[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-topic-hubs-nb":3,"grammar-pages-nb":4,"grammar-page-nb-dialektgrammatikk-i-sitater-sammenlignet-med-standard-bokmal":1102,"grammar-lesson-path-nb-dialektgrammatikk-i-sitater-sammenlignet-med-standard-bokmal-historiske-former-og-dialekt-i-redigert-bokmal-c2":1117,"grammar-exercises-by-page-01a0fcdd-f45d-7b1a-acb9-570dec786fd5":1150,"grammar-quick-check-01a0fcdd-f45d-7b1a-acb9-570dec786fd5":1161,"grammar-lesson-body-01a0fcdd-f45d-7b1a-acb9-570dec786fd5-5sh3i3ehu":1184},[],[5,12,17,22,27,32,37,42,47,52,57,62,67,72,77,82,87,92,97,102,107,112,117,122,127,132,137,142,147,152,157,162,167,172,177,182,187,192,197,202,207,212,217,223,228,233,238,243,248,253,258,263,268,273,278,283,288,293,298,303,308,313,318,323,328,333,338,343,348,353,358,363,368,373,378,383,388,393,398,403,408,413,418,423,428,433,438,443,449,454,459,464,469,474,479,484,489,494,499,504,509,514,519,524,529,534,539,544,549,554,559,564,569,574,579,584,589,594,599,604,609,614,619,624,629,634,639,644,649,654,659,665,670,675,680,685,690,695,700,705,710,715,720,725,730,735,740,745,750,755,760,765,770,775,780,785,790,795,800,805,810,815,820,825,830,835,840,845,850,856,861,866,871,876,881,886,891,896,901,906,911,916,921,926,931,936,941,946,951,956,961,966,971,976,981,986,991,996,1001,1007,1012,1017,1022,1027,1032,1037,1042,1047,1052,1057,1062,1067,1072,1077,1082,1087,1092,1097],{"id":6,"title":7,"slug":8,"language":9,"level":10,"displayOrder":11},"01a0fcdd-f454-7347-b108-482164949c7e","Det norske alfabetet og bokstavene æ, ø og å","det-norske-alfabetet-og-bokstavene-ae-o-og-a","nb","A1",1,{"id":13,"title":14,"slug":15,"language":9,"level":10,"displayOrder":16},"01a0fcdd-f5cd-76bd-9d50-8ba29bc62eec","Lange og korte vokaler og dobbel konsonant","lange-og-korte-vokaler-og-dobbel-konsonant",2,{"id":18,"title":19,"slug":20,"language":9,"level":10,"displayOrder":21},"01a0fcdd-f7b9-7e19-b4ee-2b6423a2afbf","Trykk i vanlige ord","trykk-i-vanlige-ord",3,{"id":23,"title":24,"slug":25,"language":9,"level":10,"displayOrder":26},"01a0fcdd-f462-7a18-a754-0bf1deb05239","Diftongene ei, au og øy","diftongene-ei-au-og-oy",4,{"id":28,"title":29,"slug":30,"language":9,"level":10,"displayOrder":31},"01a0fcdd-f585-75b6-8719-da8e573fd634","Jeg, du, han, hun, hen, vi, dere og de","jeg-du-han-hun-hen-vi-dere-og-de",5,{"id":33,"title":34,"slug":35,"language":9,"level":10,"displayOrder":36},"01a0fcdd-f388-7e61-a57c-b7f5b0990109","Å være og å ha i presens","a-vaere-og-a-ha-i-presens",6,{"id":38,"title":39,"slug":40,"language":9,"level":10,"displayOrder":41},"01a0fcdd-f69c-7bf4-8085-6c4e0a5a52cb","Presens av vanlige verb","presens-av-vanlige-verb",7,{"id":43,"title":44,"slug":45,"language":9,"level":10,"displayOrder":46},"01a0fcdd-f496-7954-983c-6cba3f319f96","Enkle setninger med subjekt og verb","enkle-setninger-med-subjekt-og-verb",8,{"id":48,"title":49,"slug":50,"language":9,"level":10,"displayOrder":51},"01a0fcdd-f57f-79b3-b5bf-89df80837ca3","Ja- og nei-spørsmål med verbet først","ja-og-nei-sporsmal-med-verbet-forst",9,{"id":53,"title":54,"slug":55,"language":9,"level":10,"displayOrder":56},"01a0fcdd-f76e-7265-ab92-42ed34a663bf","Spørreordene hvem, hva, hvor og hvordan","sporreordene-hvem-hva-hvor-og-hvordan",10,{"id":58,"title":59,"slug":60,"language":9,"level":10,"displayOrder":61},"01a0fcdd-f623-775f-b3eb-6ed9254a507a","Når, hvorfor og hvor mye i spørsmål","nar-hvorfor-og-hvor-mye-i-sporsmal",11,{"id":63,"title":64,"slug":65,"language":9,"level":10,"displayOrder":66},"01a0fcdd-f51e-7697-8cad-91e264c1383d","Hvilken, hvilket og hvilke","hvilken-hvilket-og-hvilke",12,{"id":68,"title":69,"slug":70,"language":9,"level":10,"displayOrder":71},"01a0fcdd-f549-75af-b6d3-f950d0b1f678","Ikke i enkle helsetninger","ikke-i-enkle-helsetninger",13,{"id":73,"title":74,"slug":75,"language":9,"level":10,"displayOrder":76},"01a0fcdd-f7b4-752f-b8c3-31da24cfde66","Tre kjønn: en gutt, ei bok og et hus","tre-kjonn-en-gutt-ei-bok-og-et-hus",14,{"id":78,"title":79,"slug":80,"language":9,"level":10,"displayOrder":81},"01a0fcdd-f3f2-7b15-bfbd-8acc0f969ed1","Bestemt form: gutten, boka og huset","bestemt-form-gutten-boka-og-huset",15,{"id":83,"title":84,"slug":85,"language":9,"level":10,"displayOrder":86},"01a0fcdd-f7d0-7155-b1c7-d6e4b2a97c9d","Ubestemt flertall av substantiv","ubestemt-flertall-av-substantiv",16,{"id":88,"title":89,"slug":90,"language":9,"level":10,"displayOrder":91},"01a0fcdd-f3ee-726b-a2f1-ebbf7d10b028","Bestemt flertall av substantiv","bestemt-flertall-av-substantiv",17,{"id":93,"title":94,"slug":95,"language":9,"level":10,"displayOrder":96},"01a0fcdd-f821-77ac-9403-c7248e083295","Vanlige uregelrette flertallsformer","vanlige-uregelrette-flertallsformer",18,{"id":98,"title":99,"slug":100,"language":9,"level":10,"displayOrder":101},"01a0fcdd-f437-7249-97c4-fa59efccd005","Den og det viser tilbake til ting","den-og-det-viser-tilbake-til-ting",19,{"id":103,"title":104,"slug":105,"language":9,"level":10,"displayOrder":106},"01a0fcdd-f43b-7dc2-a62e-b5e811ea63ad","Denne, dette og disse","denne-dette-og-disse",20,{"id":108,"title":109,"slug":110,"language":9,"level":10,"displayOrder":111},"01a0fcdd-f3a6-7b54-b7bc-81506a9d87a3","Adjektiv i entall: fin og fint","adjektiv-i-entall-fin-og-fint",21,{"id":113,"title":114,"slug":115,"language":9,"level":10,"displayOrder":116},"01a0fcdd-f3ab-7c27-8c20-00272e47628b","Adjektiv i flertall og vanlige unntak","adjektiv-i-flertall-og-vanlige-unntak",22,{"id":118,"title":119,"slug":120,"language":9,"level":10,"displayOrder":121},"01a0fcdd-f4e7-7d27-b99e-e574f946a66f","Grunntall og antall","grunntall-og-antall",23,{"id":123,"title":124,"slug":125,"language":9,"level":10,"displayOrder":126},"01a0fcdd-f654-792b-b387-ed71136f4d9b","Ordenstall og datoer","ordenstall-og-datoer",24,{"id":128,"title":129,"slug":130,"language":9,"level":10,"displayOrder":131},"01a0fcdd-f600-7642-ab8f-8759682fcf16","Mange, mye, få og lite","mange-mye-fa-og-lite",25,{"id":133,"title":134,"slug":135,"language":9,"level":10,"displayOrder":136},"01a0fcdd-f47c-7770-b90b-c0b9fb22cb57","Eiendomsordene min, mi, mitt og mine","eiendomsordene-min-mi-mitt-og-mine",26,{"id":138,"title":139,"slug":140,"language":9,"level":10,"displayOrder":141},"01a0fcdd-f467-759c-9f23-af81b4a3503c","Din, vår og deres","din-var-og-deres",27,{"id":143,"title":144,"slug":145,"language":9,"level":10,"displayOrder":146},"01a0fcdd-f842-7a91-9a32-3c9ebf7bd6ee","Yrke og nasjonalitet uten artikkel","yrke-og-nasjonalitet-uten-artikkel",28,{"id":148,"title":149,"slug":150,"language":9,"level":10,"displayOrder":151},"01a0fcdd-f534-753f-bce7-b70ef8e1045d","I og på om steder","i-og-pa-om-steder",29,{"id":153,"title":154,"slug":155,"language":9,"level":10,"displayOrder":156},"01a0fcdd-f79d-7587-aece-79a9180e58ea","Til, fra og hos","til-fra-og-hos",30,{"id":158,"title":159,"slug":160,"language":9,"level":10,"displayOrder":161},"01a0fcdd-f4fe-7eeb-80ec-2fe10959e96b","Her og der, hit og dit","her-og-der-hit-og-dit",31,{"id":163,"title":164,"slug":165,"language":9,"level":10,"displayOrder":166},"01a0fcdd-f3cb-792b-84a4-97eea12f892f","Alltid, ofte, noen ganger og aldri","alltid-ofte-noen-ganger-og-aldri",32,{"id":168,"title":169,"slug":170,"language":9,"level":10,"displayOrder":171},"01a0fcdd-f833-74f5-b24c-370ae9ffdf6d","Verbet på andre plass når tiden står først","verbet-pa-andre-plass-nar-tiden-star-forst",33,{"id":173,"title":174,"slug":175,"language":9,"level":10,"displayOrder":176},"01a0fcdd-f59b-7d7f-a41c-cadb5cdd8a68","Kan, vil og må med infinitiv","kan-vil-og-ma-med-infinitiv",34,{"id":178,"title":179,"slug":180,"language":9,"level":10,"displayOrder":181},"01a0fcdd-f560-79fa-a1fc-2d7111f5d919","Infinitiv med å etter liker og ønsker","infinitiv-med-a-etter-liker-og-onsker",35,{"id":183,"title":184,"slug":185,"language":9,"level":10,"displayOrder":186},"01a0fcdd-f618-7bb8-ae0b-22ab2835a210","Meg, deg, ham, henne og andre objektsformer","meg-deg-ham-henne-og-andre-objektsformer",36,{"id":188,"title":189,"slug":190,"language":9,"level":10,"displayOrder":191},"01a0fcdd-f44a-7e1e-8a73-4b578926d021","Det er og det finnes","det-er-og-det-finnes",37,{"id":193,"title":194,"slug":195,"language":9,"level":10,"displayOrder":196},"01a0fcdd-f458-7eba-b961-74d3e6e9d1bb","Det som subjekt om vær og tid","det-som-subjekt-om-vaer-og-tid",38,{"id":198,"title":199,"slug":200,"language":9,"level":10,"displayOrder":201},"01a0fcdd-f64f-75bb-922d-265411d7e85d","Og, men og eller mellom ord og setninger","og-men-og-eller-mellom-ord-og-setninger",39,{"id":203,"title":204,"slug":205,"language":9,"level":10,"displayOrder":206},"01a0fcdd-f54f-71b5-9dab-e898d4b50197","Imperativ i beskjeder og oppfordringer","imperativ-i-beskjeder-og-oppfordringer",40,{"id":208,"title":209,"slug":210,"language":9,"level":10,"displayOrder":211},"01a0fcdd-f5b8-7f78-8797-cdb9968893ff","Korte svar med ja, nei og jo","korte-svar-med-ja-nei-og-jo",41,{"id":213,"title":214,"slug":215,"language":9,"level":10,"displayOrder":216},"01a0fcdd-f6a2-7481-8a21-97d8859c0d27","Presens om