[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-topic-hubs-nb":3,"grammar-pages-nb":4,"grammar-page-nb-markert-ordstilling-som-litteraert-virkemiddel":1102,"grammar-lesson-path-nb-markert-ordstilling-som-litteraert-virkemiddel-ettertillegg-og-markert-informasjonsrekkefolge-c2":1117,"grammar-exercises-by-page-01a0fcdd-f606-78c7-a2c9-7af1b792c9f8":1153,"grammar-quick-check-01a0fcdd-f606-78c7-a2c9-7af1b792c9f8":1168,"grammar-lesson-body-01a0fcdd-f606-78c7-a2c9-7af1b792c9f8-8tj11x5cgf":1191},[],[5,12,17,22,27,32,37,42,47,52,57,62,67,72,77,82,87,92,97,102,107,112,117,122,127,132,137,142,147,152,157,162,167,172,177,182,187,192,197,202,207,212,217,223,228,233,238,243,248,253,258,263,268,273,278,283,288,293,298,303,308,313,318,323,328,333,338,343,348,353,358,363,368,373,378,383,388,393,398,403,408,413,418,423,428,433,438,443,449,454,459,464,469,474,479,484,489,494,499,504,509,514,519,524,529,534,539,544,549,554,559,564,569,574,579,584,589,594,599,604,609,614,619,624,629,634,639,644,649,654,659,665,670,675,680,685,690,695,700,705,710,715,720,725,730,735,740,745,750,755,760,765,770,775,780,785,790,795,800,805,810,815,820,825,830,835,840,845,850,856,861,866,871,876,881,886,891,896,901,906,911,916,921,926,931,936,941,946,951,956,961,966,971,976,981,986,991,996,1001,1007,1012,1017,1022,1027,1032,1037,1042,1047,1052,1057,1062,1067,1072,1077,1082,1087,1092,1097],{"id":6,"title":7,"slug":8,"language":9,"level":10,"displayOrder":11},"01a0fcdd-f454-7347-b108-482164949c7e","Det norske alfabetet og bokstavene æ, ø og å","det-norske-alfabetet-og-bokstavene-ae-o-og-a","nb","A1",1,{"id":13,"title":14,"slug":15,"language":9,"level":10,"displayOrder":16},"01a0fcdd-f5cd-76bd-9d50-8ba29bc62eec","Lange og korte vokaler og dobbel konsonant","lange-og-korte-vokaler-og-dobbel-konsonant",2,{"id":18,"title":19,"slug":20,"language":9,"level":10,"displayOrder":21},"01a0fcdd-f7b9-7e19-b4ee-2b6423a2afbf","Trykk i vanlige ord","trykk-i-vanlige-ord",3,{"id":23,"title":24,"slug":25,"language":9,"level":10,"displayOrder":26},"01a0fcdd-f462-7a18-a754-0bf1deb05239","Diftongene ei, au og øy","diftongene-ei-au-og-oy",4,{"id":28,"title":29,"slug":30,"language":9,"level":10,"displayOrder":31},"01a0fcdd-f585-75b6-8719-da8e573fd634","Jeg, du, han, hun, hen, vi, dere og de","jeg-du-han-hun-hen-vi-dere-og-de",5,{"id":33,"title":34,"slug":35,"language":9,"level":10,"displayOrder":36},"01a0fcdd-f388-7e61-a57c-b7f5b0990109","Å være og å ha i presens","a-vaere-og-a-ha-i-presens",6,{"id":38,"title":39,"slug":40,"language":9,"level":10,"displayOrder":41},"01a0fcdd-f69c-7bf4-8085-6c4e0a5a52cb","Presens av vanlige verb","presens-av-vanlige-verb",7,{"id":43,"title":44,"slug":45,"language":9,"level":10,"displayOrder":46},"01a0fcdd-f496-7954-983c-6cba3f319f96","Enkle setninger med subjekt og verb","enkle-setninger-med-subjekt-og-verb",8,{"id":48,"title":49,"slug":50,"language":9,"level":10,"displayOrder":51},"01a0fcdd-f57f-79b3-b5bf-89df80837ca3","Ja- og nei-spørsmål med verbet først","ja-og-nei-sporsmal-med-verbet-forst",9,{"id":53,"title":54,"slug":55,"language":9,"level":10,"displayOrder":56},"01a0fcdd-f76e-7265-ab92-42ed34a663bf","Spørreordene hvem, hva, hvor og hvordan","sporreordene-hvem-hva-hvor-og-hvordan",10,{"id":58,"title":59,"slug":60,"language":9,"level":10,"displayOrder":61},"01a0fcdd-f623-775f-b3eb-6ed9254a507a","Når, hvorfor og hvor mye i spørsmål","nar-hvorfor-og-hvor-mye-i-sporsmal",11,{"id":63,"title":64,"slug":65,"language":9,"level":10,"displayOrder":66},"01a0fcdd-f51e-7697-8cad-91e264c1383d","Hvilken, hvilket og hvilke","hvilken-hvilket-og-hvilke",12,{"id":68,"title":69,"slug":70,"language":9,"level":10,"displayOrder":71},"01a0fcdd-f549-75af-b6d3-f950d0b1f678","Ikke i enkle helsetninger","ikke-i-enkle-helsetninger",13,{"id":73,"title":74,"slug":75,"language":9,"level":10,"displayOrder":76},"01a0fcdd-f7b4-752f-b8c3-31da24cfde66","Tre kjønn: en gutt, ei bok og et hus","tre-kjonn-en-gutt-ei-bok-og-et-hus",14,{"id":78,"title":79,"slug":80,"language":9,"level":10,"displayOrder":81},"01a0fcdd-f3f2-7b15-bfbd-8acc0f969ed1","Bestemt form: gutten, boka og huset","bestemt-form-gutten-boka-og-huset",15,{"id":83,"title":84,"slug":85,"language":9,"level":10,"displayOrder":86},"01a0fcdd-f7d0-7155-b1c7-d6e4b2a97c9d","Ubestemt flertall av substantiv","ubestemt-flertall-av-substantiv",16,{"id":88,"title":89,"slug":90,"language":9,"level":10,"displayOrder":91},"01a0fcdd-f3ee-726b-a2f1-ebbf7d10b028","Bestemt flertall av substantiv","bestemt-flertall-av-substantiv",17,{"id":93,"title":94,"slug":95,"language":9,"level":10,"displayOrder":96},"01a0fcdd-f821-77ac-9403-c7248e083295","Vanlige uregelrette flertallsformer","vanlige-uregelrette-flertallsformer",18,{"id":98,"title":99,"slug":100,"language":9,"level":10,"displayOrder":101},"01a0fcdd-f437-7249-97c4-fa59efccd005","Den og det viser tilbake til ting","den-og-det-viser-tilbake-til-ting",19,{"id":103,"title":104,"slug":105,"language":9,"level":10,"displayOrder":106},"01a0fcdd-f43b-7dc2-a62e-b5e811ea63ad","Denne, dette og disse","denne-dette-og-disse",20,{"id":108,"title":109,"slug":110,"language":9,"level":10,"displayOrder":111},"01a0fcdd-f3a6-7b54-b7bc-81506a9d87a3","Adjektiv i entall: fin og fint","adjektiv-i-entall-fin-og-fint",21,{"id":113,"title":114,"slug":115,"language":9,"level":10,"displayOrder":116},"01a0fcdd-f3ab-7c27-8c20-00272e47628b","Adjektiv i flertall og vanlige unntak","adjektiv-i-flertall-og-vanlige-unntak",22,{"id":118,"title":119,"slug":120,"language":9,"level":10,"displayOrder":121},"01a0fcdd-f4e7-7d27-b99e-e574f946a66f","Grunntall og antall","grunntall-og-antall",23,{"id":123,"title":124,"slug":125,"language":9,"level":10,"displayOrder":126},"01a0fcdd-f654-792b-b387-ed71136f4d9b","Ordenstall og datoer","ordenstall-og-datoer",24,{"id":128,"title":129,"slug":130,"language":9,"level":10,"displayOrder":131},"01a0fcdd-f600-7642-ab8f-8759682fcf16","Mange, mye, få og lite","mange-mye-fa-og-lite",25,{"id":133,"title":134,"slug":135,"language":9,"level":10,"displayOrder":136},"01a0fcdd-f47c-7770-b90b-c0b9fb22cb57","Eiendomsordene min, mi, mitt og mine","eiendomsordene-min-mi-mitt-og-mine",26,{"id":138,"title":139,"slug":140,"language":9,"level":10,"displayOrder":141},"01a0fcdd-f467-759c-9f23-af81b4a3503c","Din, vår og deres","din-var-og-deres",27,{"id":143,"title":144,"slug":145,"language":9,"level":10,"displayOrder":146},"01a0fcdd-f842-7a91-9a32-3c9ebf7bd6ee","Yrke og nasjonalitet uten artikkel","yrke-og-nasjonalitet-uten-artikkel",28,{"id":148,"title":149,"slug":150,"language":9,"level":10,"displayOrder":151},"01a0fcdd-f534-753f-bce7-b70ef8e1045d","I og på om steder","i-og-pa-om-steder",29,{"id":153,"title":154,"slug":155,"language":9,"level":10,"displayOrder":156},"01a0fcdd-f79d-7587-aece-79a9180e58ea","Til, fra og hos","til-fra-og-hos",30,{"id":158,"title":159,"slug":160,"language":9,"level":10,"displayOrder":161},"01a0fcdd-f4fe-7eeb-80ec-2fe10959e96b","Her og der, hit og dit","her-og-der-hit-og-dit",31,{"id":163,"title":164,"slug":165,"language":9,"level":10,"displayOrder":166},"01a0fcdd-f3cb-792b-84a4-97eea12f892f","Alltid, ofte, noen ganger og aldri","alltid-ofte-noen-ganger-og-aldri",32,{"id":168,"title":169,"slug":170,"language":9,"level":10,"displayOrder":171},"01a0fcdd-f833-74f5-b24c-370ae9ffdf6d","Verbet på andre plass når tiden står først","verbet-pa-andre-plass-nar-tiden-star-forst",33,{"id":173,"title":174,"slug":175,"language":9,"level":10,"displayOrder":176},"01a0fcdd-f59b-7d7f-a41c-cadb5cdd8a68","Kan, vil og må med infinitiv","kan-vil-og-ma-med-infinitiv",34,{"id":178,"title":179,"slug":180,"language":9,"level":10,"displayOrder":181},"01a0fcdd-f560-79fa-a1fc-2d7111f5d919","Infinitiv med å etter liker og ønsker","infinitiv-med-a-etter-liker-og-onsker",35,{"id":183,"title":184,"slug":185,"language":9,"level":10,"displayOrder":186},"01a0fcdd-f618-7bb8-ae0b-22ab2835a210","Meg, deg, ham, henne og andre objektsformer","meg-deg-ham-henne-og-andre-objektsformer",36,{"id":188,"title":189,"slug":190,"language":9,"level":10,"displayOrder":191},"01a0fcdd-f44a-7e1e-8a73-4b578926d021","Det er og det finnes","det-er-og-det-finnes",37,{"id":193,"title":194,"slug":195,"language":9,"level":10,"displayOrder":196},"01a0fcdd-f458-7eba-b961-74d3e6e9d1bb","Det som subjekt om vær og tid","det-som-subjekt-om-vaer-og-tid",38,{"id":198,"title":199,"slug":200,"language":9,"level":10,"displayOrder":201},"01a0fcdd-f64f-75bb-922d-265411d7e85d","Og, men og eller mellom ord og setninger","og-men-og-eller-mellom-ord-og-setninger",39,{"id":203,"title":204,"slug":205,"language":9,"level":10,"displayOrder":206},"01a0fcdd-f54f-71b5-9dab-e898d4b50197","Imperativ i beskjeder og oppfordringer","imperativ-i-beskjeder-og-oppfordringer",40,{"id":208,"title":209,"slug":210,"language":9,"level":10,"displayOrder":211},"01a0fcdd-f5b8-7f78-8797-cdb9968893ff","Korte svar med ja, nei og jo","korte-svar-med-ja-nei-og-jo",41,{"id":213,"title":214,"slug":215,"language":9,"level":10,"displayOrder":216},"01a0fcdd-f6a2-7481-8a21-97d8859c0d27","Presens om framtid med tidsuttrykk","presens-om-framtid-med-tidsuttrykk",42,{"id":218,"title":219,"slug":220,"language":9,"level":221,"displayOrder":222},"01a0fcdd-f6ba-7d96-8255-37c2159d505c","Preteritum av regelrette verb","preteritum-av-regelrette-verb","A2",43,{"id":224,"title":225,"slug":226,"language":9,"level":221,"displayOrder":227},"01a0fcdd-f6c0-7ad1-be5c-f9e3ab385bfc","Preteritum av vanlige sterke verb","preteritum-av-vanlige-sterke-verb",44,{"id":229,"title":230,"slug":231,"language":9,"level":221,"displayOrder":232},"01a0fcdd-f52f-7107-94fb-47e9768cdf6c","I går, forrige uke og for to dager siden","i-gar-forrige-uke-og-for-to-dager-siden",45,{"id":234,"title":235,"slug":236,"language":9,"level":221,"displayOrder":237},"01a0fcdd-f6ad-7ea0-a38f-502d1f731654","Presens perfektum med har","presens-perfektum-med-har",46,{"id":239,"title":240,"slug":241,"language":9,"level":221,"displayOrder":242},"01a0fcdd-f6c6-774d-b83d-dfc239b163e5","Preteritum eller presens perfektum","preteritum-eller-presens-perfektum",47,{"id":244,"title":245,"slug":246,"language":9,"level":221,"displayOrder":247},"01a0fcdd-f758-74ca-9ba3-3b636496a9ad","Skal og kommer til å om