[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-page-nb-bokmal-og-nynorsk-tydelig-markerte-grammatiske-kontraster":3,"grammar-exercises-by-page-01a0fcdd-f41b-7df8-a33b-3a132b42758e":22,"exercise-list-path-nb-none":59},{"id":4,"title":5,"slug":6,"seoDescription":7,"content":8,"language":9,"level":10,"displayOrder":11,"grammarTopics":12,"createdAt":18,"updatedAt":19,"vocabularyLists":20,"readyImages":21},"01a0fcdd-f41b-7df8-a33b-3a132b42758e","Bokmål og nynorsk: tydelig markerte grammatiske kontraster","bokmal-og-nynorsk-tydelig-markerte-grammatiske-kontraster","Sammenlign grammatiske mønstre i bokmål og nynorsk: kjønn, pronomen, verbbøying, passiv og eiendomsuttrykk, med tydelig skille mellom normene.","Bokmål og nynorsk er to norske skriftspråk med mye felles grammatikk, men også systematiske forskjeller. Her sammenligner du kjønn, pronomen, verbbøying, passiv og eiendomsuttrykk, slik at du kan kjenne igjen mønstrene og bearbeide en tekst uten å blande normene.\n\n## 1. Skill mellom norm, variant og stilvalg\n\nEn grammatisk kontrast er ikke alltid et skille mellom én riktig og én gal form. En form kan være obligatorisk i nynorsk, men valgfri i bokmål. Andre forskjeller gjelder først og fremst hva som er vanlig og idiomatisk.\n\nNår du sammenligner, bør du skille mellom:\n\n- **normforskjeller:** Former eller konstruksjoner følger ulike regler i de to skriftspråkene.\n- **felles former:** Samme form er tillatt i begge normene.\n- **stilforskjeller:** Flere uttrykksmåter er korrekte, men har ulik utbredelse eller stilverdi.\n\n:::note\nNynorsk er ikke en dialekt, og bokmål er ikke en bestemt talemålsvariant. Nynorskeksemplene nedenfor er uttrykkelig merket. Forklaringene og de øvrige eksemplene er på bokmål.\n:::\n\n## 2. Kjønn og substantivbøying\n\nNynorsk har tre grammatiske kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Bokmål tillater både et tokjønnssystem og et trekjønnssystem. Her bruker vi tre kjønn i bokmål, med **ei bok – boka**.\n\n| Mønster | Bokmål | Nynorsk |\n| --- | --- | --- |\n| Hankjønn, entall | en bil – bilen | ein bil – bilen |\n| Hankjønn, flertall | biler – bilene | bilar – bilane |\n| Hunkjønn, entall | ei bok – boka | ei bok – boka |\n| Hunkjønn, flertall | bøker – bøkene | bøker – bøkene |\n| Intetkjønn, entall | et hus – huset | eit hus – huset |\n| Intetkjønn, flertall | hus – husene eller husa | hus – husa |\n\nTabellen viser representative mønstre, ikke alle bøyningsklasser. Nynorsk **-ar – -ane** er vanlig i hankjønn, men gjelder ikke alle hankjønnsord.\n\nKontrasten **husene – husa** krever særlig oppmerksomhet: *husa* er ikke et sikkert tegn på nynorsk, siden formen også er tillatt i bokmål. Tilsvarende er *boka* en felles form.\n\n:::tip\nUndersøk hele bøyningsmønsteret, ikke bare én endelse. Fellesformer som **boka** og **husa** kan ikke alene avgjøre hvilket skriftspråk en tekst følger.\n:::\n\n## 3. Pronomen: form og funksjon\n\nPronomen gir ofte tydeligere holdepunkter enn substantiv. Legg særlig merke til skillet mellom subjekt og objekt.\n\n| Funksjon | Bokmål | Nynorsk |\n| --- | --- | --- |\n| Første person entall, subjekt | jeg | eg |\n| Første person flertall, subjekt | vi | vi eller me |\n| Andre person flertall, subjekt | dere | de eller dokker |\n| Andre person flertall, objekt | dere | dykk eller dokker |\n| Tredje person flertall, subjekt | de | dei |\n| Tredje person flertall, objekt | dem | dei |\n\nI nynorsk velger du mellom mønstrene **de – dykk** og **dokker – dokker** for andre person flertall. Bruk det valgte mønsteret konsekvent. Nynorsk *de* betyr altså ikke det samme som bokmål *de* i disse mønstrene.\n\n:::example\n**Bokmål:** **Dere** kjenner oss, og vi kjenner **dere**.\n\n**Nynorsk, mønsteret de–dykk:** **De** kjenner oss, og vi kjenner **dykk**.\n\n**Nynorsk, mønsteret dokker–dokker:** **Dokker** kjenner oss, og vi kjenner **dokker**.