[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-topic-hubs-nb":3,"grammar-pages-nb":4,"grammar-page-nb-generell-referanse-med-entall-og-flertall":1102,"grammar-lesson-path-nb-generell-referanse-med-entall-og-flertall-artikkelvalg-og-betydning-utover-ny-og-kjent-b2":1117,"grammar-exercises-by-page-01a0fcdd-f4d4-79a7-8884-e85f5cb5708d":1159,"grammar-quick-check-01a0fcdd-f4d4-79a7-8884-e85f5cb5708d":1177,"grammar-lesson-body-01a0fcdd-f4d4-79a7-8884-e85f5cb5708d-5t0ezfe3d":1200},[],[5,12,17,22,27,32,37,42,47,52,57,62,67,72,77,82,87,92,97,102,107,112,117,122,127,132,137,142,147,152,157,162,167,172,177,182,187,192,197,202,207,212,217,223,228,233,238,243,248,253,258,263,268,273,278,283,288,293,298,303,308,313,318,323,328,333,338,343,348,353,358,363,368,373,378,383,388,393,398,403,408,413,418,423,428,433,438,443,449,454,459,464,469,474,479,484,489,494,499,504,509,514,519,524,529,534,539,544,549,554,559,564,569,574,579,584,589,594,599,604,609,614,619,624,629,634,639,644,649,654,659,665,670,675,680,685,690,695,700,705,710,715,720,725,730,735,740,745,750,755,760,765,770,775,780,785,790,795,800,805,810,815,820,825,830,835,840,845,850,856,861,866,871,876,881,886,891,896,901,906,911,916,921,926,931,936,941,946,951,956,961,966,971,976,981,986,991,996,1001,1007,1012,1017,1022,1027,1032,1037,1042,1047,1052,1057,1062,1067,1072,1077,1082,1087,1092,1097],{"id":6,"title":7,"slug":8,"language":9,"level":10,"displayOrder":11},"01a0fcdd-f454-7347-b108-482164949c7e","Det norske alfabetet og bokstavene æ, ø og å","det-norske-alfabetet-og-bokstavene-ae-o-og-a","nb","A1",1,{"id":13,"title":14,"slug":15,"language":9,"level":10,"displayOrder":16},"01a0fcdd-f5cd-76bd-9d50-8ba29bc62eec","Lange og korte vokaler og dobbel konsonant","lange-og-korte-vokaler-og-dobbel-konsonant",2,{"id":18,"title":19,"slug":20,"language":9,"level":10,"displayOrder":21},"01a0fcdd-f7b9-7e19-b4ee-2b6423a2afbf","Trykk i vanlige ord","trykk-i-vanlige-ord",3,{"id":23,"title":24,"slug":25,"language":9,"level":10,"displayOrder":26},"01a0fcdd-f462-7a18-a754-0bf1deb05239","Diftongene ei, au og øy","diftongene-ei-au-og-oy",4,{"id":28,"title":29,"slug":30,"language":9,"level":10,"displayOrder":31},"01a0fcdd-f585-75b6-8719-da8e573fd634","Jeg, du, han, hun, hen, vi, dere og de","jeg-du-han-hun-hen-vi-dere-og-de",5,{"id":33,"title":34,"slug":35,"language":9,"level":10,"displayOrder":36},"01a0fcdd-f388-7e61-a57c-b7f5b0990109","Å være og å ha i presens","a-vaere-og-a-ha-i-presens",6,{"id":38,"title":39,"slug":40,"language":9,"level":10,"displayOrder":41},"01a0fcdd-f69c-7bf4-8085-6c4e0a5a52cb","Presens av vanlige verb","presens-av-vanlige-verb",7,{"id":43,"title":44,"slug":45,"language":9,"level":10,"displayOrder":46},"01a0fcdd-f496-7954-983c-6cba3f319f96","Enkle setninger med subjekt og verb","enkle-setninger-med-subjekt-og-verb",8,{"id":48,"title":49,"slug":50,"language":9,"level":10,"displayOrder":51},"01a0fcdd-f57f-79b3-b5bf-89df80837ca3","Ja- og nei-spørsmål med verbet først","ja-og-nei-sporsmal-med-verbet-forst",9,{"id":53,"title":54,"slug":55,"language":9,"level":10,"displayOrder":56},"01a0fcdd-f76e-7265-ab92-42ed34a663bf","Spørreordene hvem, hva, hvor og hvordan","sporreordene-hvem-hva-hvor-og-hvordan",10,{"id":58,"title":59,"slug":60,"language":9,"level":10,"displayOrder":61},"01a0fcdd-f623-775f-b3eb-6ed9254a507a","Når, hvorfor og hvor mye i spørsmål","nar-hvorfor-og-hvor-mye-i-sporsmal",11,{"id":63,"title":64,"slug":65,"language":9,"level":10,"displayOrder":66},"01a0fcdd-f51e-7697-8cad-91e264c1383d","Hvilken, hvilket og hvilke","hvilken-hvilket-og-hvilke",12,{"id":68,"title":69,"slug":70,"language":9,"level":10,"displayOrder":71},"01a0fcdd-f549-75af-b6d3-f950d0b1f678","Ikke i enkle helsetninger","ikke-i-enkle-helsetninger",13,{"id":73,"title":74,"slug":75,"language":9,"level":10,"displayOrder":76},"01a0fcdd-f7b4-752f-b8c3-31da24cfde66","Tre kjønn: en gutt, ei bok og et hus","tre-kjonn-en-gutt-ei-bok-og-et-hus",14,{"id":78,"title":79,"slug":80,"language":9,"level":10,"displayOrder":81},"01a0fcdd-f3f2-7b15-bfbd-8acc0f969ed1","Bestemt form: gutten, boka og huset","bestemt-form-gutten-boka-og-huset",15,{"id":83,"title":84,"slug":85,"language":9,"level":10,"displayOrder":86},"01a0fcdd-f7d0-7155-b1c7-d6e4b2a97c9d","Ubestemt flertall av substantiv","ubestemt-flertall-av-substantiv",16,{"id":88,"title":89,"slug":90,"language":9,"level":10,"displayOrder":91},"01a0fcdd-f3ee-726b-a2f1-ebbf7d10b028","Bestemt flertall av substantiv","bestemt-flertall-av-substantiv",17,{"id":93,"title":94,"slug":95,"language":9,"level":10,"displayOrder":96},"01a0fcdd-f821-77ac-9403-c7248e083295","Vanlige uregelrette flertallsformer","vanlige-uregelrette-flertallsformer",18,{"id":98,"title":99,"slug":100,"language":9,"level":10,"displayOrder":101},"01a0fcdd-f437-7249-97c4-fa59efccd005","Den og det viser tilbake til ting","den-og-det-viser-tilbake-til-ting",19,{"id":103,"title":104,"slug":105,"language":9,"level":10,"displayOrder":106},"01a0fcdd-f43b-7dc2-a62e-b5e811ea63ad","Denne, dette og disse","denne-dette-og-disse",20,{"id":108,"title":109,"slug":110,"language":9,"level":10,"displayOrder":111},"01a0fcdd-f3a6-7b54-b7bc-81506a9d87a3","Adjektiv i entall: fin og fint","adjektiv-i-entall-fin-og-fint",21,{"id":113,"title":114,"slug":115,"language":9,"level":10,"displayOrder":116},"01a0fcdd-f3ab-7c27-8c20-00272e47628b","Adjektiv i flertall og vanlige unntak","adjektiv-i-flertall-og-vanlige-unntak",22,{"id":118,"title":119,"slug":120,"language":9,"level":10,"displayOrder":121},"01a0fcdd-f4e7-7d27-b99e-e574f946a66f","Grunntall og antall","grunntall-og-antall",23,{"id":123,"title":124,"slug":125,"language":9,"level":10,"displayOrder":126},"01a0fcdd-f654-792b-b387-ed71136f4d9b","Ordenstall og datoer","ordenstall-og-datoer",24,{"id":128,"title":129,"slug":130,"language":9,"level":10,"displayOrder":131},"01a0fcdd-f600-7642-ab8f-8759682fcf16","Mange, mye, få og lite","mange-mye-fa-og-lite",25,{"id":133,"title":134,"slug":135,"language":9,"level":10,"displayOrder":136},"01a0fcdd-f47c-7770-b90b-c0b9fb22cb57","Eiendomsordene min, mi, mitt og mine","eiendomsordene-min-mi-mitt-og-mine",26,{"id":138,"title":139,"slug":140,"language":9,"level":10,"displayOrder":141},"01a0fcdd-f467-759c-9f23-af81b4a3503c","Din, vår og deres","din-var-og-deres",27,{"id":143,"title":144,"slug":145,"language":9,"level":10,"displayOrder":146},"01a0fcdd-f842-7a91-9a32-3c9ebf7bd6ee","Yrke og nasjonalitet uten artikkel","yrke-og-nasjonalitet-uten-artikkel",28,{"id":148,"title":149,"slug":150,"language":9,"level":10,"displayOrder":151},"01a0fcdd-f534-753f-bce7-b70ef8e1045d","I og på om steder","i-og-pa-om-steder",29,{"id":153,"title":154,"slug":155,"language":9,"level":10,"displayOrder":156},"01a0fcdd-f79d-7587-aece-79a9180e58ea","Til, fra og hos","til-fra-og-hos",30,{"id":158,"title":159,"slug":160,"language":9,"level":10,"displayOrder":161},"01a0fcdd-f4fe-7eeb-80ec-2fe10959e96b","Her og der, hit og dit","her-og-der-hit-og-dit",31,{"id":163,"title":164,"slug":165,"language":9,"level":10,"displayOrder":166},"01a0fcdd-f3cb-792b-84a4-97eea12f892f","Alltid, ofte, noen ganger og aldri","alltid-ofte-noen-ganger-og-aldri",32,{"id":168,"title":169,"slug":170,"language":9,"level":10,"displayOrder":171},"01a0fcdd-f833-74f5-b24c-370ae9ffdf6d","Verbet på andre plass når tiden står først","verbet-pa-andre-plass-nar-tiden-star-forst",33,{"id":173,"title":174,"slug":175,"language":9,"level":10,"displayOrder":176},"01a0fcdd-f59b-7d7f-a41c-cadb5cdd8a68","Kan, vil og må med infinitiv","kan-vil-og-ma-med-infinitiv",34,{"id":178,"title":179,"slug":180,"language":9,"level":10,"displayOrder":181},"01a0fcdd-f560-79fa-a1fc-2d7111f5d919","Infinitiv med å etter liker og ønsker","infinitiv-med-a-etter-liker-og-onsker",35,{"id":183,"title":184,"slug":185,"language":9,"level":10,"displayOrder":186},"01a0fcdd-f618-7bb8-ae0b-22ab2835a210","Meg, deg, ham, henne og andre objektsformer","meg-deg-ham-henne-og-andre-objektsformer",36,{"id":188,"title":189,"slug":190,"language":9,"level":10,"displayOrder":191},"01a0fcdd-f44a-7e1e-8a73-4b578926d021","Det er og det finnes","det-er-og-det-finnes",37,{"id":193,"title":194,"slug":195,"language":9,"level":10,"displayOrder":196},"01a0fcdd-f458-7eba-b961-74d3e6e9d1bb","Det som subjekt om vær og tid","det-som-subjekt-om-vaer-og-tid",38,{"id":198,"title":199,"slug":200,"language":9,"level":10,"displayOrder":201},"01a0fcdd-f64f-75bb-922d-265411d7e85d","Og, men og eller mellom ord og setninger","og-men-og-eller-mellom-ord-og-setninger",39,{"id":203,"title":204,"slug":205,"language":9,"level":10,"displayOrder":206},"01a0fcdd-f54f-71b5-9dab-e898d4b50197","Imperativ i beskjeder og oppfordringer","imperativ-i-beskjeder-og-oppfordringer",40,{"id":208,"title":209,"slug":210,"language":9,"level":10,"displayOrder":211},"01a0fcdd-f5b8-7f78-8797-cdb9968893ff","Korte svar med ja, nei og jo","korte-svar-med-ja-nei-og-jo",41,{"id":213,"title":214,"slug":215,"language":9,"level":10,"displayOrder":216},"01a0fcdd-f6a2-7481-8a21-97d8859c0d27","Presens om framtid med tidsuttrykk","presens-om-framtid-med-tidsuttrykk",42,{"id":218,"title":219,"slug":220,"language":9,"level":221,"displayOrder":222},"01a0fcdd-f6ba-7d96-8255-37c2159d505c","Preteritum av regelrette verb","preteritum-av-regelrette-verb","A2",43,{"id":224,"title":225,"slug":226,"language":9,"level":221,"displayOrder":227},"01a0fcdd-f6c0-7ad1-be5c-f9e3ab385bfc","Preteritum av vanlige sterke