[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-topic-hubs-nb":3,"grammar-pages-nb":4,"grammar-page-nb-refleksiver-synsvinkel-og-referanse-i-litteraere-tekster":1102,"grammar-lesson-path-nb-refleksiver-synsvinkel-og-referanse-i-litteraere-tekster-none":1114,"grammar-exercises-by-page-01a0fcdd-f6e2-7662-a6c6-4f0ea090aacc":1115,"grammar-quick-check-01a0fcdd-f6e2-7662-a6c6-4f0ea090aacc":1131,"grammar-lesson-body-01a0fcdd-f6e2-7662-a6c6-4f0ea090aacc-4vn3z5x6l":1154},[],[5,12,17,22,27,32,37,42,47,52,57,62,67,72,77,82,87,92,97,102,107,112,117,122,127,132,137,142,147,152,157,162,167,172,177,182,187,192,197,202,207,212,217,223,228,233,238,243,248,253,258,263,268,273,278,283,288,293,298,303,308,313,318,323,328,333,338,343,348,353,358,363,368,373,378,383,388,393,398,403,408,413,418,423,428,433,438,443,449,454,459,464,469,474,479,484,489,494,499,504,509,514,519,524,529,534,539,544,549,554,559,564,569,574,579,584,589,594,599,604,609,614,619,624,629,634,639,644,649,654,659,665,670,675,680,685,690,695,700,705,710,715,720,725,730,735,740,745,750,755,760,765,770,775,780,785,790,795,800,805,810,815,820,825,830,835,840,845,850,856,861,866,871,876,881,886,891,896,901,906,911,916,921,926,931,936,941,946,951,956,961,966,971,976,981,986,991,996,1001,1007,1012,1017,1022,1027,1032,1037,1042,1047,1052,1057,1062,1067,1072,1077,1082,1087,1092,1097],{"id":6,"title":7,"slug":8,"language":9,"level":10,"displayOrder":11},"01a0fcdd-f454-7347-b108-482164949c7e","Det norske alfabetet og bokstavene æ, ø og å","det-norske-alfabetet-og-bokstavene-ae-o-og-a","nb","A1",1,{"id":13,"title":14,"slug":15,"language":9,"level":10,"displayOrder":16},"01a0fcdd-f5cd-76bd-9d50-8ba29bc62eec","Lange og korte vokaler og dobbel konsonant","lange-og-korte-vokaler-og-dobbel-konsonant",2,{"id":18,"title":19,"slug":20,"language":9,"level":10,"displayOrder":21},"01a0fcdd-f7b9-7e19-b4ee-2b6423a2afbf","Trykk i vanlige ord","trykk-i-vanlige-ord",3,{"id":23,"title":24,"slug":25,"language":9,"level":10,"displayOrder":26},"01a0fcdd-f462-7a18-a754-0bf1deb05239","Diftongene ei, au og øy","diftongene-ei-au-og-oy",4,{"id":28,"title":29,"slug":30,"language":9,"level":10,"displayOrder":31},"01a0fcdd-f585-75b6-8719-da8e573fd634","Jeg, du, han, hun, hen, vi, dere og de","jeg-du-han-hun-hen-vi-dere-og-de",5,{"id":33,"title":34,"slug":35,"language":9,"level":10,"displayOrder":36},"01a0fcdd-f388-7e61-a57c-b7f5b0990109","Å være og å ha i presens","a-vaere-og-a-ha-i-presens",6,{"id":38,"title":39,"slug":40,"language":9,"level":10,"displayOrder":41},"01a0fcdd-f69c-7bf4-8085-6c4e0a5a52cb","Presens av vanlige verb","presens-av-vanlige-verb",7,{"id":43,"title":44,"slug":45,"language":9,"level":10,"displayOrder":46},"01a0fcdd-f496-7954-983c-6cba3f319f96","Enkle setninger med subjekt og verb","enkle-setninger-med-subjekt-og-verb",8,{"id":48,"title":49,"slug":50,"language":9,"level":10,"displayOrder":51},"01a0fcdd-f57f-79b3-b5bf-89df80837ca3","Ja- og nei-spørsmål med verbet først","ja-og-nei-sporsmal-med-verbet-forst",9,{"id":53,"title":54,"slug":55,"language":9,"level":10,"displayOrder":56},"01a0fcdd-f76e-7265-ab92-42ed34a663bf","Spørreordene hvem, hva, hvor og hvordan","sporreordene-hvem-hva-hvor-og-hvordan",10,{"id":58,"title":59,"slug":60,"language":9,"level":10,"displayOrder":61},"01a0fcdd-f623-775f-b3eb-6ed9254a507a","Når, hvorfor og hvor mye i spørsmål","nar-hvorfor-og-hvor-mye-i-sporsmal",11,{"id":63,"title":64,"slug":65,"language":9,"level":10,"displayOrder":66},"01a0fcdd-f51e-7697-8cad-91e264c1383d","Hvilken, hvilket og hvilke","hvilken-hvilket-og-hvilke",12,{"id":68,"title":69,"slug":70,"language":9,"level":10,"displayOrder":71},"01a0fcdd-f549-75af-b6d3-f950d0b1f678","Ikke i enkle helsetninger","ikke-i-enkle-helsetninger",13,{"id":73,"title":74,"slug":75,"language":9,"level":10,"displayOrder":76},"01a0fcdd-f7b4-752f-b8c3-31da24cfde66","Tre kjønn: en gutt, ei bok og et hus","tre-kjonn-en-gutt-ei-bok-og-et-hus",14,{"id":78,"title":79,"slug":80,"language":9,"level":10,"displayOrder":81},"01a0fcdd-f3f2-7b15-bfbd-8acc0f969ed1","Bestemt form: gutten, boka og huset","bestemt-form-gutten-boka-og-huset",15,{"id":83,"title":84,"slug":85,"language":9,"level":10,"displayOrder":86},"01a0fcdd-f7d0-7155-b1c7-d6e4b2a97c9d","Ubestemt flertall av substantiv","ubestemt-flertall-av-substantiv",16,{"id":88,"title":89,"slug":90,"language":9,"level":10,"displayOrder":91},"01a0fcdd-f3ee-726b-a2f1-ebbf7d10b028","Bestemt flertall av substantiv","bestemt-flertall-av-substantiv",17,{"id":93,"title":94,"slug":95,"language":9,"level":10,"displayOrder":96},"01a0fcdd-f821-77ac-9403-c7248e083295","Vanlige uregelrette flertallsformer","vanlige-uregelrette-flertallsformer",18,{"id":98,"title":99,"slug":100,"language":9,"level":10,"displayOrder":101},"01a0fcdd-f437-7249-97c4-fa59efccd005","Den og det viser tilbake til ting","den-og-det-viser-tilbake-til-ting",19,{"id":103,"title":104,"slug":105,"language":9,"level":10,"displayOrder":106},"01a0fcdd-f43b-7dc2-a62e-b5e811ea63ad","Denne, dette og disse","denne-dette-og-disse",20,{"id":108,"title":109,"slug":110,"language":9,"level":10,"displayOrder":111},"01a0fcdd-f3a6-7b54-b7bc-81506a9d87a3","Adjektiv i entall: fin og fint","adjektiv-i-entall-fin-og-fint",21,{"id":113,"title":114,"slug":115,"language":9,"level":10,"displayOrder":116},"01a0fcdd-f3ab-7c27-8c20-00272e47628b","Adjektiv i flertall og vanlige unntak","adjektiv-i-flertall-og-vanlige-unntak",22,{"id":118,"title":119,"slug":120,"language":9,"level":10,"displayOrder":121},"01a0fcdd-f4e7-7d27-b99e-e574f946a66f","Grunntall og antall","grunntall-og-antall",23,{"id":123,"title":124,"slug":125,"language":9,"level":10,"displayOrder":126},"01a0fcdd-f654-792b-b387-ed71136f4d9b","Ordenstall og datoer","ordenstall-og-datoer",24,{"id":128,"title":129,"slug":130,"language":9,"level":10,"displayOrder":131},"01a0fcdd-f600-7642-ab8f-8759682fcf16","Mange, mye, få og lite","mange-mye-fa-og-lite",25,{"id":133,"title":134,"slug":135,"language":9,"level":10,"displayOrder":136},"01a0fcdd-f47c-7770-b90b-c0b9fb22cb57","Eiendomsordene min, mi, mitt og mine","eiendomsordene-min-mi-mitt-og-mine",26,{"id":138,"title":139,"slug":140,"language":9,"level":10,"displayOrder":141},"01a0fcdd-f467-759c-9f23-af81b4a3503c","Din, vår og deres","din-var-og-deres",27,{"id":143,"title":144,"slug":145,"language":9,"level":10,"displayOrder":146},"01a0fcdd-f842-7a91-9a32-3c9ebf7bd6ee","Yrke og nasjonalitet uten artikkel","yrke-og-nasjonalitet-uten-artikkel",28,{"id":148,"title":149,"slug":150,"language":9,"level":10,"displayOrder":151},"01a0fcdd-f534-753f-bce7-b70ef8e1045d","I og på om steder","i-og-pa-om-steder",29,{"id":153,"title":154,"slug":155,"language":9,"level":10,"displayOrder":156},"01a0fcdd-f79d-7587-aece-79a9180e58ea","Til, fra og hos","til-fra-og-hos",30,{"id":158,"title":159,"slug":160,"language":9,"level":10,"displayOrder":161},"01a0fcdd-f4fe-7eeb-80ec-2fe10959e96b","Her og der, hit og dit","her-og-der-hit-og-dit",31,{"id":163,"title":164,"slug":165,"language":9,"level":10,"displayOrder":166},"01a0fcdd-f3cb-792b-84a4-97eea12f892f","Alltid, ofte, noen ganger og aldri","alltid-ofte-noen-ganger-og-aldri",32,{"id":168,"title":169,"slug":170,"language":9,"level":10,"displayOrder":171},"01a0fcdd-f833-74f5-b24c-370ae9ffdf6d","Verbet på andre plass når tiden