[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-page-nb-formelt-og-uformelt-bokmal-i-setningsbygningen":3,"grammar-exercises-by-page-01a0fcdd-f4b8-70f9-962a-0d87b7c01c70":22,"exercise-list-path-nb-none":40},{"id":4,"title":5,"slug":6,"seoDescription":7,"content":8,"language":9,"level":10,"displayOrder":11,"grammarTopics":12,"createdAt":18,"updatedAt":19,"vocabularyLists":20,"readyImages":21},"01a0fcdd-f4b8-70f9-962a-0d87b7c01c70","Formelt og uformelt bokmål i setningsbygningen","formelt-og-uformelt-bokmal-i-setningsbygningen","Se hvordan aktiv, passiv, nominalisering og setningslengde preger formelt og uformelt bokmål, og tilpass setningsbygningen uten å miste viktig mening.","Formelt og uformelt bokmål skiller seg ikke bare i ordvalg, men også i hvordan setninger organiserer informasjon, ansvar og kontakt med leseren. Du skal kunne tilpasse setningsbygningen til situasjonen uten å gjøre teksten unødvendig tung eller endre meningen.\n\n## 1. Stil er et valg, ikke to grammatikker\n\nFormelt og uformelt bokmål bygger i hovedsak på de samme grammatiske reglene. Forskjellene gjelder særlig hvilke konstruksjoner vi foretrekker, hvor mye vi uttrykker direkte, og hvor mye vi overlater til sammenhengen.\n\nEn melding til en kollega kan være personlig og knapp. Et vedtak må ofte være mer selvstendig og uttrykkelig. Likevel kan begge tekstene ha korte setninger, aktive verb og direkte tiltale.\n\n| Trekk | Mer samtalenært | Mer formelt eller distansert |\n| --- | --- | --- |\n| Synlig avsender | **Vi vurderer** søknaden nå. | Søknaden **vurderes** nå. |\n| Handling som verb eller substantiv | **Når vi har vurdert søknaden**, svarer vi. | **Etter vår vurdering av søknaden** gir vi et svar. |\n| Informasjon fordelt på setninger | Fristen er ute. Derfor avslår vi søknaden. | **Fordi fristen er ute**, avslår vi søknaden. |\n| Subjekt uttrykt eller underforstått | **Kommer** litt senere. | **Jeg kommer** litt senere. |\n\nTabellen viser tendenser, ikke faste grenser. Også uformelle tekster har leddsetninger, og også formelle tekster bruker «jeg» og «vi».\n\n:::note\n**Formelt betyr ikke upersonlig eller komplisert.** I offentlig informasjon er «Du må sende inn dokumentasjonen» ofte bedre enn en lang, upersonlig konstruksjon. Stilvalget må støtte tekstens formål.\n:::\n\n## 2. Aktiv, passiv og synlig ansvar\n\nI en aktiv setning er den som handler, vanligvis subjekt: **Saksbehandleren vurderer søknaden.** Med passiv kan søknaden stå i sentrum: **Søknaden vurderes av saksbehandleren.**\n\nPassiv er nyttig når handlingen eller saken er viktigere enn personen som utfører den. Den forekommer ofte i formelle tekster, men er ikke i seg selv mer presis eller mer korrekt enn aktiv.\n\n:::example\n**Personlig beskjed:** Vi sender deg svaret i morgen.\n\n**Saken i sentrum:** Svaret blir sendt i morgen.\n\n**Ansvar tydeliggjort:** Studieadministrasjonen sender deg svaret i morgen.\n:::\n\nEksemplene lover omtrent det samme, men gir ulik informasjon om avsenderen og mottakeren. Ved omskriving må du derfor kontrollere mer enn tonen.\n\n- Bruk **aktiv** når leseren trenger å vite hvem som handler eller har ansvar.\n- Bruk **passiv** når aktøren er kjent, uviktig eller bevisst holdes i bakgrunnen.\n- Oppgi aktøren dersom utelatingen kan skape uklarhet.\n\nEn konstruksjon som **Det foretas en vurdering av søknaden** kombinerer passiv med et handlingssubstantiv. Den kan gi teksten et administrativt preg. **Vi vurderer søknaden** er kortere og viser ansvar, mens **Søknaden vurderes** beholder det upersonlige perspektivet.\n\n## 3. Handlinger som verb eller substantiv\n\n*Nominalisering* betyr her at en handling uttrykkes med et substantiv, for eksempel **vurdere → vurdering**. Når flere handlinger pakkes inn i substantivuttrykk, kan setningen bli tett og formell.\n\nSammenlign:\n\n- **Verb og leddsetning:** Før dere endrer planen, må dere snakke med beboerne.\n- **Substantivuttrykk:** Før en endring av planen må dere gjennomføre en samtale med beboerne.\n\nDen siste setningen er tyngre. Dessuten er det mindre direkte uttrykt hvem som skal endre planen. En nominalisering kan altså både komprimere informasjon og skjule deltakere.\n\nNominalisering er likevel nyttig når en handling allerede er kjent og skal omtales videre som et tema:\n\n:::example\nKommunen har vurdert tre alternativer. **Vurderingen** viser at det billigste alternativet gir størst risiko.\n:::\n\nHer knytter substantivet den andre setningen til den første. Å erstatte alle substantiver med verb ville ikke automatisk gjort teksten bedre.\n\n:::tip\nSe etter rekker som **gjennomføring av en vurdering av behovet for …**. Spør hvilke handlinger som kan bli verb, og hvem som utfører dem. Behold nominaliseringer som samler kjent informasjon eller betegner et nødvendig fagbegrep.