verb","preteritum-av-vanlige-sterke-verb",44,{"id":229,"title":230,"slug":231,"language":9,"level":221,"displayOrder":232},"01a0fcdd-f52f-7107-94fb-47e9768cdf6c","I går, forrige uke og for to dager siden","i-gar-forrige-uke-og-for-to-dager-siden",45,{"id":234,"title":235,"slug":236,"language":9,"level":221,"displayOrder":237},"01a0fcdd-f6ad-7ea0-a38f-502d1f731654","Presens perfektum med har","presens-perfektum-med-har",46,{"id":239,"title":240,"slug":241,"language":9,"level":221,"displayOrder":242},"01a0fcdd-f6c6-774d-b83d-dfc239b163e5","Preteritum eller presens perfektum","preteritum-eller-presens-perfektum",47,{"id":244,"title":245,"slug":246,"language":9,"level":221,"displayOrder":247},"01a0fcdd-f758-74ca-9ba3-3b636496a9ad","Skal og kommer til å om framtid","skal-og-kommer-til-a-om-framtid",48,{"id":249,"title":250,"slug":251,"language":9,"level":221,"displayOrder":252},"01a0fcdd-f421-7a39-8f49-ea0da7b48ae6","Bør, må og trenger ikke","bor-ma-og-trenger-ikke",49,{"id":254,"title":255,"slug":256,"language":9,"level":221,"displayOrder":257},"01a0fcdd-f5bd-752e-979d-11b1c74bb062","Kunne og ville i høflige spørsmål","kunne-og-ville-i-hoflige-sporsmal",50,{"id":259,"title":260,"slug":261,"language":9,"level":221,"displayOrder":262},"01a0fcdd-f6dd-74fb-8821-fd77fb70c862","Refleksive verb med meg, deg og seg","refleksive-verb-med-meg-deg-og-seg",51,{"id":264,"title":265,"slug":266,"language":9,"level":221,"displayOrder":267},"01a0fcdd-f74c-78a2-931e-a53f4cc51186","Sin, si, sitt og sine","sin-si-sitt-og-sine",52,{"id":269,"title":270,"slug":271,"language":9,"level":221,"displayOrder":272},"01a0fcdd-f4f6-773c-8d3a-c397f3489fae","Hans og hennes eller sin, si, sitt og sine","hans-og-hennes-eller-sin-si-sitt-og-sine",53,{"id":274,"title":275,"slug":276,"language":9,"level":221,"displayOrder":277},"01a0fcdd-f477-761b-a555-5a30efb60d2a","Eiendomsord før og etter substantivet","eiendomsord-for-og-etter-substantivet",54,{"id":279,"title":280,"slug":281,"language":9,"level":221,"displayOrder":282},"01a0fcdd-f481-7694-a632-2eb4249e1030","Eierskap med s og med til","eierskap-med-s-og-med-til",55,{"id":284,"title":285,"slug":286,"language":9,"level":221,"displayOrder":287},"01a0fcdd-f46c-72b2-a070-eae046a2947d","Dobbel bestemthet: den fine boka","dobbel-bestemthet-den-fine-boka",56,{"id":289,"title":290,"slug":291,"language":9,"level":221,"displayOrder":292},"01a0fcdd-f5ee-796e-9329-ee97781a89b4","Liten, lita, lite, små og den lille","liten-lita-lite-sma-og-den-lille",57,{"id":294,"title":295,"slug":296,"language":9,"level":221,"displayOrder":297},"01a0fcdd-f48c-70f2-b148-2d91d26674e9","En annen, ei annen, et annet og andre","en-annen-ei-annen-et-annet-og-andre",58,{"id":299,"title":300,"slug":301,"language":9,"level":221,"displayOrder":302},"01a0fcdd-f5af-7c7d-8338-a7fc4cc1c883","Komparativ med -ere og mer","komparativ-med-ere-og-mer",59,{"id":304,"title":305,"slug":306,"language":9,"level":221,"displayOrder":307},"01a0fcdd-f77a-715e-962d-0953a7ee752f","Superlativ med -est og mest","superlativ-med-est-og-mest",60,{"id":309,"title":310,"slug":311,"language":9,"level":221,"displayOrder":312},"01a0fcdd-f3e9-7644-8d87-26597f35dceb","Bedre, best og andre uregelrette sammenligninger","bedre-best-og-andre-uregelrette-sammenligninger",61,{"id":314,"title":315,"slug":316,"language":9,"level":221,"displayOrder":317},"01a0fcdd-f5e8-7935-97de-f8a2d4a4f56d","Like stor som og større enn","like-stor-som-og-storre-enn",62,{"id":319,"title":320,"slug":321,"language":9,"level":221,"displayOrder":322},"01a0fcdd-f3b4-77b1-bf65-19e000062688","Adverb på -t forteller hvordan noe skjer","adverb-pa-t-forteller-hvordan-noe-skjer",63,{"id":324,"title":325,"slug":326,"language":9,"level":221,"displayOrder":327},"01a0fcdd-f507-7d5d-8292-65bd7be912d0","Hjem og hjemme, ut og ute","hjem-og-hjemme-ut-og-ute",64,{"id":329,"title":330,"slug":331,"language":9,"level":221,"displayOrder":332},"01a0fcdd-f639-7adb-871f-eb573c5e1c87","Noen og noe i spørsmål og påstander","noen-og-noe-i-sporsmal-og-pastander",65,{"id":334,"title":335,"slug":336,"language":9,"level":221,"displayOrder":337},"01a0fcdd-f566-769b-9aed-909054da69cb","Ingen, ingenting og ikke noe","ingen-ingenting-og-ikke-noe",66,{"id":339,"title":340,"slug":341,"language":9,"level":221,"displayOrder":342},"01a0fcdd-f3bf-7677-ab4a-aa4391f94cc5","Alle, alt, begge og hver","alle-alt-begge-og-hver",67,{"id":344,"title":345,"slug":346,"language":9,"level":221,"displayOrder":347},"01a0fcdd-f65e-7cea-87ab-0a6f83b95d59","På mandag, i sommer og om kvelden","pa-mandag-i-sommer-og-om-kvelden",68,{"id":349,"title":350,"slug":351,"language":9,"level":221,"displayOrder":352},"01a0fcdd-f539-75ec-a26d-636b24b36e0d","I, på og om ved varighet og tidsavstand","i-pa-og-om-ved-varighet-og-tidsavstand",69,{"id":354,"title":355,"slug":356,"language":9,"level":221,"displayOrder":357},"01a0fcdd-f659-7c41-b490-7c5d43eb33e7","Over, under, foran, bak og mellom","over-under-foran-bak-og-mellom",70,{"id":359,"title":360,"slug":361,"language":9,"level":221,"displayOrder":362},"01a0fcdd-f81b-7ae5-ac38-a259de61e48b","Vanlige partikkelverb: stå opp og slå av","vanlige-partikkelverb-sta-opp-og-sla-av",71,{"id":364,"title":365,"slug":366,"language":9,"level":221,"displayOrder":367},"01a0fcdd-f713-775d-a49a-6267c2d5a470","Sammensatte substantiv skrives som ett ord","sammensatte-substantiv-skrives-som-ett-ord",72,{"id":369,"title":370,"slug":371,"language":9,"level":221,"displayOrder":372},"01a0fcdd-f5d7-78b7-8b0d-32788e519e9d","Leddsetninger med at","leddsetninger-med-at",73,{"id":374,"title":375,"slug":376,"language":9,"level":221,"displayOrder":377},"01a0fcdd-f5dd-710b-85aa-24ca7fee9afa","Leddsetninger med fordi","leddsetninger-med-fordi",74,{"id":379,"title":380,"slug":381,"language":9,"level":221,"displayOrder":382},"01a0fcdd-f543-7d7c-8920-7892801b7c14","Ikke foran verbet i leddsetninger","ikke-foran-verbet-i-leddsetninger",75,{"id":384,"title":385,"slug":386,"language":9,"level":221,"displayOrder":387},"01a0fcdd-f529-73b8-8c46-eb84c0ee356f","Hvis om mulige vilkår","hvis-om-mulige-vilkar",76,{"id":389,"title":390,"slug":391,"language":9,"level":221,"displayOrder":392},"01a0fcdd-f42d-7a6c-868d-63f73a73aa6c","Da og når om tid","da-og-nar-om-tid",77,{"id":394,"title":395,"slug":396,"language":9,"level":221,"displayOrder":397},"01a0fcdd-f769-742a-ba77-96a9a294b010","Som viser til en person eller en ting","som-viser-til-en-person-eller-en-ting",78,{"id":399,"title":400,"slug":401,"language":9,"level":221,"displayOrder":402},"01a0fcdd-f5d2-7924-b457-9de4f9c23fd3","Leddsetning først og verbet på andre plass","leddsetning-forst-og-verbet-pa-andre-plass",79,{"id":404,"title":405,"slug":406,"language":9,"level":221,"displayOrder":407},"01a0fcdd-f4b2-7133-84f8-43bf7b808b01","Fordi eller derfor","fordi-eller-derfor",80,{"id":409,"title":410,"slug":411,"language":9,"level":221,"displayOrder":412},"01a0fcdd-f4bd-7aa6-b2c0-f61545acccb0","Først, så, etterpå og til slutt","forst-sa-etterpa-og-til-slutt",81,{"id":414,"title":415,"slug":416,"language":9,"level":221,"displayOrder":417},"01a0fcdd-f6d1-7f75-b1f7-1b4faed69bbf","Punktum, spørsmålstegn og komma mellom setninger","punktum-sporsmalstegn-og-komma-mellom-setninger",82,{"id":419,"title":420,"slug":421,"language":9,"level":221,"displayOrder":422},"01a0fcdd-f649-7f26-b00a-81508854f9e9","Og eller å i vanlige verbforbindelser","og-eller-a-i-vanlige-verbforbindelser",83,{"id":424,"title":425,"slug":426,"language":9,"level":221,"displayOrder":427},"01a0fcdd-f5a1-7756-80ea-5f553beb6f11","Kj-lyd, sj-lyd og vanlige skrivemåter","kj-lyd-sj-lyd-og-vanlige-skrivemater",84,{"id":429,"title":430,"slug":431,"language":9,"level":221,"displayOrder":432},"01a0fcdd-f773-7c49-ae3e-cb8098b7388a","Stumme bokstaver i vanlige ord","stumme-bokstaver-i-vanlige-ord",85,{"id":434,"title":435,"slug":436,"language":9,"level":221,"displayOrder":437},"01a0fcdd-f7ae-79a5-bd23-3e80b42cbd17","Tonelag 1 og 2 og variasjon i uttalen","tonelag-1-og-2-og-variasjon-i-uttalen",86,{"id":439,"title":440,"slug":441,"language":9,"level":221,"displayOrder":442},"01a0fcdd-f740-7b7c-9b45-76ade73281fa","Setningstrykk og rytme i sammenhengende tale","setningstrykk-og-rytme-i-sammenhengende-tale",87,{"id":444,"title":445,"slug":446,"language":9,"level":447,"displayOrder":448},"01a0fcdd-f6cc-75f4-806e-b8a9c178f771","Preteritum perfektum med hadde","preteritum-perfektum-med-hadde","B1",88,{"id":450,"title":451,"slug":452,"language":9,"level":447,"displayOrder":453},"01a0fcdd-f78b-791a-b3de-a1e603dc0892","Tempus i sammenhengende fortellinger","tempus-i-sammenhengende-fortellinger",89,{"id":455,"title":456,"slug":457,"language":9,"level":447,"displayOrder":458},"01a0fcdd-f690-7f77-9fba-523fe8b9c270","Pleide å og vaner i fortiden","pleide-a-og-vaner-i-fortiden",90,{"id":460,"title":461,"slug":462,"language":9,"level":447,"displayOrder":463},"01a0fcdd-f50c-7122-a1d0-1c81fd92fa7b","Holde på å og andre uttrykk for pågående handling","holde-pa-a-og-andre-uttrykk-for-pagaende-handling",91,{"id":465,"title":466,"slug":467,"language":9,"level":447,"displayOrder":468},"01a0fcdd-f40a-708e-894b-ce6640e6b860","Bli eller være ved endring og tilstand","bli-eller-vaere-ved-endring-og-tilstand",92,{"id":470,"title":471,"slug":472,"language":9,"level":447,"displayOrder":473},"01a0fcdd-f5e2-7d62-9d6e-c62358959535","Ligge og legge, sitte og