står først","verbet-pa-andre-plass-nar-tiden-star-forst",33,{"id":173,"title":174,"slug":175,"language":9,"level":10,"displayOrder":176},"01a0fcdd-f59b-7d7f-a41c-cadb5cdd8a68","Kan, vil og må med infinitiv","kan-vil-og-ma-med-infinitiv",34,{"id":178,"title":179,"slug":180,"language":9,"level":10,"displayOrder":181},"01a0fcdd-f560-79fa-a1fc-2d7111f5d919","Infinitiv med å etter liker og ønsker","infinitiv-med-a-etter-liker-og-onsker",35,{"id":183,"title":184,"slug":185,"language":9,"level":10,"displayOrder":186},"01a0fcdd-f618-7bb8-ae0b-22ab2835a210","Meg, deg, ham, henne og andre objektsformer","meg-deg-ham-henne-og-andre-objektsformer",36,{"id":188,"title":189,"slug":190,"language":9,"level":10,"displayOrder":191},"01a0fcdd-f44a-7e1e-8a73-4b578926d021","Det er og det finnes","det-er-og-det-finnes",37,{"id":193,"title":194,"slug":195,"language":9,"level":10,"displayOrder":196},"01a0fcdd-f458-7eba-b961-74d3e6e9d1bb","Det som subjekt om vær og tid","det-som-subjekt-om-vaer-og-tid",38,{"id":198,"title":199,"slug":200,"language":9,"level":10,"displayOrder":201},"01a0fcdd-f64f-75bb-922d-265411d7e85d","Og, men og eller mellom ord og setninger","og-men-og-eller-mellom-ord-og-setninger",39,{"id":203,"title":204,"slug":205,"language":9,"level":10,"displayOrder":206},"01a0fcdd-f54f-71b5-9dab-e898d4b50197","Imperativ i beskjeder og oppfordringer","imperativ-i-beskjeder-og-oppfordringer",40,{"id":208,"title":209,"slug":210,"language":9,"level":10,"displayOrder":211},"01a0fcdd-f5b8-7f78-8797-cdb9968893ff","Korte svar med ja, nei og jo","korte-svar-med-ja-nei-og-jo",41,{"id":213,"title":214,"slug":215,"language":9,"level":10,"displayOrder":216},"01a0fcdd-f6a2-7481-8a21-97d8859c0d27","Presens om framtid med tidsuttrykk","presens-om-framtid-med-tidsuttrykk",42,{"id":218,"title":219,"slug":220,"language":9,"level":221,"displayOrder":222},"01a0fcdd-f6ba-7d96-8255-37c2159d505c","Preteritum av regelrette verb","preteritum-av-regelrette-verb","A2",43,{"id":224,"title":225,"slug":226,"language":9,"level":221,"displayOrder":227},"01a0fcdd-f6c0-7ad1-be5c-f9e3ab385bfc","Preteritum av vanlige sterke verb","preteritum-av-vanlige-sterke-verb",44,{"id":229,"title":230,"slug":231,"language":9,"level":221,"displayOrder":232},"01a0fcdd-f52f-7107-94fb-47e9768cdf6c","I går, forrige uke og for to dager siden","i-gar-forrige-uke-og-for-to-dager-siden",45,{"id":234,"title":235,"slug":236,"language":9,"level":221,"displayOrder":237},"01a0fcdd-f6ad-7ea0-a38f-502d1f731654","Presens perfektum med har","presens-perfektum-med-har",46,{"id":239,"title":240,"slug":241,"language":9,"level":221,"displayOrder":242},"01a0fcdd-f6c6-774d-b83d-dfc239b163e5","Preteritum eller presens perfektum","preteritum-eller-presens-perfektum",47,{"id":244,"title":245,"slug":246,"language":9,"level":221,"displayOrder":247},"01a0fcdd-f758-74ca-9ba3-3b636496a9ad","Skal og kommer til å om framtid","skal-og-kommer-til-a-om-framtid",48,{"id":249,"title":250,"slug":251,"language":9,"level":221,"displayOrder":252},"01a0fcdd-f421-7a39-8f49-ea0da7b48ae6","Bør, må og trenger ikke","bor-ma-og-trenger-ikke",49,{"id":254,"title":255,"slug":256,"language":9,"level":221,"displayOrder":257},"01a0fcdd-f5bd-752e-979d-11b1c74bb062","Kunne og ville i høflige spørsmål","kunne-og-ville-i-hoflige-sporsmal",50,{"id":259,"title":260,"slug":261,"language":9,"level":221,"displayOrder":262},"01a0fcdd-f6dd-74fb-8821-fd77fb70c862","Refleksive verb med meg, deg og seg","refleksive-verb-med-meg-deg-og-seg",51,{"id":264,"title":265,"slug":266,"language":9,"level":221,"displayOrder":267},"01a0fcdd-f74c-78a2-931e-a53f4cc51186","Sin, si, sitt og sine","sin-si-sitt-og-sine",52,{"id":269,"title":270,"slug":271,"language":9,"level":221,"displayOrder":272},"01a0fcdd-f4f6-773c-8d3a-c397f3489fae","Hans og hennes eller sin, si, sitt og sine","hans-og-hennes-eller-sin-si-sitt-og-sine",53,{"id":274,"title":275,"slug":276,"language":9,"level":221,"displayOrder":277},"01a0fcdd-f477-761b-a555-5a30efb60d2a","Eiendomsord før og etter substantivet","eiendomsord-for-og-etter-substantivet",54,{"id":279,"title":280,"slug":281,"language":9,"level":221,"displayOrder":282},"01a0fcdd-f481-7694-a632-2eb4249e1030","Eierskap med s og med til","eierskap-med-s-og-med-til",55,{"id":284,"title":285,"slug":286,"language":9,"level":221,"displayOrder":287},"01a0fcdd-f46c-72b2-a070-eae046a2947d","Dobbel bestemthet: den fine boka","dobbel-bestemthet-den-fine-boka",56,{"id":289,"title":290,"slug":291,"language":9,"level":221,"displayOrder":292},"01a0fcdd-f5ee-796e-9329-ee97781a89b4","Liten, lita, lite, små og den lille","liten-lita-lite-sma-og-den-lille",57,{"id":294,"title":295,"slug":296,"language":9,"level":221,"displayOrder":297},"01a0fcdd-f48c-70f2-b148-2d91d26674e9","En annen, ei annen, et annet og andre","en-annen-ei-annen-et-annet-og-andre",58,{"id":299,"title":300,"slug":301,"language":9,"level":221,"displayOrder":302},"01a0fcdd-f5af-7c7d-8338-a7fc4cc1c883","Komparativ med -ere og mer","komparativ-med-ere-og-mer",59,{"id":304,"title":305,"slug":306,"language":9,"level":221,"displayOrder":307},"01a0fcdd-f77a-715e-962d-0953a7ee752f","Superlativ med -est og mest","superlativ-med-est-og-mest",60,{"id":309,"title":310,"slug":311,"language":9,"level":221,"displayOrder":312},"01a0fcdd-f3e9-7644-8d87-26597f35dceb","Bedre, best og andre uregelrette sammenligninger","bedre-best-og-andre-uregelrette-sammenligninger",61,{"id":314,"title":315,"slug":316,"language":9,"level":221,"displayOrder":317},"01a0fcdd-f5e8-7935-97de-f8a2d4a4f56d","Like stor som og større enn","like-stor-som-og-storre-enn",62,{"id":319,"title":320,"slug":321,"language":9,"level":221,"displayOrder":322},"01a0fcdd-f3b4-77b1-bf65-19e000062688","Adverb på -t forteller hvordan noe skjer","adverb-pa-t-forteller-hvordan-noe-skjer",63,{"id":324,"title":325,"slug":326,"language":9,"level":221,"displayOrder":327},"01a0fcdd-f507-7d5d-8292-65bd7be912d0","Hjem og hjemme, ut og ute","hjem-og-hjemme-ut-og-ute",64,{"id":329,"title":330,"slug":331,"language":9,"level":221,"displayOrder":332},"01a0fcdd-f639-7adb-871f-eb573c5e1c87","Noen og noe i spørsmål og påstander","noen-og-noe-i-sporsmal-og-pastander",65,{"id":334,"title":335,"slug":336,"language":9,"level":221,"displayOrder":337},"01a0fcdd-f566-769b-9aed-909054da69cb","Ingen, ingenting og ikke noe","ingen-ingenting-og-ikke-noe",66,{"id":339,"title":340,"slug":341,"language":9,"level":221,"displayOrder":342},"01a0fcdd-f3bf-7677-ab4a-aa4391f94cc5","Alle, alt, begge og hver","alle-alt-begge-og-hver",67,{"id":344,"title":345,"slug":346,"language":9,"level":221,"displayOrder":347},"01a0fcdd-f65e-7cea-87ab-0a6f83b95d59","På mandag, i sommer og om kvelden","pa-mandag-i-sommer-og-om-kvelden",68,{"id":349,"title":350,"slug":351,"language":9,"level":221,"displayOrder":352},"01a0fcdd-f539-75ec-a26d-636b24b36e0d","I, på og om ved varighet og tidsavstand","i-pa-og-om-ved-varighet-og-tidsavstand",69,{"id":354,"title":355,"slug":356,"language":9,"level":221,"displayOrder":357},"01a0fcdd-f659-7c41-b490-7c5d43eb33e7","Over, under, foran, bak og mellom","over-under-foran-bak-og-mellom",70,{"id":359,"title":360,"slug":361,"language":9,"level":221,"displayOrder":362},"01a0fcdd-f81b-7ae5-ac38-a259de61e48b","Vanlige partikkelverb: stå opp og slå