framtid","skal-og-kommer-til-a-om-framtid",48,{"id":249,"title":250,"slug":251,"language":9,"level":221,"displayOrder":252},"01a0fcdd-f421-7a39-8f49-ea0da7b48ae6","Bør, må og trenger ikke","bor-ma-og-trenger-ikke",49,{"id":254,"title":255,"slug":256,"language":9,"level":221,"displayOrder":257},"01a0fcdd-f5bd-752e-979d-11b1c74bb062","Kunne og ville i høflige spørsmål","kunne-og-ville-i-hoflige-sporsmal",50,{"id":259,"title":260,"slug":261,"language":9,"level":221,"displayOrder":262},"01a0fcdd-f6dd-74fb-8821-fd77fb70c862","Refleksive verb med meg, deg og seg","refleksive-verb-med-meg-deg-og-seg",51,{"id":264,"title":265,"slug":266,"language":9,"level":221,"displayOrder":267},"01a0fcdd-f74c-78a2-931e-a53f4cc51186","Sin, si, sitt og sine","sin-si-sitt-og-sine",52,{"id":269,"title":270,"slug":271,"language":9,"level":221,"displayOrder":272},"01a0fcdd-f4f6-773c-8d3a-c397f3489fae","Hans og hennes eller sin, si, sitt og sine","hans-og-hennes-eller-sin-si-sitt-og-sine",53,{"id":274,"title":275,"slug":276,"language":9,"level":221,"displayOrder":277},"01a0fcdd-f477-761b-a555-5a30efb60d2a","Eiendomsord før og etter substantivet","eiendomsord-for-og-etter-substantivet",54,{"id":279,"title":280,"slug":281,"language":9,"level":221,"displayOrder":282},"01a0fcdd-f481-7694-a632-2eb4249e1030","Eierskap med s og med til","eierskap-med-s-og-med-til",55,{"id":284,"title":285,"slug":286,"language":9,"level":221,"displayOrder":287},"01a0fcdd-f46c-72b2-a070-eae046a2947d","Dobbel bestemthet: den fine boka","dobbel-bestemthet-den-fine-boka",56,{"id":289,"title":290,"slug":291,"language":9,"level":221,"displayOrder":292},"01a0fcdd-f5ee-796e-9329-ee97781a89b4","Liten, lita, lite, små og den lille","liten-lita-lite-sma-og-den-lille",57,{"id":294,"title":295,"slug":296,"language":9,"level":221,"displayOrder":297},"01a0fcdd-f48c-70f2-b148-2d91d26674e9","En annen, ei annen, et annet og andre","en-annen-ei-annen-et-annet-og-andre",58,{"id":299,"title":300,"slug":301,"language":9,"level":221,"displayOrder":302},"01a0fcdd-f5af-7c7d-8338-a7fc4cc1c883","Komparativ med -ere og mer","komparativ-med-ere-og-mer",59,{"id":304,"title":305,"slug":306,"language":9,"level":221,"displayOrder":307},"01a0fcdd-f77a-715e-962d-0953a7ee752f","Superlativ med -est og mest","superlativ-med-est-og-mest",60,{"id":309,"title":310,"slug":311,"language":9,"level":221,"displayOrder":312},"01a0fcdd-f3e9-7644-8d87-26597f35dceb","Bedre, best og andre uregelrette sammenligninger","bedre-best-og-andre-uregelrette-sammenligninger",61,{"id":314,"title":315,"slug":316,"language":9,"level":221,"displayOrder":317},"01a0fcdd-f5e8-7935-97de-f8a2d4a4f56d","Like stor som og større enn","like-stor-som-og-storre-enn",62,{"id":319,"title":320,"slug":321,"language":9,"level":221,"displayOrder":322},"01a0fcdd-f3b4-77b1-bf65-19e000062688","Adverb på -t forteller hvordan noe skjer","adverb-pa-t-forteller-hvordan-noe-skjer",63,{"id":324,"title":325,"slug":326,"language":9,"level":221,"displayOrder":327},"01a0fcdd-f507-7d5d-8292-65bd7be912d0","Hjem og hjemme, ut og ute","hjem-og-hjemme-ut-og-ute",64,{"id":329,"title":330,"slug":331,"language":9,"level":221,"displayOrder":332},"01a0fcdd-f639-7adb-871f-eb573c5e1c87","Noen og noe i spørsmål og påstander","noen-og-noe-i-sporsmal-og-pastander",65,{"id":334,"title":335,"slug":336,"language":9,"level":221,"displayOrder":337},"01a0fcdd-f566-769b-9aed-909054da69cb","Ingen, ingenting og ikke noe","ingen-ingenting-og-ikke-noe",66,{"id":339,"title":340,"slug":341,"language":9,"level":221,"displayOrder":342},"01a0fcdd-f3bf-7677-ab4a-aa4391f94cc5","Alle, alt, begge og hver","alle-alt-begge-og-hver",67,{"id":344,"title":345,"slug":346,"language":9,"level":221,"displayOrder":347},"01a0fcdd-f65e-7cea-87ab-0a6f83b95d59","På mandag, i sommer og om kvelden","pa-mandag-i-sommer-og-om-kvelden",68,{"id":349,"title":350,"slug":351,"language":9,"level":221,"displayOrder":352},"01a0fcdd-f539-75ec-a26d-636b24b36e0d","I, på og om ved varighet og tidsavstand","i-pa-og-om-ved-varighet-og-tidsavstand",69,{"id":354,"title":355,"slug":356,"language":9,"level":221,"displayOrder":357},"01a0fcdd-f659-7c41-b490-7c5d43eb33e7","Over, under, foran, bak og mellom","over-under-foran-bak-og-mellom",70,{"id":359,"title":360,"slug":361,"language":9,"level":221,"displayOrder":362},"01a0fcdd-f81b-7ae5-ac38-a259de61e48b","Vanlige partikkelverb: stå opp og slå av","vanlige-partikkelverb-sta-opp-og-sla-av",71,{"id":364,"title":365,"slug":366,"language":9,"level":221,"displayOrder":367},"01a0fcdd-f713-775d-a49a-6267c2d5a470","Sammensatte substantiv skrives som ett ord","sammensatte-substantiv-skrives-som-ett-ord",72,{"id":369,"title":370,"slug":371,"language":9,"level":221,"displayOrder":372},"01a0fcdd-f5d7-78b7-8b0d-32788e519e9d","Leddsetninger med at","leddsetninger-med-at",73,{"id":374,"title":375,"slug":376,"language":9,"level":221,"displayOrder":377},"01a0fcdd-f5dd-710b-85aa-24ca7fee9afa","Leddsetninger med fordi","leddsetninger-med-fordi",74,{"id":379,"title":380,"slug":381,"language":9,"level":221,"displayOrder":382},"01a0fcdd-f543-7d7c-8920-7892801b7c14","Ikke foran verbet i leddsetninger","ikke-foran-verbet-i-leddsetninger",75,{"id":384,"title":385,"slug":386,"language":9,"level":221,"displayOrder":387},"01a0fcdd-f529-73b8-8c46-eb84c0ee356f","Hvis om mulige vilkår","hvis-om-mulige-vilkar",76,{"id":389,"title":390,"slug":391,"language":9,"level":221,"displayOrder":392},"01a0fcdd-f42d-7a6c-868d-63f73a73aa6c","Da og når om tid","da-og-nar-om-tid",77,{"id":394,"title":395,"slug":396,"language":9,"level":221,"displayOrder":397},"01a0fcdd-f769-742a-ba77-96a9a294b010","Som viser til en person eller en ting","som-viser-til-en-person-eller-en-ting",78,{"id":399,"title":400,"slug":401,"language":9,"level":221,"displayOrder":402},"01a0fcdd-f5d2-7924-b457-9de4f9c23fd3","Leddsetning først og verbet på andre plass","leddsetning-forst-og-verbet-pa-andre-plass",79,{"id":404,"title":405,"slug":406,"language":9,"level":221,"displayOrder":407},"01a0fcdd-f4b2-7133-84f8-43bf7b808b01","Fordi eller derfor","fordi-eller-derfor",80,{"id":409,"title":410,"slug":411,"language":9,"level":221,"displayOrder":412},"01a0fcdd-f4bd-7aa6-b2c0-f61545acccb0","Først, så, etterpå og til slutt","forst-sa-etterpa-og-til-slutt",81,{"id":414,"title":415,"slug":416,"language":9,"level":221,"displayOrder":417},"01a0fcdd-f6d1-7f75-b1f7-1b4faed69bbf","Punktum, spørsmålstegn og komma mellom setninger","punktum-sporsmalstegn-og-komma-mellom-setninger",82,{"id":419,"title":420,"slug":421,"language":9,"level":221,"displayOrder":422},"01a0fcdd-f649-7f26-b00a-81508854f9e9","Og eller å i vanlige verbforbindelser","og-eller-a-i-vanlige-verbforbindelser",83,{"id":424,"title":425,"slug":426,"language":9,"level":221,"displayOrder":427},"01a0fcdd-f5a1-7756-80ea-5f553beb6f11","Kj-lyd, sj-lyd og vanlige skrivemåter","kj-lyd-sj-lyd-og-vanlige-skrivemater",84,{"id":429,"title":430,"slug":431,"language":9,"level":221,"displayOrder":432},"01a0fcdd-f773-7c49-ae3e-cb8098b7388a","Stumme bokstaver i vanlige ord","stumme-bokstaver-i-vanlige-ord",85,{"id":434,"title":435,"slug":436,"language":9,"level":221,"displayOrder":437},"01a0fcdd-f7ae-79a5-bd23-3e80b42cbd17","Tonelag 1 og 2 og variasjon i uttalen","tonelag-1-og-2-og-variasjon-i-uttalen",86,{"id":439,"title":440,"slug":441,"language":9,"level":221,"displayOrder":442},"01a0fcdd-f740-7b7c-9b45-76ade73281fa","Setningstrykk og rytme i sammenhengende tale","setningstrykk-og-rytme-i-sammenhengende-tale",87,{"id":444,"title":445,"slug":446,"language":9,"level":447,"displayOrder":448},"01a0fcdd-f6cc-75f4-806e-b8a9c178f771","Preteritum perfektum med hadde","preteritum-perfektum-med-hadde","B1",88,{"id":450,"title":451,"slug":452,"language":9,"level":447,"displayOrder":453},"01a0fcdd-f78b-791a-b3de-a1e603dc0892","Tempus i sammenhengende fortellinger","tempus-i-sammenhengende-fortellinger",89,{"id":455,"title":456,"slug":457,"language":9,"level":447,"displayOrder":458},"01a0fcdd-f690-7f77-9fba-523fe8b9c270","Pleide å og vaner i fortiden","pleide-a-og-vaner-i-fortiden",90,{"id":460,"title":461,"slug":462,"language":9,"level":447,"displayOrder":463},"01a0fcdd-f50c-7122-a1d0-1c81fd92fa7b","Holde på å og andre uttrykk for pågående handling","holde-pa-a-og-andre-uttrykk-for-pagaende-handling",91,{"id":465,"title":466,"slug":467,"language":9,"level":447,"displayOrder":468},"01a0fcdd-f40a-708e-894b-ce6640e6b860","Bli eller være ved endring og tilstand","bli-eller-vaere-ved-endring-og-tilstand",92,{"id":470,"title":471,"slug":472,"language":9,"level":447,"displayOrder":473},"01a0fcdd-f5e2-7d62-9d6e-c62358959535","Ligge og legge, sitte og sette","ligge-og-legge-sitte-og-sette",93,{"id":475,"title":476,"slug":477,"language":9,"level":447,"displayOrder":478},"01a0fcdd-f60c-7d1a-b8c6-17f566a5b56f","Måtte, kunne og burde i fortiden","matte-kunne-og-burde-i-fortiden",94,{"id":480,"title":481,"slug":482,"language":9,"level":447,"displayOrder":483},"01a0fcdd-f838-7513-ad33-2c461f1656ce","Ville og skulle om framtid i fortiden","ville-og-skulle-om-framtid-i-fortiden",95,{"id":485,"title":486,"slug":487,"language":9,"level":447,"displayOrder":488},"01a0fcdd-f752-74bf-a47c-1c35eea51d63","Skal ha og må ha om opplysninger og antakelser","skal-ha-og-ma-ha-om-opplysninger-og-antakelser",96,{"id":490,"title":491,"slug":492,"language":9,"level":447,"displayOrder":493},"01a0fcdd-f49c-7742-9fa8-69d8bcd48ca2","Få gjort og få lov til å gjøre","fa-gjort-og-fa-lov-til-a-gjore",97,{"id":495,"title":496,"slug":497,"language":9,"level":447,"displayOrder":498},"01a0fcdd-f40f-728c-be46-28d0bccbebec","Bli-passiv i presens og preteritum","bli-passiv-i-presens-og-preteritum",98,{"id":500,"title":501,"slug":502,"language":9,"level":447,"displayOrder":503},"01a0fcdd-f6fb-7e7e-8ea6-1287e0249fb4","S-passiv i regler og instruksjoner","s-passiv-i-regler-og-instruksjoner",99,{"id":505,"title":506,"slug":507,"language":9,"level":447,"displayOrder":508},"01a0fcdd-f80c-77e3-ba5e-3789c8004fd8","Være med perfektum partisipp om tilstand","vaere-med-perfektum-partisipp-om-tilstand",100,{"id":510,"title":511,"slug":512,"language":9,"level":447,"displayOrder":513},"01a0fcdd-f702-724a-8613-73e33401d461","S-verb uten passiv betydning: synes, trives og møtes","s-verb-uten-passiv-betydning-synes-trives-og-motes",101,{"id":515,"title":516,"slug":517,"language":9,"level":447,"displayOrder":518},"01a0fcdd-f5fa-795e-b35c-d612d08667a9","Man, en