framtid med tidsuttrykk","presens-om-framtid-med-tidsuttrykk",42,{"id":218,"title":219,"slug":220,"language":9,"level":221,"displayOrder":222},"01a0fcdd-f6ba-7d96-8255-37c2159d505c","Preteritum av regelrette verb","preteritum-av-regelrette-verb","A2",43,{"id":224,"title":225,"slug":226,"language":9,"level":221,"displayOrder":227},"01a0fcdd-f6c0-7ad1-be5c-f9e3ab385bfc","Preteritum av vanlige sterke verb","preteritum-av-vanlige-sterke-verb",44,{"id":229,"title":230,"slug":231,"language":9,"level":221,"displayOrder":232},"01a0fcdd-f52f-7107-94fb-47e9768cdf6c","I går, forrige uke og for to dager siden","i-gar-forrige-uke-og-for-to-dager-siden",45,{"id":234,"title":235,"slug":236,"language":9,"level":221,"displayOrder":237},"01a0fcdd-f6ad-7ea0-a38f-502d1f731654","Presens perfektum med har","presens-perfektum-med-har",46,{"id":239,"title":240,"slug":241,"language":9,"level":221,"displayOrder":242},"01a0fcdd-f6c6-774d-b83d-dfc239b163e5","Preteritum eller presens perfektum","preteritum-eller-presens-perfektum",47,{"id":244,"title":245,"slug":246,"language":9,"level":221,"displayOrder":247},"01a0fcdd-f758-74ca-9ba3-3b636496a9ad","Skal og kommer til å om framtid","skal-og-kommer-til-a-om-framtid",48,{"id":249,"title":250,"slug":251,"language":9,"level":221,"displayOrder":252},"01a0fcdd-f421-7a39-8f49-ea0da7b48ae6","Bør, må og trenger ikke","bor-ma-og-trenger-ikke",49,{"id":254,"title":255,"slug":256,"language":9,"level":221,"displayOrder":257},"01a0fcdd-f5bd-752e-979d-11b1c74bb062","Kunne og ville i høflige spørsmål","kunne-og-ville-i-hoflige-sporsmal",50,{"id":259,"title":260,"slug":261,"language":9,"level":221,"displayOrder":262},"01a0fcdd-f6dd-74fb-8821-fd77fb70c862","Refleksive verb med meg, deg og seg","refleksive-verb-med-meg-deg-og-seg",51,{"id":264,"title":265,"slug":266,"language":9,"level":221,"displayOrder":267},"01a0fcdd-f74c-78a2-931e-a53f4cc51186","Sin, si, sitt og sine","sin-si-sitt-og-sine",52,{"id":269,"title":270,"slug":271,"language":9,"level":221,"displayOrder":272},"01a0fcdd-f4f6-773c-8d3a-c397f3489fae","Hans og hennes eller sin, si, sitt og sine","hans-og-hennes-eller-sin-si-sitt-og-sine",53,{"id":274,"title":275,"slug":276,"language":9,"level":221,"displayOrder":277},"01a0fcdd-f477-761b-a555-5a30efb60d2a","Eiendomsord før og etter substantivet","eiendomsord-for-og-etter-substantivet",54,{"id":279,"title":280,"slug":281,"language":9,"level":221,"displayOrder":282},"01a0fcdd-f481-7694-a632-2eb4249e1030","Eierskap med s og med til","eierskap-med-s-og-med-til",55,{"id":284,"title":285,"slug":286,"language":9,"level":221,"displayOrder":287},"01a0fcdd-f46c-72b2-a070-eae046a2947d","Dobbel bestemthet: den fine boka","dobbel-bestemthet-den-fine-boka",56,{"id":289,"title":290,"slug":291,"language":9,"level":221,"displayOrder":292},"01a0fcdd-f5ee-796e-9329-ee97781a89b4","Liten, lita, lite, små og den lille","liten-lita-lite-sma-og-den-lille",57,{"id":294,"title":295,"slug":296,"language":9,"level":221,"displayOrder":297},"01a0fcdd-f48c-70f2-b148-2d91d26674e9","En annen, ei annen, et annet og andre","en-annen-ei-annen-et-annet-og-andre",58,{"id":299,"title":300,"slug":301,"language":9,"level":221,"displayOrder":302},"01a0fcdd-f5af-7c7d-8338-a7fc4cc1c883","Komparativ med -ere og mer","komparativ-med-ere-og-mer",59,{"id":304,"title":305,"slug":306,"language":9,"level":221,"displayOrder":307},"01a0fcdd-f77a-715e-962d-0953a7ee752f","Superlativ med -est og mest","superlativ-med-est-og-mest",60,{"id":309,"title":310,"slug":311,"language":9,"level":221,"displayOrder":312},"01a0fcdd-f3e9-7644-8d87-26597f35dceb","Bedre, best og andre uregelrette sammenligninger","bedre-best-og-andre-uregelrette-sammenligninger",61,{"id":314,"title":315,"slug":316,"language":9,"level":221,"displayOrder":317},"01a0fcdd-f5e8-7935-97de-f8a2d4a4f56d","Like stor som og større enn","like-stor-som-og-storre-enn",62,{"id":319,"title":320,"slug":321,"language":9,"level":221,"displayOrder":322},"01a0fcdd-f3b4-77b1-bf65-19e000062688","Adverb på -t forteller hvordan noe skjer","adverb-pa-t-forteller-hvordan-noe-skjer",63,{"id":324,"title":325,"slug":326,"language":9,"level":221,"displayOrder":327},"01a0fcdd-f507-7d5d-8292-65bd7be912d0","Hjem og hjemme, ut og ute","hjem-og-hjemme-ut-og-ute",64,{"id":329,"title":330,"slug":331,"language":9,"level":221,"displayOrder":332},"01a0fcdd-f639-7adb-871f-eb573c5e1c87","Noen og noe i spørsmål og påstander","noen-og-noe-i-sporsmal-og-pastander",65,{"id":334,"title":335,"slug":336,"language":9,"level":221,"displayOrder":337},"01a0fcdd-f566-769b-9aed-909054da69cb","Ingen, ingenting og ikke noe","ingen-ingenting-og-ikke-noe",66,{"id":339,"title":340,"slug":341,"language":9,"level":221,"displayOrder":342},"01a0fcdd-f3bf-7677-ab4a-aa4391f94cc5","Alle, alt, begge og hver","alle-alt-begge-og-hver",67,{"id":344,"title":345,"slug":346,"language":9,"level":221,"displayOrder":347},"01a0fcdd-f65e-7cea-87ab-0a6f83b95d59","På mandag, i sommer og om kvelden","pa-mandag-i-sommer-og-om-kvelden",68,{"id":349,"title":350,"slug":351,"language":9,"level":221,"displayOrder":352},"01a0fcdd-f539-75ec-a26d-636b24b36e0d","I, på og om ved varighet og tidsavstand","i-pa-og-om-ved-varighet-og-tidsavstand",69,{"id":354,"title":355,"slug":356,"language":9,"level":221,"displayOrder":357},"01a0fcdd-f659-7c41-b490-7c5d43eb33e7","Over, under, foran, bak og mellom","over-under-foran-bak-og-mellom",70,{"id":359,"title":360,"slug":361,"language":9,"level":221,"displayOrder":362},"01a0fcdd-f81b-7ae5-ac38-a259de61e48b","Vanlige partikkelverb: stå opp og slå av","vanlige-partikkelverb-sta-opp-og-sla-av",71,{"id":364,"title":365,"slug":366,"language":9,"level":221,"displayOrder":367},"01a0fcdd-f713-775d-a49a-6267c2d5a470","Sammensatte substantiv skrives som ett ord","sammensatte-substantiv-skrives-som-ett-ord",72,{"id":369,"title":370,"slug":371,"language":9,"level":221,"displayOrder":372},"01a0fcdd-f5d7-78b7-8b0d-32788e519e9d","Leddsetninger med at","leddsetninger-med-at",73,{"id":374,"title":375,"slug":376,"language":9,"level":221,"displayOrder":377},"01a0fcdd-f5dd-710b-85aa-24ca7fee9afa","Leddsetninger med fordi","leddsetninger-med-fordi",74,{"id":379,"title":380,"slug":381,"language":9,"level":221,"displayOrder":382},"01a0fcdd-f543-7d7c-8920-7892801b7c14","Ikke foran verbet i leddsetninger","ikke-foran-verbet-i-leddsetninger",75,{"id":384,"title":385,"slug":386,"language":9,"level":221,"displayOrder":387},"01a0fcdd-f529-73b8-8c46-eb84c0ee356f","Hvis om mulige vilkår","hvis-om-mulige-vilkar",76,{"id":389,"title":390,"slug":391,"language":9,"level":221,"displayOrder":392},"01a0fcdd-f42d-7a6c-868d-63f73a73aa6c","Da og når om tid","da-og-nar-om-tid",77,{"id":394,"title":395,"slug":396,"language":9,"level":221,"displayOrder":397},"01a0fcdd-f769-742a-ba77-96a9a294b010","Som viser til en person eller en ting","som-viser-til-en-person-eller-en-ting",78,{"id":399,"title":400,"slug":401,"language":9,"level":221,"displayOrder":402},"01a0fcdd-f5d2-7924-b457-9de4f9c23fd3","Leddsetning først og verbet på andre plass","leddsetning-forst-og-verbet-pa-andre-plass",79,{"id":404,"title":405,"slug":406,"language":9,"level":221,"displayOrder":407},"01a0fcdd-f4b2-7133-84f8-43bf7b808b01","Fordi eller derfor","fordi-eller-derfor",80,{"id":409,"title":410,"slug":411,"language":9,"level":221,"displayOrder":412},"01a0fcdd-f4bd-7aa6-b2c0-f61545acccb0","Først, så, etterpå og til slutt","forst-sa-etterpa-og-til-slutt",81,{"id":414,"title":415,"slug":416,"language":9,"level":221,"displayOrder":417},"01a0fcdd-f6d1-7f75-b1f7-1b4faed69bbf","Punktum, spørsmålstegn og komma mellom setninger","punktum-sporsmalstegn-og-komma-mellom-setninger",82,{"id":419,"title":420,"slug":421,"language":9,"level":221,"displayOrder":422},"01a0fcdd-f649-7f26-b00a-81508854f9e9","Og eller å i vanlige verbforbindelser","og-eller-a-i-vanlige-verbforbindelser",83,{"id":424,"title":425,"slug":426,"language":9,"level":221,"displayOrder":427},"01a0fcdd-f5a1-7756-80ea-5f553beb6f11","Kj-lyd, sj-lyd og vanlige skrivemåter","kj-lyd-sj-lyd-og-vanlige-skrivemater",84,{"id":429,"title":430,"slug":431,"language":9,"level":221,"displayOrder":432},"01a0fcdd-f773-7c49-ae3e-cb8098b7388a","Stumme bokstaver i vanlige ord","stumme-bokstaver-i-vanlige-ord",85,{"id":434,"title":435,"slug":436,"language":9,"level":221,"displayOrder":437},"01a0fcdd-f7ae-79a5-bd23-3e80b42cbd17","Tonelag 1 og 2 og variasjon i uttalen","tonelag-1-og-2-og-variasjon-i-uttalen",86,{"id":439,"title":440,"slug":441,"language":9,"level":221,"displayOrder":442},"01a0fcdd-f740-7b7c-9b45-76ade73281fa","Setningstrykk og rytme i sammenhengende tale","setningstrykk-og-rytme-i-sammenhengende-tale",87,{"id":444,"title":445,"slug":446,"language":9,"level":447,"displayOrder":448},"01a0fcdd-f6cc-75f4-806e-b8a9c178f771","Preteritum perfektum med hadde","preteritum-perfektum-med-hadde","B1",88,{"id":450,"title":451,"slug":452,"language":9,"level":447,"displayOrder":453},"01a0fcdd-f78b-791a-b3de-a1e603dc0892","Tempus i sammenhengende