av","vanlige-partikkelverb-sta-opp-og-sla-av",71,{"id":364,"title":365,"slug":366,"language":9,"level":221,"displayOrder":367},"01a0fcdd-f713-775d-a49a-6267c2d5a470","Sammensatte substantiv skrives som ett ord","sammensatte-substantiv-skrives-som-ett-ord",72,{"id":369,"title":370,"slug":371,"language":9,"level":221,"displayOrder":372},"01a0fcdd-f5d7-78b7-8b0d-32788e519e9d","Leddsetninger med at","leddsetninger-med-at",73,{"id":374,"title":375,"slug":376,"language":9,"level":221,"displayOrder":377},"01a0fcdd-f5dd-710b-85aa-24ca7fee9afa","Leddsetninger med fordi","leddsetninger-med-fordi",74,{"id":379,"title":380,"slug":381,"language":9,"level":221,"displayOrder":382},"01a0fcdd-f543-7d7c-8920-7892801b7c14","Ikke foran verbet i leddsetninger","ikke-foran-verbet-i-leddsetninger",75,{"id":384,"title":385,"slug":386,"language":9,"level":221,"displayOrder":387},"01a0fcdd-f529-73b8-8c46-eb84c0ee356f","Hvis om mulige vilkår","hvis-om-mulige-vilkar",76,{"id":389,"title":390,"slug":391,"language":9,"level":221,"displayOrder":392},"01a0fcdd-f42d-7a6c-868d-63f73a73aa6c","Da og når om tid","da-og-nar-om-tid",77,{"id":394,"title":395,"slug":396,"language":9,"level":221,"displayOrder":397},"01a0fcdd-f769-742a-ba77-96a9a294b010","Som viser til en person eller en ting","som-viser-til-en-person-eller-en-ting",78,{"id":399,"title":400,"slug":401,"language":9,"level":221,"displayOrder":402},"01a0fcdd-f5d2-7924-b457-9de4f9c23fd3","Leddsetning først og verbet på andre plass","leddsetning-forst-og-verbet-pa-andre-plass",79,{"id":404,"title":405,"slug":406,"language":9,"level":221,"displayOrder":407},"01a0fcdd-f4b2-7133-84f8-43bf7b808b01","Fordi eller derfor","fordi-eller-derfor",80,{"id":409,"title":410,"slug":411,"language":9,"level":221,"displayOrder":412},"01a0fcdd-f4bd-7aa6-b2c0-f61545acccb0","Først, så, etterpå og til slutt","forst-sa-etterpa-og-til-slutt",81,{"id":414,"title":415,"slug":416,"language":9,"level":221,"displayOrder":417},"01a0fcdd-f6d1-7f75-b1f7-1b4faed69bbf","Punktum, spørsmålstegn og komma mellom setninger","punktum-sporsmalstegn-og-komma-mellom-setninger",82,{"id":419,"title":420,"slug":421,"language":9,"level":221,"displayOrder":422},"01a0fcdd-f649-7f26-b00a-81508854f9e9","Og eller å i vanlige verbforbindelser","og-eller-a-i-vanlige-verbforbindelser",83,{"id":424,"title":425,"slug":426,"language":9,"level":221,"displayOrder":427},"01a0fcdd-f5a1-7756-80ea-5f553beb6f11","Kj-lyd, sj-lyd og vanlige skrivemåter","kj-lyd-sj-lyd-og-vanlige-skrivemater",84,{"id":429,"title":430,"slug":431,"language":9,"level":221,"displayOrder":432},"01a0fcdd-f773-7c49-ae3e-cb8098b7388a","Stumme bokstaver i vanlige ord","stumme-bokstaver-i-vanlige-ord",85,{"id":434,"title":435,"slug":436,"language":9,"level":221,"displayOrder":437},"01a0fcdd-f7ae-79a5-bd23-3e80b42cbd17","Tonelag 1 og 2 og variasjon i uttalen","tonelag-1-og-2-og-variasjon-i-uttalen",86,{"id":439,"title":440,"slug":441,"language":9,"level":221,"displayOrder":442},"01a0fcdd-f740-7b7c-9b45-76ade73281fa","Setningstrykk og rytme i sammenhengende tale","setningstrykk-og-rytme-i-sammenhengende-tale",87,{"id":444,"title":445,"slug":446,"language":9,"level":447,"displayOrder":448},"01a0fcdd-f6cc-75f4-806e-b8a9c178f771","Preteritum perfektum med hadde","preteritum-perfektum-med-hadde","B1",88,{"id":450,"title":451,"slug":452,"language":9,"level":447,"displayOrder":453},"01a0fcdd-f78b-791a-b3de-a1e603dc0892","Tempus i sammenhengende fortellinger","tempus-i-sammenhengende-fortellinger",89,{"id":455,"title":456,"slug":457,"language":9,"level":447,"displayOrder":458},"01a0fcdd-f690-7f77-9fba-523fe8b9c270","Pleide å og vaner i fortiden","pleide-a-og-vaner-i-fortiden",90,{"id":460,"title":461,"slug":462,"language":9,"level":447,"displayOrder":463},"01a0fcdd-f50c-7122-a1d0-1c81fd92fa7b","Holde på å og andre uttrykk for pågående handling","holde-pa-a-og-andre-uttrykk-for-pagaende-handling",91,{"id":465,"title":466,"slug":467,"language":9,"level":447,"displayOrder":468},"01a0fcdd-f40a-708e-894b-ce6640e6b860","Bli eller være ved endring og tilstand","bli-eller-vaere-ved-endring-og-tilstand",92,{"id":470,"title":471,"slug":472,"language":9,"level":447,"displayOrder":473},"01a0fcdd-f5e2-7d62-9d6e-c62358959535","Ligge og legge, sitte og sette","ligge-og-legge-sitte-og-sette",93,{"id":475,"title":476,"slug":477,"language":9,"level":447,"displayOrder":478},"01a0fcdd-f60c-7d1a-b8c6-17f566a5b56f","Måtte, kunne og burde i fortiden","matte-kunne-og-burde-i-fortiden",94,{"id":480,"title":481,"slug":482,"language":9,"level":447,"displayOrder":483},"01a0fcdd-f838-7513-ad33-2c461f1656ce","Ville og skulle om framtid i fortiden","ville-og-skulle-om-framtid-i-fortiden",95,{"id":485,"title":486,"slug":487,"language":9,"level":447,"displayOrder":488},"01a0fcdd-f752-74bf-a47c-1c35eea51d63","Skal ha og må ha om opplysninger og antakelser","skal-ha-og-ma-ha-om-opplysninger-og-antakelser",96,{"id":490,"title":491,"slug":492,"language":9,"level":447,"displayOrder":493},"01a0fcdd-f49c-7742-9fa8-69d8bcd48ca2","Få gjort og få lov til å gjøre","fa-gjort-og-fa-lov-til-a-gjore",97,{"id":495,"title":496,"slug":497,"language":9,"level":447,"displayOrder":498},"01a0fcdd-f40f-728c-be46-28d0bccbebec","Bli-passiv i presens og preteritum","bli-passiv-i-presens-og-preteritum",98,{"id":500,"title":501,"slug":502,"language":9,"level":447,"displayOrder":503},"01a0fcdd-f6fb-7e7e-8ea6-1287e0249fb4","S-passiv i regler og instruksjoner","s-passiv-i-regler-og-instruksjoner",99,{"id":505,"title":506,"slug":507,"language":9,"level":447,"displayOrder":508},"01a0fcdd-f80c-77e3-ba5e-3789c8004fd8","Være med perfektum partisipp om tilstand","vaere-med-perfektum-partisipp-om-tilstand",100,{"id":510,"title":511,"slug":512,"language":9,"level":447,"displayOrder":513},"01a0fcdd-f702-724a-8613-73e33401d461","S-verb uten passiv betydning: synes, trives og møtes","s-verb-uten-passiv-betydning-synes-trives-og-motes",101,{"id":515,"title":516,"slug":517,"language":9,"level":447,"displayOrder":518},"01a0fcdd-f5fa-795e-b35c-d612d08667a9","Man, en og du med generell betydning","man-en-og-du-med-generell-betydning",102,{"id":520,"title":521,"slug":522,"language":9,"level":447,"displayOrder":523},"01a0fcdd-f51a-70fe-8a4f-8589ededa8c1","Hverandre eller seg selv","hverandre-eller-seg-selv",103,{"id":525,"title":526,"slug":527,"language":9,"level":447,"displayOrder":528},"01a0fcdd-f72a-73e0-b4ab-d33fb4def908","Selv og egen for å framheve hvem eller hva","selv-og-egen-for-a-framheve-hvem-eller-hva",104,{"id":530,"title":531,"slug":532,"language":9,"level":447,"displayOrder":533},"01a0fcdd-f7d4-7cc4-835a-88a8abb032b2","Ubestemt og bestemt form ved ny og kjent informasjon","ubestemt-og-bestemt-form-ved-ny-og-kjent-informasjon",105,{"id":535,"title":536,"slug":537,"language":9,"level":447,"displayOrder":538},"01a0fcdd-f77f-7d8e-974d-658fb3f43baa","Tellelige og utellelige substantiv","tellelige-og-utellelige-substantiv",106,{"id":540,"title":541,"slug":542,"language":9,"level":447,"displayOrder":543},"01a0fcdd-f3f8-75d4-83da-1cba4ca00754","Bestemt form ved kroppsdeler og personlige eiendeler","bestemt-form-ved-kroppsdeler-og-personlige-eiendeler",107,{"id":545,"title":546,"slug":547,"language":9,"level":447,"displayOrder":548},"01a0fcdd-f3a2-70a3-b3b2-b7107a64905a","Adjektiv etter se ut og føle