[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-topic-hubs-nb":3,"grammar-pages-nb":4,"grammar-page-nb-hoyredislokering-og-etterstilte-presiseringer":1102,"grammar-lesson-path-nb-hoyredislokering-og-etterstilte-presiseringer-ettertillegg-og-markert-informasjonsrekkefolge-c2":1162,"grammar-exercises-by-page-01a0fcdd-f510-74be-a442-dedeff4a2023":1198,"grammar-quick-check-01a0fcdd-f510-74be-a442-dedeff4a2023":1213,"grammar-lesson-body-01a0fcdd-f510-74be-a442-dedeff4a2023-6uj45uwpv":1235},[],[5,12,17,22,27,32,37,42,47,52,57,62,67,72,77,82,87,92,97,102,107,112,117,122,127,132,137,142,147,152,157,162,167,172,177,182,187,192,197,202,207,212,217,223,228,233,238,243,248,253,258,263,268,273,278,283,288,293,298,303,308,313,318,323,328,333,338,343,348,353,358,363,368,373,378,383,388,393,398,403,408,413,418,423,428,433,438,443,449,454,459,464,469,474,479,484,489,494,499,504,509,514,519,524,529,534,539,544,549,554,559,564,569,574,579,584,589,594,599,604,609,614,619,624,629,634,639,644,649,654,659,665,670,675,680,685,690,695,700,705,710,715,720,725,730,735,740,745,750,755,760,765,770,775,780,785,790,795,800,805,810,815,820,825,830,835,840,845,850,856,861,866,871,876,881,886,891,896,901,906,911,916,921,926,931,936,941,946,951,956,961,966,971,976,981,986,991,996,1001,1007,1012,1017,1022,1027,1032,1037,1042,1047,1052,1057,1062,1067,1072,1077,1082,1087,1092,1097],{"id":6,"title":7,"slug":8,"language":9,"level":10,"displayOrder":11},"01a0fcdd-f454-7347-b108-482164949c7e","Det norske alfabetet og bokstavene æ, ø og å","det-norske-alfabetet-og-bokstavene-ae-o-og-a","nb","A1",1,{"id":13,"title":14,"slug":15,"language":9,"level":10,"displayOrder":16},"01a0fcdd-f5cd-76bd-9d50-8ba29bc62eec","Lange og korte vokaler og dobbel konsonant","lange-og-korte-vokaler-og-dobbel-konsonant",2,{"id":18,"title":19,"slug":20,"language":9,"level":10,"displayOrder":21},"01a0fcdd-f7b9-7e19-b4ee-2b6423a2afbf","Trykk i vanlige ord","trykk-i-vanlige-ord",3,{"id":23,"title":24,"slug":25,"language":9,"level":10,"displayOrder":26},"01a0fcdd-f462-7a18-a754-0bf1deb05239","Diftongene ei, au og øy","diftongene-ei-au-og-oy",4,{"id":28,"title":29,"slug":30,"language":9,"level":10,"displayOrder":31},"01a0fcdd-f585-75b6-8719-da8e573fd634","Jeg, du, han, hun, hen, vi, dere og de","jeg-du-han-hun-hen-vi-dere-og-de",5,{"id":33,"title":34,"slug":35,"language":9,"level":10,"displayOrder":36},"01a0fcdd-f388-7e61-a57c-b7f5b0990109","Å være og å ha i presens","a-vaere-og-a-ha-i-presens",6,{"id":38,"title":39,"slug":40,"language":9,"level":10,"displayOrder":41},"01a0fcdd-f69c-7bf4-8085-6c4e0a5a52cb","Presens av vanlige verb","presens-av-vanlige-verb",7,{"id":43,"title":44,"slug":45,"language":9,"level":10,"displayOrder":46},"01a0fcdd-f496-7954-983c-6cba3f319f96","Enkle setninger med subjekt og verb","enkle-setninger-med-subjekt-og-verb",8,{"id":48,"title":49,"slug":50,"language":9,"level":10,"displayOrder":51},"01a0fcdd-f57f-79b3-b5bf-89df80837ca3","Ja- og nei-spørsmål med verbet først","ja-og-nei-sporsmal-med-verbet-forst",9,{"id":53,"title":54,"slug":55,"language":9,"level":10,"displayOrder":56},"01a0fcdd-f76e-7265-ab92-42ed34a663bf","Spørreordene hvem, hva, hvor og hvordan","sporreordene-hvem-hva-hvor-og-hvordan",10,{"id":58,"title":59,"slug":60,"language":9,"level":10,"displayOrder":61},"01a0fcdd-f623-775f-b3eb-6ed9254a507a","Når, hvorfor og hvor mye i spørsmål","nar-hvorfor-og-hvor-mye-i-sporsmal",11,{"id":63,"title":64,"slug":65,"language":9,"level":10,"displayOrder":66},"01a0fcdd-f51e-7697-8cad-91e264c1383d","Hvilken, hvilket og hvilke","hvilken-hvilket-og-hvilke",12,{"id":68,"title":69,"slug":70,"language":9,"level":10,"displayOrder":71},"01a0fcdd-f549-75af-b6d3-f950d0b1f678","Ikke i enkle helsetninger","ikke-i-enkle-helsetninger",13,{"id":73,"title":74,"slug":75,"language":9,"level":10,"displayOrder":76},"01a0fcdd-f7b4-752f-b8c3-31da24cfde66","Tre kjønn: en gutt, ei bok og et hus","tre-kjonn-en-gutt-ei-bok-og-et-hus",14,{"id":78,"title":79,"slug":80,"language":9,"level":10,"displayOrder":81},"01a0fcdd-f3f2-7b15-bfbd-8acc0f969ed1","Bestemt form: gutten, boka og huset","bestemt-form-gutten-boka-og-huset",15,{"id":83,"title":84,"slug":85,"language":9,"level":10,"displayOrder":86},"01a0fcdd-f7d0-7155-b1c7-d6e4b2a97c9d","Ubestemt flertall av substantiv","ubestemt-flertall-av-substantiv",16,{"id":88,"title":89,"slug":90,"language":9,"level":10,"displayOrder":91},"01a0fcdd-f3ee-726b-a2f1-ebbf7d10b028","Bestemt flertall av substantiv","bestemt-flertall-av-substantiv",17,{"id":93,"title":94,"slug":95,"language":9,"level":10,"displayOrder":96},"01a0fcdd-f821-77ac-9403-c7248e083295","Vanlige uregelrette flertallsformer","vanlige-uregelrette-flertallsformer",18,{"id":98,"title":99,"slug":100,"language":9,"level":10,"displayOrder":101},"01a0fcdd-f437-7249-97c4-fa59efccd005","Den og det viser tilbake til ting","den-og-det-viser-tilbake-til-ting",19,{"id":103,"title":104,"slug":105,"language":9,"level":10,"displayOrder":106},"01a0fcdd-f43b-7dc2-a62e-b5e811ea63ad","Denne, dette og disse","denne-dette-og-disse",20,{"id":108,"title":109,"slug":110,"language":9,"level":10,"displayOrder":111},"01a0fcdd-f3a6-7b54-b7bc-81506a9d87a3","Adjektiv i entall: fin og fint","adjektiv-i-entall-fin-og-fint",21,{"id":113,"title":114,"slug":115,"language":9,"level":10,"displayOrder":116},"01a0fcdd-f3ab-7c27-8c20-00272e47628b","Adjektiv i flertall og vanlige unntak","adjektiv-i-flertall-og-vanlige-unntak",22,{"id":118,"title":119,"slug":120,"language":9,"level":10,"displayOrder":121},"01a0fcdd-f4e7-7d27-b99e-e574f946a66f","Grunntall og antall","grunntall-og-antall",23,{"id":123,"title":124,"slug":125,"language":9,"level":10,"displayOrder":126},"01a0fcdd-f654-792b-b387-ed71136f4d9b","Ordenstall og datoer","ordenstall-og-datoer",24,{"id":128,"title":129,"slug":130,"language":9,"level":10,"displayOrder":131},"01a0fcdd-f600-7642-ab8f-8759682fcf16","Mange, mye, få og lite","mange-mye-fa-og-lite",25,{"id":133,"title":134,"slug":135,"language":9,"level":10,"displayOrder":136},"01a0fcdd-f47c-7770-b90b-c0b9fb22cb57","Eiendomsordene min, mi, mitt og mine","eiendomsordene-min-mi-mitt-og-mine",26,{"id":138,"title":139,"slug":140,"language":9,"level":10,"displayOrder":141},"01a0fcdd-f467-759c-9f23-af81b4a3503c","Din, vår og deres","din-var-og-deres",27,{"id":143,"title":144,"slug":145,"language":9,"level":10,"displayOrder":146},"01a0fcdd-f842-7a91-9a32-3c9ebf7bd6ee","Yrke og nasjonalitet uten artikkel","yrke-og-nasjonalitet-uten-artikkel",28,{"id":148,"title":149,"slug":150,"language":9,"level":10,"displayOrder":151},"01a0fcdd-f534-753f-bce7-b70ef8e1045d","I og på om steder","i-og-pa-om-steder",29,{"id":153,"title":154,"slug":155,"language":9,"level":10,"displayOrder":156},"01a0fcdd-f79d-7587-aece-79a9180e58ea","Til, fra og hos","til-fra-og-hos",30,{"id":158,"title":159,"slug":160,"language":9,"level":10,"displayOrder":161},"01a0fcdd-f4fe-7eeb-80ec-2fe10959e96b","Her og der, hit og dit","her-og-der-hit-og-dit",31,{"id":163,"title":164,"slug":165,"language":9,"level":10,"displayOrder":166},"01a0fcdd-f3cb-792b-84a4-97eea12f892f","Alltid, ofte, noen ganger og aldri","alltid-ofte-noen-ganger-og-aldri",32,{"id":168,"title":169,"slug":170,"language":9,"level":10,"displayOrder":171},"01a0fcdd-f833-74f5-b24c-370ae9ffdf6d","Verbet på andre plass når tiden står først","verbet-pa-andre-plass-nar-tiden-star-forst",33,{"id":173,"title":174,"slug":175,"language":9,"level":10,"displayOrder":176},"01a0fcdd-f59b-7d7f-a41c-cadb5cdd8a68","Kan, vil og må med infinitiv","kan-vil-og-ma-med-infinitiv",34,{"id":178,"title":179,"slug":180,"language":9,"level":10,"displayOrder":181},"01a0fcdd-f560-79fa-a1fc-2d7111f5d919","Infinitiv med å etter liker og ønsker","infinitiv-med-a-etter-liker-og-onsker",35,{"id":183,"title":184,"slug":185,"language":9,"level":10,"displayOrder":186},"01a0fcdd-f618-7bb8-ae0b-22ab2835a210","Meg, deg, ham, henne og andre objektsformer","meg-deg-ham-henne-og-andre-objektsformer",36,{"id":188,"title":189,"slug":190,"language":9,"level":10,"displayOrder":191},"01a0fcdd-f44a-7e1e-8a73-4b578926d021","Det er og det finnes","det-er-og-det-finnes",37,{"id":193,"title":194,"slug":195,"language":9,"level":10,"displayOrder":196},"01a0fcdd-f458-7eba-b961-74d3e6e9d1bb","Det som subjekt om vær og tid","det-som-subjekt-om-vaer-og-tid",38,{"id":198,"title":199,"slug":200,"language":9,"level":10,"displayOrder":201},"01a0fcdd-f64f-75bb-922d-265411d7e85d","Og, men og eller mellom ord og setninger","og-men-og-eller-mellom-ord-og-setninger",39,{"id":203,"title":204,"slug":205,"language":9,"level":10,"displayOrder":206},"01a0fcdd-f54f-71b5-9dab-e898d4b50197","Imperativ i beskjeder og oppfordringer","imperativ-i-beskjeder-og-oppfordringer",40,{"id":208,"title":209,"slug":210,"language":9,"level":10,"displayOrder":211},"01a0fcdd-f5b8-7f78-8797-cdb9968893ff","Korte svar med ja, nei og jo","korte-svar-med-ja-nei-og-jo",41,{"id":213,"title":214,"slug":215,"language":9,"level":10,"displayOrder":216},"01a0fcdd-f6a2-7481-8a21-97d8859c0d27","Presens om framtid med tidsuttrykk","presens-om-framtid-med-tidsuttrykk",42,{"id":218,"title":219,"slug":220,"language":9,"level":221,"displayOrder":222},"01a0fcdd-f6ba-7d96-8255-37c2159d505c","Preteritum av regelrette verb","preteritum-av-regelrette-verb","A2",43,{"id":224,"title":225,"slug":226,"language":9,"level":221,"displayOrder":227},"01a0fcdd-f6c0-7ad1-be5c-f9e3ab385bfc","Preteritum av vanlige sterke verb","preteritum-av-vanlige-sterke-verb",44,{"id":229,"title":230,"slug":231,"language":9,"level":221,"displayOrder":232},"01a0fcdd-f52f-7107-94fb-47e9768cdf6c","I går, forrige uke og for to dager siden","i-gar-forrige-uke-og-for-to-dager-siden",45,{"id":234,"title":235,"slug":236,"language":9,"level":221,"displayOrder":237},"01a0fcdd-f6ad-7ea0-a38f-502d1f731654","Presens perfektum med