fortellinger","tempus-i-sammenhengende-fortellinger",89,{"id":455,"title":456,"slug":457,"language":9,"level":447,"displayOrder":458},"01a0fcdd-f690-7f77-9fba-523fe8b9c270","Pleide å og vaner i fortiden","pleide-a-og-vaner-i-fortiden",90,{"id":460,"title":461,"slug":462,"language":9,"level":447,"displayOrder":463},"01a0fcdd-f50c-7122-a1d0-1c81fd92fa7b","Holde på å og andre uttrykk for pågående handling","holde-pa-a-og-andre-uttrykk-for-pagaende-handling",91,{"id":465,"title":466,"slug":467,"language":9,"level":447,"displayOrder":468},"01a0fcdd-f40a-708e-894b-ce6640e6b860","Bli eller være ved endring og tilstand","bli-eller-vaere-ved-endring-og-tilstand",92,{"id":470,"title":471,"slug":472,"language":9,"level":447,"displayOrder":473},"01a0fcdd-f5e2-7d62-9d6e-c62358959535","Ligge og legge, sitte og sette","ligge-og-legge-sitte-og-sette",93,{"id":475,"title":476,"slug":477,"language":9,"level":447,"displayOrder":478},"01a0fcdd-f60c-7d1a-b8c6-17f566a5b56f","Måtte, kunne og burde i fortiden","matte-kunne-og-burde-i-fortiden",94,{"id":480,"title":481,"slug":482,"language":9,"level":447,"displayOrder":483},"01a0fcdd-f838-7513-ad33-2c461f1656ce","Ville og skulle om framtid i fortiden","ville-og-skulle-om-framtid-i-fortiden",95,{"id":485,"title":486,"slug":487,"language":9,"level":447,"displayOrder":488},"01a0fcdd-f752-74bf-a47c-1c35eea51d63","Skal ha og må ha om opplysninger og antakelser","skal-ha-og-ma-ha-om-opplysninger-og-antakelser",96,{"id":490,"title":491,"slug":492,"language":9,"level":447,"displayOrder":493},"01a0fcdd-f49c-7742-9fa8-69d8bcd48ca2","Få gjort og få lov til å gjøre","fa-gjort-og-fa-lov-til-a-gjore",97,{"id":495,"title":496,"slug":497,"language":9,"level":447,"displayOrder":498},"01a0fcdd-f40f-728c-be46-28d0bccbebec","Bli-passiv i presens og preteritum","bli-passiv-i-presens-og-preteritum",98,{"id":500,"title":501,"slug":502,"language":9,"level":447,"displayOrder":503},"01a0fcdd-f6fb-7e7e-8ea6-1287e0249fb4","S-passiv i regler og instruksjoner","s-passiv-i-regler-og-instruksjoner",99,{"id":505,"title":506,"slug":507,"language":9,"level":447,"displayOrder":508},"01a0fcdd-f80c-77e3-ba5e-3789c8004fd8","Være med perfektum partisipp om tilstand","vaere-med-perfektum-partisipp-om-tilstand",100,{"id":510,"title":511,"slug":512,"language":9,"level":447,"displayOrder":513},"01a0fcdd-f702-724a-8613-73e33401d461","S-verb uten passiv betydning: synes, trives og møtes","s-verb-uten-passiv-betydning-synes-trives-og-motes",101,{"id":515,"title":516,"slug":517,"language":9,"level":447,"displayOrder":518},"01a0fcdd-f5fa-795e-b35c-d612d08667a9","Man, en og du med generell betydning","man-en-og-du-med-generell-betydning",102,{"id":520,"title":521,"slug":522,"language":9,"level":447,"displayOrder":523},"01a0fcdd-f51a-70fe-8a4f-8589ededa8c1","Hverandre eller seg selv","hverandre-eller-seg-selv",103,{"id":525,"title":526,"slug":527,"language":9,"level":447,"displayOrder":528},"01a0fcdd-f72a-73e0-b4ab-d33fb4def908","Selv og egen for å framheve hvem eller hva","selv-og-egen-for-a-framheve-hvem-eller-hva",104,{"id":530,"title":531,"slug":532,"language":9,"level":447,"displayOrder":533},"01a0fcdd-f7d4-7cc4-835a-88a8abb032b2","Ubestemt og bestemt form ved ny og kjent informasjon","ubestemt-og-bestemt-form-ved-ny-og-kjent-informasjon",105,{"id":535,"title":536,"slug":537,"language":9,"level":447,"displayOrder":538},"01a0fcdd-f77f-7d8e-974d-658fb3f43baa","Tellelige og utellelige substantiv","tellelige-og-utellelige-substantiv",106,{"id":540,"title":541,"slug":542,"language":9,"level":447,"displayOrder":543},"01a0fcdd-f3f8-75d4-83da-1cba4ca00754","Bestemt form ved kroppsdeler og personlige eiendeler","bestemt-form-ved-kroppsdeler-og-personlige-eiendeler",107,{"id":545,"title":546,"slug":547,"language":9,"level":447,"displayOrder":548},"01a0fcdd-f3a2-70a3-b3b2-b7107a64905a","Adjektiv etter se ut og føle seg","adjektiv-etter-se-ut-og-fole-seg",108,{"id":550,"title":551,"slug":552,"language":9,"level":447,"displayOrder":553},"01a0fcdd-f4a1-7c24-8383-7658b8029a6f","Flere eller mer, færre eller mindre","flere-eller-mer-faerre-eller-mindre",109,{"id":555,"title":556,"slug":557,"language":9,"level":447,"displayOrder":558},"01a0fcdd-f4fa-7a10-bb6c-725b285ce6d3","Hele, all og hver eneste","hele-all-og-hver-eneste",110,{"id":560,"title":561,"slug":562,"language":9,"level":447,"displayOrder":563},"01a0fcdd-f63f-742a-a34b-415c06a2f323","Nok, for og så med adjektiv og adverb","nok-for-og-sa-med-adjektiv-og-adverb",111,{"id":565,"title":566,"slug":567,"language":9,"level":447,"displayOrder":568},"01a0fcdd-f3c5-7a99-984b-a614b3b5f743","Allerede, ennå, fortsatt og lenger","allerede-enna-fortsatt-og-lenger",112,{"id":570,"title":571,"slug":572,"language":9,"level":447,"displayOrder":573},"01a0fcdd-f82d-7442-9757-2182ffc9002f","Verb med faste preposisjoner","verb-med-faste-preposisjoner",113,{"id":575,"title":576,"slug":577,"language":9,"level":447,"displayOrder":578},"01a0fcdd-f3b0-7191-b440-2478acd11a21","Adjektiv med faste preposisjoner","adjektiv-med-faste-preposisjoner",114,{"id":580,"title":581,"slug":582,"language":9,"level":447,"displayOrder":583},"01a0fcdd-f55a-7b35-8d9e-205633d951bb","Indirekte spørsmål med om og spørreord","indirekte-sporsmal-med-om-og-sporreord",115,{"id":585,"title":586,"slug":587,"language":9,"level":447,"displayOrder":588},"01a0fcdd-f554-7e7b-b407-2b535b9477e5","Indirekte spørsmål med hvem som og hva som","indirekte-sporsmal-med-hvem-som-og-hva-som",116,{"id":590,"title":591,"slug":592,"language":9,"level":447,"displayOrder":593},"01a0fcdd-f6ed-74cf-9046-a1f843a7678f","Relativsetninger med og uten som","relativsetninger-med-og-uten-som",117,{"id":595,"title":596,"slug":597,"language":9,"level":447,"displayOrder":598},"01a0fcdd-f72f-7e63-b81f-19aacf444110","Selv om og likevel","selv-om-og-likevel",118,{"id":600,"title":601,"slug":602,"language":9,"level":447,"displayOrder":603},"01a0fcdd-f4ac-7077-9314-e672def460aa","Før, etter at, mens og siden i tidssetninger","for-etter-at-mens-og-siden-i-tidssetninger",119,{"id":605,"title":606,"slug":607,"language":9,"level":447,"displayOrder":608},"01a0fcdd-f4a6-7a61-977f-df7d1b348daa","For å og for at uttrykker hensikt","for-a-og-for-at-uttrykker-hensikt",120,{"id":610,"title":611,"slug":612,"language":9,"level":447,"displayOrder":613},"01a0fcdd-f7f3-7e9e-bac8-a9395567461a","Uten å og ved å","uten-a-og-ved-a",121,{"id":615,"title":616,"slug":617,"language":9,"level":447,"displayOrder":618},"01a0fcdd-f707-78df-a807-6ff84fb489d5","Så og slik at uttrykker følge","sa-og-slik-at-uttrykker-folge",122,{"id":620,"title":621,"slug":622,"language":9,"level":447,"displayOrder":623},"01a0fcdd-f522-7f68-8310-6b1f43aa1460","Hvis og dersom med ville eller hadde","hvis-og-dersom-med-ville-eller-hadde",123,{"id":625,"title":626,"slug":627,"language":9,"level":447,"displayOrder":628},"01a0fcdd-f3dd-7c33-894f-51d03d89fe20","Både og, enten eller og verken eller","bade-og-enten-eller-og-verken-eller",124,{"id":630,"title":631,"slug":632,"language":9,"level":447,"displayOrder":633},"01a0fcdd-f4de-72f2-8473-e95828347412","Gi noen noe eller gi noe til noen","gi-noen-noe-eller-gi-noe-til-noen",125,{"id":635,"title":636,"slug":637,"language":9,"level":447,"displayOrder":638},"01a0fcdd-f68b-716c-83ef-f009bfd35a5f","Plassering av objektspronomen og ikke","plassering-av-objektspronomen-og-ikke",126,{"id":640,"title":641,"slug":642,"language":9,"level":447,"displayOrder":643},"01a0fcdd-f7f9-7c8a-bee8-5fea183f4aff","Uttrykk med det er som framhever et ledd","uttrykk-med-det-er-som-framhever-et-ledd",127,{"id":645,"title":646,"slug":647,"language":9,"level":447,"displayOrder":648},"01a0fcdd-f62f-7143-a8eb-43fecba8ada7","Negative spørsmål og bekreftende svar","negative-sporsmal-og-bekreftende-svar",128,{"id":650,"title":651,"slug":652,"language":9,"level":447,"displayOrder":653},"01a0fcdd-f4c3-78ee-9c90-8df0db9dc86d","Forstavelser og endelser som endrer ordklassen","forstavelser-og-endelser-som-endrer-ordklassen",129,{"id":655,"title":656,"slug":657,"language":9,"level":447,"displayOrder":658},"01a0fcdd-f5ab-786f-9e3e-0da93775af3e","Komma før og etter leddsetninger","komma-for-og-etter-leddsetninger",130,{"id":660,"title":661,"slug":662,"language":9,"level":663,"displayOrder":664},"01a0fcdd-f785-7ae5-873b-e8897139b3d5","Tempus i referat og indirekte tale","tempus-i-referat-og-indirekte-tale","B2",131,{"id":666,"title":667,"slug":668,"language":9,"level":663,"displayOrder":669},"01a0fcdd-f503-76e7-88bf-57c9d2be5396","Historisk presens i fortellinger","historisk-presens-i-fortellinger",132,{"id":671,"title":672,"slug":673,"language":9,"level":663,"displayOrder":674},"01a0fcdd-f4cf-745e-85cf-2d27ab33a080","Framtid perfektum: vil ha gjort","framtid-perfektum-vil-ha-gjort",133,{"id":676,"title":677,"slug":678,"language":9,"level":663,"displayOrder":679},"01a0fcdd-f4f1-79d2-9953-08f0c5716425","Handlingens varighet og avslutning med tidsuttrykk","handlingens-varighet-og-avslutning-med-tidsuttrykk",134,{"id":681,"title":682,"slug":683,"language":9,"level":663,"displayOrder":684},"01a0fcdd-f5f4-763d-8ea0-4d50d377c801","Må, kan og bør i