seg","adjektiv-etter-se-ut-og-fole-seg",108,{"id":550,"title":551,"slug":552,"language":9,"level":447,"displayOrder":553},"01a0fcdd-f4a1-7c24-8383-7658b8029a6f","Flere eller mer, færre eller mindre","flere-eller-mer-faerre-eller-mindre",109,{"id":555,"title":556,"slug":557,"language":9,"level":447,"displayOrder":558},"01a0fcdd-f4fa-7a10-bb6c-725b285ce6d3","Hele, all og hver eneste","hele-all-og-hver-eneste",110,{"id":560,"title":561,"slug":562,"language":9,"level":447,"displayOrder":563},"01a0fcdd-f63f-742a-a34b-415c06a2f323","Nok, for og så med adjektiv og adverb","nok-for-og-sa-med-adjektiv-og-adverb",111,{"id":565,"title":566,"slug":567,"language":9,"level":447,"displayOrder":568},"01a0fcdd-f3c5-7a99-984b-a614b3b5f743","Allerede, ennå, fortsatt og lenger","allerede-enna-fortsatt-og-lenger",112,{"id":570,"title":571,"slug":572,"language":9,"level":447,"displayOrder":573},"01a0fcdd-f82d-7442-9757-2182ffc9002f","Verb med faste preposisjoner","verb-med-faste-preposisjoner",113,{"id":575,"title":576,"slug":577,"language":9,"level":447,"displayOrder":578},"01a0fcdd-f3b0-7191-b440-2478acd11a21","Adjektiv med faste preposisjoner","adjektiv-med-faste-preposisjoner",114,{"id":580,"title":581,"slug":582,"language":9,"level":447,"displayOrder":583},"01a0fcdd-f55a-7b35-8d9e-205633d951bb","Indirekte spørsmål med om og spørreord","indirekte-sporsmal-med-om-og-sporreord",115,{"id":585,"title":586,"slug":587,"language":9,"level":447,"displayOrder":588},"01a0fcdd-f554-7e7b-b407-2b535b9477e5","Indirekte spørsmål med hvem som og hva som","indirekte-sporsmal-med-hvem-som-og-hva-som",116,{"id":590,"title":591,"slug":592,"language":9,"level":447,"displayOrder":593},"01a0fcdd-f6ed-74cf-9046-a1f843a7678f","Relativsetninger med og uten som","relativsetninger-med-og-uten-som",117,{"id":595,"title":596,"slug":597,"language":9,"level":447,"displayOrder":598},"01a0fcdd-f72f-7e63-b81f-19aacf444110","Selv om og likevel","selv-om-og-likevel",118,{"id":600,"title":601,"slug":602,"language":9,"level":447,"displayOrder":603},"01a0fcdd-f4ac-7077-9314-e672def460aa","Før, etter at, mens og siden i tidssetninger","for-etter-at-mens-og-siden-i-tidssetninger",119,{"id":605,"title":606,"slug":607,"language":9,"level":447,"displayOrder":608},"01a0fcdd-f4a6-7a61-977f-df7d1b348daa","For å og for at uttrykker hensikt","for-a-og-for-at-uttrykker-hensikt",120,{"id":610,"title":611,"slug":612,"language":9,"level":447,"displayOrder":613},"01a0fcdd-f7f3-7e9e-bac8-a9395567461a","Uten å og ved å","uten-a-og-ved-a",121,{"id":615,"title":616,"slug":617,"language":9,"level":447,"displayOrder":618},"01a0fcdd-f707-78df-a807-6ff84fb489d5","Så og slik at uttrykker følge","sa-og-slik-at-uttrykker-folge",122,{"id":620,"title":621,"slug":622,"language":9,"level":447,"displayOrder":623},"01a0fcdd-f522-7f68-8310-6b1f43aa1460","Hvis og dersom med ville eller hadde","hvis-og-dersom-med-ville-eller-hadde",123,{"id":625,"title":626,"slug":627,"language":9,"level":447,"displayOrder":628},"01a0fcdd-f3dd-7c33-894f-51d03d89fe20","Både og, enten eller og verken eller","bade-og-enten-eller-og-verken-eller",124,{"id":630,"title":631,"slug":632,"language":9,"level":447,"displayOrder":633},"01a0fcdd-f4de-72f2-8473-e95828347412","Gi noen noe eller gi noe til noen","gi-noen-noe-eller-gi-noe-til-noen",125,{"id":635,"title":636,"slug":637,"language":9,"level":447,"displayOrder":638},"01a0fcdd-f68b-716c-83ef-f009bfd35a5f","Plassering av objektspronomen og ikke","plassering-av-objektspronomen-og-ikke",126,{"id":640,"title":641,"slug":642,"language":9,"level":447,"displayOrder":643},"01a0fcdd-f7f9-7c8a-bee8-5fea183f4aff","Uttrykk med det er som framhever et ledd","uttrykk-med-det-er-som-framhever-et-ledd",127,{"id":645,"title":646,"slug":647,"language":9,"level":447,"displayOrder":648},"01a0fcdd-f62f-7143-a8eb-43fecba8ada7","Negative spørsmål og bekreftende svar","negative-sporsmal-og-bekreftende-svar",128,{"id":650,"title":651,"slug":652,"language":9,"level":447,"displayOrder":653},"01a0fcdd-f4c3-78ee-9c90-8df0db9dc86d","Forstavelser og endelser som endrer ordklassen","forstavelser-og-endelser-som-endrer-ordklassen",129,{"id":655,"title":656,"slug":657,"language":9,"level":447,"displayOrder":658},"01a0fcdd-f5ab-786f-9e3e-0da93775af3e","Komma før og etter leddsetninger","komma-for-og-etter-leddsetninger",130,{"id":660,"title":661,"slug":662,"language":9,"level":663,"displayOrder":664},"01a0fcdd-f785-7ae5-873b-e8897139b3d5","Tempus i referat og indirekte tale","tempus-i-referat-og-indirekte-tale","B2",131,{"id":666,"title":667,"slug":668,"language":9,"level":663,"displayOrder":669},"01a0fcdd-f503-76e7-88bf-57c9d2be5396","Historisk presens i fortellinger","historisk-presens-i-fortellinger",132,{"id":671,"title":672,"slug":673,"language":9,"level":663,"displayOrder":674},"01a0fcdd-f4cf-745e-85cf-2d27ab33a080","Framtid perfektum: vil ha gjort","framtid-perfektum-vil-ha-gjort",133,{"id":676,"title":677,"slug":678,"language":9,"level":663,"displayOrder":679},"01a0fcdd-f4f1-79d2-9953-08f0c5716425","Handlingens varighet og avslutning med tidsuttrykk","handlingens-varighet-og-avslutning-med-tidsuttrykk",134,{"id":681,"title":682,"slug":683,"language":9,"level":663,"displayOrder":684},"01a0fcdd-f5f4-763d-8ea0-4d50d377c801","Må, kan og bør i vurderinger og slutninger","ma-kan-og-bor-i-vurderinger-og-slutninger",135,{"id":686,"title":687,"slug":688,"language":9,"level":663,"displayOrder":689},"01a0fcdd-f427-78d6-a7a6-0921be5dbb10","Burde ha, kunne ha og skulle ha","burde-ha-kunne-ha-og-skulle-ha",136,{"id":691,"title":692,"slug":693,"language":9,"level":663,"displayOrder":694},"01a0fcdd-f5c2-7908-a3e7-a1b047e382a6","La, få og be med infinitiv og objekt","la-fa-og-be-med-infinitiv-og-objekt",137,{"id":696,"title":697,"slug":698,"language":9,"level":663,"displayOrder":699},"01a0fcdd-f725-7457-9001-f72dd51207bc","Sanseverb med objekt og infinitiv","sanseverb-med-objekt-og-infinitiv",138,{"id":701,"title":702,"slug":703,"language":9,"level":663,"displayOrder":704},"01a0fcdd-f816-7800-8ae2-b1258295442a","Valget mellom s-passiv og bli-passiv","valget-mellom-s-passiv-og-bli-passiv",139,{"id":706,"title":707,"slug":708,"language":9,"level":663,"displayOrder":709},"01a0fcdd-f674-7ebb-8a3b-aeacc315ca98","Passiv med modalverb og perfektum","passiv-med-modalverb-og-perfektum",140,{"id":711,"title":712,"slug":713,"language":9,"level":663,"displayOrder":714},"01a0fcdd-f7e7-754b-ba21-c654f0585a9f","Upersonlig passiv med det","upersonlig-passiv-med-det",141,{"id":716,"title":717,"slug":718,"language":9,"level":663,"displayOrder":719},"01a0fcdd-f6a7-7c6b-981a-74655d4f1fe9","Presens partisipp som adjektiv","presens-partisipp-som-adjektiv",142,{"id":721,"title":722,"slug":723,"language":9,"level":663,"displayOrder":724},"01a0fcdd-f67a-7623-957e-596b3da10dab","Perfektum partisipp og samsvarsbøying","perfektum-partisipp-og-samsvarsboying",143,{"id":726,"title":727,"slug":728,"language":9,"level":663,"displayOrder":729},"01a0fcdd-f6e7-74ce-b008-2f4cd376a2ab","Refleksivt eierskap i setninger med flere subjekter","refleksivt-eierskap-i-setninger-med-flere-subjekter",144,{"id":731,"title":732,"slug":733,"language":9,"level":663,"displayOrder":734},"01a0fcdd-f446-7077-b5d5-5928bc8bf57a","Det eller dette viser til en hel