har","presens-perfektum-med-har",46,{"id":239,"title":240,"slug":241,"language":9,"level":221,"displayOrder":242},"01a0fcdd-f6c6-774d-b83d-dfc239b163e5","Preteritum eller presens perfektum","preteritum-eller-presens-perfektum",47,{"id":244,"title":245,"slug":246,"language":9,"level":221,"displayOrder":247},"01a0fcdd-f758-74ca-9ba3-3b636496a9ad","Skal og kommer til å om framtid","skal-og-kommer-til-a-om-framtid",48,{"id":249,"title":250,"slug":251,"language":9,"level":221,"displayOrder":252},"01a0fcdd-f421-7a39-8f49-ea0da7b48ae6","Bør, må og trenger ikke","bor-ma-og-trenger-ikke",49,{"id":254,"title":255,"slug":256,"language":9,"level":221,"displayOrder":257},"01a0fcdd-f5bd-752e-979d-11b1c74bb062","Kunne og ville i høflige spørsmål","kunne-og-ville-i-hoflige-sporsmal",50,{"id":259,"title":260,"slug":261,"language":9,"level":221,"displayOrder":262},"01a0fcdd-f6dd-74fb-8821-fd77fb70c862","Refleksive verb med meg, deg og seg","refleksive-verb-med-meg-deg-og-seg",51,{"id":264,"title":265,"slug":266,"language":9,"level":221,"displayOrder":267},"01a0fcdd-f74c-78a2-931e-a53f4cc51186","Sin, si, sitt og sine","sin-si-sitt-og-sine",52,{"id":269,"title":270,"slug":271,"language":9,"level":221,"displayOrder":272},"01a0fcdd-f4f6-773c-8d3a-c397f3489fae","Hans og hennes eller sin, si, sitt og sine","hans-og-hennes-eller-sin-si-sitt-og-sine",53,{"id":274,"title":275,"slug":276,"language":9,"level":221,"displayOrder":277},"01a0fcdd-f477-761b-a555-5a30efb60d2a","Eiendomsord før og etter substantivet","eiendomsord-for-og-etter-substantivet",54,{"id":279,"title":280,"slug":281,"language":9,"level":221,"displayOrder":282},"01a0fcdd-f481-7694-a632-2eb4249e1030","Eierskap med s og med til","eierskap-med-s-og-med-til",55,{"id":284,"title":285,"slug":286,"language":9,"level":221,"displayOrder":287},"01a0fcdd-f46c-72b2-a070-eae046a2947d","Dobbel bestemthet: den fine boka","dobbel-bestemthet-den-fine-boka",56,{"id":289,"title":290,"slug":291,"language":9,"level":221,"displayOrder":292},"01a0fcdd-f5ee-796e-9329-ee97781a89b4","Liten, lita, lite, små og den lille","liten-lita-lite-sma-og-den-lille",57,{"id":294,"title":295,"slug":296,"language":9,"level":221,"displayOrder":297},"01a0fcdd-f48c-70f2-b148-2d91d26674e9","En annen, ei annen, et annet og andre","en-annen-ei-annen-et-annet-og-andre",58,{"id":299,"title":300,"slug":301,"language":9,"level":221,"displayOrder":302},"01a0fcdd-f5af-7c7d-8338-a7fc4cc1c883","Komparativ med -ere og mer","komparativ-med-ere-og-mer",59,{"id":304,"title":305,"slug":306,"language":9,"level":221,"displayOrder":307},"01a0fcdd-f77a-715e-962d-0953a7ee752f","Superlativ med -est og mest","superlativ-med-est-og-mest",60,{"id":309,"title":310,"slug":311,"language":9,"level":221,"displayOrder":312},"01a0fcdd-f3e9-7644-8d87-26597f35dceb","Bedre, best og andre uregelrette sammenligninger","bedre-best-og-andre-uregelrette-sammenligninger",61,{"id":314,"title":315,"slug":316,"language":9,"level":221,"displayOrder":317},"01a0fcdd-f5e8-7935-97de-f8a2d4a4f56d","Like stor som og større enn","like-stor-som-og-storre-enn",62,{"id":319,"title":320,"slug":321,"language":9,"level":221,"displayOrder":322},"01a0fcdd-f3b4-77b1-bf65-19e000062688","Adverb på -t forteller hvordan noe skjer","adverb-pa-t-forteller-hvordan-noe-skjer",63,{"id":324,"title":325,"slug":326,"language":9,"level":221,"displayOrder":327},"01a0fcdd-f507-7d5d-8292-65bd7be912d0","Hjem og hjemme, ut og ute","hjem-og-hjemme-ut-og-ute",64,{"id":329,"title":330,"slug":331,"language":9,"level":221,"displayOrder":332},"01a0fcdd-f639-7adb-871f-eb573c5e1c87","Noen og noe i spørsmål og påstander","noen-og-noe-i-sporsmal-og-pastander",65,{"id":334,"title":335,"slug":336,"language":9,"level":221,"displayOrder":337},"01a0fcdd-f566-769b-9aed-909054da69cb","Ingen, ingenting og ikke noe","ingen-ingenting-og-ikke-noe",66,{"id":339,"title":340,"slug":341,"language":9,"level":221,"displayOrder":342},"01a0fcdd-f3bf-7677-ab4a-aa4391f94cc5","Alle, alt, begge og hver","alle-alt-begge-og-hver",67,{"id":344,"title":345,"slug":346,"language":9,"level":221,"displayOrder":347},"01a0fcdd-f65e-7cea-87ab-0a6f83b95d59","På mandag, i sommer og om kvelden","pa-mandag-i-sommer-og-om-kvelden",68,{"id":349,"title":350,"slug":351,"language":9,"level":221,"displayOrder":352},"01a0fcdd-f539-75ec-a26d-636b24b36e0d","I, på og om ved varighet og tidsavstand","i-pa-og-om-ved-varighet-og-tidsavstand",69,{"id":354,"title":355,"slug":356,"language":9,"level":221,"displayOrder":357},"01a0fcdd-f659-7c41-b490-7c5d43eb33e7","Over, under, foran, bak og mellom","over-under-foran-bak-og-mellom",70,{"id":359,"title":360,"slug":361,"language":9,"level":221,"displayOrder":362},"01a0fcdd-f81b-7ae5-ac38-a259de61e48b","Vanlige partikkelverb: stå opp og slå av","vanlige-partikkelverb-sta-opp-og-sla-av",71,{"id":364,"title":365,"slug":366,"language":9,"level":221,"displayOrder":367},"01a0fcdd-f713-775d-a49a-6267c2d5a470","Sammensatte substantiv skrives som ett ord","sammensatte-substantiv-skrives-som-ett-ord",72,{"id":369,"title":370,"slug":371,"language":9,"level":221,"displayOrder":372},"01a0fcdd-f5d7-78b7-8b0d-32788e519e9d","Leddsetninger med at","leddsetninger-med-at",73,{"id":374,"title":375,"slug":376,"language":9,"level":221,"displayOrder":377},"01a0fcdd-f5dd-710b-85aa-24ca7fee9afa","Leddsetninger med fordi","leddsetninger-med-fordi",74,{"id":379,"title":380,"slug":381,"language":9,"level":221,"displayOrder":382},"01a0fcdd-f543-7d7c-8920-7892801b7c14","Ikke foran verbet i leddsetninger","ikke-foran-verbet-i-leddsetninger",75,{"id":384,"title":385,"slug":386,"language":9,"level":221,"displayOrder":387},"01a0fcdd-f529-73b8-8c46-eb84c0ee356f","Hvis om mulige vilkår","hvis-om-mulige-vilkar",76,{"id":389,"title":390,"slug":391,"language":9,"level":221,"displayOrder":392},"01a0fcdd-f42d-7a6c-868d-63f73a73aa6c","Da og når om tid","da-og-nar-om-tid",77,{"id":394,"title":395,"slug":396,"language":9,"level":221,"displayOrder":397},"01a0fcdd-f769-742a-ba77-96a9a294b010","Som viser til en person eller en ting","som-viser-til-en-person-eller-en-ting",78,{"id":399,"title":400,"slug":401,"language":9,"level":221,"displayOrder":402},"01a0fcdd-f5d2-7924-b457-9de4f9c23fd3","Leddsetning først og verbet på andre plass","leddsetning-forst-og-verbet-pa-andre-plass",79,{"id":404,"title":405,"slug":406,"language":9,"level":221,"displayOrder":407},"01a0fcdd-f4b2-7133-84f8-43bf7b808b01","Fordi eller derfor","fordi-eller-derfor",80,{"id":409,"title":410,"slug":411,"language":9,"level":221,"displayOrder":412},"01a0fcdd-f4bd-7aa6-b2c0-f61545acccb0","Først, så, etterpå og til slutt","forst-sa-etterpa-og-til-slutt",81,{"id":414,"title":415,"slug":416,"language":9,"level":221,"displayOrder":417},"01a0fcdd-f6d1-7f75-b1f7-1b4faed69bbf","Punktum, spørsmålstegn og komma mellom setninger","punktum-sporsmalstegn-og-komma-mellom-setninger",82,{"id":419,"title":420,"slug":421,"language":9,"level":221,"displayOrder":422},"01a0fcdd-f649-7f26-b00a-81508854f9e9","Og eller å i vanlige verbforbindelser","og-eller-a-i-vanlige-verbforbindelser",83,{"id":424,"title":425,"slug":426,"language":9,"level":221,"displayOrder":427},"01a0fcdd-f5a1-7756-80ea-5f553beb6f11","Kj-lyd, sj-lyd og vanlige skrivemåter","kj-lyd-sj-lyd-og-vanlige-skrivemater",84,{"id":429,"title":430,"slug":431,"language":9,"level":221,"displayOrder":432},"01a0fcdd-f773-7c49-ae3e-cb8098b7388a","Stumme bokstaver i vanlige ord","stumme-bokstaver-i-vanlige-ord",85,{"id":434,"title":435,"slug":436,"language":9,"level":221,"displayOrder":437},"01a0fcdd-f7ae-79a5-bd23-3e80b42cbd17","Tonelag 1 og 2 og variasjon i uttalen","tonelag-1-og-2-og-variasjon-i-uttalen",86,{"id":439,"title":440,"slug":441,"language":9,"level":221,"displayOrder":442},"01a0fcdd-f740-7b7c-9b45-76ade73281fa","Setningstrykk og rytme i sammenhengende tale","setningstrykk-og-rytme-i-sammenhengende-tale",87,{"id":444,"title":445,"slug":446,"language":9,"level":447,"displayOrder":448},"01a0fcdd-f6cc-75f4-806e-b8a9c178f771","Preteritum perfektum med hadde","preteritum-perfektum-med-hadde","B1",88,{"id":450,"title":451,"slug":452,"language":9,"level":447,"displayOrder":453},"01a0fcdd-f78b-791a-b3de-a1e603dc0892","Tempus i sammenhengende fortellinger","tempus-i-sammenhengende-fortellinger",89,{"id":455,"title":456,"slug":457,"language":9,"level":447,"displayOrder":458},"01a0fcdd-f690-7f77-9fba-523fe8b9c270","Pleide å og vaner i fortiden","pleide-a-og-vaner-i-fortiden",90,{"id":460,"title":461,"slug":462,"language":9,"level":447,"displayOrder":463},"01a0fcdd-f50c-7122-a1d0-1c81fd92fa7b","Holde på å og andre uttrykk for pågående handling","holde-pa-a-og-andre-uttrykk-for-pagaende-handling",91,{"id":465,"title":466,"slug":467,"language":9,"level":447,"displayOrder":468},"01a0fcdd-f40a-708e-894b-ce6640e6b860","Bli eller være ved endring og tilstand","bli-eller-vaere-ved-endring-og-tilstand",92,{"id":470,"title":471,"slug":472,"language":9,"level":447,"displayOrder":473},"01a0fcdd-f5e2-7d62-9d6e-c62358959535","Ligge og legge, sitte og sette","ligge-og-legge-sitte-og-sette",93,{"id":475,"title":476,"slug":477,"language":9,"level":447,"displayOrder":478},"01a0fcdd-f60c-7d1a-b8c6-17f566a5b56f","Måtte, kunne og burde i fortiden","matte-kunne-og-burde-i-fortiden",94,{"id":480,"title":481,"slug":482,"language":9,"level":447,"displayOrder":483},"01a0fcdd-f838-7513-ad33-2c461f1656ce","Ville og skulle om framtid i fortiden","ville-og-skulle-om-framtid-i-fortiden",95,{"id":485,"title":486,"slug":487,"language":9,"level":447,"displayOrder":488},"01a0fcdd-f752-74bf-a47c-1c35eea51d63","Skal ha og må ha om opplysninger og antakelser","skal-ha-og-ma-ha-om-opplysninger-og-antakelser",96,{"id":490,"title":491,"slug":492,"language":9,"level":447,"displayOrder":493},"01a0fcdd-f49c-7742-9fa8-69d8bcd48ca2","Få gjort og få lov til å gjøre","fa-gjort-og-fa-lov-til-a-gjore",97,{"id":495,"title":496,"slug":497,"language":9,"level":447,"displayOrder":498},"01a0fcdd-f40f-728c-be46-28d0bccbebec","Bli-passiv i presens