vurderinger og slutninger","ma-kan-og-bor-i-vurderinger-og-slutninger",135,{"id":686,"title":687,"slug":688,"language":9,"level":663,"displayOrder":689},"01a0fcdd-f427-78d6-a7a6-0921be5dbb10","Burde ha, kunne ha og skulle ha","burde-ha-kunne-ha-og-skulle-ha",136,{"id":691,"title":692,"slug":693,"language":9,"level":663,"displayOrder":694},"01a0fcdd-f5c2-7908-a3e7-a1b047e382a6","La, få og be med infinitiv og objekt","la-fa-og-be-med-infinitiv-og-objekt",137,{"id":696,"title":697,"slug":698,"language":9,"level":663,"displayOrder":699},"01a0fcdd-f725-7457-9001-f72dd51207bc","Sanseverb med objekt og infinitiv","sanseverb-med-objekt-og-infinitiv",138,{"id":701,"title":702,"slug":703,"language":9,"level":663,"displayOrder":704},"01a0fcdd-f816-7800-8ae2-b1258295442a","Valget mellom s-passiv og bli-passiv","valget-mellom-s-passiv-og-bli-passiv",139,{"id":706,"title":707,"slug":708,"language":9,"level":663,"displayOrder":709},"01a0fcdd-f674-7ebb-8a3b-aeacc315ca98","Passiv med modalverb og perfektum","passiv-med-modalverb-og-perfektum",140,{"id":711,"title":712,"slug":713,"language":9,"level":663,"displayOrder":714},"01a0fcdd-f7e7-754b-ba21-c654f0585a9f","Upersonlig passiv med det","upersonlig-passiv-med-det",141,{"id":716,"title":717,"slug":718,"language":9,"level":663,"displayOrder":719},"01a0fcdd-f6a7-7c6b-981a-74655d4f1fe9","Presens partisipp som adjektiv","presens-partisipp-som-adjektiv",142,{"id":721,"title":722,"slug":723,"language":9,"level":663,"displayOrder":724},"01a0fcdd-f67a-7623-957e-596b3da10dab","Perfektum partisipp og samsvarsbøying","perfektum-partisipp-og-samsvarsboying",143,{"id":726,"title":727,"slug":728,"language":9,"level":663,"displayOrder":729},"01a0fcdd-f6e7-74ce-b008-2f4cd376a2ab","Refleksivt eierskap i setninger med flere subjekter","refleksivt-eierskap-i-setninger-med-flere-subjekter",144,{"id":731,"title":732,"slug":733,"language":9,"level":663,"displayOrder":734},"01a0fcdd-f446-7077-b5d5-5928bc8bf57a","Det eller dette viser til en hel setning","det-eller-dette-viser-til-en-hel-setning",145,{"id":736,"title":737,"slug":738,"language":9,"level":663,"displayOrder":739},"01a0fcdd-f4d4-79a7-8884-e85f5cb5708d","Generell referanse med entall og flertall","generell-referanse-med-entall-og-flertall",146,{"id":741,"title":742,"slug":743,"language":9,"level":663,"displayOrder":744},"01a0fcdd-f3d1-7284-8f73-3deba2d163c2","Artikkelvalg i faste uttrykk og betydningsskifter","artikkelvalg-i-faste-uttrykk-og-betydningsskifter",147,{"id":746,"title":747,"slug":748,"language":9,"level":663,"displayOrder":749},"01a0fcdd-f39c-75b7-a3c6-7e08bb0c29d4","Adjektiv brukt som substantiv","adjektiv-brukt-som-substantiv",148,{"id":751,"title":752,"slug":753,"language":9,"level":663,"displayOrder":754},"01a0fcdd-f590-7552-9b18-73bbcabeab51","Jo mer, desto bedre","jo-mer-desto-bedre",149,{"id":756,"title":757,"slug":758,"language":9,"level":663,"displayOrder":759},"01a0fcdd-f432-7568-9cc8-7633fd764a9c","De fleste, flest, mest og størstedelen","de-fleste-flest-mest-og-storstedelen",150,{"id":761,"title":762,"slug":763,"language":9,"level":663,"displayOrder":764},"01a0fcdd-f696-7cbc-af80-852e6fd0fd1f","Preposisjon foran leddsetning og infinitiv","preposisjon-foran-leddsetning-og-infinitiv",151,{"id":766,"title":767,"slug":768,"language":9,"level":663,"displayOrder":769},"01a0fcdd-f70d-752e-a900-57b667ee4339","Sammensatte preposisjonsuttrykk","sammensatte-preposisjonsuttrykk",152,{"id":771,"title":772,"slug":773,"language":9,"level":663,"displayOrder":774},"01a0fcdd-f75e-754a-af11-ad3a7a93878b","Som med preposisjon i relativsetninger","som-med-preposisjon-i-relativsetninger",153,{"id":776,"title":777,"slug":778,"language":9,"level":663,"displayOrder":779},"01a0fcdd-f634-792b-9964-d38b4f132332","Nødvendige og forklarende relativsetninger","nodvendige-og-forklarende-relativsetninger",154,{"id":781,"title":782,"slug":783,"language":9,"level":663,"displayOrder":784},"01a0fcdd-f800-7619-8549-788389979731","Uvirkelige vilkår om fortiden","uvirkelige-vilkar-om-fortiden",155,{"id":786,"title":787,"slug":788,"language":9,"level":663,"displayOrder":789},"01a0fcdd-f613-71b1-be8b-4ea78545f3c5","Med mindre, så lenge og i tilfelle","med-mindre-sa-lenge-og-i-tilfelle",156,{"id":791,"title":792,"slug":793,"language":9,"level":663,"displayOrder":794},"01a0fcdd-f7a3-71b7-8956-41c37d9ae175","Til tross for at og enda om innrømmelse","til-tross-for-at-og-enda-om-innrommelse",157,{"id":796,"title":797,"slug":798,"language":9,"level":663,"displayOrder":799},"01a0fcdd-f764-7673-ac59-865e83ff06a2","Som om ved sammenligning og antakelse","som-om-ved-sammenligning-og-antakelse",158,{"id":801,"title":802,"slug":803,"language":9,"level":663,"displayOrder":804},"01a0fcdd-f685-774d-b2cb-5b8d7cd39527","Plassering av flere adverbialer i samme setning","plassering-av-flere-adverbialer-i-samme-setning",159,{"id":806,"title":807,"slug":808,"language":9,"level":663,"displayOrder":809},"01a0fcdd-f669-7b41-8da0-d421cc14ca02","Partikkelverb med substantiv og pronomen som objekt","partikkelverb-med-substantiv-og-pronomen-som-objekt",160,{"id":811,"title":812,"slug":813,"language":9,"level":663,"displayOrder":814},"01a0fcdd-f6b3-7ebb-9b81-9949d525d496","Presentering med det og et ubestemt subjekt","presentering-med-det-og-et-ubestemt-subjekt",161,{"id":816,"title":817,"slug":818,"language":9,"level":663,"displayOrder":819},"01a0fcdd-f4c9-7b0e-8563-55a34d150f28","Framflytting av objekt og andre setningsledd","framflytting-av-objekt-og-andre-setningsledd",162,{"id":821,"title":822,"slug":823,"language":9,"level":663,"displayOrder":824},"01a0fcdd-f3e3-7c7d-bb83-ab06f089450f","Bare, også og særlig: plassering og betydning","bare-ogsa-og-saerlig-plassering-og-betydning",163,{"id":826,"title":827,"slug":828,"language":9,"level":663,"displayOrder":829},"01a0fcdd-f440-7d36-9ccf-272ddbb05eda","Derimot, likevel og dessuten i argumentasjon","derimot-likevel-og-dessuten-i-argumentasjon",164,{"id":831,"title":832,"slug":833,"language":9,"level":663,"displayOrder":834},"01a0fcdd-f7ed-7b43-8571-fc5591f5eb20","Utelating av felles ledd i samordnede setninger","utelating-av-felles-ledd-i-samordnede-setninger",165,{"id":836,"title":837,"slug":838,"language":9,"level":663,"displayOrder":839},"01a0fcdd-f53e-76c1-9c6a-a4470c7127df","Ikke alle, alle ikke og negasjonens rekkevidde","ikke-alle-alle-ikke-og-negasjonens-rekkevidde",166,{"id":841,"title":842,"slug":843,"language":9,"level":663,"displayOrder":844},"01a0fcdd-f403-7e5c-9714-ae4969c8f3e3","Bindestrek, fuge-s og fuge-e i sammensetninger","bindestrek-fuge-s-og-fuge-e-i-sammensetninger",167,{"id":846,"title":847,"slug":848,"language":9,"level":663,"displayOrder":849},"01a0fcdd-f7a8-7f1e-977c-91f19690a4c4","Tillatte bøyningsvarianter i bokmål","tillatte-boyningsvarianter-i-bokmal",168,{"id":851,"title":852,"slug":853,"language":9,"level":854,"displayOrder":855},"01a0fcdd-f83d-774a-8ee5-4099b21fc77e","Visst, vel og nok uttrykker ulik grad av sikkerhet","visst-vel-og-nok-uttrykker-ulik-grad-av-sikkerhet","C1",169,{"id":857,"title":858,"slug":859,"language":9,"level":854,"displayOrder":860},"01a0fcdd-f58a-7d9c-ab42-834d7ba41e94","Jo, da og nå som samtalepartikler","jo-da-og-na-som-samtalepartikler",170,{"id":862,"title":863,"slug":864,"language":9,"level":854,"displayOrder":865},"01a0fcdd-f61d-7f23-bdf0-aa885b8abf10","Modalverb som uttrykker avstand og forbehold","modalverb-som-uttrykker-avstand-og-forbehold",171,{"id":867,"title":868,"slug":869,"language":9,"level":854,"displayOrder":870},"01a0fcdd-f797-754c-9a5e-5dae2d066f00","Tempusvalg som skifter perspektiv i en tekst","tempusvalg-som-skifter-perspektiv-i-en-tekst",172,{"id":872,"title":873,"slug":874,"language":9,"level":854,"displayOrder":875},"01a0fcdd-f7c4-79f6-976b-78540a3df74e","Tvetydig pronomenreferanse i lange setninger","tvetydig-pronomenreferanse-i-lange-setninger",173,{"id":877,"title":878,"slug":879,"language":9,"level":854,"displayOrder":880},"01a0fcdd-f746-782f-a45c-f3c1fa4ba400","Sin og egen ved nominaliseringer","sin-og-egen-ved-nominaliseringer",174,{"id":882,"title":883,"slug":884,"language":9,"level":854,"displayOrder":885},"01a0fcdd-f4d9-76f5-b83b-817c6cbd4c6e","Genitiv, sin-konstruksjon og preposisjonsuttrykk i ulike registre","genitiv-sin-konstruksjon-og-preposisjonsuttrykk-i-ulike-registre",175,{"id":887,"title":888,"slug":889,"language":9,"level":854,"displayOrder":890},"01a0fcdd-f71f-76ce-9097-3f4c1c8b91ab","Samsvar etter samordnede substantiv og mengdeuttrykk","samsvar-etter-samordnede-substantiv-og-mengdeuttrykk",176,{"id":892,"title":893,"slug":894,"language":9,"level":854,"displayOrder":895},"01a0fcdd-f67f-79ed-bf72-ab94a62beb09","Plassering av flere adjektiv og endret betydning","plassering-av-flere-adjektiv-og-endret-betydning",177,{"id":897,"title":898,"slug":899,"language":9,"level":854,"displayOrder":900},"01a0fcdd-f644-793a-ac11-30482b302c79","Nominalisering og forholdet mellom handling og deltaker","nominalisering-og-forholdet-mellom-handling-og-deltaker",178,{"id":902,"title":903,"slug":904,"language":9,"level":854,"displayOrder":905},"01a0fcdd-f719-74f3-b98b-ec51f59e1efb","Sammensetninger