sette","ligge-og-legge-sitte-og-sette",93,{"id":475,"title":476,"slug":477,"language":9,"level":447,"displayOrder":478},"01a0fcdd-f60c-7d1a-b8c6-17f566a5b56f","Måtte, kunne og burde i fortiden","matte-kunne-og-burde-i-fortiden",94,{"id":480,"title":481,"slug":482,"language":9,"level":447,"displayOrder":483},"01a0fcdd-f838-7513-ad33-2c461f1656ce","Ville og skulle om framtid i fortiden","ville-og-skulle-om-framtid-i-fortiden",95,{"id":485,"title":486,"slug":487,"language":9,"level":447,"displayOrder":488},"01a0fcdd-f752-74bf-a47c-1c35eea51d63","Skal ha og må ha om opplysninger og antakelser","skal-ha-og-ma-ha-om-opplysninger-og-antakelser",96,{"id":490,"title":491,"slug":492,"language":9,"level":447,"displayOrder":493},"01a0fcdd-f49c-7742-9fa8-69d8bcd48ca2","Få gjort og få lov til å gjøre","fa-gjort-og-fa-lov-til-a-gjore",97,{"id":495,"title":496,"slug":497,"language":9,"level":447,"displayOrder":498},"01a0fcdd-f40f-728c-be46-28d0bccbebec","Bli-passiv i presens og preteritum","bli-passiv-i-presens-og-preteritum",98,{"id":500,"title":501,"slug":502,"language":9,"level":447,"displayOrder":503},"01a0fcdd-f6fb-7e7e-8ea6-1287e0249fb4","S-passiv i regler og instruksjoner","s-passiv-i-regler-og-instruksjoner",99,{"id":505,"title":506,"slug":507,"language":9,"level":447,"displayOrder":508},"01a0fcdd-f80c-77e3-ba5e-3789c8004fd8","Være med perfektum partisipp om tilstand","vaere-med-perfektum-partisipp-om-tilstand",100,{"id":510,"title":511,"slug":512,"language":9,"level":447,"displayOrder":513},"01a0fcdd-f702-724a-8613-73e33401d461","S-verb uten passiv betydning: synes, trives og møtes","s-verb-uten-passiv-betydning-synes-trives-og-motes",101,{"id":515,"title":516,"slug":517,"language":9,"level":447,"displayOrder":518},"01a0fcdd-f5fa-795e-b35c-d612d08667a9","Man, en og du med generell betydning","man-en-og-du-med-generell-betydning",102,{"id":520,"title":521,"slug":522,"language":9,"level":447,"displayOrder":523},"01a0fcdd-f51a-70fe-8a4f-8589ededa8c1","Hverandre eller seg selv","hverandre-eller-seg-selv",103,{"id":525,"title":526,"slug":527,"language":9,"level":447,"displayOrder":528},"01a0fcdd-f72a-73e0-b4ab-d33fb4def908","Selv og egen for å framheve hvem eller hva","selv-og-egen-for-a-framheve-hvem-eller-hva",104,{"id":530,"title":531,"slug":532,"language":9,"level":447,"displayOrder":533},"01a0fcdd-f7d4-7cc4-835a-88a8abb032b2","Ubestemt og bestemt form ved ny og kjent informasjon","ubestemt-og-bestemt-form-ved-ny-og-kjent-informasjon",105,{"id":535,"title":536,"slug":537,"language":9,"level":447,"displayOrder":538},"01a0fcdd-f77f-7d8e-974d-658fb3f43baa","Tellelige og utellelige substantiv","tellelige-og-utellelige-substantiv",106,{"id":540,"title":541,"slug":542,"language":9,"level":447,"displayOrder":543},"01a0fcdd-f3f8-75d4-83da-1cba4ca00754","Bestemt form ved kroppsdeler og personlige eiendeler","bestemt-form-ved-kroppsdeler-og-personlige-eiendeler",107,{"id":545,"title":546,"slug":547,"language":9,"level":447,"displayOrder":548},"01a0fcdd-f3a2-70a3-b3b2-b7107a64905a","Adjektiv etter se ut og føle seg","adjektiv-etter-se-ut-og-fole-seg",108,{"id":550,"title":551,"slug":552,"language":9,"level":447,"displayOrder":553},"01a0fcdd-f4a1-7c24-8383-7658b8029a6f","Flere eller mer, færre eller mindre","flere-eller-mer-faerre-eller-mindre",109,{"id":555,"title":556,"slug":557,"language":9,"level":447,"displayOrder":558},"01a0fcdd-f4fa-7a10-bb6c-725b285ce6d3","Hele, all og hver eneste","hele-all-og-hver-eneste",110,{"id":560,"title":561,"slug":562,"language":9,"level":447,"displayOrder":563},"01a0fcdd-f63f-742a-a34b-415c06a2f323","Nok, for og så med adjektiv og adverb","nok-for-og-sa-med-adjektiv-og-adverb",111,{"id":565,"title":566,"slug":567,"language":9,"level":447,"displayOrder":568},"01a0fcdd-f3c5-7a99-984b-a614b3b5f743","Allerede, ennå, fortsatt og lenger","allerede-enna-fortsatt-og-lenger",112,{"id":570,"title":571,"slug":572,"language":9,"level":447,"displayOrder":573},"01a0fcdd-f82d-7442-9757-2182ffc9002f","Verb med faste preposisjoner","verb-med-faste-preposisjoner",113,{"id":575,"title":576,"slug":577,"language":9,"level":447,"displayOrder":578},"01a0fcdd-f3b0-7191-b440-2478acd11a21","Adjektiv med faste preposisjoner","adjektiv-med-faste-preposisjoner",114,{"id":580,"title":581,"slug":582,"language":9,"level":447,"displayOrder":583},"01a0fcdd-f55a-7b35-8d9e-205633d951bb","Indirekte spørsmål med om og spørreord","indirekte-sporsmal-med-om-og-sporreord",115,{"id":585,"title":586,"slug":587,"language":9,"level":447,"displayOrder":588},"01a0fcdd-f554-7e7b-b407-2b535b9477e5","Indirekte spørsmål med hvem som og hva som","indirekte-sporsmal-med-hvem-som-og-hva-som",116,{"id":590,"title":591,"slug":592,"language":9,"level":447,"displayOrder":593},"01a0fcdd-f6ed-74cf-9046-a1f843a7678f","Relativsetninger med og uten som","relativsetninger-med-og-uten-som",117,{"id":595,"title":596,"slug":597,"language":9,"level":447,"displayOrder":598},"01a0fcdd-f72f-7e63-b81f-19aacf444110","Selv om og likevel","selv-om-og-likevel",118,{"id":600,"title":601,"slug":602,"language":9,"level":447,"displayOrder":603},"01a0fcdd-f4ac-7077-9314-e672def460aa","Før, etter at, mens og siden i tidssetninger","for-etter-at-mens-og-siden-i-tidssetninger",119,{"id":605,"title":606,"slug":607,"language":9,"level":447,"displayOrder":608},"01a0fcdd-f4a6-7a61-977f-df7d1b348daa","For å og for at uttrykker hensikt","for-a-og-for-at-uttrykker-hensikt",120,{"id":610,"title":611,"slug":612,"language":9,"level":447,"displayOrder":613},"01a0fcdd-f7f3-7e9e-bac8-a9395567461a","Uten å og ved å","uten-a-og-ved-a",121,{"id":615,"title":616,"slug":617,"language":9,"level":447,"displayOrder":618},"01a0fcdd-f707-78df-a807-6ff84fb489d5","Så og slik at uttrykker følge","sa-og-slik-at-uttrykker-folge",122,{"id":620,"title":621,"slug":622,"language":9,"level":447,"displayOrder":623},"01a0fcdd-f522-7f68-8310-6b1f43aa1460","Hvis og dersom med ville eller hadde","hvis-og-dersom-med-ville-eller-hadde",123,{"id":625,"title":626,"slug":627,"language":9,"level":447,"displayOrder":628},"01a0fcdd-f3dd-7c33-894f-51d03d89fe20","Både og, enten eller og verken eller","bade-og-enten-eller-og-verken-eller",124,{"id":630,"title":631,"slug":632,"language":9,"level":447,"displayOrder":633},"01a0fcdd-f4de-72f2-8473-e95828347412","Gi noen noe eller gi noe til noen","gi-noen-noe-eller-gi-noe-til-noen",125,{"id":635,"title":636,"slug":637,"language":9,"level":447,"displayOrder":638},"01a0fcdd-f68b-716c-83ef-f009bfd35a5f","Plassering av objektspronomen og ikke","plassering-av-objektspronomen-og-ikke",126,{"id":640,"title":641,"slug":642,"language":9,"level":447,"displayOrder":643},"01a0fcdd-f7f9-7c8a-bee8-5fea183f4aff","Uttrykk med det er som framhever et ledd","uttrykk-med-det-er-som-framhever-et-ledd",127,{"id":645,"title":646,"slug":647,"language":9,"level":447,"displayOrder":648},"01a0fcdd-f62f-7143-a8eb-43fecba8ada7","Negative spørsmål og bekreftende svar","negative-sporsmal-og-bekreftende-svar",128,{"id":650,"title":651,"slug":652,"language":9,"level":447,"displayOrder":653},"01a0fcdd-f4c3-78ee-9c90-8df0db9dc86d","Forstavelser og endelser som endrer ordklassen","forstavelser-og-endelser-som-endrer-ordklassen",129,{"id":655,"title":656,"slug":657,"language":9,"level":447,"displayOrder":658},"01a0fcdd-f5ab-786f-9e3e-0da93775af3e","Komma før og etter leddsetninger","komma-for-og-etter-leddsetninger",130,{"id":660,"title":661,"slug":662,"language":9,"level":663,"displayOrder":664},"01a0fcdd-f785-7ae5-873b-e8897139b3d5","Tempus i referat og indirekte tale","tempus-i-referat-og-indirekte-tale","B2",131,{"id":666,"title":667,"slug":668,"language":9,"level":663,"displayOrder":669},"01a0fcdd-f503-76e7-88bf-57c9d2be5396","Historisk presens i fortellinger","historisk-presens-i-fortellinger",132,{"id":671,"title":672,"slug":673,"language":9,"level":663,"displayOrder":674},"01a0fcdd-f4cf-745e-85cf-2d27ab33a080","Framtid perfektum: vil ha gjort","framtid-perfektum-vil-ha-gjort",133,{"id":676,"title":677,"slug":678,"language":9,"level":663,"displayOrder":679},"01a0fcdd-f4f1-79d2-9953-08f0c5716425","Handlingens varighet og avslutning med tidsuttrykk","handlingens-varighet-og-avslutning-med-tidsuttrykk",134,{"id":681,"title":682,"slug":683,"language":9,"level":663,"displayOrder":684},"01a0fcdd-f5f4-763d-8ea0-4d50d377c801","Må, kan og bør i vurderinger og slutninger","ma-kan-og-bor-i-vurderinger-og-slutninger",135,{"id":686,"title":687,"slug":688,"language":9,"level":663,"displayOrder":689},"01a0fcdd-f427-78d6-a7a6-0921be5dbb10","Burde ha, kunne ha og skulle ha","burde-ha-kunne-ha-og-skulle-ha",136,{"id":691,"title":692,"slug":693,"language":9,"level":663,"displayOrder":694},"01a0fcdd-f5c2-7908-a3e7-a1b047e382a6","La, få og be med infinitiv og objekt","la-fa-og-be-med-infinitiv-og-objekt",137,{"id":696,"title":697,"slug":698,"language":9,"level":663,"displayOrder":699},"01a0fcdd-f725-7457-9001-f72dd51207bc","Sanseverb med objekt og infinitiv","sanseverb-med-objekt-og-infinitiv",138,{"id":701,"title":702,"slug":703,"language":9,"level":663,"displayOrder":704},"01a0fcdd-f816-7800-8ae2-b1258295442a","Valget mellom s-passiv og bli-passiv","valget-mellom-s-passiv-og-bli-passiv",139,{"id":706,"title":707,"slug":708,"language":9,"level":663,"displayOrder":709},"01a0fcdd-f674-7ebb-8a3b-aeacc315ca98","Passiv med modalverb og perfektum","passiv-med-modalverb-og-perfektum",140,{"id":711,"title":712,"slug":713,"language":9,"level":663,"displayOrder":714},"01a0fcdd-f7e7-754b-ba21-c654f0585a9f","Upersonlig passiv