og preteritum","bli-passiv-i-presens-og-preteritum",98,{"id":500,"title":501,"slug":502,"language":9,"level":447,"displayOrder":503},"01a0fcdd-f6fb-7e7e-8ea6-1287e0249fb4","S-passiv i regler og instruksjoner","s-passiv-i-regler-og-instruksjoner",99,{"id":505,"title":506,"slug":507,"language":9,"level":447,"displayOrder":508},"01a0fcdd-f80c-77e3-ba5e-3789c8004fd8","Være med perfektum partisipp om tilstand","vaere-med-perfektum-partisipp-om-tilstand",100,{"id":510,"title":511,"slug":512,"language":9,"level":447,"displayOrder":513},"01a0fcdd-f702-724a-8613-73e33401d461","S-verb uten passiv betydning: synes, trives og møtes","s-verb-uten-passiv-betydning-synes-trives-og-motes",101,{"id":515,"title":516,"slug":517,"language":9,"level":447,"displayOrder":518},"01a0fcdd-f5fa-795e-b35c-d612d08667a9","Man, en og du med generell betydning","man-en-og-du-med-generell-betydning",102,{"id":520,"title":521,"slug":522,"language":9,"level":447,"displayOrder":523},"01a0fcdd-f51a-70fe-8a4f-8589ededa8c1","Hverandre eller seg selv","hverandre-eller-seg-selv",103,{"id":525,"title":526,"slug":527,"language":9,"level":447,"displayOrder":528},"01a0fcdd-f72a-73e0-b4ab-d33fb4def908","Selv og egen for å framheve hvem eller hva","selv-og-egen-for-a-framheve-hvem-eller-hva",104,{"id":530,"title":531,"slug":532,"language":9,"level":447,"displayOrder":533},"01a0fcdd-f7d4-7cc4-835a-88a8abb032b2","Ubestemt og bestemt form ved ny og kjent informasjon","ubestemt-og-bestemt-form-ved-ny-og-kjent-informasjon",105,{"id":535,"title":536,"slug":537,"language":9,"level":447,"displayOrder":538},"01a0fcdd-f77f-7d8e-974d-658fb3f43baa","Tellelige og utellelige substantiv","tellelige-og-utellelige-substantiv",106,{"id":540,"title":541,"slug":542,"language":9,"level":447,"displayOrder":543},"01a0fcdd-f3f8-75d4-83da-1cba4ca00754","Bestemt form ved kroppsdeler og personlige eiendeler","bestemt-form-ved-kroppsdeler-og-personlige-eiendeler",107,{"id":545,"title":546,"slug":547,"language":9,"level":447,"displayOrder":548},"01a0fcdd-f3a2-70a3-b3b2-b7107a64905a","Adjektiv etter se ut og føle seg","adjektiv-etter-se-ut-og-fole-seg",108,{"id":550,"title":551,"slug":552,"language":9,"level":447,"displayOrder":553},"01a0fcdd-f4a1-7c24-8383-7658b8029a6f","Flere eller mer, færre eller mindre","flere-eller-mer-faerre-eller-mindre",109,{"id":555,"title":556,"slug":557,"language":9,"level":447,"displayOrder":558},"01a0fcdd-f4fa-7a10-bb6c-725b285ce6d3","Hele, all og hver eneste","hele-all-og-hver-eneste",110,{"id":560,"title":561,"slug":562,"language":9,"level":447,"displayOrder":563},"01a0fcdd-f63f-742a-a34b-415c06a2f323","Nok, for og så med adjektiv og adverb","nok-for-og-sa-med-adjektiv-og-adverb",111,{"id":565,"title":566,"slug":567,"language":9,"level":447,"displayOrder":568},"01a0fcdd-f3c5-7a99-984b-a614b3b5f743","Allerede, ennå, fortsatt og lenger","allerede-enna-fortsatt-og-lenger",112,{"id":570,"title":571,"slug":572,"language":9,"level":447,"displayOrder":573},"01a0fcdd-f82d-7442-9757-2182ffc9002f","Verb med faste preposisjoner","verb-med-faste-preposisjoner",113,{"id":575,"title":576,"slug":577,"language":9,"level":447,"displayOrder":578},"01a0fcdd-f3b0-7191-b440-2478acd11a21","Adjektiv med faste preposisjoner","adjektiv-med-faste-preposisjoner",114,{"id":580,"title":581,"slug":582,"language":9,"level":447,"displayOrder":583},"01a0fcdd-f55a-7b35-8d9e-205633d951bb","Indirekte spørsmål med om og spørreord","indirekte-sporsmal-med-om-og-sporreord",115,{"id":585,"title":586,"slug":587,"language":9,"level":447,"displayOrder":588},"01a0fcdd-f554-7e7b-b407-2b535b9477e5","Indirekte spørsmål med hvem som og hva som","indirekte-sporsmal-med-hvem-som-og-hva-som",116,{"id":590,"title":591,"slug":592,"language":9,"level":447,"displayOrder":593},"01a0fcdd-f6ed-74cf-9046-a1f843a7678f","Relativsetninger med og uten som","relativsetninger-med-og-uten-som",117,{"id":595,"title":596,"slug":597,"language":9,"level":447,"displayOrder":598},"01a0fcdd-f72f-7e63-b81f-19aacf444110","Selv om og likevel","selv-om-og-likevel",118,{"id":600,"title":601,"slug":602,"language":9,"level":447,"displayOrder":603},"01a0fcdd-f4ac-7077-9314-e672def460aa","Før, etter at, mens og siden i tidssetninger","for-etter-at-mens-og-siden-i-tidssetninger",119,{"id":605,"title":606,"slug":607,"language":9,"level":447,"displayOrder":608},"01a0fcdd-f4a6-7a61-977f-df7d1b348daa","For å og for at uttrykker hensikt","for-a-og-for-at-uttrykker-hensikt",120,{"id":610,"title":611,"slug":612,"language":9,"level":447,"displayOrder":613},"01a0fcdd-f7f3-7e9e-bac8-a9395567461a","Uten å og ved å","uten-a-og-ved-a",121,{"id":615,"title":616,"slug":617,"language":9,"level":447,"displayOrder":618},"01a0fcdd-f707-78df-a807-6ff84fb489d5","Så og slik at uttrykker følge","sa-og-slik-at-uttrykker-folge",122,{"id":620,"title":621,"slug":622,"language":9,"level":447,"displayOrder":623},"01a0fcdd-f522-7f68-8310-6b1f43aa1460","Hvis og dersom med ville eller hadde","hvis-og-dersom-med-ville-eller-hadde",123,{"id":625,"title":626,"slug":627,"language":9,"level":447,"displayOrder":628},"01a0fcdd-f3dd-7c33-894f-51d03d89fe20","Både og, enten eller og verken eller","bade-og-enten-eller-og-verken-eller",124,{"id":630,"title":631,"slug":632,"language":9,"level":447,"displayOrder":633},"01a0fcdd-f4de-72f2-8473-e95828347412","Gi noen noe eller gi noe til noen","gi-noen-noe-eller-gi-noe-til-noen",125,{"id":635,"title":636,"slug":637,"language":9,"level":447,"displayOrder":638},"01a0fcdd-f68b-716c-83ef-f009bfd35a5f","Plassering av objektspronomen og ikke","plassering-av-objektspronomen-og-ikke",126,{"id":640,"title":641,"slug":642,"language":9,"level":447,"displayOrder":643},"01a0fcdd-f7f9-7c8a-bee8-5fea183f4aff","Uttrykk med det er som framhever et ledd","uttrykk-med-det-er-som-framhever-et-ledd",127,{"id":645,"title":646,"slug":647,"language":9,"level":447,"displayOrder":648},"01a0fcdd-f62f-7143-a8eb-43fecba8ada7","Negative spørsmål og bekreftende svar","negative-sporsmal-og-bekreftende-svar",128,{"id":650,"title":651,"slug":652,"language":9,"level":447,"displayOrder":653},"01a0fcdd-f4c3-78ee-9c90-8df0db9dc86d","Forstavelser og endelser som endrer ordklassen","forstavelser-og-endelser-som-endrer-ordklassen",129,{"id":655,"title":656,"slug":657,"language":9,"level":447,"displayOrder":658},"01a0fcdd-f5ab-786f-9e3e-0da93775af3e","Komma før og etter leddsetninger","komma-for-og-etter-leddsetninger",130,{"id":660,"title":661,"slug":662,"language":9,"level":663,"displayOrder":664},"01a0fcdd-f785-7ae5-873b-e8897139b3d5","Tempus i referat og indirekte tale","tempus-i-referat-og-indirekte-tale","B2",131,{"id":666,"title":667,"slug":668,"language":9,"level":663,"displayOrder":669},"01a0fcdd-f503-76e7-88bf-57c9d2be5396","Historisk presens i fortellinger","historisk-presens-i-fortellinger",132,{"id":671,"title":672,"slug":673,"language":9,"level":663,"displayOrder":674},"01a0fcdd-f4cf-745e-85cf-2d27ab33a080","Framtid perfektum: vil ha gjort","framtid-perfektum-vil-ha-gjort",133,{"id":676,"title":677,"slug":678,"language":9,"level":663,"displayOrder":679},"01a0fcdd-f4f1-79d2-9953-08f0c5716425","Handlingens varighet og avslutning med tidsuttrykk","handlingens-varighet-og-avslutning-med-tidsuttrykk",134,{"id":681,"title":682,"slug":683,"language":9,"level":663,"displayOrder":684},"01a0fcdd-f5f4-763d-8ea0-4d50d377c801","Må, kan og bør i vurderinger og slutninger","ma-kan-og-bor-i-vurderinger-og-slutninger",135,{"id":686,"title":687,"slug":688,"language":9,"level":663,"displayOrder":689},"01a0fcdd-f427-78d6-a7a6-0921be5dbb10","Burde ha, kunne ha og skulle ha","burde-ha-kunne-ha-og-skulle-ha",136,{"id":691,"title":692,"slug":693,"language":9,"level":663,"displayOrder":694},"01a0fcdd-f5c2-7908-a3e7-a1b047e382a6","La, få og be med infinitiv og objekt","la-fa-og-be-med-infinitiv-og-objekt",137,{"id":696,"title":697,"slug":698,"language":9,"level":663,"displayOrder":699},"01a0fcdd-f725-7457-9001-f72dd51207bc","Sanseverb med objekt og infinitiv","sanseverb-med-objekt-og-infinitiv",138,{"id":701,"title":702,"slug":703,"language":9,"level":663,"displayOrder":704},"01a0fcdd-f816-7800-8ae2-b1258295442a","Valget mellom s-passiv og bli-passiv","valget-mellom-s-passiv-og-bli-passiv",139,{"id":706,"title":707,"slug":708,"language":9,"level":663,"displayOrder":709},"01a0fcdd-f674-7ebb-8a3b-aeacc315ca98","Passiv med modalverb og perfektum","passiv-med-modalverb-og-perfektum",140,{"id":711,"title":712,"slug":713,"language":9,"level":663,"displayOrder":714},"01a0fcdd-f7e7-754b-ba21-c654f0585a9f","Upersonlig passiv med det","upersonlig-passiv-med-det",141,{"id":716,"title":717,"slug":718,"language":9,"level":663,"displayOrder":719},"01a0fcdd-f6a7-7c6b-981a-74655d4f1fe9","Presens partisipp som adjektiv","presens-partisipp-som-adjektiv",142,{"id":721,"title":722,"slug":723,"language":9,"level":663,"displayOrder":724},"01a0fcdd-f67a-7623-957e-596b3da10dab","Perfektum partisipp og samsvarsbøying","perfektum-partisipp-og-samsvarsboying",143,{"id":726,"title":727,"slug":728,"language":9,"level":663,"displayOrder":729},"01a0fcdd-f6e7-74ce-b008-2f4cd376a2ab","Refleksivt eierskap i setninger med flere subjekter","refleksivt-eierskap-i-setninger-med-flere-subjekter",144,{"id":731,"title":732,"slug":733,"language":9,"level":663,"displayOrder":734},"01a0fcdd-f446-7077-b5d5-5928bc8bf57a","Det eller dette viser til en hel setning","det-eller-dette-viser-til-en-hel-setning",145,{"id":736,"title":737,"slug":738,"language":9,"level":663,"displayOrder":739},"01a0fcdd-f4d4-79a7-8884-e85f5cb5708d","Generell referanse med entall og flertall","generell-referanse-med-entall-og-flertall",146,{"id":741,"title":742,"slug":743,"language":9,"level":663,"displayOrder":744},"01a0fcdd-f3d1-7284-8f73-3deba2d163c2","Artikkelvalg i faste uttrykk og betydningsskifter","artikkelvalg-i-faste-uttrykk-og-betydningsskifter",147,{"id":746,"title":747,"slug":748,"language":9,"level":663,"displayOrder":749},"01a0fcdd-f39c-75b7-a3c6-7e08bb0c29d4","Adjektiv