med flere mulige tolkninger","sammensetninger-med-flere-mulige-tolkninger",179,{"id":907,"title":908,"slug":909,"language":9,"level":854,"displayOrder":910},"01a0fcdd-f3d7-7c51-b73c-fe7252e2d05b","Avledninger som uttrykker vurdering og holdning","avledninger-som-uttrykker-vurdering-og-holdning",180,{"id":912,"title":913,"slug":914,"language":9,"level":854,"displayOrder":915},"01a0fcdd-f3b9-7603-96e4-54b230fdb4fb","Aktiv og passiv som valg av ansvar og perspektiv","aktiv-og-passiv-som-valg-av-ansvar-og-perspektiv",181,{"id":917,"title":918,"slug":919,"language":9,"level":854,"displayOrder":920},"01a0fcdd-f66f-7606-8b41-9049a3d543bd","Partisippfraser som erstatter leddsetninger","partisippfraser-som-erstatter-leddsetninger",182,{"id":922,"title":923,"slug":924,"language":9,"level":854,"displayOrder":925},"01a0fcdd-f811-7b2e-ba04-561471a1ed94","Valget mellom at-setning og infinitivsfrase","valget-mellom-at-setning-og-infinitivsfrase",183,{"id":927,"title":928,"slug":929,"language":9,"level":854,"displayOrder":930},"01a0fcdd-f514-7ddc-9449-8b0f0022b625","Hvem som helst og hva som helst med leddsetning","hvem-som-helst-og-hva-som-helst-med-leddsetning",184,{"id":932,"title":933,"slug":934,"language":9,"level":854,"displayOrder":935},"01a0fcdd-f7ca-7cd9-ba90-3114a99f8f69","Uansett om, enten eller og alternative vilkår","uansett-om-enten-eller-og-alternative-vilkar",185,{"id":937,"title":938,"slug":939,"language":9,"level":854,"displayOrder":940},"01a0fcdd-f572-7d6b-9ae3-70d573b62d4a","Innskutte leddsetninger og lesbarhet","innskutte-leddsetninger-og-lesbarhet",186,{"id":942,"title":943,"slug":944,"language":9,"level":854,"displayOrder":945},"01a0fcdd-f7be-7cfa-857e-4a75ff699747","Tunge ledd sist i setningen","tunge-ledd-sist-i-setningen",187,{"id":947,"title":948,"slug":949,"language":9,"level":854,"displayOrder":950},"01a0fcdd-f806-7ad7-9193-ce268575fc71","V2 i at-setninger og forskjellen mellom registre","v2-i-at-setninger-og-forskjellen-mellom-registre",188,{"id":952,"title":953,"slug":954,"language":9,"level":854,"displayOrder":955},"01a0fcdd-f44f-77f2-95dd-88fcf818acc7","Det er og det var i kontrasterende utbryting","det-er-og-det-var-i-kontrasterende-utbryting",189,{"id":957,"title":958,"slug":959,"language":9,"level":854,"displayOrder":960},"01a0fcdd-f827-7193-8dd4-0811c2be736f","Venstredislokering og gjenopptakende pronomen","venstredislokering-og-gjenopptakende-pronomen",190,{"id":962,"title":963,"slug":964,"language":9,"level":854,"displayOrder":965},"01a0fcdd-f7db-70d6-b598-971b1b8b828c","Underforstått subjekt og utelating i samtaler","underforstatt-subjekt-og-utelating-i-samtaler",191,{"id":967,"title":968,"slug":969,"language":9,"level":854,"displayOrder":970},"01a0fcdd-f6d7-7d0d-9d1c-1f0317fc86fb","Referansekjeder og presis tekstbinding","referansekjeder-og-presis-tekstbinding",192,{"id":972,"title":973,"slug":974,"language":9,"level":854,"displayOrder":975},"01a0fcdd-f664-7352-83e6-183a2a333cb5","Parallelle konstruksjoner i argumenterende tekst","parallelle-konstruksjoner-i-argumenterende-tekst",193,{"id":977,"title":978,"slug":979,"language":9,"level":854,"displayOrder":980},"01a0fcdd-f6f4-7abe-b156-311adceca91b","Retoriske spørsmål og indirekte språkhandlinger","retoriske-sporsmal-og-indirekte-sprakhandlinger",194,{"id":982,"title":983,"slug":984,"language":9,"level":854,"displayOrder":985},"01a0fcdd-f628-7963-8684-8cbb2e097b70","Negasjon som avviser ordvalg eller forutsetninger","negasjon-som-avviser-ordvalg-eller-forutsetninger",195,{"id":987,"title":988,"slug":989,"language":9,"level":854,"displayOrder":990},"01a0fcdd-f4b8-70f9-962a-0d87b7c01c70","Formelt og uformelt bokmål i setningsbygningen","formelt-og-uformelt-bokmal-i-setningsbygningen",196,{"id":992,"title":993,"slug":994,"language":9,"level":854,"displayOrder":995},"01a0fcdd-f41b-7df8-a33b-3a132b42758e","Bokmål og nynorsk: tydelig markerte grammatiske kontraster","bokmal-og-nynorsk-tydelig-markerte-grammatiske-kontraster",197,{"id":997,"title":998,"slug":999,"language":9,"level":854,"displayOrder":1000},"01a0fcdd-f5a7-707b-b688-3a7095502593","Kolon, semikolon og tankestrek i komplekse perioder","kolon-semikolon-og-tankestrek-i-komplekse-perioder",198,{"id":1002,"title":1003,"slug":1004,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1006},"01a0fcdd-f791-7623-ac21-bb8c28b95d8c","Tempus og tidsforankring i fri indirekte tale","tempus-og-tidsforankring-i-fri-indirekte-tale","C2",199,{"id":1008,"title":1009,"slug":1010,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1011},"01a0fcdd-f5b4-732a-864f-75d1388f00bd","Konjunktivrester i ønsker og faste uttrykk","konjunktivrester-i-onsker-og-faste-uttrykk",200,{"id":1013,"title":1014,"slug":1015,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1016},"01a0fcdd-f4ec-7982-b756-971ea10c66ff","Gruppegenitiv og eierskapets rekkevidde","gruppegenitiv-og-eierskapets-rekkevidde",201,{"id":1018,"title":1019,"slug":1020,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1021},"01a0fcdd-f491-73ed-b4f0-45aa440a23f1","Enkel bestemthet i navn og høytidelig stil","enkel-bestemthet-i-navn-og-hoytidelig-stil",202,{"id":1023,"title":1024,"slug":1025,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1026},"01a0fcdd-f6e2-7662-a6c6-4f0ea090aacc","Refleksiver, synsvinkel og referanse i litterære tekster","refleksiver-synsvinkel-og-referanse-i-litteraere-tekster",203,{"id":1028,"title":1029,"slug":1030,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1031},"01a0fcdd-f734-7c41-9975-f579a3346bfe","Semantisk og grammatisk samsvar i grensetilfeller","semantisk-og-grammatisk-samsvar-i-grensetilfeller",204,{"id":1033,"title":1034,"slug":1035,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1036},"01a0fcdd-f396-71f3-b094-ada8386c0dec","Absolutte konstruksjoner med partisipp i formell prosa","absolutte-konstruksjoner-med-partisipp-i-formell-prosa",205,{"id":1038,"title":1039,"slug":1040,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1041},"01a0fcdd-f73a-75f4-8360-451a722a148f","Setningsknute og begrensninger ved leddflytting","setningsknute-og-begrensninger-ved-leddflytting",206,{"id":1043,"title":1044,"slug":1045,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1046},"01a0fcdd-f3fd-7e68-bf5c-1d33428f319c","Betingelsessetninger uten hvis med verbet først","betingelsessetninger-uten-hvis-med-verbet-forst",207,{"id":1048,"title":1049,"slug":1050,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1051},"01a0fcdd-f56c-78f9-8e0e-a87989756a10","Innrømmelse med om enn og hvor god du enn er","innrommelse-med-om-enn-og-hvor-god-du-enn-er",208,{"id":1053,"title":1054,"slug":1055,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1056},"01a0fcdd-f5c8-725b-9945-546e3f8045bc","Lange innskudd og syntaktisk flertydighet","lange-innskudd-og-syntaktisk-flertydighet",209,{"id":1058,"title":1059,"slug":1060,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1061},"01a0fcdd-f510-74be-a442-dedeff4a2023","Høyredislokering og etterstilte presiseringer","hoyredislokering-og-etterstilte-presiseringer",210,{"id":1063,"title":1064,"slug":1065,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1066},"01a0fcdd-f606-78c7-a2c9-7af1b792c9f8","Markert ordstilling som litterært virkemiddel","markert-ordstilling-som-litteraert-virkemiddel",211,{"id":1068,"title":1069,"slug":1070,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1071},"01a0fcdd-f7e1-75b1-8f18-1692c8c7ab6a","Underforståtte forbindelser ved asyndese og polysyndese","underforstatte-forbindelser-ved-asyndese-og-polysyndese",212,{"id":1073,"title":1074,"slug":1075,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1076},"01a0fcdd-f471-7a46-8736-520361f67cc6","Dobbel negasjon og litotes som stilgrep","dobbel-negasjon-og-litotes-som-stilgrep",213,{"id":1078,"title":1079,"slug":1080,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1081},"01a0fcdd-f579-7310-81dd-dc62b98d5128","Ironi gjennom modalitet, negasjon og perspektiv","ironi-gjennom-modalitet-negasjon-og-perspektiv",214,{"id":1083,"title":1084,"slug":1085,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1086},"01a0fcdd-f486-7b26-984f-bb2ad0e29621","Eldre bokmålsformer i historiske tekster","eldre-bokmalsformer-i-historiske-tekster",215,{"id":1088,"title":1089,"slug":1090,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1091},"01a0fcdd-f45d-7b1a-acb9-570dec786fd5","Dialektgrammatikk i sitater sammenlignet med standard bokmål","dialektgrammatikk-i-sitater-sammenlignet-med-standard-bokmal",216,{"id":1093,"title":1094,"slug":1095,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1096},"01a0fcdd-f596-701d-9746-765855672b70","Juridiske vilkår, unntak og presis rekkevidde","juridiske-vilkar-unntak-og-presis-rekkevidde",217,{"id":1098,"title":1099,"slug":1100,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1101},"01a0fcdd-f4e2-7b65-a2f0-c4789eeefb3a","Grammatisk komprimering og utelating i overskrifter","grammatisk-komprimering-og-utelating-i-overskrifter",218,{"id":1088,"title":1089,"slug":1090,"seoDescription":1103,"content":1104,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1091,"grammarTopics":1105,"createdAt":1111,"updatedAt":1112,"vocabularyLists":1113,"primaryTopicHub":1114,"readyImages":1116},"Lær å analysere dialektgrammatikk i sitater, skille den fra standard bokmål og normalisere ordstilling og bøyning uten å endre mening eller stemme.","Dialekt i et sitat kan vise både hvem som snakker, og hvordan ytringen skal forstås. Når du sammenligner sitatet med standard bokmål, må du skille mellom talemålets grammatikk, måten talen er skrevet på, og redaksjonelle inngrep. Målet er å kunne analysere og eventuelt normalisere formen uten å forvanske innholdet eller framstille dialekten som mangelfull norsk.