\n\n**Bokmål:** **De** kjenner oss, og vi kjenner **dem**.\n\n**Nynorsk:** **Dei** kjenner oss, og vi kjenner **dei**.\n:::\n\nOgså henvisning til ting kan skille normene. I bokmål bruker vi normalt **den** om et hankjønns- eller hunkjønnsord som betegner en ting. I nynorsk brukes tradisjonelt **han** og **ho** etter det grammatiske kjønnet.\n\n- **Bokmål:** Hvor er boka? **Den** ligger på bordet.\n- **Nynorsk:** Kvar er boka? **Ho** ligg på bordet.\n\nDette er grammatisk kjønn, ikke en påstand om at tingen har biologisk kjønn.\n\n## 4. Verb: sammenlign hele bøyningen\n\nForskjellene gjelder både infinitiv og de øvrige verbformene. Nynorsk tillater e-infinitiv, a-infinitiv og kløyvd infinitiv, der verbene fordeles mellom endelsene etter et bestemt mønster. Her brukes **e-infinitiv** konsekvent.\n\n| Verb | Bokmål: infinitiv – presens – preteritum – perfektum | Nynorsk: infinitiv – presens – preteritum – perfektum |\n| --- | --- | --- |\n| kaste | å kaste – kaster – kastet\u002Fkasta – har kastet\u002Fkasta | å kaste – kastar – kasta – har kasta |\n| kjøpe | å kjøpe – kjøper – kjøpte – har kjøpt | å kjøpe – kjøper – kjøpte – har kjøpt |\n| skrive | å skrive – skriver – skrev\u002Fskreiv – har skrevet | å skrive – skriv – skreiv – har skrive |\n| komme | å komme – kommer – kom – har kommet | å komme – kjem – kom – har komme |\n\nNynorsk tillater også **å kome – kjem – kom – har kome**.\n\nTabellen viser hvorfor en mekanisk utskifting av endelser ikke fungerer. Nynorsk har **kastar**, men **kjøper**, ikke *kjøpar*. Mange sterke verb har presens uten **-r**, som **skriv** og **kjem**.\n\n:::warning\nFormen **kasta** er tillatt i begge skriftspråkene. Formen **har skrive** er derimot nynorsk; på bokmål heter det **har skrevet**. Ikke vurder enkeltformer løsrevet fra resten av verbbøyingen.\n:::\n\n## 5. Passiv: ulik fordeling av formene\n\nBokmål har både **s-passiv** og passiv med **bli**. Nynorsk har tilsvarende passiv med **-ast** og passiv med **bli** eller **verte**, men formene har ikke samme bruksområde.\n\nI nynorsk brukes grammatisk **-ast-passiv etter modalverb**, for eksempel *kan*, *skal* og *må*. Som vanlig presenspassiv uten modalverb bruker du en omskriving med *bli* eller *verte*.\n\n| Funksjon | Bokmål | Nynorsk |\n| --- | --- | --- |\n| Presenspassiv | Søknaden behandles nå. | Søknaden blir behandla no. |\n| Passiv etter modalverb | Søknaden skal behandles i morgen. | Søknaden skal behandlast i morgon. |\n| Alternativ etter modalverb | Søknaden skal bli behandlet i morgen. | Søknaden skal bli behandla i morgon. |\n\n:::note\nBegrensningen gjelder **passiv**, ikke alle verb som ender på **-st**. Nynorsk har også selvstendige verb som **finst** og **trivst** i presens. Endelsen alene viser derfor ikke at verbet er passivt.\n:::\n\n## 6. Eiendomsuttrykk: regel eller preferanse?\n\nBegge skriftspråkene har etterstilt eiendomsord med bestemt substantiv: **boka mi**. Begge kan også ha foranstilt eiendomsord med ubestemt substantiv: **mi bok**, særlig ved kontrast eller framheving.\n\nForskjellen ligger derfor ikke i at den ene plasseringen bare tilhører nynorsk. Ved bearbeiding av tekst er **s-genitiv** en mer relevant kontrast.\n\n| Uttrykk | Bokmål | Idiomatisk nynorsk alternativ |\n| --- | --- | --- |\n| Tilknytning til en institusjon | skolens regler | reglane til skulen |\n| Tilknytning til en person | lærerens sykkel | sykkelen til læraren \u002F læraren sin sykkel |\n| Eiendomsforhold med personnavn | Karis bok | Karis bok \u002F boka til Kari |\n\nS-genitiv er vanligere og friere brukt i bokmål. I nynorsk foretrekkes ofte preposisjonsuttrykk eller konstruksjoner med **sin**, men s-genitiv forekommer blant annet ved personnavn. **Karis bok** er dermed ikke i seg selv et normbrudd i nynorsk.\n\nI **læraren sin sykkel** står substantivet *sykkel* i ubestemt form. Konstruksjonen er også mulig i bokmål: **læreren sin sykkel**. Den er altså ikke et entydig nynorsktrekk.