brukt som substantiv","adjektiv-brukt-som-substantiv",148,{"id":751,"title":752,"slug":753,"language":9,"level":663,"displayOrder":754},"01a0fcdd-f590-7552-9b18-73bbcabeab51","Jo mer, desto bedre","jo-mer-desto-bedre",149,{"id":756,"title":757,"slug":758,"language":9,"level":663,"displayOrder":759},"01a0fcdd-f432-7568-9cc8-7633fd764a9c","De fleste, flest, mest og størstedelen","de-fleste-flest-mest-og-storstedelen",150,{"id":761,"title":762,"slug":763,"language":9,"level":663,"displayOrder":764},"01a0fcdd-f696-7cbc-af80-852e6fd0fd1f","Preposisjon foran leddsetning og infinitiv","preposisjon-foran-leddsetning-og-infinitiv",151,{"id":766,"title":767,"slug":768,"language":9,"level":663,"displayOrder":769},"01a0fcdd-f70d-752e-a900-57b667ee4339","Sammensatte preposisjonsuttrykk","sammensatte-preposisjonsuttrykk",152,{"id":771,"title":772,"slug":773,"language":9,"level":663,"displayOrder":774},"01a0fcdd-f75e-754a-af11-ad3a7a93878b","Som med preposisjon i relativsetninger","som-med-preposisjon-i-relativsetninger",153,{"id":776,"title":777,"slug":778,"language":9,"level":663,"displayOrder":779},"01a0fcdd-f634-792b-9964-d38b4f132332","Nødvendige og forklarende relativsetninger","nodvendige-og-forklarende-relativsetninger",154,{"id":781,"title":782,"slug":783,"language":9,"level":663,"displayOrder":784},"01a0fcdd-f800-7619-8549-788389979731","Uvirkelige vilkår om fortiden","uvirkelige-vilkar-om-fortiden",155,{"id":786,"title":787,"slug":788,"language":9,"level":663,"displayOrder":789},"01a0fcdd-f613-71b1-be8b-4ea78545f3c5","Med mindre, så lenge og i tilfelle","med-mindre-sa-lenge-og-i-tilfelle",156,{"id":791,"title":792,"slug":793,"language":9,"level":663,"displayOrder":794},"01a0fcdd-f7a3-71b7-8956-41c37d9ae175","Til tross for at og enda om innrømmelse","til-tross-for-at-og-enda-om-innrommelse",157,{"id":796,"title":797,"slug":798,"language":9,"level":663,"displayOrder":799},"01a0fcdd-f764-7673-ac59-865e83ff06a2","Som om ved sammenligning og antakelse","som-om-ved-sammenligning-og-antakelse",158,{"id":801,"title":802,"slug":803,"language":9,"level":663,"displayOrder":804},"01a0fcdd-f685-774d-b2cb-5b8d7cd39527","Plassering av flere adverbialer i samme setning","plassering-av-flere-adverbialer-i-samme-setning",159,{"id":806,"title":807,"slug":808,"language":9,"level":663,"displayOrder":809},"01a0fcdd-f669-7b41-8da0-d421cc14ca02","Partikkelverb med substantiv og pronomen som objekt","partikkelverb-med-substantiv-og-pronomen-som-objekt",160,{"id":811,"title":812,"slug":813,"language":9,"level":663,"displayOrder":814},"01a0fcdd-f6b3-7ebb-9b81-9949d525d496","Presentering med det og et ubestemt subjekt","presentering-med-det-og-et-ubestemt-subjekt",161,{"id":816,"title":817,"slug":818,"language":9,"level":663,"displayOrder":819},"01a0fcdd-f4c9-7b0e-8563-55a34d150f28","Framflytting av objekt og andre setningsledd","framflytting-av-objekt-og-andre-setningsledd",162,{"id":821,"title":822,"slug":823,"language":9,"level":663,"displayOrder":824},"01a0fcdd-f3e3-7c7d-bb83-ab06f089450f","Bare, også og særlig: plassering og betydning","bare-ogsa-og-saerlig-plassering-og-betydning",163,{"id":826,"title":827,"slug":828,"language":9,"level":663,"displayOrder":829},"01a0fcdd-f440-7d36-9ccf-272ddbb05eda","Derimot, likevel og dessuten i argumentasjon","derimot-likevel-og-dessuten-i-argumentasjon",164,{"id":831,"title":832,"slug":833,"language":9,"level":663,"displayOrder":834},"01a0fcdd-f7ed-7b43-8571-fc5591f5eb20","Utelating av felles ledd i samordnede setninger","utelating-av-felles-ledd-i-samordnede-setninger",165,{"id":836,"title":837,"slug":838,"language":9,"level":663,"displayOrder":839},"01a0fcdd-f53e-76c1-9c6a-a4470c7127df","Ikke alle, alle ikke og negasjonens rekkevidde","ikke-alle-alle-ikke-og-negasjonens-rekkevidde",166,{"id":841,"title":842,"slug":843,"language":9,"level":663,"displayOrder":844},"01a0fcdd-f403-7e5c-9714-ae4969c8f3e3","Bindestrek, fuge-s og fuge-e i sammensetninger","bindestrek-fuge-s-og-fuge-e-i-sammensetninger",167,{"id":846,"title":847,"slug":848,"language":9,"level":663,"displayOrder":849},"01a0fcdd-f7a8-7f1e-977c-91f19690a4c4","Tillatte bøyningsvarianter i bokmål","tillatte-boyningsvarianter-i-bokmal",168,{"id":851,"title":852,"slug":853,"language":9,"level":854,"displayOrder":855},"01a0fcdd-f83d-774a-8ee5-4099b21fc77e","Visst, vel og nok uttrykker ulik grad av sikkerhet","visst-vel-og-nok-uttrykker-ulik-grad-av-sikkerhet","C1",169,{"id":857,"title":858,"slug":859,"language":9,"level":854,"displayOrder":860},"01a0fcdd-f58a-7d9c-ab42-834d7ba41e94","Jo, da og nå som samtalepartikler","jo-da-og-na-som-samtalepartikler",170,{"id":862,"title":863,"slug":864,"language":9,"level":854,"displayOrder":865},"01a0fcdd-f61d-7f23-bdf0-aa885b8abf10","Modalverb som uttrykker avstand og forbehold","modalverb-som-uttrykker-avstand-og-forbehold",171,{"id":867,"title":868,"slug":869,"language":9,"level":854,"displayOrder":870},"01a0fcdd-f797-754c-9a5e-5dae2d066f00","Tempusvalg som skifter perspektiv i en tekst","tempusvalg-som-skifter-perspektiv-i-en-tekst",172,{"id":872,"title":873,"slug":874,"language":9,"level":854,"displayOrder":875},"01a0fcdd-f7c4-79f6-976b-78540a3df74e","Tvetydig pronomenreferanse i lange setninger","tvetydig-pronomenreferanse-i-lange-setninger",173,{"id":877,"title":878,"slug":879,"language":9,"level":854,"displayOrder":880},"01a0fcdd-f746-782f-a45c-f3c1fa4ba400","Sin og egen ved nominaliseringer","sin-og-egen-ved-nominaliseringer",174,{"id":882,"title":883,"slug":884,"language":9,"level":854,"displayOrder":885},"01a0fcdd-f4d9-76f5-b83b-817c6cbd4c6e","Genitiv, sin-konstruksjon og preposisjonsuttrykk i ulike registre","genitiv-sin-konstruksjon-og-preposisjonsuttrykk-i-ulike-registre",175,{"id":887,"title":888,"slug":889,"language":9,"level":854,"displayOrder":890},"01a0fcdd-f71f-76ce-9097-3f4c1c8b91ab","Samsvar etter samordnede substantiv og mengdeuttrykk","samsvar-etter-samordnede-substantiv-og-mengdeuttrykk",176,{"id":892,"title":893,"slug":894,"language":9,"level":854,"displayOrder":895},"01a0fcdd-f67f-79ed-bf72-ab94a62beb09","Plassering av flere adjektiv og endret betydning","plassering-av-flere-adjektiv-og-endret-betydning",177,{"id":897,"title":898,"slug":899,"language":9,"level":854,"displayOrder":900},"01a0fcdd-f644-793a-ac11-30482b302c79","Nominalisering og forholdet mellom handling og deltaker","nominalisering-og-forholdet-mellom-handling-og-deltaker",178,{"id":902,"title":903,"slug":904,"language":9,"level":854,"displayOrder":905},"01a0fcdd-f719-74f3-b98b-ec51f59e1efb","Sammensetninger med flere mulige tolkninger","sammensetninger-med-flere-mulige-tolkninger",179,{"id":907,"title":908,"slug":909,"language":9,"level":854,"displayOrder":910},"01a0fcdd-f3d7-7c51-b73c-fe7252e2d05b","Avledninger som uttrykker vurdering og holdning","avledninger-som-uttrykker-vurdering-og-holdning",180,{"id":912,"title":913,"slug":914,"language":9,"level":854,"displayOrder":915},"01a0fcdd-f3b9-7603-96e4-54b230fdb4fb","Aktiv og passiv som valg av ansvar og perspektiv","aktiv-og-passiv-som-valg-av-ansvar-og-perspektiv",181,{"id":917,"title":918,"slug":919,"language":9,"level":854,"displayOrder":920},"01a0fcdd-f66f-7606-8b41-9049a3d543bd","Partisippfraser som erstatter leddsetninger","partisippfraser-som-erstatter-leddsetninger",182,{"id":922,"title":923,"slug":924,"language":9,"level":854,"displayOrder":925},"01a0fcdd-f811-7b2e-ba04-561471a1ed94","Valget mellom at-setning og infinitivsfrase","valget-mellom-at-setning-og-infinitivsfrase",183,{"id":927,"title":928,"slug":929,"language":9,"level":854,"displayOrder":930},"01a0fcdd-f514-7ddc-9449-8b0f0022b625","Hvem som helst og hva som helst med leddsetning","hvem-som-helst-og-hva-som-helst-med-leddsetning",184,{"id":932,"title":933,"slug":934,"language":9,"level":854,"displayOrder":935},"01a0fcdd-f7ca-7cd9-ba90-3114a99f8f69","Uansett om, enten eller og alternative vilkår","uansett-om-enten-eller-og-alternative-vilkar",185,{"id":937,"title":938,"slug":939,"language":9,"level":854,"displayOrder":940},"01a0fcdd-f572-7d6b-9ae3-70d573b62d4a","Innskutte leddsetninger og lesbarhet","innskutte-leddsetninger-og-lesbarhet",186,{"id":942,"title":943,"slug":944,"language":9,"level":854,"displayOrder":945},"01a0fcdd-f7be-7cfa-857e-4a75ff699747","Tunge ledd sist i setningen","tunge-ledd-sist-i-setningen",187,{"id":947,"title":948,"slug":949,"language":9,"level":854,"displayOrder":950},"01a0fcdd-f806-7ad7-9193-ce268575fc71","V2 i at-setninger og forskjellen mellom registre","v2-i-at-setninger-og-forskjellen-mellom-registre",188,{"id":952,"title":953,"slug":954,"language":9,"level":854,"displayOrder":955},"01a0fcdd-f44f-77f2-95dd-88fcf818acc7","Det er og det var i kontrasterende utbryting","det-er-og-det-var-i-kontrasterende-utbryting",189,{"id":957,"title":958,"slug":959,"language":9,"level":854,"displayOrder":960},"01a0fcdd-f827-7193-8dd4-0811c2be736f","Venstredislokering og gjenopptakende pronomen","venstredislokering-og-gjenopptakende-pronomen",190,{"id":962,"title":963,"slug":964,"language":9,"level":854,"displayOrder":965},"01a0fcdd-f7db-70d6-b598-971b1b8b828c","Underforstått subjekt og utelating i samtaler","underforstatt-subjekt-og-utelating-i-samtaler",191,{"id":967,"title":968,"slug":969,"language":9,"level":854,"displayOrder":970},"01a0fcdd-f6d7-7d0d-9d1c-1f0317fc86fb","Referansekjeder og presis tekstbinding","referansekjeder-og-presis-tekstbinding",192,{"id":972,"title":973,"slug":974,"language":9,"level":854,"displayOrder":975},"01a0fcdd-f664-7352-83e6-183a2a333cb5","Parallelle konstruksjoner i argumenterende tekst","parallelle-konstruksjoner-i-argumenterende-tekst",193,{"id":977,"title":978,"slug":979,"language":9,"level":854,"displayOrder":980},"01a0fcdd-f6f4-7abe-b156-311adceca91b","Retoriske spørsmål og indirekte