\n\n## 1. To ulike grunnlag for vurdering\n\nStandard bokmål er en skriftspråksnorm. En dialekt har også grammatiske mønstre, men disse trenger ikke å samsvare med bokmålsnormen. En form kan derfor være **utenfor standard bokmål** og samtidig være **regelmessig i dialekten**.\n\nI en bokmålstekst kan fortellerteksten følge skriftnormen, mens et direkte sitat gjengir dialekt. Da vurderer du ikke automatisk begge tekstlagene etter samme norm.\n\nSkill mellom tre spørsmål:\n\n- **Grammatikk:** Hvilke bøyningsformer og setningsmønstre bruker taleren?\n- **Skriftlig gjengivelse:** Hvordan har skribenten valgt å representere talen?\n- **Redigering:** Hva er beholdt, normalisert eller utelatt i sitatet?\n\n:::note\nDialekter har vanligvis ingen felles, bindende rettskrivning. Et dialektsitat er derfor ikke et gjennomsiktig bilde av talen: Det er også resultatet av skribentens valg. Uvanlig stavemåte er ikke i seg selv bevis på en grammatisk forskjell.\n:::\n\n## 2. Finn den grammatiske forskjellen\n\nTabellen viser konstruerte illustrasjoner av mønstre som forekommer i norske dialekter. Eksemplene er ikke autentiske sitater og skal ikke leses som et samlet system fra ett bestemt sted. Dialektnære skrivemåter er valgt for å synliggjøre kontrastene.\n\n| Konstruert dialektgjengivelse | Standard bokmål | Hva må undersøkes? |\n| --- | --- | --- |\n| «**Æ e** klar.» | «**Jeg er** klar.» | Pronomen- og verbformene er annerledes, men setningsstrukturen er den samme. |\n| «**Dem** kommer i morgen.» | «**De** kommer i morgen.» | **Dem** fungerer som subjekt, der standard bokmål har **de**. |\n| «Æ har to **bila**.» | «Jeg har to **biler**.» | **Bila** er her ubestemt flertall, ikke en bestemt entallsform. |\n| «**Kor du bor?**» | «**Hvor bor du?**» | Det direkte spørsmålet har subjekt foran det finitte verbet. |\n\nForskjellen mellom **æ** og **jeg** er ikke en forskjell i syntaktisk funksjon: Begge er subjekt i eksemplet. Med **dem** er poenget derimot at en form som standard bokmål bruker som objektform, brukes som subjekt i dialektgjengivelsen.\n\nTilsvarende må du analysere **bila** ut fra sammenhengen. Tallet **to** viser at uttrykket er flertall. Du kan ikke identifisere grammatisk kjønn eller bestemthet bare ved å kjenne igjen endelsen **-a** fra bokmål.\n\n## 3. Spørsmål uten vanlig bokmålsinversjon\n\nI noen dialekter kan visse direkte spørreordsspørsmål ha **spørreord + subjekt + finitt verb**. Det finitte verbet er verbet som er bøyd i tid, her **bor**. Standard bokmål har i det tilsvarende nøytrale spørsmålet **spørreord + finitt verb + subjekt**.\n\n:::example\n**Konstruert dialektgjengivelse:** «Kor **du bor**?»\n\n**Normalisert direkte spørsmål:** «Hvor **bor du**?»\n\n**Indirekte spørsmål i bokmål:** «Hun spør hvor **du bor**.»\n:::\n\nDialektspørsmålet og det indirekte bokmålsspørsmålet har samme innbyrdes rekkefølge mellom subjekt og verb. Likevel er de ikke samme setningstype. Det første er et selvstendig spørsmål; det siste inngår som en leddsetning.\n\nMønsteret varierer mellom dialekter. Muligheten for slik ordstilling kan blant annet avhenge av hvilket spørreord eller spørreuttrykk som står først. Ett sitat med **kor** gir derfor ikke grunnlag for å hevde at dialekten mangler inversjon i alle spørsmål.\n\n:::warning\nNår du normaliserer «Kor du bor?» til et direkte spørsmål på bokmål, er det ikke nok å bytte **kor** med **hvor**. I den nøytrale spørsmålsformen må du også endre ordstillingen: **Hvor bor du?**\n:::\n\n## 4. Normalisering er mer enn ordbytte\n\nÅ normalisere betyr her å føre gjengivelsen over til standard bokmål. Det krever at du først bestemmer hvilken funksjon formene har i ytringen.\n\n:::example\n**Konstruert dialektgjengivelse:** «Dem kommer i morgen.»\n\n**Normalisert bokmål:** «De kommer i morgen.»\n\nHer er **dem** subjekt. Normaliseringen gjelder pronomenformen, ikke rekkefølgen mellom subjekt og verb.\n\n**Konstruert dialektgjengivelse:** «Æ har to bila.»\n\n**Normalisert bokmål:** «Jeg har to biler.»\n\nHer må både **æ** og flertallsformen **bila** normaliseres. Antall, bestemthet og tempus er uendret.\n:::\n\nArbeid i denne rekkefølgen:\n\n1. Bestem setningstypen og finn subjektet og det finitte verbet.\n2. Identifiser bøyningsformenes funksjon, for eksempel ubestemt flertall.\n3. Velg bokmålsformer og ordstilling som uttrykker det samme.\n4. Kontroller at tid, referanse, negasjon og talerens grad av sikkerhet er bevart.\n5. Vurder om normaliseringen har svekket rytme, ettertrykk eller sosial tilhørighet som er viktig i sammenhengen.\n\nDen siste kontrollen gjelder ikke bare korrekthet. **Æ e klar** og **Jeg er klar** kan ha samme saksinnhold, men de signaliserer ikke nødvendigvis den samme stemmen i en litterær tekst.\n\n## 5. Bevar sitatets status og talerens stemme\n\nEt dialektsitat kan ha ulike oppgaver. I en språklig analyse er selve formen dokumentasjon. I en roman kan formen karakterisere en person. I et intervju kan innholdet være viktigere enn en detaljert gjengivelse av uttalen. Hvor mye som bør normaliseres, avhenger derfor av formålet og de redaksjonelle prinsippene.\n\n| Gjengivelsesmåte | Hva leseren får | Viktig avgrensning |\n| --- | --- | --- |\n| Dialektnært direkte sitat | En skriftlig representasjon som beholder utvalgte talemålstrekk | Gjengivelsen er ikke nødvendigvis lydrett. |\n| Normalisert direkte sitat | Innholdet gjengitt med bokmålsformer | Normalisering må ikke presenteres som ordrett dokumentasjon av dialektformen. |\n| Indirekte gjengivelse | Skribentens referat av ytringen | Ordlyden er ikke lenger et direkte sitat. |\n\nNår formen er vesentlig for tolkningen eller dokumentasjonen, bør du opplyse om normalisering. En merknad kan for eksempel være: *Sitatene er normalisert til bokmål.* I en grammatisk analyse bør originalgjengivelsen stå ved siden av den normaliserte versjonen.\n\nUnngå å merke regelmessige dialektformer med **[sic]** bare fordi de avviker fra bokmål. Markeringen kan gi et uriktig inntrykk av at taleren har gjort en feil.\n\nVær også varsom med selektiv gjengivelse. Hvis én person får mange påfallende dialektmarkører, mens andre får normalisert språk, kan teksten framstille den første som mindre saklig eller kompetent. Dette er en stilistisk virkning av redigeringen, ikke en egenskap ved dialekten.\n\n## 6. Kontroller analysen før du konkluderer\n\nEt enkelt sitat viser hva som står i akkurat denne gjengivelsen. Det dokumenterer ikke alene hele grammatikken til taleren eller dialektområdet. Tale kan dessuten inneholde nøling, selvretting og skifte mellom språklige varianter.\n\nBruk denne sjekklista:\n\n- **Form eller funksjon?** Har du skilt uvanlig skrivemåte fra en reell grammatisk kontrast?\n- **Riktig sammenligning?** Sammenligner du samme setningstype og samme betydning?\n- **Tilstrekkelig grunnlag?** Beskriver du det sitatet viser, uten å gjøre ett eksempel til en regel for alle dialekter?\n- **Trofast normalisering?** Er innhold og grammatisk funksjon bevart, og er inngrepene tydelige der det trengs?\n- **Rettferdig framstilling?** Behandler du dialekt som språkvariasjon, ikke som mislykket bokmål?\n\nHovedskillet er dette: **Analyser dialektformen på dens egne premisser; bruk bokmålsnormen når du lager en bokmålsversjon.