og du med generell betydning","man-en-og-du-med-generell-betydning",102,{"id":520,"title":521,"slug":522,"language":9,"level":447,"displayOrder":523},"01a0fcdd-f51a-70fe-8a4f-8589ededa8c1","Hverandre eller seg selv","hverandre-eller-seg-selv",103,{"id":525,"title":526,"slug":527,"language":9,"level":447,"displayOrder":528},"01a0fcdd-f72a-73e0-b4ab-d33fb4def908","Selv og egen for å framheve hvem eller hva","selv-og-egen-for-a-framheve-hvem-eller-hva",104,{"id":530,"title":531,"slug":532,"language":9,"level":447,"displayOrder":533},"01a0fcdd-f7d4-7cc4-835a-88a8abb032b2","Ubestemt og bestemt form ved ny og kjent informasjon","ubestemt-og-bestemt-form-ved-ny-og-kjent-informasjon",105,{"id":535,"title":536,"slug":537,"language":9,"level":447,"displayOrder":538},"01a0fcdd-f77f-7d8e-974d-658fb3f43baa","Tellelige og utellelige substantiv","tellelige-og-utellelige-substantiv",106,{"id":540,"title":541,"slug":542,"language":9,"level":447,"displayOrder":543},"01a0fcdd-f3f8-75d4-83da-1cba4ca00754","Bestemt form ved kroppsdeler og personlige eiendeler","bestemt-form-ved-kroppsdeler-og-personlige-eiendeler",107,{"id":545,"title":546,"slug":547,"language":9,"level":447,"displayOrder":548},"01a0fcdd-f3a2-70a3-b3b2-b7107a64905a","Adjektiv etter se ut og føle seg","adjektiv-etter-se-ut-og-fole-seg",108,{"id":550,"title":551,"slug":552,"language":9,"level":447,"displayOrder":553},"01a0fcdd-f4a1-7c24-8383-7658b8029a6f","Flere eller mer, færre eller mindre","flere-eller-mer-faerre-eller-mindre",109,{"id":555,"title":556,"slug":557,"language":9,"level":447,"displayOrder":558},"01a0fcdd-f4fa-7a10-bb6c-725b285ce6d3","Hele, all og hver eneste","hele-all-og-hver-eneste",110,{"id":560,"title":561,"slug":562,"language":9,"level":447,"displayOrder":563},"01a0fcdd-f63f-742a-a34b-415c06a2f323","Nok, for og så med adjektiv og adverb","nok-for-og-sa-med-adjektiv-og-adverb",111,{"id":565,"title":566,"slug":567,"language":9,"level":447,"displayOrder":568},"01a0fcdd-f3c5-7a99-984b-a614b3b5f743","Allerede, ennå, fortsatt og lenger","allerede-enna-fortsatt-og-lenger",112,{"id":570,"title":571,"slug":572,"language":9,"level":447,"displayOrder":573},"01a0fcdd-f82d-7442-9757-2182ffc9002f","Verb med faste preposisjoner","verb-med-faste-preposisjoner",113,{"id":575,"title":576,"slug":577,"language":9,"level":447,"displayOrder":578},"01a0fcdd-f3b0-7191-b440-2478acd11a21","Adjektiv med faste preposisjoner","adjektiv-med-faste-preposisjoner",114,{"id":580,"title":581,"slug":582,"language":9,"level":447,"displayOrder":583},"01a0fcdd-f55a-7b35-8d9e-205633d951bb","Indirekte spørsmål med om og spørreord","indirekte-sporsmal-med-om-og-sporreord",115,{"id":585,"title":586,"slug":587,"language":9,"level":447,"displayOrder":588},"01a0fcdd-f554-7e7b-b407-2b535b9477e5","Indirekte spørsmål med hvem som og hva som","indirekte-sporsmal-med-hvem-som-og-hva-som",116,{"id":590,"title":591,"slug":592,"language":9,"level":447,"displayOrder":593},"01a0fcdd-f6ed-74cf-9046-a1f843a7678f","Relativsetninger med og uten som","relativsetninger-med-og-uten-som",117,{"id":595,"title":596,"slug":597,"language":9,"level":447,"displayOrder":598},"01a0fcdd-f72f-7e63-b81f-19aacf444110","Selv om og likevel","selv-om-og-likevel",118,{"id":600,"title":601,"slug":602,"language":9,"level":447,"displayOrder":603},"01a0fcdd-f4ac-7077-9314-e672def460aa","Før, etter at, mens og siden i tidssetninger","for-etter-at-mens-og-siden-i-tidssetninger",119,{"id":605,"title":606,"slug":607,"language":9,"level":447,"displayOrder":608},"01a0fcdd-f4a6-7a61-977f-df7d1b348daa","For å og for at uttrykker hensikt","for-a-og-for-at-uttrykker-hensikt",120,{"id":610,"title":611,"slug":612,"language":9,"level":447,"displayOrder":613},"01a0fcdd-f7f3-7e9e-bac8-a9395567461a","Uten å og ved å","uten-a-og-ved-a",121,{"id":615,"title":616,"slug":617,"language":9,"level":447,"displayOrder":618},"01a0fcdd-f707-78df-a807-6ff84fb489d5","Så og slik at uttrykker følge","sa-og-slik-at-uttrykker-folge",122,{"id":620,"title":621,"slug":622,"language":9,"level":447,"displayOrder":623},"01a0fcdd-f522-7f68-8310-6b1f43aa1460","Hvis og dersom med ville eller hadde","hvis-og-dersom-med-ville-eller-hadde",123,{"id":625,"title":626,"slug":627,"language":9,"level":447,"displayOrder":628},"01a0fcdd-f3dd-7c33-894f-51d03d89fe20","Både og, enten eller og verken eller","bade-og-enten-eller-og-verken-eller",124,{"id":630,"title":631,"slug":632,"language":9,"level":447,"displayOrder":633},"01a0fcdd-f4de-72f2-8473-e95828347412","Gi noen noe eller gi noe til noen","gi-noen-noe-eller-gi-noe-til-noen",125,{"id":635,"title":636,"slug":637,"language":9,"level":447,"displayOrder":638},"01a0fcdd-f68b-716c-83ef-f009bfd35a5f","Plassering av objektspronomen og ikke","plassering-av-objektspronomen-og-ikke",126,{"id":640,"title":641,"slug":642,"language":9,"level":447,"displayOrder":643},"01a0fcdd-f7f9-7c8a-bee8-5fea183f4aff","Uttrykk med det er som framhever et ledd","uttrykk-med-det-er-som-framhever-et-ledd",127,{"id":645,"title":646,"slug":647,"language":9,"level":447,"displayOrder":648},"01a0fcdd-f62f-7143-a8eb-43fecba8ada7","Negative spørsmål og bekreftende svar","negative-sporsmal-og-bekreftende-svar",128,{"id":650,"title":651,"slug":652,"language":9,"level":447,"displayOrder":653},"01a0fcdd-f4c3-78ee-9c90-8df0db9dc86d","Forstavelser og endelser som endrer ordklassen","forstavelser-og-endelser-som-endrer-ordklassen",129,{"id":655,"title":656,"slug":657,"language":9,"level":447,"displayOrder":658},"01a0fcdd-f5ab-786f-9e3e-0da93775af3e","Komma før og etter leddsetninger","komma-for-og-etter-leddsetninger",130,{"id":660,"title":661,"slug":662,"language":9,"level":663,"displayOrder":664},"01a0fcdd-f785-7ae5-873b-e8897139b3d5","Tempus i referat og indirekte tale","tempus-i-referat-og-indirekte-tale","B2",131,{"id":666,"title":667,"slug":668,"language":9,"level":663,"displayOrder":669},"01a0fcdd-f503-76e7-88bf-57c9d2be5396","Historisk presens i fortellinger","historisk-presens-i-fortellinger",132,{"id":671,"title":672,"slug":673,"language":9,"level":663,"displayOrder":674},"01a0fcdd-f4cf-745e-85cf-2d27ab33a080","Framtid perfektum: vil ha gjort","framtid-perfektum-vil-ha-gjort",133,{"id":676,"title":677,"slug":678,"language":9,"level":663,"displayOrder":679},"01a0fcdd-f4f1-79d2-9953-08f0c5716425","Handlingens varighet og avslutning med tidsuttrykk","handlingens-varighet-og-avslutning-med-tidsuttrykk",134,{"id":681,"title":682,"slug":683,"language":9,"level":663,"displayOrder":684},"01a0fcdd-f5f4-763d-8ea0-4d50d377c801","Må, kan og bør i vurderinger og slutninger","ma-kan-og-bor-i-vurderinger-og-slutninger",135,{"id":686,"title":687,"slug":688,"language":9,"level":663,"displayOrder":689},"01a0fcdd-f427-78d6-a7a6-0921be5dbb10","Burde ha, kunne ha og skulle ha","burde-ha-kunne-ha-og-skulle-ha",136,{"id":691,"title":692,"slug":693,"language":9,"level":663,"displayOrder":694},"01a0fcdd-f5c2-7908-a3e7-a1b047e382a6","La, få og be med infinitiv og objekt","la-fa-og-be-med-infinitiv-og-objekt",137,{"id":696,"title":697,"slug":698,"language":9,"level":663,"displayOrder":699},"01a0fcdd-f725-7457-9001-f72dd51207bc","Sanseverb med objekt og infinitiv","sanseverb-med-objekt-og-infinitiv",138,{"id":701,"title":702,"slug":703,"language":9,"level":663,"displayOrder":704},"01a0fcdd-f816-7800-8ae2-b1258295442a","Valget mellom s-passiv og bli-passiv","valget-mellom-s-passiv-og-bli-passiv",139,{"id":706,"title":707,"slug":708,"language":9,"level":663,"displayOrder":709},"01a0fcdd-f674-7ebb-8a3b-aeacc315ca98","Passiv med modalverb og perfektum","passiv-med-modalverb-og-perfektum",140,{"id":711,"title":712,"slug":713,"language":9,"level":663,"displayOrder":714},"01a0fcdd-f7e7-754b-ba21-c654f0585a9f","Upersonlig passiv med det","upersonlig-passiv-med-det",141,{"id":716,"title":717,"slug":718,"language":9,"level":663,"displayOrder":719},"01a0fcdd-f6a7-7c6b-981a-74655d4f1fe9","Presens partisipp som adjektiv","presens-partisipp-som-adjektiv",142,{"id":721,"title":722,"slug":723,"language":9,"level":663,"displayOrder":724},"01a0fcdd-f67a-7623-957e-596b3da10dab","Perfektum partisipp og samsvarsbøying","perfektum-partisipp-og-samsvarsboying",143,{"id":726,"title":727,"slug":728,"language":9,"level":663,"displayOrder":729},"01a0fcdd-f6e7-74ce-b008-2f4cd376a2ab","Refleksivt eierskap i setninger med flere subjekter","refleksivt-eierskap-i-setninger-med-flere-subjekter",144,{"id":731,"title":732,"slug":733,"language":9,"level":663,"displayOrder":734},"01a0fcdd-f446-7077-b5d5-5928bc8bf57a","Det eller dette viser til en hel setning","det-eller-dette-viser-til-en-hel-setning",145,{"id":736,"title":737,"slug":738,"language":9,"level":663,"displayOrder":739},"01a0fcdd-f4d4-79a7-8884-e85f5cb5708d","Generell referanse med entall og flertall","generell-referanse-med-entall-og-flertall",146,{"id":741,"title":742,"slug":743,"language":9,"level":663,"displayOrder":744},"01a0fcdd-f3d1-7284-8f73-3deba2d163c2","Artikkelvalg i faste uttrykk og betydningsskifter","artikkelvalg-i-faste-uttrykk-og-betydningsskifter",147,{"id":746,"title":747,"slug":748,"language":9,"level":663,"displayOrder":749},"01a0fcdd-f39c-75b7-a3c6-7e08bb0c29d4","Adjektiv brukt som substantiv","adjektiv-brukt-som-substantiv",148,{"id":751,"title":752,"slug":753,"language":9,"level":663,"displayOrder":754},"01a0fcdd-f590-7552-9b18-73bbcabeab51","Jo mer, desto bedre","jo-mer-desto-bedre",149,{"id":756,"title":757,"slug":758,"language":9,"level":663,"displayOrder":759},"01a0fcdd-f432-7568-9cc8-7633fd764a9c","De fleste, flest, mest og størstedelen","de-fleste-flest-mest-og-storstedelen",150,{"id":761,"title":762,"slug":763,"language":9,"level":663,"displayOrder":764},"01a0fcdd-f696-7cbc-af80-852e6fd0fd1f","Preposisjon foran leddsetning og infinitiv","preposisjon-foran-leddsetning-og-infinitiv",151,{"id":766,"title":767,"slug":768,"language":9,"level":663,"displayOrder":769},"01a0fcdd-f70d-752e-a900-57b667ee4339","Sammensatte preposisjonsuttrykk","sammensatte-preposisjonsuttrykk",152,{"id":771,"title":772,"slug":773,"language":9,"level":663,"displayOrder":774},"01a0fcdd-f75e-754a-af11-ad3a7a93878b","Som med preposisjon i