setning","det-eller-dette-viser-til-en-hel-setning",145,{"id":736,"title":737,"slug":738,"language":9,"level":663,"displayOrder":739},"01a0fcdd-f4d4-79a7-8884-e85f5cb5708d","Generell referanse med entall og flertall","generell-referanse-med-entall-og-flertall",146,{"id":741,"title":742,"slug":743,"language":9,"level":663,"displayOrder":744},"01a0fcdd-f3d1-7284-8f73-3deba2d163c2","Artikkelvalg i faste uttrykk og betydningsskifter","artikkelvalg-i-faste-uttrykk-og-betydningsskifter",147,{"id":746,"title":747,"slug":748,"language":9,"level":663,"displayOrder":749},"01a0fcdd-f39c-75b7-a3c6-7e08bb0c29d4","Adjektiv brukt som substantiv","adjektiv-brukt-som-substantiv",148,{"id":751,"title":752,"slug":753,"language":9,"level":663,"displayOrder":754},"01a0fcdd-f590-7552-9b18-73bbcabeab51","Jo mer, desto bedre","jo-mer-desto-bedre",149,{"id":756,"title":757,"slug":758,"language":9,"level":663,"displayOrder":759},"01a0fcdd-f432-7568-9cc8-7633fd764a9c","De fleste, flest, mest og størstedelen","de-fleste-flest-mest-og-storstedelen",150,{"id":761,"title":762,"slug":763,"language":9,"level":663,"displayOrder":764},"01a0fcdd-f696-7cbc-af80-852e6fd0fd1f","Preposisjon foran leddsetning og infinitiv","preposisjon-foran-leddsetning-og-infinitiv",151,{"id":766,"title":767,"slug":768,"language":9,"level":663,"displayOrder":769},"01a0fcdd-f70d-752e-a900-57b667ee4339","Sammensatte preposisjonsuttrykk","sammensatte-preposisjonsuttrykk",152,{"id":771,"title":772,"slug":773,"language":9,"level":663,"displayOrder":774},"01a0fcdd-f75e-754a-af11-ad3a7a93878b","Som med preposisjon i relativsetninger","som-med-preposisjon-i-relativsetninger",153,{"id":776,"title":777,"slug":778,"language":9,"level":663,"displayOrder":779},"01a0fcdd-f634-792b-9964-d38b4f132332","Nødvendige og forklarende relativsetninger","nodvendige-og-forklarende-relativsetninger",154,{"id":781,"title":782,"slug":783,"language":9,"level":663,"displayOrder":784},"01a0fcdd-f800-7619-8549-788389979731","Uvirkelige vilkår om fortiden","uvirkelige-vilkar-om-fortiden",155,{"id":786,"title":787,"slug":788,"language":9,"level":663,"displayOrder":789},"01a0fcdd-f613-71b1-be8b-4ea78545f3c5","Med mindre, så lenge og i tilfelle","med-mindre-sa-lenge-og-i-tilfelle",156,{"id":791,"title":792,"slug":793,"language":9,"level":663,"displayOrder":794},"01a0fcdd-f7a3-71b7-8956-41c37d9ae175","Til tross for at og enda om innrømmelse","til-tross-for-at-og-enda-om-innrommelse",157,{"id":796,"title":797,"slug":798,"language":9,"level":663,"displayOrder":799},"01a0fcdd-f764-7673-ac59-865e83ff06a2","Som om ved sammenligning og antakelse","som-om-ved-sammenligning-og-antakelse",158,{"id":801,"title":802,"slug":803,"language":9,"level":663,"displayOrder":804},"01a0fcdd-f685-774d-b2cb-5b8d7cd39527","Plassering av flere adverbialer i samme setning","plassering-av-flere-adverbialer-i-samme-setning",159,{"id":806,"title":807,"slug":808,"language":9,"level":663,"displayOrder":809},"01a0fcdd-f669-7b41-8da0-d421cc14ca02","Partikkelverb med substantiv og pronomen som objekt","partikkelverb-med-substantiv-og-pronomen-som-objekt",160,{"id":811,"title":812,"slug":813,"language":9,"level":663,"displayOrder":814},"01a0fcdd-f6b3-7ebb-9b81-9949d525d496","Presentering med det og et ubestemt subjekt","presentering-med-det-og-et-ubestemt-subjekt",161,{"id":816,"title":817,"slug":818,"language":9,"level":663,"displayOrder":819},"01a0fcdd-f4c9-7b0e-8563-55a34d150f28","Framflytting av objekt og andre setningsledd","framflytting-av-objekt-og-andre-setningsledd",162,{"id":821,"title":822,"slug":823,"language":9,"level":663,"displayOrder":824},"01a0fcdd-f3e3-7c7d-bb83-ab06f089450f","Bare, også og særlig: plassering og betydning","bare-ogsa-og-saerlig-plassering-og-betydning",163,{"id":826,"title":827,"slug":828,"language":9,"level":663,"displayOrder":829},"01a0fcdd-f440-7d36-9ccf-272ddbb05eda","Derimot, likevel og dessuten i argumentasjon","derimot-likevel-og-dessuten-i-argumentasjon",164,{"id":831,"title":832,"slug":833,"language":9,"level":663,"displayOrder":834},"01a0fcdd-f7ed-7b43-8571-fc5591f5eb20","Utelating av felles ledd i samordnede setninger","utelating-av-felles-ledd-i-samordnede-setninger",165,{"id":836,"title":837,"slug":838,"language":9,"level":663,"displayOrder":839},"01a0fcdd-f53e-76c1-9c6a-a4470c7127df","Ikke alle, alle ikke og negasjonens rekkevidde","ikke-alle-alle-ikke-og-negasjonens-rekkevidde",166,{"id":841,"title":842,"slug":843,"language":9,"level":663,"displayOrder":844},"01a0fcdd-f403-7e5c-9714-ae4969c8f3e3","Bindestrek, fuge-s og fuge-e i sammensetninger","bindestrek-fuge-s-og-fuge-e-i-sammensetninger",167,{"id":846,"title":847,"slug":848,"language":9,"level":663,"displayOrder":849},"01a0fcdd-f7a8-7f1e-977c-91f19690a4c4","Tillatte bøyningsvarianter i bokmål","tillatte-boyningsvarianter-i-bokmal",168,{"id":851,"title":852,"slug":853,"language":9,"level":854,"displayOrder":855},"01a0fcdd-f83d-774a-8ee5-4099b21fc77e","Visst, vel og nok uttrykker ulik grad av sikkerhet","visst-vel-og-nok-uttrykker-ulik-grad-av-sikkerhet","C1",169,{"id":857,"title":858,"slug":859,"language":9,"level":854,"displayOrder":860},"01a0fcdd-f58a-7d9c-ab42-834d7ba41e94","Jo, da og nå som samtalepartikler","jo-da-og-na-som-samtalepartikler",170,{"id":862,"title":863,"slug":864,"language":9,"level":854,"displayOrder":865},"01a0fcdd-f61d-7f23-bdf0-aa885b8abf10","Modalverb som uttrykker avstand og forbehold","modalverb-som-uttrykker-avstand-og-forbehold",171,{"id":867,"title":868,"slug":869,"language":9,"level":854,"displayOrder":870},"01a0fcdd-f797-754c-9a5e-5dae2d066f00","Tempusvalg som skifter perspektiv i en tekst","tempusvalg-som-skifter-perspektiv-i-en-tekst",172,{"id":872,"title":873,"slug":874,"language":9,"level":854,"displayOrder":875},"01a0fcdd-f7c4-79f6-976b-78540a3df74e","Tvetydig pronomenreferanse i lange setninger","tvetydig-pronomenreferanse-i-lange-setninger",173,{"id":877,"title":878,"slug":879,"language":9,"level":854,"displayOrder":880},"01a0fcdd-f746-782f-a45c-f3c1fa4ba400","Sin og egen ved nominaliseringer","sin-og-egen-ved-nominaliseringer",174,{"id":882,"title":883,"slug":884,"language":9,"level":854,"displayOrder":885},"01a0fcdd-f4d9-76f5-b83b-817c6cbd4c6e","Genitiv, sin-konstruksjon og preposisjonsuttrykk i ulike registre","genitiv-sin-konstruksjon-og-preposisjonsuttrykk-i-ulike-registre",175,{"id":887,"title":888,"slug":889,"language":9,"level":854,"displayOrder":890},"01a0fcdd-f71f-76ce-9097-3f4c1c8b91ab","Samsvar etter samordnede substantiv og mengdeuttrykk","samsvar-etter-samordnede-substantiv-og-mengdeuttrykk",176,{"id":892,"title":893,"slug":894,"language":9,"level":854,"displayOrder":895},"01a0fcdd-f67f-79ed-bf72-ab94a62beb09","Plassering av flere adjektiv og endret betydning","plassering-av-flere-adjektiv-og-endret-betydning",177,{"id":897,"title":898,"slug":899,"language":9,"level":854,"displayOrder":900},"01a0fcdd-f644-793a-ac11-30482b302c79","Nominalisering og forholdet mellom handling og deltaker","nominalisering-og-forholdet-mellom-handling-og-deltaker",178,{"id":902,"title":903,"slug":904,"language":9,"level":854,"displayOrder":905},"01a0fcdd-f719-74f3-b98b-ec51f59e1efb","Sammensetninger med flere mulige tolkninger","sammensetninger-med-flere-mulige-tolkninger",179,{"id":907,"title":908,"slug":909,"language":9,"level":854,"displayOrder":910},"01a0fcdd-f3d7-7c51-b73c-fe7252e2d05b","Avledninger