\n\n## 7. Kontroller teksten som et system\n\nNår du bearbeider en tekst fra den ene normen til den andre, kan du følge denne rekkefølgen:\n\n1. **Fastslå målnormen.** Skill mellom teksten du skriver, og eventuelle sitater som skal bevares.\n2. **Kontroller bøyningsmønstrene.** Se særlig på substantiv i flertall og hele verbbøyingen.\n3. **Kontroller pronomenenes funksjon.** Nynorsk *de* og bokmål *de* viser normalt til forskjellige personer.\n4. **Vurder konstruksjonen.** En passivsetning eller et eiendomsuttrykk kan kreve mer enn nye endelser.\n5. **Bevar lovlige fellesformer.** Du trenger ikke endre *boka* eller *husa* bare fordi formen også finnes i den andre normen.\n\nHovedpoenget er å skille mellom **obligatoriske normforskjeller**, **tillatte fellesformer** og **idiomatiske preferanser**. God bearbeiding følger grammatikken i målnormen, ikke en liste med ord som skal byttes ut.","nb","C1",197,[13],{"id":14,"name":5,"level":10,"language":9,"isCompleted":15,"completionPercentage":16,"totalExercises":17,"completedExercises":16},"01a0fcdd-f316-752b-be03-ddc477f00d3a",false,0,4,"2026-10-02T13:46:39+00:00","2026-10-12T17:16:14+00:00",[],[],[23,34,43,52],{"@id":24,"@type":25,"id":26,"grammarPage":27,"title":28,"instructions":29,"displayOrder":16,"type":30,"questionCount":31,"blankCount":32,"isCompleted":15,"ogImageUrl":33},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcdd-ff69-7bff-9e40-d24cf30a9e31","GrammarExercise","01a0fcdd-ff69-7bff-9e40-d24cf30a9e31","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f41b-7df8-a33b-3a132b42758e","Kjønn og pronomen i to skriftnormer","Velg alternativet som passer i den oppgitte skriftnormen. Nynorske tekstutdrag er merket. Skill mellom normforskjeller og lovlige fellesformer.","word_select",12,20,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_267b8cee-20c8-4063-b7a6-fd3720ede25a_hero.webp?v=1790948802",{"@id":35,"@type":25,"id":36,"grammarPage":27,"title":37,"instructions":38,"displayOrder":39,"type":30,"questionCount":40,"blankCount":41,"isCompleted":15,"ogImageUrl":42},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcdd-ff8a-79fa-8e54-c38d291a60c6","01a0fcdd-ff8a-79fa-8e54-c38d291a60c6","Verb, passiv og eiendom i tekstbearbeiding","Velg formen eller vurderingen som passer i den oppgitte sammenhengen. Nynorske tekstutdrag er merket. Bevar tillatte varianter og skill regler fra stilvalg.",1,15,22,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_dcc1d61d-6762-4ea8-a025-31e810a48ce2_hero.webp?v=1790948802",{"@id":44,"@type":25,"id":45,"grammarPage":27,"title":46,"instructions":47,"displayOrder":48,"type":49,"questionCount":50,"blankCount":50,"isCompleted":15,"ogImageUrl":51},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcdd-ffad-7af3-8f62-b1192451e9d7","01a0fcdd-ffad-7af3-8f62-b1192451e9d7","Bygg bokmålssetninger med sikre former","Bygg bokmålssetningen av ordbrikkene. Bruk stor bokstav og sluttegn som holdepunkter, og la de falske brikkene ligge. Oppgavene med min sykkel og boka mi viser felles konstruksjoner. Lovlige bokmålsvarianter skal ikke rettes.",2,"sentence_builder",10,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_7ac48fd6-0efb-4a89-9e4d-fbcf39868171_hero.webp?v=1790948802",{"@id":53,"@type":25,"id":54,"grammarPage":27,"title":55,"instructions":56,"displayOrder":57,"type":49,"questionCount":50,"blankCount":50,"isCompleted":15,"ogImageUrl":58},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcdd-ffbf-77c8-8c41-3656dbda854a","01a0fcdd-ffbf-77c8-8c41-3656dbda854a","Bygg tydelig merkede nynorsksetninger","Bygg de nynorske setningene av ordbrikkene, og la den falske brikken ligge. Alle målsetningene er på nynorsk; forklaringene er på bokmål. Settet bruker e-infinitiv.",3,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_69221a1a-c773-43fb-b445-3e57f0f04bcb_hero.webp?v=1790948802",null]