relativsetninger","som-med-preposisjon-i-relativsetninger",153,{"id":776,"title":777,"slug":778,"language":9,"level":663,"displayOrder":779},"01a0fcdd-f634-792b-9964-d38b4f132332","Nødvendige og forklarende relativsetninger","nodvendige-og-forklarende-relativsetninger",154,{"id":781,"title":782,"slug":783,"language":9,"level":663,"displayOrder":784},"01a0fcdd-f800-7619-8549-788389979731","Uvirkelige vilkår om fortiden","uvirkelige-vilkar-om-fortiden",155,{"id":786,"title":787,"slug":788,"language":9,"level":663,"displayOrder":789},"01a0fcdd-f613-71b1-be8b-4ea78545f3c5","Med mindre, så lenge og i tilfelle","med-mindre-sa-lenge-og-i-tilfelle",156,{"id":791,"title":792,"slug":793,"language":9,"level":663,"displayOrder":794},"01a0fcdd-f7a3-71b7-8956-41c37d9ae175","Til tross for at og enda om innrømmelse","til-tross-for-at-og-enda-om-innrommelse",157,{"id":796,"title":797,"slug":798,"language":9,"level":663,"displayOrder":799},"01a0fcdd-f764-7673-ac59-865e83ff06a2","Som om ved sammenligning og antakelse","som-om-ved-sammenligning-og-antakelse",158,{"id":801,"title":802,"slug":803,"language":9,"level":663,"displayOrder":804},"01a0fcdd-f685-774d-b2cb-5b8d7cd39527","Plassering av flere adverbialer i samme setning","plassering-av-flere-adverbialer-i-samme-setning",159,{"id":806,"title":807,"slug":808,"language":9,"level":663,"displayOrder":809},"01a0fcdd-f669-7b41-8da0-d421cc14ca02","Partikkelverb med substantiv og pronomen som objekt","partikkelverb-med-substantiv-og-pronomen-som-objekt",160,{"id":811,"title":812,"slug":813,"language":9,"level":663,"displayOrder":814},"01a0fcdd-f6b3-7ebb-9b81-9949d525d496","Presentering med det og et ubestemt subjekt","presentering-med-det-og-et-ubestemt-subjekt",161,{"id":816,"title":817,"slug":818,"language":9,"level":663,"displayOrder":819},"01a0fcdd-f4c9-7b0e-8563-55a34d150f28","Framflytting av objekt og andre setningsledd","framflytting-av-objekt-og-andre-setningsledd",162,{"id":821,"title":822,"slug":823,"language":9,"level":663,"displayOrder":824},"01a0fcdd-f3e3-7c7d-bb83-ab06f089450f","Bare, også og særlig: plassering og betydning","bare-ogsa-og-saerlig-plassering-og-betydning",163,{"id":826,"title":827,"slug":828,"language":9,"level":663,"displayOrder":829},"01a0fcdd-f440-7d36-9ccf-272ddbb05eda","Derimot, likevel og dessuten i argumentasjon","derimot-likevel-og-dessuten-i-argumentasjon",164,{"id":831,"title":832,"slug":833,"language":9,"level":663,"displayOrder":834},"01a0fcdd-f7ed-7b43-8571-fc5591f5eb20","Utelating av felles ledd i samordnede setninger","utelating-av-felles-ledd-i-samordnede-setninger",165,{"id":836,"title":837,"slug":838,"language":9,"level":663,"displayOrder":839},"01a0fcdd-f53e-76c1-9c6a-a4470c7127df","Ikke alle, alle ikke og negasjonens rekkevidde","ikke-alle-alle-ikke-og-negasjonens-rekkevidde",166,{"id":841,"title":842,"slug":843,"language":9,"level":663,"displayOrder":844},"01a0fcdd-f403-7e5c-9714-ae4969c8f3e3","Bindestrek, fuge-s og fuge-e i sammensetninger","bindestrek-fuge-s-og-fuge-e-i-sammensetninger",167,{"id":846,"title":847,"slug":848,"language":9,"level":663,"displayOrder":849},"01a0fcdd-f7a8-7f1e-977c-91f19690a4c4","Tillatte bøyningsvarianter i bokmål","tillatte-boyningsvarianter-i-bokmal",168,{"id":851,"title":852,"slug":853,"language":9,"level":854,"displayOrder":855},"01a0fcdd-f83d-774a-8ee5-4099b21fc77e","Visst, vel og nok uttrykker ulik grad av sikkerhet","visst-vel-og-nok-uttrykker-ulik-grad-av-sikkerhet","C1",169,{"id":857,"title":858,"slug":859,"language":9,"level":854,"displayOrder":860},"01a0fcdd-f58a-7d9c-ab42-834d7ba41e94","Jo, da og nå som samtalepartikler","jo-da-og-na-som-samtalepartikler",170,{"id":862,"title":863,"slug":864,"language":9,"level":854,"displayOrder":865},"01a0fcdd-f61d-7f23-bdf0-aa885b8abf10","Modalverb som uttrykker avstand og forbehold","modalverb-som-uttrykker-avstand-og-forbehold",171,{"id":867,"title":868,"slug":869,"language":9,"level":854,"displayOrder":870},"01a0fcdd-f797-754c-9a5e-5dae2d066f00","Tempusvalg som skifter perspektiv i en tekst","tempusvalg-som-skifter-perspektiv-i-en-tekst",172,{"id":872,"title":873,"slug":874,"language":9,"level":854,"displayOrder":875},"01a0fcdd-f7c4-79f6-976b-78540a3df74e","Tvetydig pronomenreferanse i lange setninger","tvetydig-pronomenreferanse-i-lange-setninger",173,{"id":877,"title":878,"slug":879,"language":9,"level":854,"displayOrder":880},"01a0fcdd-f746-782f-a45c-f3c1fa4ba400","Sin og egen ved nominaliseringer","sin-og-egen-ved-nominaliseringer",174,{"id":882,"title":883,"slug":884,"language":9,"level":854,"displayOrder":885},"01a0fcdd-f4d9-76f5-b83b-817c6cbd4c6e","Genitiv, sin-konstruksjon og preposisjonsuttrykk i ulike registre","genitiv-sin-konstruksjon-og-preposisjonsuttrykk-i-ulike-registre",175,{"id":887,"title":888,"slug":889,"language":9,"level":854,"displayOrder":890},"01a0fcdd-f71f-76ce-9097-3f4c1c8b91ab","Samsvar etter samordnede substantiv og mengdeuttrykk","samsvar-etter-samordnede-substantiv-og-mengdeuttrykk",176,{"id":892,"title":893,"slug":894,"language":9,"level":854,"displayOrder":895},"01a0fcdd-f67f-79ed-bf72-ab94a62beb09","Plassering av flere adjektiv og endret betydning","plassering-av-flere-adjektiv-og-endret-betydning",177,{"id":897,"title":898,"slug":899,"language":9,"level":854,"displayOrder":900},"01a0fcdd-f644-793a-ac11-30482b302c79","Nominalisering og forholdet mellom handling og deltaker","nominalisering-og-forholdet-mellom-handling-og-deltaker",178,{"id":902,"title":903,"slug":904,"language":9,"level":854,"displayOrder":905},"01a0fcdd-f719-74f3-b98b-ec51f59e1efb","Sammensetninger med flere mulige tolkninger","sammensetninger-med-flere-mulige-tolkninger",179,{"id":907,"title":908,"slug":909,"language":9,"level":854,"displayOrder":910},"01a0fcdd-f3d7-7c51-b73c-fe7252e2d05b","Avledninger som uttrykker vurdering og holdning","avledninger-som-uttrykker-vurdering-og-holdning",180,{"id":912,"title":913,"slug":914,"language":9,"level":854,"displayOrder":915},"01a0fcdd-f3b9-7603-96e4-54b230fdb4fb","Aktiv og passiv som valg av ansvar og perspektiv","aktiv-og-passiv-som-valg-av-ansvar-og-perspektiv",181,{"id":917,"title":918,"slug":919,"language":9,"level":854,"displayOrder":920},"01a0fcdd-f66f-7606-8b41-9049a3d543bd","Partisippfraser som erstatter leddsetninger","partisippfraser-som-erstatter-leddsetninger",182,{"id":922,"title":923,"slug":924,"language":9,"level":854,"displayOrder":925},"01a0fcdd-f811-7b2e-ba04-561471a1ed94","Valget mellom at-setning og infinitivsfrase","valget-mellom-at-setning-og-infinitivsfrase",183,{"id":927,"title":928,"slug":929,"language":9,"level":854,"displayOrder":930},"01a0fcdd-f514-7ddc-9449-8b0f0022b625","Hvem som helst og hva som helst med leddsetning","hvem-som-helst-og-hva-som-helst-med-leddsetning",184,{"id":932,"title":933,"slug":934,"language":9,"level":854,"displayOrder":935},"01a0fcdd-f7ca-7cd9-ba90-3114a99f8f69","Uansett om, enten eller og alternative vilkår","uansett-om-enten-eller-og-alternative-vilkar",185,{"id":937,"title":938,"slug":939,"language":9,"level":854,"displayOrder":940},"01a0fcdd-f572-7d6b-9ae3-70d573b62d4a","Innskutte leddsetninger og lesbarhet","innskutte-leddsetninger-og-lesbarhet",186,{"id":942,"title":943,"slug":944,"language":9,"level":854,"displayOrder":945},"01a0fcdd-f7be-7cfa-857e-4a75ff699747","Tunge ledd sist i setningen","tunge-ledd-sist-i-setningen",187,{"id":947,"title":948,"slug":949,"language":9,"level":854,"displayOrder":950},"01a0fcdd-f806-7ad7-9193-ce268575fc71","V2 i at-setninger og forskjellen mellom registre","v2-i-at-setninger-og-forskjellen-mellom-registre",188,{"id":952,"title":953,"slug":954,"language":9,"level":854,"displayOrder":955},"01a0fcdd-f44f-77f2-95dd-88fcf818acc7","Det er og det var i kontrasterende utbryting","det-er-og-det-var-i-kontrasterende-utbryting",189,{"id":957,"title":958,"slug":959,"language":9,"level":854,"displayOrder":960},"01a0fcdd-f827-7193-8dd4-0811c2be736f","Venstredislokering og gjenopptakende pronomen","venstredislokering-og-gjenopptakende-pronomen",190,{"id":962,"title":963,"slug":964,"language":9,"level":854,"displayOrder":965},"01a0fcdd-f7db-70d6-b598-971b1b8b828c","Underforstått subjekt og utelating i samtaler","underforstatt-subjekt-og-utelating-i-samtaler",191,{"id":967,"title":968,"slug":969,"language":9,"level":854,"displayOrder":970},"01a0fcdd-f6d7-7d0d-9d1c-1f0317fc86fb","Referansekjeder og presis tekstbinding","referansekjeder-og-presis-tekstbinding",192,{"id":972,"title":973,"slug":974,"language":9,"level":854,"displayOrder":975},"01a0fcdd-f664-7352-83e6-183a2a333cb5","Parallelle konstruksjoner i argumenterende tekst","parallelle-konstruksjoner-i-argumenterende-tekst",193,{"id":977,"title":978,"slug":979,"language":9,"level":854,"displayOrder":980},"01a0fcdd-f6f4-7abe-b156-311adceca91b","Retoriske spørsmål og indirekte språkhandlinger","retoriske-sporsmal-og-indirekte-sprakhandlinger",194,{"id":982,"title":983,"slug":984,"language":9,"level":854,"displayOrder":985},"01a0fcdd-f628-7963-8684-8cbb2e097b70","Negasjon som avviser ordvalg eller forutsetninger","negasjon-som-avviser-ordvalg-eller-forutsetninger",195,{"id":987,"title":988,"slug":989,"language":9,"level":854,"displayOrder":990},"01a0fcdd-f4b8-70f9-962a-0d87b7c01c70","Formelt og uformelt bokmål i setningsbygningen","formelt-og-uformelt-bokmal-i-setningsbygningen",196,{"id":992,"title":993,"slug":994,"language":9,"level":854,"displayOrder":995},"01a0fcdd-f41b-7df8-a33b-3a132b42758e","Bokmål og nynorsk: tydelig markerte grammatiske kontraster","bokmal-og-nynorsk-tydelig-markerte-grammatiske-kontraster",197,{"id":997,"title":998,"slug":999,"language":9,"level":854,"displayOrder":1000},"01a0fcdd-f5a7-707b-b688-3a7095502593","Kolon, semikolon og tankestrek i komplekse perioder","kolon-semikolon-og-tankestrek-i-komplekse-perioder",198,{"id":1002,"title":1003,"slug":1004,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1006},"01a0fcdd-f791-7623-ac21-bb8c28b95d8c","Tempus og tidsforankring i fri indirekte tale","tempus-og-tidsforankring-i-fri-indirekte-tale","C2",199,{"id":1008,"title":1009,"slug":1010,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1011},"01a0fcdd-f5b4-732a-864f-75d1388f00bd","Konjunktivrester i ønsker og faste uttrykk","konjunktivrester-i-onsker-og-faste-uttrykk",200,{"id":1013,"title":1014,"slug":1015,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1016},"01a0fcdd-f4ec-7982-b756-971ea10c66ff","Gruppegenitiv