med det","upersonlig-passiv-med-det",141,{"id":716,"title":717,"slug":718,"language":9,"level":663,"displayOrder":719},"01a0fcdd-f6a7-7c6b-981a-74655d4f1fe9","Presens partisipp som adjektiv","presens-partisipp-som-adjektiv",142,{"id":721,"title":722,"slug":723,"language":9,"level":663,"displayOrder":724},"01a0fcdd-f67a-7623-957e-596b3da10dab","Perfektum partisipp og samsvarsbøying","perfektum-partisipp-og-samsvarsboying",143,{"id":726,"title":727,"slug":728,"language":9,"level":663,"displayOrder":729},"01a0fcdd-f6e7-74ce-b008-2f4cd376a2ab","Refleksivt eierskap i setninger med flere subjekter","refleksivt-eierskap-i-setninger-med-flere-subjekter",144,{"id":731,"title":732,"slug":733,"language":9,"level":663,"displayOrder":734},"01a0fcdd-f446-7077-b5d5-5928bc8bf57a","Det eller dette viser til en hel setning","det-eller-dette-viser-til-en-hel-setning",145,{"id":736,"title":737,"slug":738,"language":9,"level":663,"displayOrder":739},"01a0fcdd-f4d4-79a7-8884-e85f5cb5708d","Generell referanse med entall og flertall","generell-referanse-med-entall-og-flertall",146,{"id":741,"title":742,"slug":743,"language":9,"level":663,"displayOrder":744},"01a0fcdd-f3d1-7284-8f73-3deba2d163c2","Artikkelvalg i faste uttrykk og betydningsskifter","artikkelvalg-i-faste-uttrykk-og-betydningsskifter",147,{"id":746,"title":747,"slug":748,"language":9,"level":663,"displayOrder":749},"01a0fcdd-f39c-75b7-a3c6-7e08bb0c29d4","Adjektiv brukt som substantiv","adjektiv-brukt-som-substantiv",148,{"id":751,"title":752,"slug":753,"language":9,"level":663,"displayOrder":754},"01a0fcdd-f590-7552-9b18-73bbcabeab51","Jo mer, desto bedre","jo-mer-desto-bedre",149,{"id":756,"title":757,"slug":758,"language":9,"level":663,"displayOrder":759},"01a0fcdd-f432-7568-9cc8-7633fd764a9c","De fleste, flest, mest og størstedelen","de-fleste-flest-mest-og-storstedelen",150,{"id":761,"title":762,"slug":763,"language":9,"level":663,"displayOrder":764},"01a0fcdd-f696-7cbc-af80-852e6fd0fd1f","Preposisjon foran leddsetning og infinitiv","preposisjon-foran-leddsetning-og-infinitiv",151,{"id":766,"title":767,"slug":768,"language":9,"level":663,"displayOrder":769},"01a0fcdd-f70d-752e-a900-57b667ee4339","Sammensatte preposisjonsuttrykk","sammensatte-preposisjonsuttrykk",152,{"id":771,"title":772,"slug":773,"language":9,"level":663,"displayOrder":774},"01a0fcdd-f75e-754a-af11-ad3a7a93878b","Som med preposisjon i relativsetninger","som-med-preposisjon-i-relativsetninger",153,{"id":776,"title":777,"slug":778,"language":9,"level":663,"displayOrder":779},"01a0fcdd-f634-792b-9964-d38b4f132332","Nødvendige og forklarende relativsetninger","nodvendige-og-forklarende-relativsetninger",154,{"id":781,"title":782,"slug":783,"language":9,"level":663,"displayOrder":784},"01a0fcdd-f800-7619-8549-788389979731","Uvirkelige vilkår om fortiden","uvirkelige-vilkar-om-fortiden",155,{"id":786,"title":787,"slug":788,"language":9,"level":663,"displayOrder":789},"01a0fcdd-f613-71b1-be8b-4ea78545f3c5","Med mindre, så lenge og i tilfelle","med-mindre-sa-lenge-og-i-tilfelle",156,{"id":791,"title":792,"slug":793,"language":9,"level":663,"displayOrder":794},"01a0fcdd-f7a3-71b7-8956-41c37d9ae175","Til tross for at og enda om innrømmelse","til-tross-for-at-og-enda-om-innrommelse",157,{"id":796,"title":797,"slug":798,"language":9,"level":663,"displayOrder":799},"01a0fcdd-f764-7673-ac59-865e83ff06a2","Som om ved sammenligning og antakelse","som-om-ved-sammenligning-og-antakelse",158,{"id":801,"title":802,"slug":803,"language":9,"level":663,"displayOrder":804},"01a0fcdd-f685-774d-b2cb-5b8d7cd39527","Plassering av flere adverbialer i samme setning","plassering-av-flere-adverbialer-i-samme-setning",159,{"id":806,"title":807,"slug":808,"language":9,"level":663,"displayOrder":809},"01a0fcdd-f669-7b41-8da0-d421cc14ca02","Partikkelverb med substantiv og pronomen som objekt","partikkelverb-med-substantiv-og-pronomen-som-objekt",160,{"id":811,"title":812,"slug":813,"language":9,"level":663,"displayOrder":814},"01a0fcdd-f6b3-7ebb-9b81-9949d525d496","Presentering med det og et ubestemt subjekt","presentering-med-det-og-et-ubestemt-subjekt",161,{"id":816,"title":817,"slug":818,"language":9,"level":663,"displayOrder":819},"01a0fcdd-f4c9-7b0e-8563-55a34d150f28","Framflytting av objekt og andre setningsledd","framflytting-av-objekt-og-andre-setningsledd",162,{"id":821,"title":822,"slug":823,"language":9,"level":663,"displayOrder":824},"01a0fcdd-f3e3-7c7d-bb83-ab06f089450f","Bare, også og særlig: plassering og betydning","bare-ogsa-og-saerlig-plassering-og-betydning",163,{"id":826,"title":827,"slug":828,"language":9,"level":663,"displayOrder":829},"01a0fcdd-f440-7d36-9ccf-272ddbb05eda","Derimot, likevel og dessuten i argumentasjon","derimot-likevel-og-dessuten-i-argumentasjon",164,{"id":831,"title":832,"slug":833,"language":9,"level":663,"displayOrder":834},"01a0fcdd-f7ed-7b43-8571-fc5591f5eb20","Utelating av felles ledd i samordnede setninger","utelating-av-felles-ledd-i-samordnede-setninger",165,{"id":836,"title":837,"slug":838,"language":9,"level":663,"displayOrder":839},"01a0fcdd-f53e-76c1-9c6a-a4470c7127df","Ikke alle, alle ikke og negasjonens rekkevidde","ikke-alle-alle-ikke-og-negasjonens-rekkevidde",166,{"id":841,"title":842,"slug":843,"language":9,"level":663,"displayOrder":844},"01a0fcdd-f403-7e5c-9714-ae4969c8f3e3","Bindestrek, fuge-s og fuge-e i sammensetninger","bindestrek-fuge-s-og-fuge-e-i-sammensetninger",167,{"id":846,"title":847,"slug":848,"language":9,"level":663,"displayOrder":849},"01a0fcdd-f7a8-7f1e-977c-91f19690a4c4","Tillatte bøyningsvarianter i bokmål","tillatte-boyningsvarianter-i-bokmal",168,{"id":851,"title":852,"slug":853,"language":9,"level":854,"displayOrder":855},"01a0fcdd-f83d-774a-8ee5-4099b21fc77e","Visst, vel og nok uttrykker ulik grad av sikkerhet","visst-vel-og-nok-uttrykker-ulik-grad-av-sikkerhet","C1",169,{"id":857,"title":858,"slug":859,"language":9,"level":854,"displayOrder":860},"01a0fcdd-f58a-7d9c-ab42-834d7ba41e94","Jo, da og nå som samtalepartikler","jo-da-og-na-som-samtalepartikler",170,{"id":862,"title":863,"slug":864,"language":9,"level":854,"displayOrder":865},"01a0fcdd-f61d-7f23-bdf0-aa885b8abf10","Modalverb som uttrykker avstand og forbehold","modalverb-som-uttrykker-avstand-og-forbehold",171,{"id":867,"title":868,"slug":869,"language":9,"level":854,"displayOrder":870},"01a0fcdd-f797-754c-9a5e-5dae2d066f00","Tempusvalg som skifter perspektiv i en tekst","tempusvalg-som-skifter-perspektiv-i-en-tekst",172,{"id":872,"title":873,"slug":874,"language":9,"level":854,"displayOrder":875},"01a0fcdd-f7c4-79f6-976b-78540a3df74e","Tvetydig pronomenreferanse i lange setninger","tvetydig-pronomenreferanse-i-lange-setninger",173,{"id":877,"title":878,"slug":879,"language":9,"level":854,"displayOrder":880},"01a0fcdd-f746-782f-a45c-f3c1fa4ba400","Sin og egen ved nominaliseringer","sin-og-egen-ved-nominaliseringer",174,{"id":882,"title":883,"slug":884,"language":9,"level":854,"displayOrder":885},"01a0fcdd-f4d9-76f5-b83b-817c6cbd4c6e","Genitiv, sin-konstruksjon og preposisjonsuttrykk i ulike registre","genitiv-sin-konstruksjon-og-preposisjonsuttrykk-i-ulike-registre",175,{"id":887,"title":888,"slug":889,"language":9,"level":854,"displayOrder":890},"01a0fcdd-f71f-76ce-9097-3f4c1c8b91ab","Samsvar etter samordnede substantiv og mengdeuttrykk","samsvar-etter-samordnede-substantiv-og-mengdeuttrykk",176,{"id":892,"title":893,"slug":894,"language":9,"level":854,"displayOrder":895},"01a0fcdd-f67f-79ed-bf72-ab94a62beb09","Plassering av flere adjektiv og endret betydning","plassering-av-flere-adjektiv-og-endret-betydning",177,{"id":897,"title":898,"slug":899,"language":9,"level":854,"displayOrder":900},"01a0fcdd-f644-793a-ac11-30482b302c79","Nominalisering og forholdet mellom handling og deltaker","nominalisering-og-forholdet-mellom-handling-og-deltaker",178,{"id":902,"title":903,"slug":904,"language":9,"level":854,"displayOrder":905},"01a0fcdd-f719-74f3-b98b-ec51f59e1efb","Sammensetninger med flere mulige tolkninger","sammensetninger-med-flere-mulige-tolkninger",179,{"id":907,"title":908,"slug":909,"language":9,"level":854,"displayOrder":910},"01a0fcdd-f3d7-7c51-b73c-fe7252e2d05b","Avledninger som uttrykker vurdering og holdning","avledninger-som-uttrykker-vurdering-og-holdning",180,{"id":912,"title":913,"slug":914,"language":9,"level":854,"displayOrder":915},"01a0fcdd-f3b9-7603-96e4-54b230fdb4fb","Aktiv og passiv som valg av ansvar og perspektiv","aktiv-og-passiv-som-valg-av-ansvar-og-perspektiv",181,{"id":917,"title":918,"slug":919,"language":9,"level":854,"displayOrder":920},"01a0fcdd-f66f-7606-8b41-9049a3d543bd","Partisippfraser som erstatter leddsetninger","partisippfraser-som-erstatter-leddsetninger",182,{"id":922,"title":923,"slug":924,"language":9,"level":854,"displayOrder":925},"01a0fcdd-f811-7b2e-ba04-561471a1ed94","Valget mellom at-setning og infinitivsfrase","valget-mellom-at-setning-og-infinitivsfrase",183,{"id":927,"title":928,"slug":929,"language":9,"level":854,"displayOrder":930},"01a0fcdd-f514-7ddc-9449-8b0f0022b625","Hvem som helst og hva som helst med leddsetning","hvem-som-helst-og-hva-som-helst-med-leddsetning",184,{"id":932,"title":933,"slug":934,"language":9,"level":854,"displayOrder":935},"01a0fcdd-f7ca-7cd9-ba90-3114a99f8f69","Uansett om, enten eller og alternative vilkår","uansett-om-enten-eller-og-alternative-vilkar",185,{"id":937,"title":938,"slug":939,"language":9,"level":854,"displayOrder":940},"01a0fcdd-f572-7d6b-9ae3-70d573b62d4a","Innskutte