuttrykk kan kreve mer enn nye endelser.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Bevar lovlige fellesformer.\u003C\u002Fstrong> Du trenger ikke endre \u003Cem>boka\u003C\u002Fem> eller \u003Cem>husa\u003C\u002Fem> bare fordi formen også finnes i den andre normen.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Fol>\n\u003Cp>Hovedpoenget er å skille mellom \u003Cstrong>obligatoriske normforskjeller\u003C\u002Fstrong>, \u003Cstrong>tillatte fellesformer\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>idiomatiske preferanser\u003C\u002Fstrong>. God bearbeiding følger grammatikken i målnormen, ikke en liste med ord som skal byttes ut.\u003C\u002Fp>\n",[1170,1174,1178,1182,1186,1190,1194],{"id":1171,"text":1172,"depth":16,"number":1173},"skill-mellom-norm-variant-og-stilvalg","Skill mellom norm, variant og stilvalg","1",{"id":1175,"text":1176,"depth":16,"number":1177},"kjnn-og-substantivbying","Kjønn og substantivbøying","2",{"id":1179,"text":1180,"depth":16,"number":1181},"pronomen-form-og-funksjon","Pronomen: form og funksjon","3",{"id":1183,"text":1184,"depth":16,"number":1185},"verb-sammenlign-hele-byningen","Verb: sammenlign hele bøyningen","4",{"id":1187,"text":1188,"depth":16,"number":1189},"passiv-ulik-fordeling-av-formene","Passiv: ulik fordeling av formene","5",{"id":1191,"text":1192,"depth":16,"number":1193},"eiendomsuttrykk-regel-eller-preferanse","Eiendomsuttrykk: regel eller preferanse?","6",{"id":1195,"text":1196,"depth":16,"number":1197},"kontroller-teksten-som-et-system","Kontroller teksten som et system","7"]