og eierskapets rekkevidde","gruppegenitiv-og-eierskapets-rekkevidde",201,{"id":1018,"title":1019,"slug":1020,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1021},"01a0fcdd-f491-73ed-b4f0-45aa440a23f1","Enkel bestemthet i navn og høytidelig stil","enkel-bestemthet-i-navn-og-hoytidelig-stil",202,{"id":1023,"title":1024,"slug":1025,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1026},"01a0fcdd-f6e2-7662-a6c6-4f0ea090aacc","Refleksiver, synsvinkel og referanse i litterære tekster","refleksiver-synsvinkel-og-referanse-i-litteraere-tekster",203,{"id":1028,"title":1029,"slug":1030,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1031},"01a0fcdd-f734-7c41-9975-f579a3346bfe","Semantisk og grammatisk samsvar i grensetilfeller","semantisk-og-grammatisk-samsvar-i-grensetilfeller",204,{"id":1033,"title":1034,"slug":1035,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1036},"01a0fcdd-f396-71f3-b094-ada8386c0dec","Absolutte konstruksjoner med partisipp i formell prosa","absolutte-konstruksjoner-med-partisipp-i-formell-prosa",205,{"id":1038,"title":1039,"slug":1040,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1041},"01a0fcdd-f73a-75f4-8360-451a722a148f","Setningsknute og begrensninger ved leddflytting","setningsknute-og-begrensninger-ved-leddflytting",206,{"id":1043,"title":1044,"slug":1045,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1046},"01a0fcdd-f3fd-7e68-bf5c-1d33428f319c","Betingelsessetninger uten hvis med verbet først","betingelsessetninger-uten-hvis-med-verbet-forst",207,{"id":1048,"title":1049,"slug":1050,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1051},"01a0fcdd-f56c-78f9-8e0e-a87989756a10","Innrømmelse med om enn og hvor god du enn er","innrommelse-med-om-enn-og-hvor-god-du-enn-er",208,{"id":1053,"title":1054,"slug":1055,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1056},"01a0fcdd-f5c8-725b-9945-546e3f8045bc","Lange innskudd og syntaktisk flertydighet","lange-innskudd-og-syntaktisk-flertydighet",209,{"id":1058,"title":1059,"slug":1060,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1061},"01a0fcdd-f510-74be-a442-dedeff4a2023","Høyredislokering og etterstilte presiseringer","hoyredislokering-og-etterstilte-presiseringer",210,{"id":1063,"title":1064,"slug":1065,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1066},"01a0fcdd-f606-78c7-a2c9-7af1b792c9f8","Markert ordstilling som litterært virkemiddel","markert-ordstilling-som-litteraert-virkemiddel",211,{"id":1068,"title":1069,"slug":1070,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1071},"01a0fcdd-f7e1-75b1-8f18-1692c8c7ab6a","Underforståtte forbindelser ved asyndese og polysyndese","underforstatte-forbindelser-ved-asyndese-og-polysyndese",212,{"id":1073,"title":1074,"slug":1075,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1076},"01a0fcdd-f471-7a46-8736-520361f67cc6","Dobbel negasjon og litotes som stilgrep","dobbel-negasjon-og-litotes-som-stilgrep",213,{"id":1078,"title":1079,"slug":1080,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1081},"01a0fcdd-f579-7310-81dd-dc62b98d5128","Ironi gjennom modalitet, negasjon og perspektiv","ironi-gjennom-modalitet-negasjon-og-perspektiv",214,{"id":1083,"title":1084,"slug":1085,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1086},"01a0fcdd-f486-7b26-984f-bb2ad0e29621","Eldre bokmålsformer i historiske tekster","eldre-bokmalsformer-i-historiske-tekster",215,{"id":1088,"title":1089,"slug":1090,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1091},"01a0fcdd-f45d-7b1a-acb9-570dec786fd5","Dialektgrammatikk i sitater sammenlignet med standard bokmål","dialektgrammatikk-i-sitater-sammenlignet-med-standard-bokmal",216,{"id":1093,"title":1094,"slug":1095,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1096},"01a0fcdd-f596-701d-9746-765855672b70","Juridiske vilkår, unntak og presis rekkevidde","juridiske-vilkar-unntak-og-presis-rekkevidde",217,{"id":1098,"title":1099,"slug":1100,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1101},"01a0fcdd-f4e2-7b65-a2f0-c4789eeefb3a","Grammatisk komprimering og utelating i overskrifter","grammatisk-komprimering-og-utelating-i-overskrifter",218,{"id":1063,"title":1064,"slug":1065,"seoDescription":1103,"content":1104,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1066,"grammarTopics":1105,"createdAt":1111,"updatedAt":1112,"vocabularyLists":1113,"primaryTopicHub":1114,"readyImages":1116},"Se hvordan markert ordstilling skaper rytme, perspektiv og spenning i litterære tekster, og skill mellom normrett omstilling og poetiske normbrudd.","Markert ordstilling kan styre hva leseren møter først, hva som holdes tilbake, og hvor en setning får sin tyngde. I litterære tekster kan den forme rytme, perspektiv og spenning. Virkningen oppstår likevel i samspillet mellom syntaks, ordvalg og sammenheng – ikke gjennom omstilling alene.\n\n## 1. Markert i forhold til hva?\n\nEn ordstilling er *markert* når den skiller seg ut mot en forventet uttrykksmåte i den aktuelle sammenhengen. Den kan være fullt grammatisk og likevel virke høytidelig, insisterende eller fremmedgjørende. Omvendt er ikke enhver setning som begynner med noe annet enn subjektet, litterært markert.\n\nSammenlign:\n\n- **I går** kom hun hjem. Tidsleddet gir en vanlig ramme for hendelsen.\n- **Hjem** kom hun. Retningen får større oppmerksomhet, men virkningen avhenger av sammenhengen.\n- **Hjem** kom hun. **Tilbake** kom hun aldri. Parallellen og motsetningen gjør plasseringen til et tydelig stilgrep.\n\nI det siste eksemplet kan *hjem* betegne et sted, mens *tilbake* også kan gjelde et tidligere liv. Ordrekkefølgen åpner for denne lesningen; den fastsetter den ikke.\n\n:::note\nSkill mellom **grammatisk markerthet** og **stilistisk virkning**. En normrett konstruksjon kan være litterært påfallende. Et normbrudd blir derimot ikke automatisk et vellykket litterært virkemiddel.\n:::\n\n## 2. Normrette mønstre med litterært potensial\n\nBokmål gir betydelig rom for omstilling innenfor vanlig setningsbygning. I fortellende helsetninger står det finitte verbet normalt på andre leddplass, også når et annet ledd enn subjektet står først. Det litterære ligger da i valget og organiseringen av leddene, ikke i at V2-regelen brytes.\n\n| Grep | Eksempel | Mulig virkning |\n| --- | --- | --- |\n| Egenskapen først | **Kald** var vinden, **mørk** var sjøen. | Egenskapene etableres før det som beskrives; parallellen gir tydelig rytme. |\n| Objektet først | **Den stemmen** glemte hun aldri. | Stemmen blir utgangspunktet for utsagnet og kan knyttes til noe allerede nevnt. |\n| Negativt ledd først | **Ikke en lyd** hørte hun. | Fraværet av lyd får en framtredende plass. |\n| Stedsramme før et nytt subjekt | **Innerst i rommet** satt en gutt med våte votter. | Leseren orienteres i rommet før personen introduseres. |\n\nIngen av virkningene er obligatoriske. «Den stemmen glemte hun aldri» kan for eksempel videreføre et etablert emne uten sterk kontrast. I en annen sammenheng kan **den stemmen** stå i uttrykkelig motsetning til andre stemmer.\n\n:::tip\nSpør ikke bare hvilket ledd som står først. Spør også **hva leseren allerede vet**, og **hvilket ledd som bærer den nye eller kontrasterende informasjonen**. Førsteplass og sterkest trykk er ikke det samme.\n:::\n\n### Flere markerte konstruksjoner\n\nMarkert ordstilling omfatter også andre mønstre enn framflytting av et enkelt setningsledd. Noen organiserer informasjonen i flere setninger eller plasserer et emne utenfor selve setningskjernen; andre er særskilte fortellermønstre.\n\n| Konstruksjon | Eksempel | Oppbygning og mulig virkning |\n| --- | --- | --- |\n| Utbrytning | Det var **stemmen hennes** hun aldri glemte. | Det fokuserte leddet står etter «det var» og følges av en leddsetning. Stemmen kan framheves i kontrast til for eksempel ansiktet; «som» kan settes inn foran «hun». |\n| Venstredislokasjon | **Den stemmen**, den glemte hun aldri. | Et ledd til venstre for setningskjernen tas opp igjen med «den». Emnet etableres særskilt før utsagnet om det. |\n| Høyredislokasjon | Han var snill, **den gutten**. | Leddet til høyre viser til «han» og kan gi utsagnet preg av en muntlig ettertanke eller en følelsesladet presisering. |\n| Framflyttet infinitivsfrase | **Svømme** kunne han ikke. | Infinitiven står først, mens det finitte verbet «kunne» beholder andre leddplass. Svømming kan settes opp mot andre ferdigheter. |\n| Verbet først i fortellende stil | **Satt** der en gammel mann og ventet. | Fortellende V1 er et særskilt, markert mønster som kan gi en muntlig eller eventyraktig åpning. Det følger ikke det vanlige V2-mønsteret og er ingen generell tillatelse til å sette verbet først i sakprosa. |\n\nVed venstredislokasjon står det løsrevne emnet utenfor setningskjernen: I «den glemte hun aldri» står «glemte» fortsatt på andre leddplass. Dette skiller konstruksjonen fra å plassere både objekt og subjekt foran verbet inne i samme helsetning.\n\n:::note\n**Talemål, litterær stemme og målform:** Dislokasjon forekommer i talemål og kan gjengi en muntlig stemme i både bokmåls- og nynorskprosa: «Den boka, den har eg lese» og «Han var snill, den guten» er nynorske eksempler. Også en infinitivsfrase kan tas opp igjen med «det»: bokmål «Svømme, det kunne han ikke», nynorsk «Symje, det kunne han ikkje». Her viser «det» tilbake til handlingen. Slike mønstre er ikke særegne for nynorsk; i stram sakprosa vil «Han kunne ikke svømme» ofte være et mindre markert valg.\n:::\n\n## 3. Rekkefølgen styrer blikk og avsløring\n\nEt litterært grep kan ligge i avstanden mellom rammen og den personen eller hendelsen som fyller den. Sammenlign to framstillinger av samme situasjon:\n\n:::example\n**Personen som utgangspunkt:**\n\nEn liten gutt med farens altfor store frakk kom til syne gjennom tåka mellom de tomme husene.\n\n**Rommet før personen:**\n\nGjennom tåka mellom de tomme husene kom en liten gutt med farens altfor store frakk til syne.\n:::\n\nDen første versjonen etablerer gutten tidlig. Den andre lar leseren møte tåka og husene før gutten trer fram. Det lange innledende stedsleddet utsetter identifikasjonen, men verbet **kom** står fortsatt på andre leddplass. Mange ord foran verbet er altså ikke det samme som flere setningsledd foran verbet.