leddsetninger og lesbarhet","innskutte-leddsetninger-og-lesbarhet",186,{"id":942,"title":943,"slug":944,"language":9,"level":854,"displayOrder":945},"01a0fcdd-f7be-7cfa-857e-4a75ff699747","Tunge ledd sist i setningen","tunge-ledd-sist-i-setningen",187,{"id":947,"title":948,"slug":949,"language":9,"level":854,"displayOrder":950},"01a0fcdd-f806-7ad7-9193-ce268575fc71","V2 i at-setninger og forskjellen mellom registre","v2-i-at-setninger-og-forskjellen-mellom-registre",188,{"id":952,"title":953,"slug":954,"language":9,"level":854,"displayOrder":955},"01a0fcdd-f44f-77f2-95dd-88fcf818acc7","Det er og det var i kontrasterende utbryting","det-er-og-det-var-i-kontrasterende-utbryting",189,{"id":957,"title":958,"slug":959,"language":9,"level":854,"displayOrder":960},"01a0fcdd-f827-7193-8dd4-0811c2be736f","Venstredislokering og gjenopptakende pronomen","venstredislokering-og-gjenopptakende-pronomen",190,{"id":962,"title":963,"slug":964,"language":9,"level":854,"displayOrder":965},"01a0fcdd-f7db-70d6-b598-971b1b8b828c","Underforstått subjekt og utelating i samtaler","underforstatt-subjekt-og-utelating-i-samtaler",191,{"id":967,"title":968,"slug":969,"language":9,"level":854,"displayOrder":970},"01a0fcdd-f6d7-7d0d-9d1c-1f0317fc86fb","Referansekjeder og presis tekstbinding","referansekjeder-og-presis-tekstbinding",192,{"id":972,"title":973,"slug":974,"language":9,"level":854,"displayOrder":975},"01a0fcdd-f664-7352-83e6-183a2a333cb5","Parallelle konstruksjoner i argumenterende tekst","parallelle-konstruksjoner-i-argumenterende-tekst",193,{"id":977,"title":978,"slug":979,"language":9,"level":854,"displayOrder":980},"01a0fcdd-f6f4-7abe-b156-311adceca91b","Retoriske spørsmål og indirekte språkhandlinger","retoriske-sporsmal-og-indirekte-sprakhandlinger",194,{"id":982,"title":983,"slug":984,"language":9,"level":854,"displayOrder":985},"01a0fcdd-f628-7963-8684-8cbb2e097b70","Negasjon som avviser ordvalg eller forutsetninger","negasjon-som-avviser-ordvalg-eller-forutsetninger",195,{"id":987,"title":988,"slug":989,"language":9,"level":854,"displayOrder":990},"01a0fcdd-f4b8-70f9-962a-0d87b7c01c70","Formelt og uformelt bokmål i setningsbygningen","formelt-og-uformelt-bokmal-i-setningsbygningen",196,{"id":992,"title":993,"slug":994,"language":9,"level":854,"displayOrder":995},"01a0fcdd-f41b-7df8-a33b-3a132b42758e","Bokmål og nynorsk: tydelig markerte grammatiske kontraster","bokmal-og-nynorsk-tydelig-markerte-grammatiske-kontraster",197,{"id":997,"title":998,"slug":999,"language":9,"level":854,"displayOrder":1000},"01a0fcdd-f5a7-707b-b688-3a7095502593","Kolon, semikolon og tankestrek i komplekse perioder","kolon-semikolon-og-tankestrek-i-komplekse-perioder",198,{"id":1002,"title":1003,"slug":1004,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1006},"01a0fcdd-f791-7623-ac21-bb8c28b95d8c","Tempus og tidsforankring i fri indirekte tale","tempus-og-tidsforankring-i-fri-indirekte-tale","C2",199,{"id":1008,"title":1009,"slug":1010,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1011},"01a0fcdd-f5b4-732a-864f-75d1388f00bd","Konjunktivrester i ønsker og faste uttrykk","konjunktivrester-i-onsker-og-faste-uttrykk",200,{"id":1013,"title":1014,"slug":1015,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1016},"01a0fcdd-f4ec-7982-b756-971ea10c66ff","Gruppegenitiv og eierskapets rekkevidde","gruppegenitiv-og-eierskapets-rekkevidde",201,{"id":1018,"title":1019,"slug":1020,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1021},"01a0fcdd-f491-73ed-b4f0-45aa440a23f1","Enkel bestemthet i navn og høytidelig stil","enkel-bestemthet-i-navn-og-hoytidelig-stil",202,{"id":1023,"title":1024,"slug":1025,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1026},"01a0fcdd-f6e2-7662-a6c6-4f0ea090aacc","Refleksiver, synsvinkel og referanse i litterære tekster","refleksiver-synsvinkel-og-referanse-i-litteraere-tekster",203,{"id":1028,"title":1029,"slug":1030,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1031},"01a0fcdd-f734-7c41-9975-f579a3346bfe","Semantisk og grammatisk samsvar i grensetilfeller","semantisk-og-grammatisk-samsvar-i-grensetilfeller",204,{"id":1033,"title":1034,"slug":1035,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1036},"01a0fcdd-f396-71f3-b094-ada8386c0dec","Absolutte konstruksjoner med partisipp i formell prosa","absolutte-konstruksjoner-med-partisipp-i-formell-prosa",205,{"id":1038,"title":1039,"slug":1040,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1041},"01a0fcdd-f73a-75f4-8360-451a722a148f","Setningsknute og begrensninger ved leddflytting","setningsknute-og-begrensninger-ved-leddflytting",206,{"id":1043,"title":1044,"slug":1045,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1046},"01a0fcdd-f3fd-7e68-bf5c-1d33428f319c","Betingelsessetninger uten hvis med verbet først","betingelsessetninger-uten-hvis-med-verbet-forst",207,{"id":1048,"title":1049,"slug":1050,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1051},"01a0fcdd-f56c-78f9-8e0e-a87989756a10","Innrømmelse med om enn og hvor god du enn er","innrommelse-med-om-enn-og-hvor-god-du-enn-er",208,{"id":1053,"title":1054,"slug":1055,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1056},"01a0fcdd-f5c8-725b-9945-546e3f8045bc","Lange innskudd og syntaktisk flertydighet","lange-innskudd-og-syntaktisk-flertydighet",209,{"id":1058,"title":1059,"slug":1060,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1061},"01a0fcdd-f510-74be-a442-dedeff4a2023","Høyredislokering og etterstilte presiseringer","hoyredislokering-og-etterstilte-presiseringer",210,{"id":1063,"title":1064,"slug":1065,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1066},"01a0fcdd-f606-78c7-a2c9-7af1b792c9f8","Markert ordstilling som litterært virkemiddel","markert-ordstilling-som-litteraert-virkemiddel",211,{"id":1068,"title":1069,"slug":1070,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1071},"01a0fcdd-f7e1-75b1-8f18-1692c8c7ab6a","Underforståtte forbindelser ved asyndese og polysyndese","underforstatte-forbindelser-ved-asyndese-og-polysyndese",212,{"id":1073,"title":1074,"slug":1075,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1076},"01a0fcdd-f471-7a46-8736-520361f67cc6","Dobbel negasjon og litotes som stilgrep","dobbel-negasjon-og-litotes-som-stilgrep",213,{"id":1078,"title":1079,"slug":1080,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1081},"01a0fcdd-f579-7310-81dd-dc62b98d5128","Ironi gjennom modalitet, negasjon og perspektiv","ironi-gjennom-modalitet-negasjon-og-perspektiv",214,{"id":1083,"title":1084,"slug":1085,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1086},"01a0fcdd-f486-7b26-984f-bb2ad0e29621","Eldre bokmålsformer i historiske tekster","eldre-bokmalsformer-i-historiske-tekster",215,{"id":1088,"title":1089,"slug":1090,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1091},"01a0fcdd-f45d-7b1a-acb9-570dec786fd5","Dialektgrammatikk i sitater sammenlignet med standard bokmål","dialektgrammatikk-i-sitater-sammenlignet-med-standard-bokmal",216,{"id":1093,"title":1094,"slug":1095,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1096},"01a0fcdd-f596-701d-9746-765855672b70","Juridiske vilkår, unntak og presis rekkevidde","juridiske-vilkar-unntak-og-presis-rekkevidde",217,{"id":1098,"title":1099,"slug":1100,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1101},"01a0fcdd-f4e2-7b65-a2f0-c4789eeefb3a","Grammatisk komprimering og utelating i overskrifter","grammatisk-komprimering-og-utelating-i-overskrifter",218,{"id":736,"title":737,"slug":738,"seoDescription":1103,"content":1104,"language":9,"level":663,"displayOrder":739,"grammarTopics":1105,"createdAt":1111,"updatedAt":1112,"vocabularyLists":1113,"primaryTopicHub":1114,"readyImages":1116},"Lær å bruke entall og flertall om arter og grupper generelt, og se hvordan bestemt og ubestemt form skiller generelle utsagn fra konkrete situasjoner.","## 1. Å snakke om en hel gruppe\n\nNår du sier **Hunder trenger mosjon**, snakker du om hunder generelt, ikke om noen bestemte hunder. Dette kalles *generell referanse*. På bokmål kan både entall og flertall ha generell referanse, men formene passer ikke alltid i de samme sammenhengene.\n\nDu skal kunne velge form når du beskriver en art, uttrykker en vanlig egenskap eller gir en regel. Du skal også kunne skille slike utsagn fra beskrivelser av konkrete personer, dyr og ting.\n\n## 2. Ubestemt flertall som naturlig utgangspunkt\n\n**Ubestemt flertall** er ofte det mest naturlige valget når du vil si noe generelt om en gruppe. Du trenger ikke en artikkel foran substantivet.\n\n:::example\n- **Katter** trenger daglig tilsyn.\n- **Sykler** tar mindre plass enn biler.\n- **Barn** lærer mye gjennom lek.\n:::\n\nSlike setninger beskriver behov, egenskaper eller vanlige mønstre. De betyr ikke nødvendigvis at påstanden gjelder hvert eneste medlem av gruppa uten unntak.\n\nSammenlign:\n\n- **Hunder liker å leke.** Dette er en generell beskrivelse. Det kan finnes unntak.\n- **Alle hunder liker å leke.** Her sier du uttrykkelig at det ikke finnes unntak.\n\n:::tip\nEr du usikker på formen i en generell beskrivelse? Ubestemt flertall er ofte et godt utgangspunkt: **Studenter trenger gode arbeidsplasser.** Bruk **alle** bare når du faktisk mener hvert medlem av gruppa.