språkhandlinger","retoriske-sporsmal-og-indirekte-sprakhandlinger",194,{"id":982,"title":983,"slug":984,"language":9,"level":854,"displayOrder":985},"01a0fcdd-f628-7963-8684-8cbb2e097b70","Negasjon som avviser ordvalg eller forutsetninger","negasjon-som-avviser-ordvalg-eller-forutsetninger",195,{"id":987,"title":988,"slug":989,"language":9,"level":854,"displayOrder":990},"01a0fcdd-f4b8-70f9-962a-0d87b7c01c70","Formelt og uformelt bokmål i setningsbygningen","formelt-og-uformelt-bokmal-i-setningsbygningen",196,{"id":992,"title":993,"slug":994,"language":9,"level":854,"displayOrder":995},"01a0fcdd-f41b-7df8-a33b-3a132b42758e","Bokmål og nynorsk: tydelig markerte grammatiske kontraster","bokmal-og-nynorsk-tydelig-markerte-grammatiske-kontraster",197,{"id":997,"title":998,"slug":999,"language":9,"level":854,"displayOrder":1000},"01a0fcdd-f5a7-707b-b688-3a7095502593","Kolon, semikolon og tankestrek i komplekse perioder","kolon-semikolon-og-tankestrek-i-komplekse-perioder",198,{"id":1002,"title":1003,"slug":1004,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1006},"01a0fcdd-f791-7623-ac21-bb8c28b95d8c","Tempus og tidsforankring i fri indirekte tale","tempus-og-tidsforankring-i-fri-indirekte-tale","C2",199,{"id":1008,"title":1009,"slug":1010,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1011},"01a0fcdd-f5b4-732a-864f-75d1388f00bd","Konjunktivrester i ønsker og faste uttrykk","konjunktivrester-i-onsker-og-faste-uttrykk",200,{"id":1013,"title":1014,"slug":1015,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1016},"01a0fcdd-f4ec-7982-b756-971ea10c66ff","Gruppegenitiv og eierskapets rekkevidde","gruppegenitiv-og-eierskapets-rekkevidde",201,{"id":1018,"title":1019,"slug":1020,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1021},"01a0fcdd-f491-73ed-b4f0-45aa440a23f1","Enkel bestemthet i navn og høytidelig stil","enkel-bestemthet-i-navn-og-hoytidelig-stil",202,{"id":1023,"title":1024,"slug":1025,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1026},"01a0fcdd-f6e2-7662-a6c6-4f0ea090aacc","Refleksiver, synsvinkel og referanse i litterære tekster","refleksiver-synsvinkel-og-referanse-i-litteraere-tekster",203,{"id":1028,"title":1029,"slug":1030,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1031},"01a0fcdd-f734-7c41-9975-f579a3346bfe","Semantisk og grammatisk samsvar i grensetilfeller","semantisk-og-grammatisk-samsvar-i-grensetilfeller",204,{"id":1033,"title":1034,"slug":1035,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1036},"01a0fcdd-f396-71f3-b094-ada8386c0dec","Absolutte konstruksjoner med partisipp i formell prosa","absolutte-konstruksjoner-med-partisipp-i-formell-prosa",205,{"id":1038,"title":1039,"slug":1040,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1041},"01a0fcdd-f73a-75f4-8360-451a722a148f","Setningsknute og begrensninger ved leddflytting","setningsknute-og-begrensninger-ved-leddflytting",206,{"id":1043,"title":1044,"slug":1045,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1046},"01a0fcdd-f3fd-7e68-bf5c-1d33428f319c","Betingelsessetninger uten hvis med verbet først","betingelsessetninger-uten-hvis-med-verbet-forst",207,{"id":1048,"title":1049,"slug":1050,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1051},"01a0fcdd-f56c-78f9-8e0e-a87989756a10","Innrømmelse med om enn og hvor god du enn er","innrommelse-med-om-enn-og-hvor-god-du-enn-er",208,{"id":1053,"title":1054,"slug":1055,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1056},"01a0fcdd-f5c8-725b-9945-546e3f8045bc","Lange innskudd og syntaktisk flertydighet","lange-innskudd-og-syntaktisk-flertydighet",209,{"id":1058,"title":1059,"slug":1060,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1061},"01a0fcdd-f510-74be-a442-dedeff4a2023","Høyredislokering og etterstilte presiseringer","hoyredislokering-og-etterstilte-presiseringer",210,{"id":1063,"title":1064,"slug":1065,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1066},"01a0fcdd-f606-78c7-a2c9-7af1b792c9f8","Markert ordstilling som litterært virkemiddel","markert-ordstilling-som-litteraert-virkemiddel",211,{"id":1068,"title":1069,"slug":1070,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1071},"01a0fcdd-f7e1-75b1-8f18-1692c8c7ab6a","Underforståtte forbindelser ved asyndese og polysyndese","underforstatte-forbindelser-ved-asyndese-og-polysyndese",212,{"id":1073,"title":1074,"slug":1075,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1076},"01a0fcdd-f471-7a46-8736-520361f67cc6","Dobbel negasjon og litotes som stilgrep","dobbel-negasjon-og-litotes-som-stilgrep",213,{"id":1078,"title":1079,"slug":1080,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1081},"01a0fcdd-f579-7310-81dd-dc62b98d5128","Ironi gjennom modalitet, negasjon og perspektiv","ironi-gjennom-modalitet-negasjon-og-perspektiv",214,{"id":1083,"title":1084,"slug":1085,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1086},"01a0fcdd-f486-7b26-984f-bb2ad0e29621","Eldre bokmålsformer i historiske tekster","eldre-bokmalsformer-i-historiske-tekster",215,{"id":1088,"title":1089,"slug":1090,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1091},"01a0fcdd-f45d-7b1a-acb9-570dec786fd5","Dialektgrammatikk i sitater sammenlignet med standard bokmål","dialektgrammatikk-i-sitater-sammenlignet-med-standard-bokmal",216,{"id":1093,"title":1094,"slug":1095,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1096},"01a0fcdd-f596-701d-9746-765855672b70","Juridiske vilkår, unntak og presis rekkevidde","juridiske-vilkar-unntak-og-presis-rekkevidde",217,{"id":1098,"title":1099,"slug":1100,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1101},"01a0fcdd-f4e2-7b65-a2f0-c4789eeefb3a","Grammatisk komprimering og utelating i overskrifter","grammatisk-komprimering-og-utelating-i-overskrifter",218,{"id":1058,"title":1059,"slug":1060,"seoDescription":1103,"content":1104,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1061,"grammarTopics":1105,"createdAt":1111,"updatedAt":1112,"vocabularyLists":1113,"primaryTopicHub":1159,"readyImages":1161},"Lær hvordan høyredislokering og etterstilte presiseringer avklarer referanser, korrigerer utsagn og styrer informasjonsflyten i norsk tale og skrift.","I samtaler avslutter vi ikke alltid et utsagn når den grammatiske setningen er ferdig. Vi kan føye til et ledd som identifiserer hvem vi snakker om, presiserer en opplysning eller retter det vi nettopp sa. **Høyredislokering** og **etterstilte presiseringer** kan ligne på hverandre, men har ikke nødvendigvis samme struktur eller funksjon.\n\n## 1. Et ledd utenfor den fullførte setningen\n\nVed høyredislokering står et ledd til høyre for en grammatisk fullført setning. Inne i setningen finnes det et pronomen eller et annet henvisende uttrykk som viser til det samme som det etterstilte leddet.\n\n:::example\n**Hun** har allerede svart, **den nye lederen**.\n\n**Den** har jeg ikke lest, **rapporten fra i går**.\n\nVi kan vente **der**, **ved hovedinngangen**.\n:::\n\nSetningene *Hun har allerede svart*, *Den har jeg ikke lest* og *Vi kan vente der* er grammatisk fullstendige. Tilleggene identifiserer referenten til henholdsvis **hun**, **den** og **der**. Referenten er personen, tingen eller stedet uttrykket viser til.\n\nDet etterstilte leddet fyller altså ikke en tom plass i setningen. Det utdyper et henvisende uttrykk som allerede er der. Høyredislokering innebærer heller ikke at ethvert slikt tillegg må analyseres som et ledd som bokstavelig talt er flyttet fra en tidligere posisjon.\n\n### Etterstilt pronomen og pronomen foran navn\n\nEt typisk norsk mønster er at et etterstilt pronomen gjentar subjektet. Tillegget gir da ikke nødvendigvis en mer presis identifisering, men kan bekrefte emnet eller understreke talerens vurdering.\n\n:::example\n**Hun** er flink, **hun**.\n\n**Det** var godt, **det**.\n\n**Han** er grei, **han Per**.\n:::\n\nI de to første eksemplene viser det etterstilte pronomenet tilbake til subjektet. I det tredje er hele *han Per* det etterstilte leddet, og det identifiserer personen som subjektet *han* viser til. Disse mønstrene er samtalepregede og brukes særlig i talemål og uformell skrift. Trykk og intonasjon bidrar til om utsagnet oppfattes som en bekreftelse, en framheving eller en følelsespreget vurdering.\n\n## 2. Høyredislokering eller en annen presisering?\n\n*Etterstilt presisering* er her en samlebetegnelse for tillegg som avklarer, avgrenser eller korrigerer noe i et foregående utsagn. Ikke alle slike tillegg er høyredislokering.\n\n| Konstruksjon | Eksempel | Hva tillegget gjør |\n| --- | --- | --- |\n| Høyredislokering | **Han** kommer senere, **broren min**. | Identifiserer den samme personen som pronomenet. |\n| Forklarende tillegg | Møtet varer en halvtime, **altså tretti minutter**. | Gjengir varigheten på en annen måte. |\n| Avgrensende tillegg | Alle var enige, **i hvert fall om tidsplanen**. | Begrenser hva enigheten gjelder. |\n| Selvkorrigering | Vi møtes på torsdag – **nei, på fredag**. | Erstatter den første tidsopplysningen. |\n\nVed høyredislokering har uttrykket inne i setningen og tillegget **samme referent**. Ved en korrigering forkastes derimot noe av det foregående. En avgrensning kan endre rekkevidden av hele utsagnet uten å identifisere noen referent.\n\n:::note\nGrensen mellom høyredislokering og en presisering som taleren kommer på etterpå, er ikke alltid skarp. Samme ordrekke kan få ulik funksjon med forskjellig sammenheng, trykk og pause. Betegnelsene brukes også noe ulikt i grammatiske beskrivelser.\n:::\n\n## 3. Referanse, trykk og informasjonsverdi\n\nHøyredislokering forbindes ofte med et allerede tilgjengelig samtaleemne. Taleren gir først selve utsagnet og føyer så til en identifisering eller påminnelse. Tillegget er da gjerne mindre trykksterkt enn den sentrale opplysningen.\n\n:::example\nTo kolleger har nettopp diskutert den nye lederen:\n\nHun var **tydelig**, den nye lederen.\n\nHovedopplysningen er vurderingen *tydelig*. Tillegget holder fast ved hvem vurderingen gjelder.