\n\nDen andre versjonen er ikke nødvendigvis bedre eller mer spennende. Hvis gutten allerede er fortellingens faste perspektivperson, kan den første gi en mer sammenhengende videreføring. Omstillingen bør støtte den ønskede bevegelsen i teksten, ikke bare gjøre setningen mindre vanlig.\n\n## 4. Gjentatt mønster skaper rytme og kontrast\n\nEn enkelt omstilling kan gli ubemerket inn i prosaen. Når mønsteret gjentas, blir selve setningsbygningen lettere hørbar. Parallelle setninger skaper forventning; variasjon kan forskyve eller bryte den.\n\n:::example\n**Parallelle egenskaper:**\n\nKald var vinden. Mørk var sjøen. Lang var natta.\n\n**Brudd i mønsteret:**\n\nKald var vinden. Mørk var sjøen. Men hun frøs ikke.\n:::\n\nI den første rekken får egenskapene samme plass, mens substantivene avslutter hver setning. Det kan gi teksten et messende eller høytidelig preg. I den andre rekken bryter den siste setningen med mønsteret og flytter oppmerksomheten til personens reaksjon. Også betydningsmotsetningen bidrar: Virkningen skyldes ikke ordstillingen alene.\n\nTegnsetting og linjedeling påvirker leserytmen, men endrer ikke i seg selv den syntaktiske analysen:\n\n> Kald var vinden.  \n> Mørk var sjøen.\n\nVerslinjene synliggjør parallellen. De gjør ikke setningene mer eller mindre grammatiske enn når de står på samme linje.\n\n## 5. Poetisk frihet og faktiske normbrudd\n\nLitterær tekst kan også avvike fra vanlig bokmålssyntaks. Da må vi skille avviket fra normrett omstilling.\n\n| Form | Syntaktisk status |\n| --- | --- |\n| Jeg hvisker ditt navn. | Vanlig subjekt–verb–objekt-rekkefølge. |\n| **Ditt navn hvisker jeg.** | Normrett framflytting av objektet; verbet står på andre leddplass. |\n| **Ditt navn jeg hvisker.** | Brudd med vanlig V2-ordstilling dersom dette er en selvstendig fortellende helsetning. |\n\nAlle tre variantene har dessuten foranstilt eiendomsord i **ditt navn**, der **navnet ditt** ofte er det mer nøytrale valget i dagligspråket. I denne sammenhengen kan «ditt navn» gi et høytidelig eller poetisk preg allerede før objektet flyttes. Foranstilt eiendomsord er likevel ikke alltid poetisk: Med kontrasttrykk kan «ditt navn» skille ditt navn fra mitt. Også ordstillingen inne i nominalfrasen må derfor vurderes i sammenheng; tabellen beskriver rekkefølgen mellom setningsleddene.\n\nDen siste formen kan brukes som et bevisst poetisk grep, for eksempel for å plassere **hvisker** ved linjeslutt. Den kan oppleves som sangbar, arkaiserende eller kunstlet. Ingen av disse lesningene følger automatisk av konstruksjonen, og formen er ikke en nøytral variant i vanlig sakprosa.\n\n:::warning\nEt linjeskift opphever ikke V2-regelen. «Ditt navn \u002F jeg hvisker» har samme grunnleggende ordrekkefølge som «Ditt navn jeg hvisker». Hvis teksten bryter normen, bør bruddet beskrives som et stilistisk valg – ikke som en generell regel for norsk poesi.\n:::\n\nFør du fastslår at en tekst bryter normen, må du likevel finne setningsgrensene. Et løsrevet ledd, en leddsetning eller en ufullstendig setning kan ikke uten videre vurderes etter mønsteret for en fullstendig fortellende helsetning. I en konkret litterær analyse kan flere avgrensninger være mulige; da bør du gjøre usikkerheten synlig.\n\n## 6. En presis stilistisk vurdering\n\nBruk denne framgangsmåten når du analyserer eller bearbeider en litterær formulering:\n\n1. **Finn konstruksjonen.** Avgrens setningen og identifiser det finitte verbet og setningsleddene.\n2. **Lag en mindre markert variant.** Behold så langt som mulig ordvalg og innhold, slik at virkningen av ordstillingen blir synlig.\n3. **Undersøk informasjonsrekkefølgen.** Hva etableres først, og hva blir utsatt?\n4. **Les i sammenheng.** Se etter gjentakelse, kontrast, perspektiv og rytme over flere setninger.\n5. **Vurder gevinsten.** Gir omstillingen en presis virkning, eller tilfører den bare høytidelighet eller uklarhet?\n\n### Framgangsmåten i praksis\n\nDe to korte utdragene nedenfor er skrevet for denne siden i litterær stil; de er ikke sitater fra publiserte verk.\n\n:::example\n**Litterær versjon:**\n\nHun stanset på terskelen. Innerst i rommet satt moren med kåpen på. Ingen av dem sa noe.\n\n**Mindre markert variant:**\n\nHun stanset på terskelen. Moren satt innerst i rommet med kåpen på. Ingen av dem sa noe.\n:::\n\nI midtsetningen er **satt** finitt verb, **moren** subjekt og **innerst i rommet** et framflyttet stedsledd. Begge variantene følger V2. Den litterære versjonen lar blikket gå fra terskelen innover i rommet før moren identifiseres; omskrivingen etablerer moren først. Stillheten i siste setning kan gjøre avstanden mellom personene ladet. Gevinsten er dermed en romlig bevegelse som støtter situasjonen, selv om spenningen også kommer fra kåpen og tausheten. Stedsleddet først er ikke påfallende i seg selv.\n\n:::example\n**Litterær versjon:**\n\nAnsiktet ble utydelig med årene. Det var stemmen hennes hun aldri glemte. Den kom tilbake hver gang noen ropte fra kjøkkenet.\n\n**Mindre markert variant:**\n\nAnsiktet ble utydelig med årene. Hun glemte aldri stemmen hennes. Den kom tilbake hver gang noen ropte fra kjøkkenet.\n:::\n\nMidtsetningen i den litterære versjonen er en utbrytning med **var** som finitt verb i hovedsetningen og **glemte** som finitt verb i leddsetningen. **Stemmen hennes** er det utbrutte objektet til «glemte». Omskrivingen samler innholdet i én enkel helsetning. Ansiktet i første setning gir utbrytningen en konkret kontrast, mens «den» i siste setning viderefører stemmen. Utbrytningen gjør dermed valget av akkurat dette minnet tydeligere; i omskrivingen må sammenhengen alene bære mer av kontrasten.\n\n**Husk:** Normrett omstilling kan være et sterkt litterært virkemiddel. Normbrudd krever en egen begrunnelse. Den beste analysen navngir både konstruksjonen og den konkrete virkningen i teksten, uten å gjøre én mulig lesning til en fast grammatisk betydning.",[1106],{"id":1107,"name":1108,"level":1005,"language":9,"isCompleted":1109,"completionPercentage":1110,"totalExercises":36,"completedExercises":1110},"01a0fcdd-f329-7005-b301-40ec6d267954","Ettertillegg og markert informasjonsrekkefølge",false,0,"2026-10-02T13:46:40+00:00","2026-10-12T17:16:14+00:00",[],{"name":1108,"slug":1115,"language":9},"ettertillegg-og-markert-informasjonsrekkefolge-c2",[],{"id":1107,"name":1108,"slug":1115,"language":9,"level":1005,"introduction":1118,"lessonCount":16,"totalExercises":36,"objectives":1119,"prerequisites":1122,"lessons":1124},"Et ledd som kommer etter setningen, kan gi en muntlig ettertanke eller presisere referansen. Først analyserer du høyredislokering og andre ettertillegg. Deretter setter du konstruksjonen inn i et bredere litterært repertoar, der framflytting, utbryting og gjentatte mønstre styrer blikk, rytme og avsløring.",[1120,1121],"Analysere hva et etterstilt ledd gjør med referanse og informasjonsflyt.","Begrunne en litterær virkning ut fra konstruksjon og kontekst uten å kalle alle omstillinger normbrudd.",[1123],"Du kjenner V2, tema og fokus, utbryting og venstredislokering.",[1125,1140],{"id":1058,"contentId":1126,"slug":1060,"title":1059,"level":1005,"summary":1127,"order":11,"exercises":1128},"pg_739fd2ef-a1c6-4b77-adde-546f9a94d777","Du skiller referentidentifisering etter en fullført setning fra apposisjon, avgrensning og selvkorrigering.",[1129,1133,1136],{"id":1130,"title":1131,"order":1110,"type":1132},"01a0fcde-0cd2-75fb-a6f5-6953a071e052","Finn strukturen bak tillegget","word_select",{"id":1134,"title":1135,"order":11,"type":1132},"01a0fcde-0ce9-70f0-ae9c-ff1af656f527","Tolk presiseringer i samtale og skrift",{"id":1137,"title":1138,"order":16,"type":1139},"01a0fcde-0d01-7239-8cf2-5deec6343455","Bygg utsagn med etterstilte tillegg","sentence_builder",{"id":1063,"contentId":1141,"slug":1065,"title":1064,"level":1005,"summary":1142,"order":16,"exercises":1143},"pg_41e9a3d2-54e9-4ad5-b7c9-a54ade3434ec","Du bruker dislokering sammen med framflytting og utbryting i analyse av litterær rytme og perspektiv, og skiller normrette mønstre fra normbrudd.",[1144,1147,1150],{"id":1145,"title":1146,"order":1110,"type":1132},"01a0fcde-1995-7b5a-bd3e-12d5d3314b27","Kjenn igjen konstruksjonene",{"id":1148,"title":1149,"order":11,"type":1132},"01a0fcde-19aa-78ad-9d33-275b7b27b4d5","Vurder virkningen i sammenheng",{"id":1151,"title":1152,"order":16,"type":1139},"01a0fcde-19c0-7669-ba35-3a67b8a821a5","Bygg markerte litterære setninger",[1154,1160,1164],{"@id":1155,"@type":1156,"id":1145,"grammarPage":1157,"title":1146,"instructions":1158,"displayOrder":1110,"type":1132,"questionCount":66,"blankCount":66,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1159},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-1995-7b5a-bd3e-12d5d3314b27","GrammarExercise","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f606-78c7-a2c9-7af1b792c9f8","Velg alternativet som gir en presis grammatisk beskrivelse eller oppfyller det uttrykkelige kravet til formuleringen.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_a979dd9d-efae-4f61-a6e1-7315e37fcdfd_hero.webp?v=1790948809",{"@id":1161,"@type":1156,"id":1148,"grammarPage":1157,"title":1149,"instructions":1162,"displayOrder":11,"type":1132,"questionCount":66,"blankCount":66,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1163},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-19aa-78ad-9d33-275b7b27b4d5","Les konteksten og velg den mest presise analysen. Skill mellom grammatisk struktur, mulig stilvirkning og det teksten faktisk viser.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_7097826a-32a4-4ec5-b034-f58fadcb39b2_hero.webp?v=1790948809",{"@id":1165,"@type":1156,"id":1151,"grammarPage":1157,"title":1152,"instructions":1166,"displayOrder":16,"type":1139,"questionCount":56,"blankCount":56,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1167},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-19c0-7669-ba35-3a67b8a821a5","Sett sammen alle målbrikkene til én setning. Behold stor bokstav og tegnsetting på brikkene, og utelat den falske brikken.