\n:::\n\n## 4. Setningslengde og tydelige forbindelser\n\nEn formell tekst trenger ofte å uttrykke årsak, vilkår og motsetning presist. Leddsetninger og bindeord kan gjøre forholdet mellom opplysningene tydelig. Mange leddsetninger i samme setning kan derimot gjøre hovedbudskapet vanskelig å finne.\n\n:::example\n**Tett og innskutt:** Forslaget, som utvalget la fram i juni, og som flere avdelinger senere har kommentert, skal behandles på fredag.\n\n**Mer oversiktlig:** Forslaget skal behandles på fredag. Utvalget la det fram i juni, og flere avdelinger har senere kommentert det.\n:::\n\nBegge versjonene passer i saklig skrift. Den første beholder forslaget som utgangspunkt og legger bakgrunnsinformasjon inn før hovedverbet. Den andre gir tidspunktet for behandlingen tidligere og gjør bakgrunnen til en egen setning.\n\nNår du deler opp, må du bevare logiske forbindelser:\n\n**Selv om dokumentasjonen er mangelfull, behandler vi søknaden.**\n\nDette kan bli: **Dokumentasjonen er mangelfull. Likevel behandler vi søknaden.** Ordet **likevel** bevarer motsetningen. Uten det blir forholdet mindre uttrykkelig.\n\n## 5. Samtalenære trekk i skrift\n\nI meldinger mellom personer som kjenner situasjonen, kan avsenderen utelate et lett forståelig subjekt:\n\n**Har lest utkastet. Sender kommentarer i kveld.**\n\nI en selvstendig rapport eller et formelt brev vil fullstendige setninger vanligvis passe bedre:\n\n**Jeg har lest utkastet. Jeg sender kommentarer i kveld.**\n\nEt annet samtalenært trekk er å nevne et tema først og deretter ta det opp igjen med et pronomen:\n\n**Den nye planen, den må vi diskutere.**\n\nI nøytral sakprosa kan du vanligvis skrive:\n\n**Den nye planen må vi diskutere.**\n\nDen første versjonen markerer temaet tydeligere og kan gi inntrykk av muntlig framføring. Den er ikke bare en feilaktig versjon av den andre.\n\nSmåord kan også gjøre setningen mer samtalepreget, men de tilfører mening:\n\n- **Du har jo fått svaret.** Framstiller opplysningen som kjent eller noe mottakeren bør godta.\n- **Du har vel fått svaret?** Uttrykker en forventning og ber om bekreftelse.\n\n:::warning\nIkke fjern **jo**, **vel** eller andre småord mekanisk for å gjøre teksten formell. Da kan du endre avsenderens holdning. I en formell forespørsel kan «Kan du bekrefte at du har fått svaret?» være mer hensiktsmessig enn «Du har vel fått svaret?».\n:::\n\n## 6. Kontroller stil og mening sammen\n\nNår du tilpasser setningsbygningen, kan du bruke denne sjekklista:\n\n1. **Avklar situasjonen:** Er teksten en personlig melding, saklig informasjon eller en formell avgjørelse?\n2. **Gjør ansvar synlig:** Trenger leseren å vite hvem som handler?\n3. **Finn hovedbudskapet:** Kommer det tydelig fram, eller er det gjemt mellom innskudd og substantivuttrykk?\n4. **Bevar forbindelsene:** Er årsak, vilkår og motsetning fortsatt uttrykt etter omskrivingen?\n5. **Kontroller tonen:** Har du beholdt graden av sikkerhet, forventning og høflighet?\n\nGod formell setningsbygning er **presis og oversiktlig**. God uformell setningsbygning er **tilpasset kontakten og den felles sammenhengen**. Ingen av delene krever at du gir avkall på naturlig bokmål.","nb","C1",196,[13],{"id":14,"name":5,"level":10,"language":9,"isCompleted":15,"completionPercentage":16,"totalExercises":17,"completedExercises":16},"01a0fcdd-f317-716c-b84c-7f01eecd0c14",false,0,2,"2026-10-02T13:46:39+00:00","2026-10-12T17:16:14+00:00",[],[],[23,33],{"@id":24,"@type":25,"id":26,"grammarPage":27,"title":28,"instructions":29,"displayOrder":16,"type":30,"questionCount":31,"blankCount":31,"isCompleted":15,"ogImageUrl":32},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-0764-7826-bce6-e025df2e9ade","GrammarExercise","01a0fcde-0764-7826-bce6-e025df2e9ade","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f4b8-70f9-962a-0d87b7c01c70","Ansvar og perspektiv i saklig tekst","Velg formuleringen som oppfyller det oppgitte formålet uten å endre informasjonen.","word_select",12,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_7b06b5c1-5aa9-4eb0-9298-56c99b6db9c1_hero.webp?v=1790948804",{"@id":34,"@type":25,"id":35,"grammarPage":27,"title":36,"instructions":37,"displayOrder":38,"type":30,"questionCount":31,"blankCount":31,"isCompleted":15,"ogImageUrl":39},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-0778-7ac8-a6cb-9db333cc7068","01a0fcde-0778-7ac8-a6cb-9db333cc7068","Sammenheng og tone ved omskriving","Velg uttrykket som bevarer den oppgitte sammenhengen, tonen og informasjonen.",1,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_d4c29d3c-2206-40a9-a758-e21d7643d8a0_hero.webp?v=1790948804",null]