\n:::\n\nEt etterstilt ledd kan også få tydelig trykk når taleren oppdager at henvisningen er uklar. Da fungerer tillegget mer som en selvstendig avklaring.\n\n:::example\nFlere personer er nevnt, og taleren vil unngå misforståelser:\n\nHun har allerede svart – **den nye lederen, mener jeg**.\n\nTillegget avklarer hvem *hun* viser til. Det korrigerer ikke nødvendigvis opplysningen om at noen har svart.\n:::\n\nDet er derfor for kategorisk å si at alt som står til høyre, enten er ny informasjon eller bakgrunnsinformasjon. Vurder samspillet mellom:\n\n- **tilgjengelighet:** Kan mottakeren allerede identifisere referenten?\n- **trykk:** Er tillegget nedtonet eller framhevet?\n- **samtalefunksjon:** Bekrefter taleren emnet, avklarer en henvisning eller retter innholdet?\n\n## 4. Den indre setningen beholder grammatikken sin\n\nPronomenet får form etter funksjonen det har **inne i setningen**, ikke etter at det senere kommer en presisering.\n\n:::example\n**Hun** kjenner saken godt, **den nye lederen**.\n\nJeg kjenner **henne** godt, **den nye lederen**.\n\nJeg har snakket med **henne**, **den nye lederen**.\n:::\n\nI det første eksemplet er *hun* subjekt. I det andre er *henne* objekt, og i det tredje står *henne* etter preposisjonen *med*. Tillegget endrer ikke disse forholdene.\n\nOgså ordstillingen i den indre setningen består:\n\n- **Den har jeg ikke lest**, rapporten fra i går.\n- Jeg sa at **jeg ikke hadde lest den**, rapporten fra i går.\n\nDet første eksemplet har helsetningsordstilling. I det andre står *ikke* foran *hadde* i leddsetningen. Det etterstilte tillegget gir ingen grunn til å endre dette.\n\n:::warning\nIkke forveksle høyredislokering med vanlig plassering av et objekt sist i setningen:\n\n**Jeg har lest rapporten.** Her er *rapporten* objekt inne i setningen.\n\n**Jeg har lest den, rapporten.** Her er *den* objekt, mens *rapporten* er et etterstilt ledd med samme referent.\n\nForskjellen er strukturell, ikke bare et spørsmål om å sette inn komma.\n:::\n\n## 5. Avgrensning mot apposisjon\n\nEn *apposisjon* er et substantivisk ledd som står som en nærmere forklaring til et annet substantivisk ledd. Sammenlign:\n\n:::example\n**Den nye lederen, en erfaren jurist,** har allerede svart.\n\n**Hun** har allerede svart, **den nye lederen**.\n:::\n\nI det første eksemplet er *en erfaren jurist* en forklarende apposisjon til *den nye lederen*. Tillegget står inne i setningen sammen med uttrykket det forklarer. I det andre kommer identifiseringen etter den fullførte setningen og knyttes til *hun*.\n\nNår et forklarende ledd står helt sist, kan skillet være mindre tydelig:\n\n*Jeg snakket med den nye lederen, en erfaren jurist.*\n\nHer er det naturlig å lese *en erfaren jurist* som en apposisjon til objektet for preposisjonen *med*. At leddet står sist og er skilt ut med komma, gjør det ikke automatisk til høyredislokering.\n\n## 6. Tegnsetting og register\n\nI skrift kan **komma** markere et tett tilknyttet etterstilt ledd. **Tankestrek** kan framheve et sterkere brudd, en avklaring eller en korrigering. Tegnene gjengir likevel ikke talens intonasjon nøyaktig, og tegnsettingen alene avgjør ikke analysen.\n\n:::example\nDet var godt, **det brødet**.\n\nJeg tar den – **den uten sukker, mener jeg**.\n\nVi trenger to møter – **eller rettere sagt tre**.\n:::\n\nHøyredislokering er særlig naturlig i samtaler og i skrift som gjengir en muntlig stemme. Den er ikke i seg selv ugrammatisk eller slurvete. I en konsentrert fagtekst er det likevel ofte klarere å plassere identifiseringen inne i setningen:\n\n- Samtalepreget: **Den må revideres, rapporten fra i går.**\n- Nøytralt saklig: **Rapporten fra i går må revideres.**\n\n:::note\n**Talemål og dialekt:** Pronomen foran personnavn varierer mellom dialekter. *Han Per* forekommer i mange talemålsvarianter, mens *a Kari* er en form som blant annet finnes i østnorsk talemål. Slike former kan gjengis i dialog og annen skrift med muntlig preg; i nøytral sakprosa bruker vi vanligvis bare *Per* og *Kari*.\n\nI *Han er grei, han Per* inngår navnet i et etterstilt ledd. I *Han Per er grei* er *han Per* derimot subjekt inne i setningen. Tilsvarende kan *a Kari* være subjekt i en dialektgjengivelse som *A Kari kommer snart*. Pronomen foran navn er altså ikke i seg selv høyredislokering.\n:::\n\nForklarende og avgrensende tillegg forekommer også i formell skrift. Da bør forbindelsen til det foregående være tydelig, for eksempel gjennom *altså*, *nærmere bestemt* eller *i hvert fall*. Slike uttrykk angir ulike forhold og kan ikke byttes fritt om.\n\n## 7. En praktisk analyse\n\n1. Finn den grammatiske setningen før tillegget. Er den allerede fullført?\n2. Se etter et henvisende uttrykk inne i setningen. Har det samme referent som tillegget?\n3. Avgjør om tillegget identifiserer, forklarer, avgrenser eller korrigerer.\n4. Vurder sammenheng, trykk og register før du velger formulering og tegnsetting.\n\n**Høyredislokering** knytter et etterstilt ledd til et henvisende uttrykk i en fullført setning. **Etterstilte presiseringer** omfatter flere funksjoner: De kan også omformulere, begrense eller rette innholdet. Plasseringen sist er et fellestrekk, ikke en tilstrekkelig grammatisk forklaring.",[1106],{"id":1107,"name":1108,"level":1005,"language":9,"isCompleted":1109,"completionPercentage":1110,"totalExercises":36,"completedExercises":1110},"01a0fcdd-f329-7005-b301-40ec6d267954","Ettertillegg og markert informasjonsrekkefølge",false,0,"2026-10-02T13:46:39+00:00","2026-10-12T17:16:14+00:00",[1114],{"id":1115,"title":1116,"vocabularyListWords":1117,"isPublished":1125},"01a0fcde-6f41-7694-a22f-f36e3d6110db","Etterstilte avklaringer og rettelser",[1118,1127,1135,1143,1151],{"id":1119,"vocabularyWord":1120,"displayOrder":11},"01a0fcde-6f41-76f0-a22f-f36e3e2d213a",{"id":1121,"word":1122,"frequency":46,"level":447,"language":9,"audioFilePath":1123,"partsOfSpeech":1124,"audio":1125,"audioUrl":1126},"01a0fcde-3efd-746d-8708-dfdb8e611d42","altså","tts_1557bf6fc162c68a_nb-NO.mp3",[],true,"\u002Fuploads\u002Faudio\u002Ftts_1557bf6fc162c68a_nb-NO.mp3",{"id":1128,"vocabularyWord":1129,"displayOrder":16},"01a0fcde-6f41-7724-a22f-f36e3e326583",{"id":1130,"word":1131,"frequency":41,"level":447,"language":9,"audioFilePath":1132,"partsOfSpeech":1133,"audio":1125,"audioUrl":1134},"01a0fcde-40ef-72b2-a319-03fbc681c2a8","i hvert fall","tts_d8f18901947446f2_nb-NO.mp3",[],"\u002Fuploads\u002Faudio\u002Ftts_d8f18901947446f2_nb-NO.mp3",{"id":1136,"vocabularyWord":1137,"displayOrder":21},"01a0fcde-6f41-7748-a22f-f36e3e35c219",{"id":1138,"word":1139,"frequency":16,"level":663,"language":9,"audioFilePath":1140,"partsOfSpeech":1141,"audio":1125,"audioUrl":1142},"01a0fcde-41f8-7d9c-9c50-6fa263a07386","nærmere bestemt","tts_a1815fba40b1a831_nb-NO.mp3",[],"\u002Fuploads\u002Faudio\u002Ftts_a1815fba40b1a831_nb-NO.mp3",{"id":1144,"vocabularyWord":1145,"displayOrder":26},"01a0fcde-6f41-7768-a22f-f36e3e533c3f",{"id":1146,"word":1147,"frequency":56,"level":10,"language":9,"audioFilePath":1148,"partsOfSpeech":1149,"audio":1125,"audioUrl":1150},"01a0fcde-41a9-7ab2-8387-eb55e3d1726c","mene","tts_9908098839c405a5_nb-NO.mp3",[],"\u002Fuploads\u002Faudio\u002Ftts_9908098839c405a5_nb-NO.mp3",{"id":1152,"vocabularyWord":1153,"displayOrder":31},"01a0fcde-6f41-7798-a22f-f36e3ed20777",{"id":1154,"word":1155,"frequency":11,"level":447,"language":9,"audioFilePath":1156,"partsOfSpeech":1157,"audio":1125,"audioUrl":1158},"01a0fcde-427d-7e3a-84e6-95c069ec58f7","rettere sagt","tts_ea60e565699c55ea_nb-NO.mp3",[],"\u002Fuploads\u002Faudio\u002Ftts_ea60e565699c55ea_nb-NO.mp3",{"name":1108,"slug":1160,"language":9},"ettertillegg-og-markert-informasjonsrekkefolge-c2",[],{"id":1107,"name":1108,"slug":1160,"language":9,"level":1005,"introduction":1163,"lessonCount":16,"totalExercises":36,"objectives":1164,"prerequisites":1167,"lessons":1169},"Et ledd som kommer etter setningen, kan gi en muntlig ettertanke eller presisere referansen. Først analyserer du høyredislokering og andre ettertillegg. Deretter setter du konstruksjonen inn i et bredere litterært repertoar, der framflytting, utbryting og gjentatte mønstre styrer blikk, rytme og avsløring.",[1165,1166],"Analysere hva et etterstilt ledd gjør med referanse og informasjonsflyt.","Begrunne en litterær virkning ut fra konstruksjon og kontekst uten å kalle alle omstillinger normbrudd.",[1168],"Du kjenner V2, tema og fokus, utbryting og venstredislokering.",[1170,1185],{"id":1058,"contentId":1171,"slug":1060,"title":1059,"level":1005,"summary":1172,"order":11,"exercises":1173},"pg_739fd2ef-a1c6-4b77-adde-546f9a94d777","Du skiller referentidentifisering etter en fullført setning fra apposisjon, avgrensning og selvkorrigering.",[1174,1178,1181],{"id":1175,"title":1176,"order":1110,"type":1177},"01a0fcde-0cd2-75fb-a6f5-6953a071e052","Finn strukturen bak tillegget","word_select",{"id":1179,"title":1180,"order":11,"type":1177},"01a0fcde-0ce9-70f0-ae9c-ff1af656f527","Tolk presiseringer i samtale og skrift",{"id":1182,"title":1183,"order":16,"type":1184},"01a0fcde-0d01-7239-8cf2-5deec6343455","Bygg utsagn med etterstilte tillegg","sentence_builder",{"id":1063,"contentId":1186,"slug":1065,"title":1064,"level":1005,"summary":1187,"order":16,"exercises":1188},"pg_41e9a3d2-54e9-4ad5-b7c9-a54ade3434ec","Du bruker dislokering sammen med framflytting og utbryting i analyse av litterær rytme og perspektiv, og skiller normrette mønstre fra normbrudd.",[1189,1192,1195],{"id":1190,"title":1191,"order":1110,"type":1177},"01a0fcde-1995-7b5a-bd3e-12d5d3314b27","Kjenn igjen konstruksjonene",{"id":1193,"title":1194,"order":11,"type":1177},"01a0fcde-19aa-78ad-9d33-275b7b27b4d5","Vurder virkningen i sammenheng",{"id":1196,"title":1197,"order":16,"type":1184},"01a0fcde-19c0-7669-ba35-3a67b8a821a5","Bygg markerte litterære setninger",[1199,1205,1209],{"@id":1200,"@type":1201,"id":1175,"grammarPage":1202,"title":1176,"instructions":1203,"displayOrder":1110,"type":1177,"questionCount":66,"blankCount":66,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1204},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-0cd2-75fb-a6f5-6953a071e052","GrammarExercise","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f510-74be-a442-dedeff4a2023","Velg formen eller analysen som passer i den oppgitte sammenhengen.