\n:::\n\n### Massesubstantiv uten artikkel\n\nNår du omtaler et stoff generelt, bruker du ofte et **massesubstantiv i ubestemt entall uten artikkel**. Sammenlign **Bønner inneholder protein** med **Melk inneholder protein**: *bønner* står i flertall, mens *melk* betegner et stoff som ikke telles i denne betydningen.\n\n- **Melk er sunt.** Her vurderes melk som næringsmiddel.\n- **Kaffe inneholder koffein.** Her omtales kaffe generelt.\n\n### Adjektiv i intetkjønn: «Pannekaker er godt»\n\nNår du vurderer mat, et stoff eller en aktivitet generelt, kan adjektivet etter **være** stå i **intetkjønn entall**, selv om substantivet er hankjønn, hunkjønn eller flertall. Vurderingen gjelder da for eksempel det å spise eller bruke noe, ikke egenskapene til bestemte eksemplarer.\n\n| Generell vurdering | Konkret referanse med samsvarsbøying |\n| --- | --- |\n| **Pannekaker er godt.** Pannekaker smaker godt som matrett. | **Pannekakene er gode.** Disse pannekakene smaker godt. |\n| **Grønnsaker er sunt.** Det er sunt å spise grønnsaker. | **Grønnsakene er ferske.** Disse grønnsakene er ferske. |\n| **Melk er sunt.** Melk vurderes som næringsmiddel. | **Melka er kald.** Denne melka har lav temperatur. |\n\nEt infinitivsuttrykk som subjekt får også adjektivet i intetkjønn entall: **Å røyke er farlig.**\n\n:::note\nGenerell referanse gir ikke automatisk intetkjønn. Når adjektivet beskriver medlemmene av gruppa, bruker du vanlig samsvarsbøying, også i generelle utsagn: **Hunder er sosiale.**\n:::\n\n## 3. Entall og flertall om ei gruppe\n\nEt substantiv i entall kan også vise til en hel gruppe. Forskjellen ligger i hvordan du presenterer gruppa.\n\n| Form | Hvordan gruppa presenteres | Eksempel |\n| --- | --- | --- |\n| Ubestemt flertall | Du omtaler gruppa generelt. | **Isbjørner** lever i Arktis. |\n| Ubestemt entall | Ett tenkt medlem representerer gruppa. | **En isbjørn** har tykk pels. |\n| Bestemt entall | Du omtaler arten som helhet. | **Isbjørnen** er truet av klimaendringer. |\n\n### Ett tenkt medlem: en, ei eller et\n\nMed ubestemt entall kan du beskrive det som kjennetegner et typisk medlem, eller uttrykke et krav som gjelder hvert enkelt medlem.\n\n:::example\n**Ei god ordbok** gir tydelige forklaringer.\n\nHer vurderer du hva som kjennetegner ei god ordbok, ikke ei bestemt bok.\n\n**En søker** må legge ved dokumentasjon på utdanning.\n\nI en utlysning kan dette være et generelt krav til hver søker.\n:::\n\n### Generelle pronomen i regler\n\nNår en regel gjelder mennesker generelt eller alle i en bestemt situasjon, kan du bruke **man**, **en** eller generisk **du** i stedet for et substantiv:\n\n- **Man må ha gyldig billett.** En nøytral formulering av en generell regel.\n- **En må ha gyldig billett.** Her er **en** et pronomen som brukes generelt, ikke en artikkel foran et substantiv.\n- **Du må ha gyldig billett.** I reiseinformasjon kan **du** vise til enhver reisende og gjøre regelen mer direkte.\n\nKonteksten avgjør om **du** er generisk eller viser til én bestemt person.\n\n### Arten eller typen som helhet\n\nBestemt entall brukes særlig i faktatekster om arter og om oppfinnelser eller fenomener som typer.\n\n- **Ulven** er et rovdyr.\n- **Telefonen** forandret måten mennesker kommuniserer på.\n\nI det siste eksemplet er temaet telefonen som oppfinnelse, ikke ett bestemt apparat. Denne bruken kan gi teksten et mer faglig eller overordnet preg enn ubestemt flertall.\n\n## 4. Betydningen begrenser formvalget\n\nDu kan ikke alltid bytte mellom formene uten å endre betydningen. Spør om egenskapen gjelder **ett medlem**, eller om den gjelder **hele arten eller gruppa**.\n\nSammenlign:\n\n- **En tiger har striper.** Ett tenkt dyr kan representere arten: det enkelte dyret har striper.\n- **Tigeren er en truet art.** Her gjelder påstanden arten som helhet.\n\n:::warning\n**En tiger er en truet art** passer ikke når du vil si at tigerarten er truet. Ett dyr er ikke en art. Skriv **Tigeren er en truet art**.\n\nMen **En tiger kan være i fare** er grammatisk og naturlig. Da gjelder faren ett dyr, ikke nødvendigvis arten som helhet.\n:::\n\nOgså formålet med utsagnet påvirker valget:\n\n- **En sykkel må ha fungerende bremser.** Kravet gjelder den enkelte sykkelen.\n- **Sykler er et vanlig transportmiddel.** Du beskriver sykler generelt.\n\nBegge har generell referanse, men entallsformen gjør det lettere å rette oppmerksomheten mot hvert enkelt medlem.\n\n## 5. Konteksten avgjør referansen\n\nVerken entall, flertall eller bestemthet gir automatisk generell referanse. Det du sier om substantivet, og sammenhengen rundt, er avgjørende.\n\n| Generell referanse | Konkret referanse |\n| --- | --- |\n| **En hund** trenger mosjon. | **En hund** står utenfor døra. |\n| **Ulven** er et rovdyr. | **Ulven** vi så i dyreparken, sov. |\n| **Barn** trenger søvn. | **Barn** lekte utenfor huset da jeg kom. |\n\nI høyre kolonne handler setningene om bestemte situasjoner. Ubestemt form kan altså vise til konkrete deltakere selv om leseren ikke vet hvem de er.\n\n**Bestemt flertall** viser ofte til ei avgrenset gruppe:\n\n**Elevene er slitne etter turen.**\n\nHer tenker vi vanligvis på elevene som deltok på turen. Men bestemt flertall kan også brukes generelt, særlig når ei gruppe presenteres som en samlet kategori:\n\n**Politikerne må lytte til velgerne.**\n\nDette kan være et generelt prinsipp, men i en konkret debatt kan setningen handle om bestemte politikere og velgere.\n\n:::note\nEn generell påstand om ei menneskegruppe kan høres ut som en påstand om alle i gruppa. Bruk gjerne **mange**, **ofte** eller **vanligvis** når du vil uttrykke en tendens mer presist: **Mange studenter jobber ved siden av studiene.**\n:::\n\n## 6. Sjekkliste for formvalget\n\n1. **Beskriver du gruppa generelt?** Ubestemt flertall er ofte naturlig: **Katter trenger tilsyn.**\n2. **Skal ett tenkt medlem representere gruppa?** Bruk ubestemt entall: **En søker må dokumentere utdanningen sin.**\n3. **Er selve arten eller typen temaet?** Bestemt entall kan passe: **Tigeren er en truet art.**\n4. **Handler setningen om en konkret situasjon?** Da må formen tolkes sammen med konteksten: **En katt sitter på trappa.**\n\nHusk hovedforskjellen: **Generell referanse handler om betydningen i sammenhengen, ikke bare om substantivets form.**",[1106],{"id":1107,"name":1108,"level":663,"language":9,"isCompleted":1109,"completionPercentage":1110,"totalExercises":46,"completedExercises":1110},"01a0fcdd-f2ff-78c1-bcf8-4def8a86bfb6","Artikkelvalg og betydning utover ny og kjent",false,0,"2026-10-02T13:46:39+00:00","2026-10-12T17:16:14+00:00",[],{"name":1108,"slug":1115,"language":9},"artikkelvalg-og-betydning-utover-ny-og-kjent-b2",[],{"id":1107,"name":1108,"slug":1115,"language":9,"level":663,"introduction":1118,"lessonCount":16,"totalExercises":46,"objectives":1119,"prerequisites":1122,"lessons":1124},"Ubestemt og bestemt form handler ikke bare om første og neste omtale. Du lærer først å velge form når du snakker om en hel gruppe eller art. Så undersøker du faste uttrykk og institusjonsbruk, der sammenhengen og den konkrete forbindelsen avgjør om en artikkel passer.",[1120,1121],"Skill generell referanse fra konkrete personer og ting.","Velg artikkel og substantivform ut fra uttrykkets betydning og funksjon.",[1123],"Du kjenner ny og kjent informasjon, substantivbøyning og tellelige og utellelige substantiv.",[1125,1143],{"id":736,"contentId":1126,"slug":738,"title":737,"level":663,"summary":1127,"order":11,"exercises":1128},"pg_aeb61ab0-70c6-4f0f-9a9b-ca3bcdcec56f","Velg entall eller flertall når du omtaler arter, typiske medlemmer og generelle egenskaper.",[1129,1133,1136,1140],{"id":1130,"title":1131,"order":1110,"type":1132},"01a0fcde-0907-7bde-928d-8190c12cc360","Grupper, medlemmer og arter","word_select",{"id":1134,"title":1135,"order":11,"type":1132},"01a0fcde-091f-7ada-af29-0dd67f396845","Vurderinger, regler og konkrete situasjoner",{"id":1137,"title":1138,"order":16,"type":1139},"01a0fcde-0934-7a61-9c75-27eb9212e886","Grupper og typer i natur og teknologi","sentence_builder",{"id":1141,"title":1142,"order":21,"type":1139},"01a0fcde-0947-7af5-b899-ba9e9bf0156d","Vurderinger og regler i hverdagen",{"id":741,"contentId":1144,"slug":743,"title":742,"level":663,"summary":1145,"order":16,"exercises":1146},"pg_e09b9100-1a5b-4aa4-8a9c-d755da6583d0","Skill generelle formvalg fra faste forbindelser der artikkel, kjønn og betydning må læres samlet.",[1147,1150,1153,1156],{"id":1148,"title":1149,"order":1110,"type":1132},"01a0fcdd-fc52-757a-bcbd-185847e0171d","Faste uttrykk og ulike betydninger",{"id":1151,"title":1152,"order":11,"type":1132},"01a0fcdd-fc74-70c3-9e67-a3a1cd0b3f4f","Steder, eierskap og faste tidsuttrykk",{"id":1154,"title":1155,"order":16,"type":1139},"01a0fcdd-fc99-76ad-98ab-833c0491d529","Bygg setninger med faste uttrykk",{"id":1157,"title":1158,"order":21,"type":1139},"01a0fcdd-fcaa-7c8d-8a57-f780710a8ef7","Bygg setninger med steder, kroppsdeler og tid",[1160,1166,1170,1174],{"@id":1161,"@type":1162,"id":1130,"grammarPage":1163,"title":1131,"instructions":1164,"displayOrder":1110,"type":1132,"questionCount":66,"blankCount":66,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1165},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-0907-7bde-928d-8190c12cc360","GrammarExercise","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f4d4-79a7-8884-e85f5cb5708d","Les sammenhengen og velg beskrivelsen eller formen som passer.