som uttrykker vurdering og holdning","avledninger-som-uttrykker-vurdering-og-holdning",180,{"id":912,"title":913,"slug":914,"language":9,"level":854,"displayOrder":915},"01a0fcdd-f3b9-7603-96e4-54b230fdb4fb","Aktiv og passiv som valg av ansvar og perspektiv","aktiv-og-passiv-som-valg-av-ansvar-og-perspektiv",181,{"id":917,"title":918,"slug":919,"language":9,"level":854,"displayOrder":920},"01a0fcdd-f66f-7606-8b41-9049a3d543bd","Partisippfraser som erstatter leddsetninger","partisippfraser-som-erstatter-leddsetninger",182,{"id":922,"title":923,"slug":924,"language":9,"level":854,"displayOrder":925},"01a0fcdd-f811-7b2e-ba04-561471a1ed94","Valget mellom at-setning og infinitivsfrase","valget-mellom-at-setning-og-infinitivsfrase",183,{"id":927,"title":928,"slug":929,"language":9,"level":854,"displayOrder":930},"01a0fcdd-f514-7ddc-9449-8b0f0022b625","Hvem som helst og hva som helst med leddsetning","hvem-som-helst-og-hva-som-helst-med-leddsetning",184,{"id":932,"title":933,"slug":934,"language":9,"level":854,"displayOrder":935},"01a0fcdd-f7ca-7cd9-ba90-3114a99f8f69","Uansett om, enten eller og alternative vilkår","uansett-om-enten-eller-og-alternative-vilkar",185,{"id":937,"title":938,"slug":939,"language":9,"level":854,"displayOrder":940},"01a0fcdd-f572-7d6b-9ae3-70d573b62d4a","Innskutte leddsetninger og lesbarhet","innskutte-leddsetninger-og-lesbarhet",186,{"id":942,"title":943,"slug":944,"language":9,"level":854,"displayOrder":945},"01a0fcdd-f7be-7cfa-857e-4a75ff699747","Tunge ledd sist i setningen","tunge-ledd-sist-i-setningen",187,{"id":947,"title":948,"slug":949,"language":9,"level":854,"displayOrder":950},"01a0fcdd-f806-7ad7-9193-ce268575fc71","V2 i at-setninger og forskjellen mellom registre","v2-i-at-setninger-og-forskjellen-mellom-registre",188,{"id":952,"title":953,"slug":954,"language":9,"level":854,"displayOrder":955},"01a0fcdd-f44f-77f2-95dd-88fcf818acc7","Det er og det var i kontrasterende utbryting","det-er-og-det-var-i-kontrasterende-utbryting",189,{"id":957,"title":958,"slug":959,"language":9,"level":854,"displayOrder":960},"01a0fcdd-f827-7193-8dd4-0811c2be736f","Venstredislokering og gjenopptakende pronomen","venstredislokering-og-gjenopptakende-pronomen",190,{"id":962,"title":963,"slug":964,"language":9,"level":854,"displayOrder":965},"01a0fcdd-f7db-70d6-b598-971b1b8b828c","Underforstått subjekt og utelating i samtaler","underforstatt-subjekt-og-utelating-i-samtaler",191,{"id":967,"title":968,"slug":969,"language":9,"level":854,"displayOrder":970},"01a0fcdd-f6d7-7d0d-9d1c-1f0317fc86fb","Referansekjeder og presis tekstbinding","referansekjeder-og-presis-tekstbinding",192,{"id":972,"title":973,"slug":974,"language":9,"level":854,"displayOrder":975},"01a0fcdd-f664-7352-83e6-183a2a333cb5","Parallelle konstruksjoner i argumenterende tekst","parallelle-konstruksjoner-i-argumenterende-tekst",193,{"id":977,"title":978,"slug":979,"language":9,"level":854,"displayOrder":980},"01a0fcdd-f6f4-7abe-b156-311adceca91b","Retoriske spørsmål og indirekte språkhandlinger","retoriske-sporsmal-og-indirekte-sprakhandlinger",194,{"id":982,"title":983,"slug":984,"language":9,"level":854,"displayOrder":985},"01a0fcdd-f628-7963-8684-8cbb2e097b70","Negasjon som avviser ordvalg eller forutsetninger","negasjon-som-avviser-ordvalg-eller-forutsetninger",195,{"id":987,"title":988,"slug":989,"language":9,"level":854,"displayOrder":990},"01a0fcdd-f4b8-70f9-962a-0d87b7c01c70","Formelt og uformelt bokmål i setningsbygningen","formelt-og-uformelt-bokmal-i-setningsbygningen",196,{"id":992,"title":993,"slug":994,"language":9,"level":854,"displayOrder":995},"01a0fcdd-f41b-7df8-a33b-3a132b42758e","Bokmål og nynorsk: tydelig markerte grammatiske kontraster","bokmal-og-nynorsk-tydelig-markerte-grammatiske-kontraster",197,{"id":997,"title":998,"slug":999,"language":9,"level":854,"displayOrder":1000},"01a0fcdd-f5a7-707b-b688-3a7095502593","Kolon, semikolon og tankestrek i komplekse perioder","kolon-semikolon-og-tankestrek-i-komplekse-perioder",198,{"id":1002,"title":1003,"slug":1004,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1006},"01a0fcdd-f791-7623-ac21-bb8c28b95d8c","Tempus og tidsforankring i fri indirekte tale","tempus-og-tidsforankring-i-fri-indirekte-tale","C2",199,{"id":1008,"title":1009,"slug":1010,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1011},"01a0fcdd-f5b4-732a-864f-75d1388f00bd","Konjunktivrester i ønsker og faste uttrykk","konjunktivrester-i-onsker-og-faste-uttrykk",200,{"id":1013,"title":1014,"slug":1015,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1016},"01a0fcdd-f4ec-7982-b756-971ea10c66ff","Gruppegenitiv og eierskapets rekkevidde","gruppegenitiv-og-eierskapets-rekkevidde",201,{"id":1018,"title":1019,"slug":1020,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1021},"01a0fcdd-f491-73ed-b4f0-45aa440a23f1","Enkel bestemthet i navn og høytidelig stil","enkel-bestemthet-i-navn-og-hoytidelig-stil",202,{"id":1023,"title":1024,"slug":1025,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1026},"01a0fcdd-f6e2-7662-a6c6-4f0ea090aacc","Refleksiver, synsvinkel og referanse i litterære tekster","refleksiver-synsvinkel-og-referanse-i-litteraere-tekster",203,{"id":1028,"title":1029,"slug":1030,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1031},"01a0fcdd-f734-7c41-9975-f579a3346bfe","Semantisk og grammatisk samsvar i grensetilfeller","semantisk-og-grammatisk-samsvar-i-grensetilfeller",204,{"id":1033,"title":1034,"slug":1035,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1036},"01a0fcdd-f396-71f3-b094-ada8386c0dec","Absolutte konstruksjoner med partisipp i formell prosa","absolutte-konstruksjoner-med-partisipp-i-formell-prosa",205,{"id":1038,"title":1039,"slug":1040,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1041},"01a0fcdd-f73a-75f4-8360-451a722a148f","Setningsknute og begrensninger ved leddflytting","setningsknute-og-begrensninger-ved-leddflytting",206,{"id":1043,"title":1044,"slug":1045,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1046},"01a0fcdd-f3fd-7e68-bf5c-1d33428f319c","Betingelsessetninger uten hvis med verbet først","betingelsessetninger-uten-hvis-med-verbet-forst",207,{"id":1048,"title":1049,"slug":1050,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1051},"01a0fcdd-f56c-78f9-8e0e-a87989756a10","Innrømmelse med om enn og hvor god du enn er","innrommelse-med-om-enn-og-hvor-god-du-enn-er",208,{"id":1053,"title":1054,"slug":1055,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1056},"01a0fcdd-f5c8-725b-9945-546e3f8045bc","Lange innskudd og syntaktisk flertydighet","lange-innskudd-og-syntaktisk-flertydighet",209,{"id":1058,"title":1059,"slug":1060,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1061},"01a0fcdd-f510-74be-a442-dedeff4a2023","Høyredislokering og etterstilte presiseringer","hoyredislokering-og-etterstilte-presiseringer",210,{"id":1063,"title":1064,"slug":1065,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1066},"01a0fcdd-f606-78c7-a2c9-7af1b792c9f8","Markert ordstilling som litterært virkemiddel","markert-ordstilling-som-litteraert-virkemiddel",211,{"id":1068,"title":1069,"slug":1070,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1071},"01a0fcdd-f7e1-75b1-8f18-1692c8c7ab6a","Underforståtte forbindelser ved