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_1f268ef4-492a-40b0-ac9e-01df57dbb710_hero.webp?v=1790948809",{"id":1145,"grammarPage":1157,"title":1146,"instructions":1158,"seoTitle":1169,"seoDescription":1170,"displayOrder":1110,"type":1132,"questions":1171,"ogImageUrl":1159},"Markert ordstilling: kjenn igjen mønstrene","Øv på markert ordstilling med utfyllingsoppgaver om framflytting, utbrytning og dislokasjon i korte litterære setninger om minner, møter og savn.",[1172],{"id":1173,"sentenceTemplate":1174,"displayOrder":1110,"explanation":1175,"exampleSentence":1176,"blanks":1177},"01a0fcde-1995-7d42-bd3e-12d5d5d846a4","I «Urolig var hunden» er __1__ plassert først.","«Urolig» beskriver subjektet «hunden» gjennom verbet «var» og er predikativ. Egenskapen kommer før det som beskrives; setningen har ikke noe objekt.","Tom lå plassen da gjestene hadde gått.",[1178],{"id":1179,"blankNumber":11,"options":1180},"01a0fcde-1995-7cee-bd3e-12d5d5225cfc",[1181,1184,1188],{"id":1182,"optionText":1183,"isCorrect":1109,"displayOrder":1110},"01a0fcde-1995-7c62-bd3e-12d5d336ebb3","subjektet",{"id":1185,"optionText":1186,"isCorrect":1187,"displayOrder":11},"01a0fcde-1995-7c9e-bd3e-12d5d412f247","predikativet",true,{"id":1189,"optionText":1190,"isCorrect":1109,"displayOrder":16},"01a0fcde-1995-7cca-bd3e-12d5d43f7b72","objektet",{"html":1192,"toc":1193},"\u003Cp>Markert ordstilling kan styre hva leseren møter først, hva som holdes tilbake, og hvor en setning får sin tyngde. I litterære tekster kan den forme rytme, perspektiv og spenning. Virkningen oppstår likevel i samspillet mellom syntaks, ordvalg og sammenheng – ikke gjennom omstilling alene.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"markert-i-forhold-til-hva\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">1.\u003C\u002Fspan>Markert i forhold til hva?\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>En ordstilling er \u003Cem>markert\u003C\u002Fem> når den skiller seg ut mot en forventet uttrykksmåte i den aktuelle sammenhengen. Den kan være fullt grammatisk og likevel virke høytidelig, insisterende eller fremmedgjørende. Omvendt er ikke enhver setning som begynner med noe annet enn subjektet, litterært markert.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Sammenlign:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>I går\u003C\u002Fstrong> kom hun hjem. Tidsleddet gir en vanlig ramme for hendelsen.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Hjem\u003C\u002Fstrong> kom hun. Retningen får større oppmerksomhet, men virkningen avhenger av sammenhengen.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Hjem\u003C\u002Fstrong> kom hun. \u003Cstrong>Tilbake\u003C\u002Fstrong> kom hun aldri. Parallellen og motsetningen gjør plasseringen til et tydelig stilgrep.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cp>I det siste eksemplet kan \u003Cem>hjem\u003C\u002Fem> betegne et sted, mens \u003Cem>tilbake\u003C\u002Fem> også kan gjelde et tidligere liv. Ordrekkefølgen åpner for denne lesningen; den fastsetter den ikke.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--note\">\u003Cp>Skill mellom \u003Cstrong>grammatisk markerthet\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>stilistisk virkning\u003C\u002Fstrong>. En normrett konstruksjon kan være litterært påfallende. Et normbrudd blir derimot ikke automatisk et vellykket litterært virkemiddel.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"normrette-mnstre-med-litterrt-potensial\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">2.\u003C\u002Fspan>Normrette mønstre med litterært potensial\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Bokmål gir betydelig rom for omstilling innenfor vanlig setningsbygning. I fortellende helsetninger står det finitte verbet normalt på andre leddplass, også når et annet ledd enn subjektet står først. Det litterære ligger da i valget og organiseringen av leddene, ikke i at V2-regelen brytes.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Grep\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Eksempel\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Mulig virkning\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Egenskapen først\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Kald\u003C\u002Fstrong> var vinden, \u003Cstrong>mørk\u003C\u002Fstrong> var sjøen.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Egenskapene etableres før det som beskrives; parallellen gir tydelig rytme.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Objektet først\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Den stemmen\u003C\u002Fstrong> glemte hun aldri.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Stemmen blir utgangspunktet for utsagnet og kan knyttes til noe allerede nevnt.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Negativt ledd først\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Ikke en lyd\u003C\u002Fstrong> hørte hun.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Fraværet av lyd får en framtredende plass.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Stedsramme før et nytt subjekt\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Innerst i rommet\u003C\u002Fstrong> satt en gutt med våte votter.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Leseren orienteres i rommet før personen introduseres.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>Ingen av virkningene er obligatoriske. «Den stemmen glemte hun aldri» kan for eksempel videreføre et etablert emne uten sterk kontrast. I en annen sammenheng kan \u003Cstrong>den stemmen\u003C\u002Fstrong> stå i uttrykkelig motsetning til andre stemmer.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--tip\">\u003Cp>Spør ikke bare hvilket ledd som står først. Spør også \u003Cstrong>hva leseren allerede vet\u003C\u002Fstrong>, og \u003Cstrong>hvilket ledd som bærer den nye eller kontrasterende informasjonen\u003C\u002Fstrong>. Førsteplass og sterkest trykk er ikke det samme.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch3 id=\"flere-markerte-konstruksjoner\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">2.1\u003C\u002Fspan>Flere markerte konstruksjoner\u003C\u002Fh3>\n\u003Cp>Markert ordstilling omfatter også andre mønstre enn framflytting av et enkelt setningsledd. Noen organiserer informasjonen i flere setninger eller plasserer et emne utenfor selve setningskjernen; andre er særskilte fortellermønstre.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Konstruksjon\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Eksempel\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Oppbygning og mulig virkning\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Utbrytning\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Det var \u003Cstrong>stemmen hennes\u003C\u002Fstrong> hun aldri glemte.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Det fokuserte leddet står etter «det var» og følges av en leddsetning. Stemmen kan framheves i kontrast til for eksempel ansiktet; «som» kan settes inn foran «hun».\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Venstredislokasjon\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Den stemmen\u003C\u002Fstrong>, den glemte hun aldri.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Et ledd til venstre for setningskjernen tas opp igjen med «den». Emnet etableres særskilt før utsagnet om det.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Høyredislokasjon\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Han var snill, \u003Cstrong>den gutten\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Leddet til høyre viser til «han» og kan gi utsagnet preg av en muntlig ettertanke eller en følelsesladet presisering.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Framflyttet infinitivsfrase\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Svømme\u003C\u002Fstrong> kunne han ikke.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Infinitiven står først, mens det finitte verbet «kunne» beholder andre leddplass. Svømming kan settes opp mot andre ferdigheter.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Verbet først i fortellende stil\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Satt\u003C\u002Fstrong> der en gammel mann og ventet.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Fortellende V1 er et særskilt, markert mønster som kan gi en muntlig eller eventyraktig åpning. Det følger ikke det vanlige V2-mønsteret og er ingen generell tillatelse til å sette verbet først i sakprosa.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>Ved venstredislokasjon står det løsrevne emnet utenfor setningskjernen: I «den glemte hun aldri» står «glemte» fortsatt på andre leddplass. Dette skiller konstruksjonen fra å plassere både objekt og subjekt foran verbet inne i samme helsetning.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--note\">\u003Cp>\u003Cstrong>Talemål, litterær stemme og målform:\u003C\u002Fstrong> Dislokasjon forekommer i talemål og kan gjengi en muntlig stemme i både bokmåls- og nynorskprosa: «Den boka, den har eg lese» og «Han var snill, den guten» er nynorske eksempler. Også en infinitivsfrase kan tas opp igjen med «det»: bokmål «Svømme, det kunne han ikke», nynorsk «Symje, det kunne han ikkje». Her viser «det» tilbake til handlingen. Slike mønstre er ikke særegne for nynorsk; i stram sakprosa vil «Han kunne ikke svømme» ofte være et mindre markert valg.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"rekkeflgen-styrer-blikk-og-avslring\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">3.\u003C\u002Fspan>Rekkefølgen styrer blikk og avsløring\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Et litterært grep kan ligge i avstanden mellom rammen og den personen eller hendelsen som fyller den. Sammenlign to framstillinger av samme situasjon:\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Personen som utgangspunkt:\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>En liten gutt med farens altfor store frakk kom til syne gjennom tåka mellom de tomme husene.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Rommet før personen:\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Gjennom tåka mellom de tomme husene kom en liten gutt med farens altfor store frakk til syne.