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_8be32539-6eff-42fe-81f8-04df30b69cea_hero.webp?v=1790948804",{"@id":1167,"@type":1162,"id":1134,"grammarPage":1163,"title":1135,"instructions":1168,"displayOrder":11,"type":1132,"questionCount":66,"blankCount":66,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1169},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-091f-7ada-af29-0dd67f396845","Les hele sammenhengen. Velg riktig adjektiv eller tolkning av referansen.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_ced84bab-6540-48bb-aba7-fdee9f414ef5_hero.webp?v=1790948804",{"@id":1171,"@type":1162,"id":1137,"grammarPage":1163,"title":1138,"instructions":1172,"displayOrder":16,"type":1139,"questionCount":61,"blankCount":61,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1173},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-0934-7a61-9c75-27eb9212e886","Bygg en setning med ordbrikkene. Start med stor bokstav og avslutt med punktum. Ikke bruk de falske brikkene.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_ecb728c6-01b3-4a60-9a32-2c9fe8f25178_hero.webp?v=1790948804",{"@id":1175,"@type":1162,"id":1141,"grammarPage":1163,"title":1142,"instructions":1172,"displayOrder":21,"type":1139,"questionCount":56,"blankCount":56,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1176},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-0947-7af5-b899-ba9e9bf0156d","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_b7c23a22-02c6-4c06-9f1e-575f77ca9f4b_hero.webp?v=1790948804",{"id":1130,"grammarPage":1163,"title":1131,"instructions":1164,"seoTitle":1178,"seoDescription":1179,"displayOrder":1110,"type":1132,"questions":1180,"ogImageUrl":1165},"Generell referanse: grupper og arter","Øv på generell referanse i tolv oppgaver om grupper, arter og regler. Velg substantiv, adjektiv og pronomen, og skill generelle utsagn fra konkrete.",[1181],{"id":1182,"sentenceTemplate":1183,"displayOrder":1110,"explanation":1184,"exampleSentence":1185,"blanks":1186},"01a0fcde-0907-7eae-928d-8190c4db89a3","Veiledningen beskriver dyrehold generelt, uten å vise til bestemte dyr: «__1__ trenger daglig mosjon, men behovet varierer fra dyr til dyr.»","Hester omtaler gruppa generelt. Denne hesten og disse hestene peker ut bestemte dyr, men veiledningen viser uttrykkelig ikke til bestemte dyr. Behovet kan variere innenfor gruppa.","Katter trenger tilsyn, selv om noen klarer seg mer på egen hånd enn andre.",[1187],{"id":1188,"blankNumber":11,"options":1189},"01a0fcde-0907-7e2e-928d-8190c3f3ccdf",[1190,1194,1197],{"id":1191,"optionText":1192,"isCorrect":1193,"displayOrder":1110},"01a0fcde-0907-7d62-928d-8190c1eed3db","Hester",true,{"id":1195,"optionText":1196,"isCorrect":1109,"displayOrder":11},"01a0fcde-0907-7db6-928d-8190c2c4e9ec","Denne hesten",{"id":1198,"optionText":1199,"isCorrect":1109,"displayOrder":16},"01a0fcde-0907-7df6-928d-8190c3311090","Disse hestene",{"html":1201,"toc":1202},"\u003Ch2 id=\"snakke-om-en-hel-gruppe\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">1.\u003C\u002Fspan>Å snakke om en hel gruppe\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Når du sier \u003Cstrong>Hunder trenger mosjon\u003C\u002Fstrong>, snakker du om hunder generelt, ikke om noen bestemte hunder. Dette kalles \u003Cem>generell referanse\u003C\u002Fem>. På bokmål kan både entall og flertall ha generell referanse, men formene passer ikke alltid i de samme sammenhengene.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Du skal kunne velge form når du beskriver en art, uttrykker en vanlig egenskap eller gir en regel. Du skal også kunne skille slike utsagn fra beskrivelser av konkrete personer, dyr og ting.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"ubestemt-flertall-som-naturlig-utgangspunkt\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">2.\u003C\u002Fspan>Ubestemt flertall som naturlig utgangspunkt\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Ubestemt flertall\u003C\u002Fstrong> er ofte det mest naturlige valget når du vil si noe generelt om en gruppe. Du trenger ikke en artikkel foran substantivet.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Katter\u003C\u002Fstrong> trenger daglig tilsyn.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Sykler\u003C\u002Fstrong> tar mindre plass enn biler.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Barn\u003C\u002Fstrong> lærer mye gjennom lek.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Slike setninger beskriver behov, egenskaper eller vanlige mønstre. De betyr ikke nødvendigvis at påstanden gjelder hvert eneste medlem av gruppa uten unntak.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Sammenlign:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Hunder liker å leke.\u003C\u002Fstrong> Dette er en generell beskrivelse. Det kan finnes unntak.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Alle hunder liker å leke.\u003C\u002Fstrong> Her sier du uttrykkelig at det ikke finnes unntak.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--tip\">\u003Cp>Er du usikker på formen i en generell beskrivelse? Ubestemt flertall er ofte et godt utgangspunkt: \u003Cstrong>Studenter trenger gode arbeidsplasser.\u003C\u002Fstrong> Bruk \u003Cstrong>alle\u003C\u002Fstrong> bare når du faktisk mener hvert medlem av gruppa.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch3 id=\"massesubstantiv-uten-artikkel\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">2.1\u003C\u002Fspan>Massesubstantiv uten artikkel\u003C\u002Fh3>\n\u003Cp>Når du omtaler et stoff generelt, bruker du ofte et \u003Cstrong>massesubstantiv i ubestemt entall uten artikkel\u003C\u002Fstrong>. Sammenlign \u003Cstrong>Bønner inneholder protein\u003C\u002Fstrong> med \u003Cstrong>Melk inneholder protein\u003C\u002Fstrong>: \u003Cem>bønner\u003C\u002Fem> står i flertall, mens \u003Cem>melk\u003C\u002Fem> betegner et stoff som ikke telles i denne betydningen.\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Melk er sunt.\u003C\u002Fstrong> Her vurderes melk som næringsmiddel.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Kaffe inneholder koffein.\u003C\u002Fstrong> Her omtales kaffe generelt.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Ch3 id=\"adjektiv-i-intetkjnn-pannekaker-er-godt\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">2.2\u003C\u002Fspan>Adjektiv i intetkjønn: «Pannekaker er godt»\u003C\u002Fh3>\n\u003Cp>Når du vurderer mat, et stoff eller en aktivitet generelt, kan adjektivet etter \u003Cstrong>være\u003C\u002Fstrong> stå i \u003Cstrong>intetkjønn entall\u003C\u002Fstrong>, selv om substantivet er hankjønn, hunkjønn eller flertall. Vurderingen gjelder da for eksempel det å spise eller bruke noe, ikke egenskapene til bestemte eksemplarer.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Generell vurdering\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Konkret referanse med samsvarsbøying\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Pannekaker er godt.\u003C\u002Fstrong> Pannekaker smaker godt som matrett.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Pannekakene er gode.\u003C\u002Fstrong> Disse pannekakene smaker godt.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Grønnsaker er sunt.\u003C\u002Fstrong> Det er sunt å spise grønnsaker.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Grønnsakene er ferske.\u003C\u002Fstrong> Disse grønnsakene er ferske.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Melk er sunt.\u003C\u002Fstrong> Melk vurderes som næringsmiddel.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Melka er kald.\u003C\u002Fstrong> Denne melka har lav temperatur.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>Et infinitivsuttrykk som subjekt får også adjektivet i intetkjønn entall: \u003Cstrong>Å røyke er farlig.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--note\">\u003Cp>Generell referanse gir ikke automatisk intetkjønn. Når adjektivet beskriver medlemmene av gruppa, bruker du vanlig samsvarsbøying, også i generelle utsagn: \u003Cstrong>Hunder er sosiale.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"entall-og-flertall-om-ei-gruppe\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">3.\u003C\u002Fspan>Entall og flertall om ei gruppe\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Et substantiv i entall kan også vise til en hel gruppe. Forskjellen ligger i hvordan du presenterer gruppa.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Form\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Hvordan gruppa presenteres\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Eksempel\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Ubestemt flertall\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Du omtaler gruppa generelt.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Isbjørner\u003C\u002Fstrong> lever i Arktis.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Ubestemt entall\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Ett tenkt medlem representerer gruppa.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>En isbjørn\u003C\u002Fstrong> har tykk pels.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Bestemt entall\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Du omtaler arten som helhet.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Isbjørnen\u003C\u002Fstrong> er truet av klimaendringer.