asyndese og polysyndese","underforstatte-forbindelser-ved-asyndese-og-polysyndese",212,{"id":1073,"title":1074,"slug":1075,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1076},"01a0fcdd-f471-7a46-8736-520361f67cc6","Dobbel negasjon og litotes som stilgrep","dobbel-negasjon-og-litotes-som-stilgrep",213,{"id":1078,"title":1079,"slug":1080,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1081},"01a0fcdd-f579-7310-81dd-dc62b98d5128","Ironi gjennom modalitet, negasjon og perspektiv","ironi-gjennom-modalitet-negasjon-og-perspektiv",214,{"id":1083,"title":1084,"slug":1085,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1086},"01a0fcdd-f486-7b26-984f-bb2ad0e29621","Eldre bokmålsformer i historiske tekster","eldre-bokmalsformer-i-historiske-tekster",215,{"id":1088,"title":1089,"slug":1090,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1091},"01a0fcdd-f45d-7b1a-acb9-570dec786fd5","Dialektgrammatikk i sitater sammenlignet med standard bokmål","dialektgrammatikk-i-sitater-sammenlignet-med-standard-bokmal",216,{"id":1093,"title":1094,"slug":1095,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1096},"01a0fcdd-f596-701d-9746-765855672b70","Juridiske vilkår, unntak og presis rekkevidde","juridiske-vilkar-unntak-og-presis-rekkevidde",217,{"id":1098,"title":1099,"slug":1100,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1101},"01a0fcdd-f4e2-7b65-a2f0-c4789eeefb3a","Grammatisk komprimering og utelating i overskrifter","grammatisk-komprimering-og-utelating-i-overskrifter",218,{"id":1023,"title":1024,"slug":1025,"seoDescription":1103,"content":1104,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1026,"grammarTopics":1105,"createdAt":1110,"updatedAt":1111,"vocabularyLists":1112,"readyImages":1113},"Utforsk hvordan refleksiver og pronomen styrer referanse og synsvinkel i litterære tekster, med fri indirekte tale og bevisst tvetydighet som temaer.","I litterære tekster kan pronomen både identifisere personer og bidra til å forme leserens opplevelse av nærhet og avstand. For å tolke dem presist må du skille mellom grammatisk referanse, fortellerens ord og den enkelte personens synsvinkel. Fri indirekte tale og bevisst tvetydighet gjør dette skillet særlig viktig.\n\n## 1. Referanse er ikke det samme som synsvinkel\n\nEn *referent* er den personen eller størrelsen et uttrykk viser til. Et *perspektivsenter* er den bevisstheten en framstilling oppleves gjennom. Disse kan falle sammen, men trenger ikke gjøre det.\n\n:::example\nAnna betraktet **seg selv** i speilet. Fortelleren visste allerede det hun ennå ikke ante: Reisen ville bli hennes siste.\n:::\n\n**Seg selv** viser grammatisk tilbake til Anna. Det betyr ikke at hele avsnittet er fortalt fra hennes synsvinkel. Den neste setningen gir leseren kunnskap Anna ikke har.\n\nOmvendt kan en tekst ligge tett på en persons opplevelse uten å bruke refleksiver. Synsvinkel må derfor begrunnes med flere trekk: ordvalg, vurderinger, spørsmål, tidsuttrykk og hva personen kan vite.\n\n## 2. Samme referent, ulik grammatisk form\n\nRefleksiver er avhengige av den grammatiske konstruksjonen de står i. Sammenheng mellom setninger er ikke i seg selv nok til å utløse **seg** eller **sin**.\n\n| Tekst | Referanse og virkning |\n| --- | --- |\n| Anna åpnet **boka si**. | Anna er subjekt og eier boka. |\n| Anna åpnet **boka hennes**. | I vanlig lesning tilhører boka en annen kvinne. |\n| Anna stanset i døra. **Boka hennes** lå på bordet. | Hennes kan vise til Anna fra forrige setning; boka er subjekt i den nye setningen. |\n| Anna stanset i døra. På bordet så hun **boka si**. | Hun er subjekt for så; si viser tilbake til henne. |\n\nForskjellen mellom de to siste eksemplene er ikke nødvendigvis hvem som eier boka eller hvem som opplever situasjonen. Det er først og fremst setningsbygningen som gir ulike former.\n\n:::warning\nIkke bruk **sin** bare fordi personen er hovedperson eller perspektivsenter. I «Boka hennes lå på bordet» kan **hennes** helt naturlig vise til personen vi følger.\n:::\n\n## 3. Fri indirekte tale: personens stemme i fortellingen\n\nI *fri indirekte tale* gjengis tanker eller ytringer uten en innledning som «hun tenkte at». Teksten beholder gjerne fortellingens tredjeperson og fortid, mens spørsmål, vurderinger og uttrykk som **nå** og **her** kan være orientert mot personen.\n\n:::example\nAnna stanset i døra.\n\n**Direkte tanke:** «Er dette virkelig hjemmet mitt? Skal jeg leve her nå?»\n\n**Indirekte tankegjengivelse:** Hun tenkte på om dette virkelig var hjemmet hennes, og om hun skulle leve der nå.\n\n**Fri indirekte tale:** Var dette virkelig hjemmet **hennes**? Skulle hun leve **her nå**? Hun satte fra seg **veska si**.\n:::\n\nI den frie indirekte talen kan spørsmålene oppfattes som Annas egne, selv om hun omtales som **hun**. **Hennes** viser til Anna uten å være refleksivt. I den siste setningen viser **si** tilbake til subjektet **hun**.\n\nDen siste setningen kan samtidig leses som en vanlig fortellerbeskrivelse. Overgangen mellom personens tanke og fortellerens framstilling er ikke alltid skarpt markert.\n\n:::note\nFri indirekte tale opphever ikke de vanlige referansereglene. Formen **hennes** betyr heller ikke automatisk at fortelleren betrakter personen utenfra. Pronomenvalget alene avgjør ikke hvem som «har ordet».\n:::\n\n## 4. Refleksiver over setningsgrenser\n\nI litteratur kan du møte refleksiver som ser ut til å vise tilbake til en person utenfor den nærmeste finitte setningen. Slike lesninger omtales gjerne som *langdistanserefleksivitet*. Når referansen knyttes til den som tenker, taler eller opplever, er *logoforisk bruk* også et relevant begrep.\n\n:::example\n**Konstruert eksempel på en markert bruk:**\n\nAnna kjente uroen vokse. Hun var overbevist om at alle lo av **seg**.\n\n**Nøytral omskriving med Anna som referent:**\n\nAnna kjente uroen vokse. Hun var overbevist om at alle lo av **henne**.\n:::\n\nVed vanlig lokal tilbakevisning peker **seg** mot subjektet **alle**. En leser som i stedet knytter **seg** til Anna, lar den overordnede bevisstheten styre referansen. Da får uttrykket en markert, langdistanseorientert lesning.\n\nAksepten for slike konstruksjoner varierer med konstruksjon, språkbruker og teksttradisjon. Ikke behandle dem som en generell regel i nøytralt bokmål. I litterær analyse må du undersøke om resten av teksten faktisk støtter den uvanlige referansen.\n\nSkillet er også viktig i redigering: En språkvask kan gjøre referansen klarere, men samtidig fjerne et bevisst særtrekk. At en form står i en roman, beviser likevel ikke at avviket er tilsiktet.\n\n## 5. Tvetydighet som litterært virkemiddel\n\nTvetydige pronomen kan holde informasjon tilbake. Men virkningen oppstår i samspillet mellom pronomenet og sammenhengen, ikke gjennom en egen «litterær» bøyning.\n\n:::example\nIngrid møtte Nora utenfor huset. **Hun** holdt brevet tett inntil **seg**.\n:::\n\n**Hun** kan vise til Ingrid eller Nora. **Seg** viser tilbake til den personen som er subjekt for **holdt**. Refleksivet avgjør dermed forholdet innenfor setningen, men løser ikke spørsmålet om hvem subjektet er.\n\nTo presiseringer gir forskjellige scener:\n\n- **Ingrid** holdt brevet tett inntil **seg**.\n- **Nora** holdt brevet tett inntil **seg**.