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_994a4343-ed09-4268-b011-7ac71ef87b04_hero.webp?v=1790948805",{"@id":1206,"@type":1201,"id":1179,"grammarPage":1202,"title":1180,"instructions":1207,"displayOrder":11,"type":1177,"questionCount":66,"blankCount":66,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1208},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-0ce9-70f0-ae9c-ff1af656f527","Les sammenhengen og velg analysen som forklarer tilleggets funksjon eller register.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_2a178a9b-940b-4319-a566-72aea90b3c9c_hero.webp?v=1790948805",{"@id":1210,"@type":1201,"id":1182,"grammarPage":1202,"title":1183,"instructions":1211,"displayOrder":16,"type":1184,"questionCount":56,"blankCount":56,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1212},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-0d01-7239-8cf2-5deec6343455","Sett ordbrikkene i riktig rekkefølge. Tegnsettingen følger brikkene. Én brikke skal ikke brukes.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_4b8958c2-14dd-49fb-854f-66884d550e91_hero.webp?v=1790948805",{"id":1175,"grammarPage":1202,"title":1176,"instructions":1203,"seoTitle":1214,"seoDescription":1215,"displayOrder":1110,"type":1177,"questions":1216,"ogImageUrl":1204},"Høyredislokering: øv på struktur og referanse","Øv på høyredislokering med utfyllingsoppgaver om pronomen, ordstilling og apposisjon i setninger om kolleger, dokumenter og avtaler på arbeidsplassen.",[1217],{"id":1218,"sentenceTemplate":1219,"displayOrder":1110,"explanation":1220,"exampleSentence":1221,"blanks":1222},"01a0fcde-0cd2-77f3-a6f5-6953a2916f84","I «Hun ordner bestillingen, vikaren vår» fungerer «vikaren vår» som __1__.","Hun ordner bestillingen er fullført. Vikaren vår identifiserer personen som hun viser til; tillegget beskriver ikke bestillingen og avgrenser ikke dens omfang.","Den står på kjøkkenet, kaffemaskinen.",[1223],{"id":1224,"blankNumber":11,"options":1225},"01a0fcde-0cd2-77a3-a6f5-6953a26e646c",[1226,1229,1232],{"id":1227,"optionText":1228,"isCorrect":1125,"displayOrder":1110},"01a0fcde-0cd2-7713-a6f5-6953a09444b6","en identifisering av subjektets referent etter den fullførte setningen",{"id":1230,"optionText":1231,"isCorrect":1109,"displayOrder":11},"01a0fcde-0cd2-7757-a6f5-6953a105ebb0","en forklarende apposisjon til substantivet på objektplassen",{"id":1233,"optionText":1234,"isCorrect":1109,"displayOrder":16},"01a0fcde-0cd2-777f-a6f5-6953a2041ab0","en avgrensning av hvilken del av bestillingen utsagnet gjelder",{"html":1236,"toc":1237},"\u003Cp>I samtaler avslutter vi ikke alltid et utsagn når den grammatiske setningen er ferdig. Vi kan føye til et ledd som identifiserer hvem vi snakker om, presiserer en opplysning eller retter det vi nettopp sa. \u003Cstrong>Høyredislokering\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>etterstilte presiseringer\u003C\u002Fstrong> kan ligne på hverandre, men har ikke nødvendigvis samme struktur eller funksjon.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"et-ledd-utenfor-den-fullfrte-setningen\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">1.\u003C\u002Fspan>Et ledd utenfor den fullførte setningen\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Ved høyredislokering står et ledd til høyre for en grammatisk fullført setning. Inne i setningen finnes det et pronomen eller et annet henvisende uttrykk som viser til det samme som det etterstilte leddet.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Hun\u003C\u002Fstrong> har allerede svart, \u003Cstrong>den nye lederen\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Den\u003C\u002Fstrong> har jeg ikke lest, \u003Cstrong>rapporten fra i går\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Vi kan vente \u003Cstrong>der\u003C\u002Fstrong>, \u003Cstrong>ved hovedinngangen\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Setningene \u003Cem>Hun har allerede svart\u003C\u002Fem>, \u003Cem>Den har jeg ikke lest\u003C\u002Fem> og \u003Cem>Vi kan vente der\u003C\u002Fem> er grammatisk fullstendige. Tilleggene identifiserer referenten til henholdsvis \u003Cstrong>hun\u003C\u002Fstrong>, \u003Cstrong>den\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>der\u003C\u002Fstrong>. Referenten er personen, tingen eller stedet uttrykket viser til.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Det etterstilte leddet fyller altså ikke en tom plass i setningen. Det utdyper et henvisende uttrykk som allerede er der. Høyredislokering innebærer heller ikke at ethvert slikt tillegg må analyseres som et ledd som bokstavelig talt er flyttet fra en tidligere posisjon.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch3 id=\"etterstilt-pronomen-og-pronomen-foran-navn\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">1.1\u003C\u002Fspan>Etterstilt pronomen og pronomen foran navn\u003C\u002Fh3>\n\u003Cp>Et typisk norsk mønster er at et etterstilt pronomen gjentar subjektet. Tillegget gir da ikke nødvendigvis en mer presis identifisering, men kan bekrefte emnet eller understreke talerens vurdering.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Hun\u003C\u002Fstrong> er flink, \u003Cstrong>hun\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Det\u003C\u002Fstrong> var godt, \u003Cstrong>det\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Han\u003C\u002Fstrong> er grei, \u003Cstrong>han Per\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>I de to første eksemplene viser det etterstilte pronomenet tilbake til subjektet. I det tredje er hele \u003Cem>han Per\u003C\u002Fem> det etterstilte leddet, og det identifiserer personen som subjektet \u003Cem>han\u003C\u002Fem> viser til. Disse mønstrene er samtalepregede og brukes særlig i talemål og uformell skrift. Trykk og intonasjon bidrar til om utsagnet oppfattes som en bekreftelse, en framheving eller en følelsespreget vurdering.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"hyredislokering-eller-en-annen-presisering\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">2.\u003C\u002Fspan>Høyredislokering eller en annen presisering?\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>\u003Cem>Etterstilt presisering\u003C\u002Fem> er her en samlebetegnelse for tillegg som avklarer, avgrenser eller korrigerer noe i et foregående utsagn. Ikke alle slike tillegg er høyredislokering.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Konstruksjon\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Eksempel\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Hva tillegget gjør\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Høyredislokering\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Han\u003C\u002Fstrong> kommer senere, \u003Cstrong>broren min\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Identifiserer den samme personen som pronomenet.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Forklarende tillegg\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Møtet varer en halvtime, \u003Cstrong>altså tretti minutter\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Gjengir varigheten på en annen måte.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Avgrensende tillegg\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Alle var enige, \u003Cstrong>i hvert fall om tidsplanen\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Begrenser hva enigheten gjelder.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Selvkorrigering\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Vi møtes på torsdag – \u003Cstrong>nei, på fredag\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Erstatter den første tidsopplysningen.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>Ved høyredislokering har uttrykket inne i setningen og tillegget \u003Cstrong>samme referent\u003C\u002Fstrong>. Ved en korrigering forkastes derimot noe av det foregående. En avgrensning kan endre rekkevidden av hele utsagnet uten å identifisere noen referent.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--note\">\u003Cp>Grensen mellom høyredislokering og en presisering som taleren kommer på etterpå, er ikke alltid skarp. Samme ordrekke kan få ulik funksjon med forskjellig sammenheng, trykk og pause. Betegnelsene brukes også noe ulikt i grammatiske beskrivelser.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"referanse-trykk-og-informasjonsverdi\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">3.\u003C\u002Fspan>Referanse, trykk og informasjonsverdi\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Høyredislokering forbindes ofte med et allerede tilgjengelig samtaleemne. Taleren gir først selve utsagnet og føyer så til en identifisering eller påminnelse. Tillegget er da gjerne mindre trykksterkt enn den sentrale opplysningen.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>To kolleger har nettopp diskutert den nye lederen:\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Hun var \u003Cstrong>tydelig\u003C\u002Fstrong>, den nye lederen.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Hovedopplysningen er vurderingen \u003Cem>tydelig\u003C\u002Fem>. Tillegget holder fast ved hvem vurderingen gjelder.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Et etterstilt ledd kan også få tydelig trykk når taleren oppdager at henvisningen er uklar. Da fungerer tillegget mer som en selvstendig avklaring.