**",[1106],{"id":1107,"name":1108,"level":1005,"language":9,"isCompleted":1109,"completionPercentage":1110,"totalExercises":31,"completedExercises":1110},"01a0fcdd-f32b-76cb-8df1-40d50621118e","Historiske former og dialekt i redigert bokmål",false,0,"2026-10-02T13:46:39+00:00","2026-10-12T17:16:14+00:00",[],{"name":1108,"slug":1115,"language":9},"historiske-former-og-dialekt-i-redigert-bokmal-c2",[],{"id":1107,"name":1108,"slug":1115,"language":9,"level":1005,"introduction":1118,"lessonCount":16,"totalExercises":31,"objectives":1119,"prerequisites":1122,"lessons":1124},"Når eldre språk eller dialekt gjengis i en bokmålstekst, krever redigeringen mer enn utskifting av ord. Du analyserer først historiske bøynings- og skrivemåter. Deretter sammenligner du dialektgrammatikk med skriftnormen og vurderer hva normalisering gjør med sitatets dokumentasjonsverdi og talerens stemme.",[1120,1121],"Skille rettskrivning, grammatisk funksjon og stilverdi ved historiske former og dialektgjengivelse.","Bevare betydning og markere redaksjonelle inngrep når språkformen moderniseres eller normaliseres.",[1123],"Du behersker moderne bokmålsbøying og ordstilling og skiller direkte sitat fra indirekte gjengivelse.",[1125,1140],{"id":1083,"contentId":1126,"slug":1085,"title":1084,"level":1005,"summary":1127,"order":11,"exercises":1128},"pg_e32045a1-e335-4129-8f5d-a5762dc410ba","Du skiller historisk rettskrivning, verbbøying og tiltale og vurderer hva en modernisering endrer i mening og sosial avstand.",[1129,1133,1136],{"id":1130,"title":1131,"order":1110,"type":1132},"01a0fcde-04e3-7bff-a0fb-c6b9a2396512","Fra eldre skrivemåte til moderne verbform","word_select",{"id":1134,"title":1135,"order":11,"type":1132},"01a0fcde-04fb-73ba-9104-40aebe7f6213","Bevar sammenheng, tiltale og tekstgrunnlag",{"id":1137,"title":1138,"order":16,"type":1139},"01a0fcde-0513-7dde-99e7-4c5644b1559a","Fra eldre former til moderne setninger","sentence_builder",{"id":1088,"contentId":1141,"slug":1090,"title":1089,"level":1005,"summary":1142,"order":16,"exercises":1143},"pg_42b08d62-f0dc-4cd8-8a28-dd82d8501192","Du overfører skillet mellom form og funksjon til dialektsitater og normaliserer til bokmål uten å behandle dialektens mønstre som feil.",[1144,1147],{"id":1145,"title":1146,"order":1110,"type":1132},"01a0fcde-02e2-7aff-b1f0-819dc65c9afc","Fra dialektgjengivelse til bokmål",{"id":1148,"title":1149,"order":11,"type":1132},"01a0fcde-02f3-7e61-b36c-0b2261cdb64d","Analyser sitater og redaksjonelle valg",[1151,1157],{"@id":1152,"@type":1153,"id":1145,"grammarPage":1154,"title":1146,"instructions":1155,"displayOrder":1110,"type":1132,"questionCount":66,"blankCount":66,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1156},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-02e2-7aff-b1f0-819dc65c9afc","GrammarExercise","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f45d-7b1a-acb9-570dec786fd5","Velg formen eller analysen som bevarer betydningen. Dialektgjengivelsene er konstruerte illustrasjoner, ikke autentiske sitater fra én bestemt dialekt.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_4f6d8861-0f8d-43a8-8c40-824bc278a849_hero.webp?v=1790948803",{"@id":1158,"@type":1153,"id":1148,"grammarPage":1154,"title":1149,"instructions":1159,"displayOrder":11,"type":1132,"questionCount":66,"blankCount":66,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1160},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-02f3-7e61-b36c-0b2261cdb64d","Velg den faglig holdbare beskrivelsen ut fra opplysningene i teksten. Skill mellom dialektgrammatikk, skriftlig gjengivelse og redigering. Dialektgjengivelsene er konstruerte illustrasjoner, ikke sitater fra én bestemt dialekt.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_76128aaf-938e-415f-bcbb-cfccc21613a4_hero.webp?v=1790948803",{"id":1145,"grammarPage":1154,"title":1146,"instructions":1155,"seoTitle":1162,"seoDescription":1163,"displayOrder":1110,"type":1132,"questions":1164,"ogImageUrl":1156},"Dialektgrammatikk: øv på normalisering","Øv på dialektgrammatikk med utfyllingsoppgaver om pronomen, flertall og spørsmålsstilling i sitater, og velg bokmålsformer som bevarer innholdet korrekt.",[1165],{"id":1166,"sentenceTemplate":1167,"displayOrder":1110,"explanation":1168,"exampleSentence":1169,"blanks":1170},"01a0fcde-02e2-7ce3-b1f0-819dc9ac571a","Normaliser subjektet i «Dem venter utenfor salen»: «__1__ venter utenfor salen.»","Pronomenet viser hvem som venter og er derfor subjekt. Standard bokmål krever de her; dem er objektform, og deres uttrykker eierskap.","De ringte etter at møtet var slutt.",[1171],{"id":1172,"blankNumber":11,"options":1173},"01a0fcde-02e2-7c97-b1f0-819dc9a0b3ca",[1174,1177,1181],{"id":1175,"optionText":1176,"isCorrect":1109,"displayOrder":1110},"01a0fcde-02e2-7c0b-b1f0-819dc7474d0a","Dem",{"id":1178,"optionText":1179,"isCorrect":1180,"displayOrder":11},"01a0fcde-02e2-7c4b-b1f0-819dc7fa2c1b","De",true,{"id":1182,"optionText":1183,"isCorrect":1109,"displayOrder":16},"01a0fcde-02e2-7c73-b1f0-819dc8a528f8","Deres",{"html":1185,"toc":1186},"\u003Cp>Dialekt i et sitat kan vise både hvem som snakker, og hvordan ytringen skal forstås. Når du sammenligner sitatet med standard bokmål, må du skille mellom talemålets grammatikk, måten talen er skrevet på, og redaksjonelle inngrep. Målet er å kunne analysere og eventuelt normalisere formen uten å forvanske innholdet eller framstille dialekten som mangelfull norsk.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"to-ulike-grunnlag-for-vurdering\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">1.\u003C\u002Fspan>To ulike grunnlag for vurdering\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Standard bokmål er en skriftspråksnorm. En dialekt har også grammatiske mønstre, men disse trenger ikke å samsvare med bokmålsnormen. En form kan derfor være \u003Cstrong>utenfor standard bokmål\u003C\u002Fstrong> og samtidig være \u003Cstrong>regelmessig i dialekten\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>I en bokmålstekst kan fortellerteksten følge skriftnormen, mens et direkte sitat gjengir dialekt. Da vurderer du ikke automatisk begge tekstlagene etter samme norm.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Skill mellom tre spørsmål:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Grammatikk:\u003C\u002Fstrong> Hvilke bøyningsformer og setningsmønstre bruker taleren?\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Skriftlig gjengivelse:\u003C\u002Fstrong> Hvordan har skribenten valgt å representere talen?\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Redigering:\u003C\u002Fstrong> Hva er beholdt, normalisert eller utelatt i sitatet?\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--note\">\u003Cp>Dialekter har vanligvis ingen felles, bindende rettskrivning. Et dialektsitat er derfor ikke et gjennomsiktig bilde av talen: Det er også resultatet av skribentens valg. Uvanlig stavemåte er ikke i seg selv bevis på en grammatisk forskjell.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"finn-den-grammatiske-forskjellen\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">2.\u003C\u002Fspan>Finn den grammatiske forskjellen\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Tabellen viser konstruerte illustrasjoner av mønstre som forekommer i norske dialekter. Eksemplene er ikke autentiske sitater og skal ikke leses som et samlet system fra ett bestemt sted. Dialektnære skrivemåter er valgt for å synliggjøre kontrastene.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Konstruert dialektgjengivelse\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Standard bokmål\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Hva må undersøkes?\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>«\u003Cstrong>Æ e\u003C\u002Fstrong> klar.»\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>«\u003Cstrong>Jeg er\u003C\u002Fstrong> klar.»\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Pronomen- og verbformene er annerledes, men setningsstrukturen er den samme.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>«\u003Cstrong>Dem\u003C\u002Fstrong> kommer i morgen.»\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>«\u003Cstrong>De\u003C\u002Fstrong> kommer i morgen.»\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Dem\u003C\u002Fstrong> fungerer som subjekt, der standard bokmål har \u003Cstrong>de\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>«Æ har to \u003Cstrong>bila\u003C\u002Fstrong>.»\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>«Jeg har to \u003Cstrong>biler\u003C\u002Fstrong>.»\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Bila\u003C\u002Fstrong> er her ubestemt flertall, ikke en bestemt entallsform.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>«\u003Cstrong>Kor du bor?\u003C\u002Fstrong>»\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>«\u003Cstrong>Hvor bor du?\u003C\u002Fstrong>»\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Det direkte spørsmålet har subjekt foran det finitte verbet.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>Forskjellen mellom \u003Cstrong>æ\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>jeg\u003C\u002Fstrong> er ikke en forskjell i syntaktisk funksjon: Begge er subjekt i eksemplet. Med \u003Cstrong>dem\u003C\u002Fstrong> er poenget derimot at en form som standard bokmål bruker som objektform, brukes som subjekt i dialektgjengivelsen.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Tilsvarende må du analysere \u003Cstrong>bila\u003C\u002Fstrong> ut fra sammenhengen. Tallet \u003Cstrong>to\u003C\u002Fstrong> viser at uttrykket er flertall. Du kan ikke identifisere grammatisk kjønn eller bestemthet bare ved å kjenne igjen endelsen \u003Cstrong>-a\u003C\u002Fstrong> fra bokmål.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"sprsml-uten-vanlig-bokmlsinversjon\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">3.