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Ch3 id=\"ett-tenkt-medlem-en-ei-eller-et\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">3.1\u003C\u002Fspan>Ett tenkt medlem: en, ei eller et\u003C\u002Fh3>\n\u003Cp>Med ubestemt entall kan du beskrive det som kjennetegner et typisk medlem, eller uttrykke et krav som gjelder hvert enkelt medlem.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Ei god ordbok\u003C\u002Fstrong> gir tydelige forklaringer.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Her vurderer du hva som kjennetegner ei god ordbok, ikke ei bestemt bok.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>En søker\u003C\u002Fstrong> må legge ved dokumentasjon på utdanning.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>I en utlysning kan dette være et generelt krav til hver søker.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch3 id=\"generelle-pronomen-i-regler\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">3.2\u003C\u002Fspan>Generelle pronomen i regler\u003C\u002Fh3>\n\u003Cp>Når en regel gjelder mennesker generelt eller alle i en bestemt situasjon, kan du bruke \u003Cstrong>man\u003C\u002Fstrong>, \u003Cstrong>en\u003C\u002Fstrong> eller generisk \u003Cstrong>du\u003C\u002Fstrong> i stedet for et substantiv:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Man må ha gyldig billett.\u003C\u002Fstrong> En nøytral formulering av en generell regel.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>En må ha gyldig billett.\u003C\u002Fstrong> Her er \u003Cstrong>en\u003C\u002Fstrong> et pronomen som brukes generelt, ikke en artikkel foran et substantiv.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Du må ha gyldig billett.\u003C\u002Fstrong> I reiseinformasjon kan \u003Cstrong>du\u003C\u002Fstrong> vise til enhver reisende og gjøre regelen mer direkte.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cp>Konteksten avgjør om \u003Cstrong>du\u003C\u002Fstrong> er generisk eller viser til én bestemt person.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch3 id=\"arten-eller-typen-som-helhet\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">3.3\u003C\u002Fspan>Arten eller typen som helhet\u003C\u002Fh3>\n\u003Cp>Bestemt entall brukes særlig i faktatekster om arter og om oppfinnelser eller fenomener som typer.\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Ulven\u003C\u002Fstrong> er et rovdyr.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Telefonen\u003C\u002Fstrong> forandret måten mennesker kommuniserer på.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cp>I det siste eksemplet er temaet telefonen som oppfinnelse, ikke ett bestemt apparat. Denne bruken kan gi teksten et mer faglig eller overordnet preg enn ubestemt flertall.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"betydningen-begrenser-formvalget\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">4.\u003C\u002Fspan>Betydningen begrenser formvalget\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Du kan ikke alltid bytte mellom formene uten å endre betydningen. Spør om egenskapen gjelder \u003Cstrong>ett medlem\u003C\u002Fstrong>, eller om den gjelder \u003Cstrong>hele arten eller gruppa\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Sammenlign:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>En tiger har striper.\u003C\u002Fstrong> Ett tenkt dyr kan representere arten: det enkelte dyret har striper.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Tigeren er en truet art.\u003C\u002Fstrong> Her gjelder påstanden arten som helhet.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--warning\">\u003Cp>\u003Cstrong>En tiger er en truet art\u003C\u002Fstrong> passer ikke når du vil si at tigerarten er truet. Ett dyr er ikke en art. Skriv \u003Cstrong>Tigeren er en truet art\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Men \u003Cstrong>En tiger kan være i fare\u003C\u002Fstrong> er grammatisk og naturlig. Da gjelder faren ett dyr, ikke nødvendigvis arten som helhet.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Også formålet med utsagnet påvirker valget:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>En sykkel må ha fungerende bremser.\u003C\u002Fstrong> Kravet gjelder den enkelte sykkelen.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Sykler er et vanlig transportmiddel.\u003C\u002Fstrong> Du beskriver sykler generelt.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cp>Begge har generell referanse, men entallsformen gjør det lettere å rette oppmerksomheten mot hvert enkelt medlem.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"konteksten-avgjr-referansen\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">5.\u003C\u002Fspan>Konteksten avgjør referansen\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Verken entall, flertall eller bestemthet gir automatisk generell referanse. Det du sier om substantivet, og sammenhengen rundt, er avgjørende.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Generell referanse\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Konkret referanse\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>En hund\u003C\u002Fstrong> trenger mosjon.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>En hund\u003C\u002Fstrong> står utenfor døra.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Ulven\u003C\u002Fstrong> er et rovdyr.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Ulven\u003C\u002Fstrong> vi så i dyreparken, sov.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Barn\u003C\u002Fstrong> trenger søvn.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Barn\u003C\u002Fstrong> lekte utenfor huset da jeg kom.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>I høyre kolonne handler setningene om bestemte situasjoner. Ubestemt form kan altså vise til konkrete deltakere selv om leseren ikke vet hvem de er.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Bestemt flertall\u003C\u002Fstrong> viser ofte til ei avgrenset gruppe:\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Elevene er slitne etter turen.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Her tenker vi vanligvis på elevene som deltok på turen. Men bestemt flertall kan også brukes generelt, særlig når ei gruppe presenteres som en samlet kategori:\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Politikerne må lytte til velgerne.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Dette kan være et generelt prinsipp, men i en konkret debatt kan setningen handle om bestemte politikere og velgere.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--note\">\u003Cp>En generell påstand om ei menneskegruppe kan høres ut som en påstand om alle i gruppa. Bruk gjerne \u003Cstrong>mange\u003C\u002Fstrong>, \u003Cstrong>ofte\u003C\u002Fstrong> eller \u003Cstrong>vanligvis\u003C\u002Fstrong> når du vil uttrykke en tendens mer presist: \u003Cstrong>Mange studenter jobber ved siden av studiene.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"sjekkliste-for-formvalget\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">6.\u003C\u002Fspan>Sjekkliste for formvalget\u003C\u002Fh2>\n\u003Col>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Beskriver du gruppa generelt?\u003C\u002Fstrong> Ubestemt flertall er ofte naturlig: \u003Cstrong>Katter trenger tilsyn.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Skal ett tenkt medlem representere gruppa?\u003C\u002Fstrong> Bruk ubestemt entall: \u003Cstrong>En søker må dokumentere utdanningen sin.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Er selve arten eller typen temaet?\u003C\u002Fstrong> Bestemt entall kan passe: \u003Cstrong>Tigeren er en truet art.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Handler setningen om en konkret situasjon?\u003C\u002Fstrong> Da må formen tolkes sammen med konteksten: \u003Cstrong>En katt sitter på trappa.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Fol>\n\u003Cp>Husk hovedforskjellen: \u003Cstrong>Generell referanse handler om betydningen i sammenhengen, ikke bare om substantivets form.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n",[1203,1207,1211,1215,1219,1223,1227,1231,1235,1239,1243],{"id":1204,"text":1205,"depth":16,"number":1206},"snakke-om-en-hel-gruppe","Å snakke om en hel gruppe","1",{"id":1208,"text":1209,"depth":16,"number":1210},"ubestemt-flertall-som-naturlig-utgangspunkt","Ubestemt flertall som naturlig utgangspunkt","2",{"id":1212,"text":1213,"depth":21,"number":1214},"massesubstantiv-uten-artikkel","Massesubstantiv uten artikkel","2.1",{"id":1216,"text":1217,"depth":21,"number":1218},"adjektiv-i-intetkjnn-pannekaker-er-godt","Adjektiv i intetkjønn: «Pannekaker er godt»","2.2",{"id":1220,"text":1221,"depth":16,"number":1222},"entall-og-flertall-om-ei-gruppe","Entall og flertall om ei gruppe","3",{"id":1224,"text":1225,"depth":21,"number":1226},"ett-tenkt-medlem-en-ei-eller-et","Ett tenkt medlem: en, ei eller et","3.1",{"id":1228,"text":1229,"depth":21,"number":1230},"generelle-pronomen-i-regler","Generelle pronomen i regler","3.2",{"id":1232,"text":1233,"depth":21,"number":1234},"arten-eller-typen-som-helhet","Arten eller typen som helhet","3.3",{"id":1236,"text":1237,"depth":16,"number":1238},"betydningen-begrenser-formvalget","Betydningen begrenser formvalget","4",{"id":1240,"text":1241,"depth":16,"number":1242},"konteksten-avgjr-referansen","Konteksten avgjør referansen","5",{"id":1244,"text":1245,"depth":16,"number":1246},"sjekkliste-for-formvalget","Sjekkliste for formvalget","6"]