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Den første versjonen etablerer gutten tidlig. Den andre lar leseren møte tåka og husene før gutten trer fram. Det lange innledende stedsleddet utsetter identifikasjonen, men verbet \u003Cstrong>kom\u003C\u002Fstrong> står fortsatt på andre leddplass. Mange ord foran verbet er altså ikke det samme som flere setningsledd foran verbet.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Den andre versjonen er ikke nødvendigvis bedre eller mer spennende. Hvis gutten allerede er fortellingens faste perspektivperson, kan den første gi en mer sammenhengende videreføring. Omstillingen bør støtte den ønskede bevegelsen i teksten, ikke bare gjøre setningen mindre vanlig.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"gjentatt-mnster-skaper-rytme-og-kontrast\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">4.\u003C\u002Fspan>Gjentatt mønster skaper rytme og kontrast\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>En enkelt omstilling kan gli ubemerket inn i prosaen. Når mønsteret gjentas, blir selve setningsbygningen lettere hørbar. Parallelle setninger skaper forventning; variasjon kan forskyve eller bryte den.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Parallelle egenskaper:\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Kald var vinden. Mørk var sjøen. Lang var natta.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Brudd i mønsteret:\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Kald var vinden. Mørk var sjøen. Men hun frøs ikke.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>I den første rekken får egenskapene samme plass, mens substantivene avslutter hver setning. Det kan gi teksten et messende eller høytidelig preg. I den andre rekken bryter den siste setningen med mønsteret og flytter oppmerksomheten til personens reaksjon. Også betydningsmotsetningen bidrar: Virkningen skyldes ikke ordstillingen alene.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Tegnsetting og linjedeling påvirker leserytmen, men endrer ikke i seg selv den syntaktiske analysen:\u003C\u002Fp>\n\u003Cblockquote>\n\u003Cp>Kald var vinden.\u003Cbr>Mørk var sjøen.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fblockquote>\n\u003Cp>Verslinjene synliggjør parallellen. De gjør ikke setningene mer eller mindre grammatiske enn når de står på samme linje.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"poetisk-frihet-og-faktiske-normbrudd\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">5.\u003C\u002Fspan>Poetisk frihet og faktiske normbrudd\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Litterær tekst kan også avvike fra vanlig bokmålssyntaks. Da må vi skille avviket fra normrett omstilling.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Form\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Syntaktisk status\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Jeg hvisker ditt navn.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Vanlig subjekt–verb–objekt-rekkefølge.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Ditt navn hvisker jeg.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Normrett framflytting av objektet; verbet står på andre leddplass.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Ditt navn jeg hvisker.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Brudd med vanlig V2-ordstilling dersom dette er en selvstendig fortellende helsetning.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>Alle tre variantene har dessuten foranstilt eiendomsord i \u003Cstrong>ditt navn\u003C\u002Fstrong>, der \u003Cstrong>navnet ditt\u003C\u002Fstrong> ofte er det mer nøytrale valget i dagligspråket. I denne sammenhengen kan «ditt navn» gi et høytidelig eller poetisk preg allerede før objektet flyttes. Foranstilt eiendomsord er likevel ikke alltid poetisk: Med kontrasttrykk kan «ditt navn» skille ditt navn fra mitt. Også ordstillingen inne i nominalfrasen må derfor vurderes i sammenheng; tabellen beskriver rekkefølgen mellom setningsleddene.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Den siste formen kan brukes som et bevisst poetisk grep, for eksempel for å plassere \u003Cstrong>hvisker\u003C\u002Fstrong> ved linjeslutt. Den kan oppleves som sangbar, arkaiserende eller kunstlet. Ingen av disse lesningene følger automatisk av konstruksjonen, og formen er ikke en nøytral variant i vanlig sakprosa.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--warning\">\u003Cp>Et linjeskift opphever ikke V2-regelen. «Ditt navn \u002F jeg hvisker» har samme grunnleggende ordrekkefølge som «Ditt navn jeg hvisker». Hvis teksten bryter normen, bør bruddet beskrives som et stilistisk valg – ikke som en generell regel for norsk poesi.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Før du fastslår at en tekst bryter normen, må du likevel finne setningsgrensene. Et løsrevet ledd, en leddsetning eller en ufullstendig setning kan ikke uten videre vurderes etter mønsteret for en fullstendig fortellende helsetning. I en konkret litterær analyse kan flere avgrensninger være mulige; da bør du gjøre usikkerheten synlig.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"en-presis-stilistisk-vurdering\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">6.\u003C\u002Fspan>En presis stilistisk vurdering\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Bruk denne framgangsmåten når du analyserer eller bearbeider en litterær formulering:\u003C\u002Fp>\n\u003Col>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Finn konstruksjonen.\u003C\u002Fstrong> Avgrens setningen og identifiser det finitte verbet og setningsleddene.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Lag en mindre markert variant.\u003C\u002Fstrong> Behold så langt som mulig ordvalg og innhold, slik at virkningen av ordstillingen blir synlig.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Undersøk informasjonsrekkefølgen.\u003C\u002Fstrong> Hva etableres først, og hva blir utsatt?\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Les i sammenheng.\u003C\u002Fstrong> Se etter gjentakelse, kontrast, perspektiv og rytme over flere setninger.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Vurder gevinsten.\u003C\u002Fstrong> Gir omstillingen en presis virkning, eller tilfører den bare høytidelighet eller uklarhet?\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Fol>\n\u003Ch3 id=\"framgangsmten-i-praksis\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">6.1\u003C\u002Fspan>Framgangsmåten i praksis\u003C\u002Fh3>\n\u003Cp>De to korte utdragene nedenfor er skrevet for denne siden i litterær stil; de er ikke sitater fra publiserte verk.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Litterær versjon:\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Hun stanset på terskelen. Innerst i rommet satt moren med kåpen på. Ingen av dem sa noe.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Mindre markert variant:\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Hun stanset på terskelen. Moren satt innerst i rommet med kåpen på. Ingen av dem sa noe.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>I midtsetningen er \u003Cstrong>satt\u003C\u002Fstrong> finitt verb, \u003Cstrong>moren\u003C\u002Fstrong> subjekt og \u003Cstrong>innerst i rommet\u003C\u002Fstrong> et framflyttet stedsledd. Begge variantene følger V2. Den litterære versjonen lar blikket gå fra terskelen innover i rommet før moren identifiseres; omskrivingen etablerer moren først. Stillheten i siste setning kan gjøre avstanden mellom personene ladet. Gevinsten er dermed en romlig bevegelse som støtter situasjonen, selv om spenningen også kommer fra kåpen og tausheten. Stedsleddet først er ikke påfallende i seg selv.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Litterær versjon:\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Ansiktet ble utydelig med årene. Det var stemmen hennes hun aldri glemte. Den kom tilbake hver gang noen ropte fra kjøkkenet.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Mindre markert variant:\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Ansiktet ble utydelig med årene. Hun glemte aldri stemmen hennes. Den kom tilbake hver gang noen ropte fra kjøkkenet.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Midtsetningen i den litterære versjonen er en utbrytning med \u003Cstrong>var\u003C\u002Fstrong> som finitt verb i hovedsetningen og \u003Cstrong>glemte\u003C\u002Fstrong> som finitt verb i leddsetningen. \u003Cstrong>Stemmen hennes\u003C\u002Fstrong> er det utbrutte objektet til «glemte». Omskrivingen samler innholdet i én enkel helsetning. Ansiktet i første setning gir utbrytningen en konkret kontrast, mens «den» i siste setning viderefører stemmen. Utbrytningen gjør dermed valget av akkurat dette minnet tydeligere; i omskrivingen må sammenhengen alene bære mer av kontrasten.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Husk:\u003C\u002Fstrong> Normrett omstilling kan være et sterkt litterært virkemiddel. Normbrudd krever en egen begrunnelse. Den beste analysen navngir både konstruksjonen og den konkrete virkningen i teksten, uten å gjøre én mulig lesning til en fast grammatisk betydning.\u003C\u002Fp>\n",[1194,1198,1202,1206,1210,1214,1218,1222],{"id":1195,"text":1196,"depth":16,"number":1197},"markert-i-forhold-til-hva","Markert i forhold til hva?","1",{"id":1199,"text":1200,"depth":16,"number":1201},"normrette-mnstre-med-litterrt-potensial","Normrette mønstre med litterært potensial","2",{"id":1203,"text":1204,"depth":21,"number":1205},"flere-markerte-konstruksjoner","Flere markerte konstruksjoner","2.1",{"id":1207,"text":1208,"depth":16,"number":1209},"rekkeflgen-styrer-blikk-og-avslring","Rekkefølgen styrer blikk og avsløring","3",{"id":1211,"text":1212,"depth":16,"number":1213},"gjentatt-mnster-skaper-rytme-og-kontrast","Gjentatt mønster skaper rytme og kontrast","4",{"id":1215,"text":1216,"depth":16,"number":1217},"poetisk-frihet-og-faktiske-normbrudd","Poetisk frihet og faktiske normbrudd","5",{"id":1219,"text":1220,"depth":16,"number":1221},"en-presis-stilistisk-vurdering","En presis stilistisk vurdering","6",{"id":1223,"text":1224,"depth":21,"number":1225},"framgangsmten-i-praksis","Framgangsmåten i praksis","6.1"]