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>Flere personer er nevnt, og taleren vil unngå misforståelser:\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Hun har allerede svart – \u003Cstrong>den nye lederen, mener jeg\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Tillegget avklarer hvem \u003Cem>hun\u003C\u002Fem> viser til. Det korrigerer ikke nødvendigvis opplysningen om at noen har svart.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Det er derfor for kategorisk å si at alt som står til høyre, enten er ny informasjon eller bakgrunnsinformasjon. Vurder samspillet mellom:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>tilgjengelighet:\u003C\u002Fstrong> Kan mottakeren allerede identifisere referenten?\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>trykk:\u003C\u002Fstrong> Er tillegget nedtonet eller framhevet?\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>samtalefunksjon:\u003C\u002Fstrong> Bekrefter taleren emnet, avklarer en henvisning eller retter innholdet?\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Ch2 id=\"den-indre-setningen-beholder-grammatikken-sin\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">4.\u003C\u002Fspan>Den indre setningen beholder grammatikken sin\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Pronomenet får form etter funksjonen det har \u003Cstrong>inne i setningen\u003C\u002Fstrong>, ikke etter at det senere kommer en presisering.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Hun\u003C\u002Fstrong> kjenner saken godt, \u003Cstrong>den nye lederen\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Jeg kjenner \u003Cstrong>henne\u003C\u002Fstrong> godt, \u003Cstrong>den nye lederen\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Jeg har snakket med \u003Cstrong>henne\u003C\u002Fstrong>, \u003Cstrong>den nye lederen\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>I det første eksemplet er \u003Cem>hun\u003C\u002Fem> subjekt. I det andre er \u003Cem>henne\u003C\u002Fem> objekt, og i det tredje står \u003Cem>henne\u003C\u002Fem> etter preposisjonen \u003Cem>med\u003C\u002Fem>. Tillegget endrer ikke disse forholdene.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Også ordstillingen i den indre setningen består:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Den har jeg ikke lest\u003C\u002Fstrong>, rapporten fra i går.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Jeg sa at \u003Cstrong>jeg ikke hadde lest den\u003C\u002Fstrong>, rapporten fra i går.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cp>Det første eksemplet har helsetningsordstilling. I det andre står \u003Cem>ikke\u003C\u002Fem> foran \u003Cem>hadde\u003C\u002Fem> i leddsetningen. Det etterstilte tillegget gir ingen grunn til å endre dette.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--warning\">\u003Cp>Ikke forveksle høyredislokering med vanlig plassering av et objekt sist i setningen:\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Jeg har lest rapporten.\u003C\u002Fstrong> Her er \u003Cem>rapporten\u003C\u002Fem> objekt inne i setningen.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Jeg har lest den, rapporten.\u003C\u002Fstrong> Her er \u003Cem>den\u003C\u002Fem> objekt, mens \u003Cem>rapporten\u003C\u002Fem> er et etterstilt ledd med samme referent.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Forskjellen er strukturell, ikke bare et spørsmål om å sette inn komma.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"avgrensning-mot-apposisjon\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">5.\u003C\u002Fspan>Avgrensning mot apposisjon\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>En \u003Cem>apposisjon\u003C\u002Fem> er et substantivisk ledd som står som en nærmere forklaring til et annet substantivisk ledd. Sammenlign:\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Den nye lederen, en erfaren jurist,\u003C\u002Fstrong> har allerede svart.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Hun\u003C\u002Fstrong> har allerede svart, \u003Cstrong>den nye lederen\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>I det første eksemplet er \u003Cem>en erfaren jurist\u003C\u002Fem> en forklarende apposisjon til \u003Cem>den nye lederen\u003C\u002Fem>. Tillegget står inne i setningen sammen med uttrykket det forklarer. I det andre kommer identifiseringen etter den fullførte setningen og knyttes til \u003Cem>hun\u003C\u002Fem>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Når et forklarende ledd står helt sist, kan skillet være mindre tydelig:\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cem>Jeg snakket med den nye lederen, en erfaren jurist.\u003C\u002Fem>\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Her er det naturlig å lese \u003Cem>en erfaren jurist\u003C\u002Fem> som en apposisjon til objektet for preposisjonen \u003Cem>med\u003C\u002Fem>. At leddet står sist og er skilt ut med komma, gjør det ikke automatisk til høyredislokering.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"tegnsetting-og-register\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">6.\u003C\u002Fspan>Tegnsetting og register\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>I skrift kan \u003Cstrong>komma\u003C\u002Fstrong> markere et tett tilknyttet etterstilt ledd. \u003Cstrong>Tankestrek\u003C\u002Fstrong> kan framheve et sterkere brudd, en avklaring eller en korrigering. Tegnene gjengir likevel ikke talens intonasjon nøyaktig, og tegnsettingen alene avgjør ikke analysen.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>Det var godt, \u003Cstrong>det brødet\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Jeg tar den – \u003Cstrong>den uten sukker, mener jeg\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Vi trenger to møter – \u003Cstrong>eller rettere sagt tre\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Høyredislokering er særlig naturlig i samtaler og i skrift som gjengir en muntlig stemme. Den er ikke i seg selv ugrammatisk eller slurvete. I en konsentrert fagtekst er det likevel ofte klarere å plassere identifiseringen inne i setningen:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>Samtalepreget: \u003Cstrong>Den må revideres, rapporten fra i går.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Nøytralt saklig: \u003Cstrong>Rapporten fra i går må revideres.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--note\">\u003Cp>\u003Cstrong>Talemål og dialekt:\u003C\u002Fstrong> Pronomen foran personnavn varierer mellom dialekter. \u003Cem>Han Per\u003C\u002Fem> forekommer i mange talemålsvarianter, mens \u003Cem>a Kari\u003C\u002Fem> er en form som blant annet finnes i østnorsk talemål. Slike former kan gjengis i dialog og annen skrift med muntlig preg; i nøytral sakprosa bruker vi vanligvis bare \u003Cem>Per\u003C\u002Fem> og \u003Cem>Kari\u003C\u002Fem>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>I \u003Cem>Han er grei, han Per\u003C\u002Fem> inngår navnet i et etterstilt ledd. I \u003Cem>Han Per er grei\u003C\u002Fem> er \u003Cem>han Per\u003C\u002Fem> derimot subjekt inne i setningen. Tilsvarende kan \u003Cem>a Kari\u003C\u002Fem> være subjekt i en dialektgjengivelse som \u003Cem>A Kari kommer snart\u003C\u002Fem>. Pronomen foran navn er altså ikke i seg selv høyredislokering.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Forklarende og avgrensende tillegg forekommer også i formell skrift. Da bør forbindelsen til det foregående være tydelig, for eksempel gjennom \u003Cem>altså\u003C\u002Fem>, \u003Cem>nærmere bestemt\u003C\u002Fem> eller \u003Cem>i hvert fall\u003C\u002Fem>. Slike uttrykk angir ulike forhold og kan ikke byttes fritt om.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"en-praktisk-analyse\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">7.\u003C\u002Fspan>En praktisk analyse\u003C\u002Fh2>\n\u003Col>\n\u003Cli>Finn den grammatiske setningen før tillegget. Er den allerede fullført?\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Se etter et henvisende uttrykk inne i setningen. Har det samme referent som tillegget?\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Avgjør om tillegget identifiserer, forklarer, avgrenser eller korrigerer.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Vurder sammenheng, trykk og register før du velger formulering og tegnsetting.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Fol>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Høyredislokering\u003C\u002Fstrong> knytter et etterstilt ledd til et henvisende uttrykk i en fullført setning. \u003Cstrong>Etterstilte presiseringer\u003C\u002Fstrong> omfatter flere funksjoner: De kan også omformulere, begrense eller rette innholdet. Plasseringen sist er et fellestrekk, ikke en tilstrekkelig grammatisk forklaring.\u003C\u002Fp>\n",[1238,1242,1246,1250,1254,1258,1262,1266],{"id":1239,"text":1240,"depth":16,"number":1241},"et-ledd-utenfor-den-fullfrte-setningen","Et ledd utenfor den fullførte setningen","1",{"id":1243,"text":1244,"depth":21,"number":1245},"etterstilt-pronomen-og-pronomen-foran-navn","Etterstilt pronomen og pronomen foran navn","1.1",{"id":1247,"text":1248,"depth":16,"number":1249},"hyredislokering-eller-en-annen-presisering","Høyredislokering eller en annen presisering?","2",{"id":1251,"text":1252,"depth":16,"number":1253},"referanse-trykk-og-informasjonsverdi","Referanse, trykk og informasjonsverdi","3",{"id":1255,"text":1256,"depth":16,"number":1257},"den-indre-setningen-beholder-grammatikken-sin","Den indre setningen beholder grammatikken sin","4",{"id":1259,"text":1260,"depth":16,"number":1261},"avgrensning-mot-apposisjon","Avgrensning mot apposisjon","5",{"id":1263,"text":1264,"depth":16,"number":1265},"tegnsetting-og-register","Tegnsetting og register","6",{"id":1267,"text":1268,"depth":16,"number":1269},"en-praktisk-analyse","En praktisk analyse","7"]