\u003C\u002Fspan>Spørsmål uten vanlig bokmålsinversjon\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>I noen dialekter kan visse direkte spørreordsspørsmål ha \u003Cstrong>spørreord + subjekt + finitt verb\u003C\u002Fstrong>. Det finitte verbet er verbet som er bøyd i tid, her \u003Cstrong>bor\u003C\u002Fstrong>. Standard bokmål har i det tilsvarende nøytrale spørsmålet \u003Cstrong>spørreord + finitt verb + subjekt\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Konstruert dialektgjengivelse:\u003C\u002Fstrong> «Kor \u003Cstrong>du bor\u003C\u002Fstrong>?»\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Normalisert direkte spørsmål:\u003C\u002Fstrong> «Hvor \u003Cstrong>bor du\u003C\u002Fstrong>?»\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Indirekte spørsmål i bokmål:\u003C\u002Fstrong> «Hun spør hvor \u003Cstrong>du bor\u003C\u002Fstrong>.»\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Dialektspørsmålet og det indirekte bokmålsspørsmålet har samme innbyrdes rekkefølge mellom subjekt og verb. Likevel er de ikke samme setningstype. Det første er et selvstendig spørsmål; det siste inngår som en leddsetning.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Mønsteret varierer mellom dialekter. Muligheten for slik ordstilling kan blant annet avhenge av hvilket spørreord eller spørreuttrykk som står først. Ett sitat med \u003Cstrong>kor\u003C\u002Fstrong> gir derfor ikke grunnlag for å hevde at dialekten mangler inversjon i alle spørsmål.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--warning\">\u003Cp>Når du normaliserer «Kor du bor?» til et direkte spørsmål på bokmål, er det ikke nok å bytte \u003Cstrong>kor\u003C\u002Fstrong> med \u003Cstrong>hvor\u003C\u002Fstrong>. I den nøytrale spørsmålsformen må du også endre ordstillingen: \u003Cstrong>Hvor bor du?\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"normalisering-er-mer-enn-ordbytte\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">4.\u003C\u002Fspan>Normalisering er mer enn ordbytte\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Å normalisere betyr her å føre gjengivelsen over til standard bokmål. Det krever at du først bestemmer hvilken funksjon formene har i ytringen.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Konstruert dialektgjengivelse:\u003C\u002Fstrong> «Dem kommer i morgen.»\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Normalisert bokmål:\u003C\u002Fstrong> «De kommer i morgen.»\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Her er \u003Cstrong>dem\u003C\u002Fstrong> subjekt. Normaliseringen gjelder pronomenformen, ikke rekkefølgen mellom subjekt og verb.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Konstruert dialektgjengivelse:\u003C\u002Fstrong> «Æ har to bila.»\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Normalisert bokmål:\u003C\u002Fstrong> «Jeg har to biler.»\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Her må både \u003Cstrong>æ\u003C\u002Fstrong> og flertallsformen \u003Cstrong>bila\u003C\u002Fstrong> normaliseres. Antall, bestemthet og tempus er uendret.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Arbeid i denne rekkefølgen:\u003C\u002Fp>\n\u003Col>\n\u003Cli>Bestem setningstypen og finn subjektet og det finitte verbet.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Identifiser bøyningsformenes funksjon, for eksempel ubestemt flertall.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Velg bokmålsformer og ordstilling som uttrykker det samme.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Kontroller at tid, referanse, negasjon og talerens grad av sikkerhet er bevart.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Vurder om normaliseringen har svekket rytme, ettertrykk eller sosial tilhørighet som er viktig i sammenhengen.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Fol>\n\u003Cp>Den siste kontrollen gjelder ikke bare korrekthet. \u003Cstrong>Æ e klar\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>Jeg er klar\u003C\u002Fstrong> kan ha samme saksinnhold, men de signaliserer ikke nødvendigvis den samme stemmen i en litterær tekst.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"bevar-sitatets-status-og-talerens-stemme\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">5.\u003C\u002Fspan>Bevar sitatets status og talerens stemme\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Et dialektsitat kan ha ulike oppgaver. I en språklig analyse er selve formen dokumentasjon. I en roman kan formen karakterisere en person. I et intervju kan innholdet være viktigere enn en detaljert gjengivelse av uttalen. Hvor mye som bør normaliseres, avhenger derfor av formålet og de redaksjonelle prinsippene.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Gjengivelsesmåte\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Hva leseren får\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Viktig avgrensning\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Dialektnært direkte sitat\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>En skriftlig representasjon som beholder utvalgte talemålstrekk\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Gjengivelsen er ikke nødvendigvis lydrett.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Normalisert direkte sitat\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Innholdet gjengitt med bokmålsformer\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Normalisering må ikke presenteres som ordrett dokumentasjon av dialektformen.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Indirekte gjengivelse\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Skribentens referat av ytringen\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Ordlyden er ikke lenger et direkte sitat.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>Når formen er vesentlig for tolkningen eller dokumentasjonen, bør du opplyse om normalisering. En merknad kan for eksempel være: \u003Cem>Sitatene er normalisert til bokmål.\u003C\u002Fem> I en grammatisk analyse bør originalgjengivelsen stå ved siden av den normaliserte versjonen.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Unngå å merke regelmessige dialektformer med \u003Cstrong>[sic]\u003C\u002Fstrong> bare fordi de avviker fra bokmål. Markeringen kan gi et uriktig inntrykk av at taleren har gjort en feil.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Vær også varsom med selektiv gjengivelse. Hvis én person får mange påfallende dialektmarkører, mens andre får normalisert språk, kan teksten framstille den første som mindre saklig eller kompetent. Dette er en stilistisk virkning av redigeringen, ikke en egenskap ved dialekten.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"kontroller-analysen-fr-du-konkluderer\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">6.\u003C\u002Fspan>Kontroller analysen før du konkluderer\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Et enkelt sitat viser hva som står i akkurat denne gjengivelsen. Det dokumenterer ikke alene hele grammatikken til taleren eller dialektområdet. Tale kan dessuten inneholde nøling, selvretting og skifte mellom språklige varianter.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Bruk denne sjekklista:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Form eller funksjon?\u003C\u002Fstrong> Har du skilt uvanlig skrivemåte fra en reell grammatisk kontrast?\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Riktig sammenligning?\u003C\u002Fstrong> Sammenligner du samme setningstype og samme betydning?\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Tilstrekkelig grunnlag?\u003C\u002Fstrong> Beskriver du det sitatet viser, uten å gjøre ett eksempel til en regel for alle dialekter?\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Trofast normalisering?\u003C\u002Fstrong> Er innhold og grammatisk funksjon bevart, og er inngrepene tydelige der det trengs?\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Rettferdig framstilling?\u003C\u002Fstrong> Behandler du dialekt som språkvariasjon, ikke som mislykket bokmål?\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cp>Hovedskillet er dette: \u003Cstrong>Analyser dialektformen på dens egne premisser; bruk bokmålsnormen når du lager en bokmålsversjon.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n",[1187,1191,1195,1199,1203,1207],{"id":1188,"text":1189,"depth":16,"number":1190},"to-ulike-grunnlag-for-vurdering","To ulike grunnlag for vurdering","1",{"id":1192,"text":1193,"depth":16,"number":1194},"finn-den-grammatiske-forskjellen","Finn den grammatiske forskjellen","2",{"id":1196,"text":1197,"depth":16,"number":1198},"sprsml-uten-vanlig-bokmlsinversjon","Spørsmål uten vanlig bokmålsinversjon","3",{"id":1200,"text":1201,"depth":16,"number":1202},"normalisering-er-mer-enn-ordbytte","Normalisering er mer enn ordbytte","4",{"id":1204,"text":1205,"depth":16,"number":1206},"bevar-sitatets-status-og-talerens-stemme","Bevar sitatets status og talerens stemme","5",{"id":1208,"text":1209,"depth":16,"number":1210},"kontroller-analysen-fr-du-konkluderer","Kontroller analysen før du konkluderer","6"]