\n\nI en litterær tolkning bør du spørre hva uklarheten gjør: Skjuler teksten hvem som har brevet? Etterligner den en usikker observasjon? Eller mangler leseren bare nødvendig informasjon? Ikke tilskriv tvetydigheten en bestemt funksjon uten støtte i teksten.\n\n## 6. En presis lesemåte\n\nNår referanse og synsvinkel ser ut til å trekke i ulike retninger, kan du arbeide i denne rekkefølgen:\n\n1. Finn subjektet og den grammatiske konstruksjonen refleksivet inngår i.\n2. Identifiser mulige referenter uten å forutsette at hovedpersonen er den riktige.\n3. Undersøk hvem som sanser, tenker eller vurderer, og hvilke ord som viser dette.\n4. Skill mellom vanlig referanse, reell tvetydighet og en markert litterær bruk.\n5. Prøv en omskriving med navn. Vurder både hva den avklarer, og hvilken stilistisk virkning som går tapt.\n\n**Grammatisk tilbakevisning** forklarer forholdet mellom uttrykk i setningen. **Synsvinkel** forklarer hvordan hendelsene formidles. En overbevisende litterær analyse holder disse nivåene fra hverandre før den viser hvordan de virker sammen.",[1106],{"id":1107,"name":1024,"level":1005,"language":9,"isCompleted":1108,"completionPercentage":1109,"totalExercises":16,"completedExercises":1109},"01a0fcdd-f330-71a9-a69c-059e6f2913ca",false,0,"2026-10-02T13:46:40+00:00","2026-10-12T17:16:14+00:00",[],[],null,[1116,1125],{"@id":1117,"@type":1118,"id":1119,"grammarPage":1120,"title":1121,"instructions":1122,"displayOrder":1109,"type":1123,"questionCount":66,"blankCount":76,"isCompleted":1108,"ogImageUrl":1124},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-2562-7c5d-a6f1-92dbb719fe6f","GrammarExercise","01a0fcde-2562-7c5d-a6f1-92dbb719fe6f","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f6e2-7662-a6c6-4f0ea090aacc","Referanse og stemme i fortellingen","Velg formen eller analysen som passer til den oppgitte sammenhengen. Skill grammatisk referanse fra personens synsvinkel.","word_select","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_f8385d6f-4b46-444c-b250-35fe08738889_hero.webp?v=1790948812",{"@id":1126,"@type":1118,"id":1127,"grammarPage":1120,"title":1128,"instructions":1129,"displayOrder":11,"type":1123,"questionCount":66,"blankCount":66,"isCompleted":1108,"ogImageUrl":1130},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-2576-765f-8515-bffea7897ec5","01a0fcde-2576-765f-8515-bffea7897ec5","Markert referanse, tvetydighet og redigering","Velg den presise analysen eller omskrivingen. Følg skillet mellom vanlig lokal referanse og uttrykkelig markerte litterære lesninger.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_1701e1ad-a64a-4106-8597-6fdcc893070e_hero.webp?v=1790948812",{"id":1119,"grammarPage":1120,"title":1121,"instructions":1122,"seoTitle":1132,"seoDescription":1133,"displayOrder":1109,"type":1123,"questions":1134,"ogImageUrl":1124},"Refleksiver: øv på referanse og synsvinkel","Øv på refleksiver og synsvinkel med flervalgsoppgaver om eierskap, tanker og fortellerstemme i korte litterære utdrag med tydelig angitt sammenheng.",[1135],{"id":1136,"sentenceTemplate":1137,"displayOrder":1109,"explanation":1138,"exampleSentence":1139,"blanks":1140},"01a0fcde-2562-7e51-a6f1-92dbb896a119","«Liv tok på seg frakken __1__.» Frakken er Livs egen.","Sin viser tilbake til subjektet Liv og samsvarer med frakken. Hennes viser ved vanlig lokal lesning til en annen kvinne; sitt passer ikke til hankjønnsordet.","Før avreisen pakket Omar sakene sine.",[1141],{"id":1142,"blankNumber":11,"options":1143},"01a0fcde-2562-7e01-a6f1-92dbb830824e",[1144,1147,1151],{"id":1145,"optionText":1146,"isCorrect":1108,"displayOrder":1109},"01a0fcde-2562-7d61-a6f1-92dbb7af7891","hennes",{"id":1148,"optionText":1149,"isCorrect":1150,"displayOrder":11},"01a0fcde-2562-7da1-a6f1-92dbb8190d04","sin",true,{"id":1152,"optionText":1153,"isCorrect":1108,"displayOrder":16},"01a0fcde-2562-7dc9-a6f1-92dbb82d716f","sitt",{"html":1155,"toc":1156},"\u003Cp>I litterære tekster kan pronomen både identifisere personer og bidra til å forme leserens opplevelse av nærhet og avstand. For å tolke dem presist må du skille mellom grammatisk referanse, fortellerens ord og den enkelte personens synsvinkel. Fri indirekte tale og bevisst tvetydighet gjør dette skillet særlig viktig.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"referanse-er-ikke-det-samme-som-synsvinkel\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">1.\u003C\u002Fspan>Referanse er ikke det samme som synsvinkel\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>En \u003Cem>referent\u003C\u002Fem> er den personen eller størrelsen et uttrykk viser til. Et \u003Cem>perspektivsenter\u003C\u002Fem> er den bevisstheten en framstilling oppleves gjennom. Disse kan falle sammen, men trenger ikke gjøre det.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>Anna betraktet \u003Cstrong>seg selv\u003C\u002Fstrong> i speilet. Fortelleren visste allerede det hun ennå ikke ante: Reisen ville bli hennes siste.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Seg selv\u003C\u002Fstrong> viser grammatisk tilbake til Anna. Det betyr ikke at hele avsnittet er fortalt fra hennes synsvinkel. Den neste setningen gir leseren kunnskap Anna ikke har.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Omvendt kan en tekst ligge tett på en persons opplevelse uten å bruke refleksiver. Synsvinkel må derfor begrunnes med flere trekk: ordvalg, vurderinger, spørsmål, tidsuttrykk og hva personen kan vite.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"samme-referent-ulik-grammatisk-form\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">2.\u003C\u002Fspan>Samme referent, ulik grammatisk form\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Refleksiver er avhengige av den grammatiske konstruksjonen de står i. Sammenheng mellom setninger er ikke i seg selv nok til å utløse \u003Cstrong>seg\u003C\u002Fstrong> eller \u003Cstrong>sin\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Tekst\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Referanse og virkning\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Anna åpnet \u003Cstrong>boka si\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Anna er subjekt og eier boka.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Anna åpnet \u003Cstrong>boka hennes\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>I vanlig lesning tilhører boka en annen kvinne.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Anna stanset i døra. \u003Cstrong>Boka hennes\u003C\u002Fstrong> lå på bordet.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Hennes kan vise til Anna fra forrige setning; boka er subjekt i den nye setningen.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Anna stanset i døra. På bordet så hun \u003Cstrong>boka si\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Hun er subjekt for så; si viser tilbake til henne.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>Forskjellen mellom de to siste eksemplene er ikke nødvendigvis hvem som eier boka eller hvem som opplever situasjonen. Det er først og fremst setningsbygningen som gir ulike former.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--warning\">\u003Cp>Ikke bruk \u003Cstrong>sin\u003C\u002Fstrong> bare fordi personen er hovedperson eller perspektivsenter. I «Boka hennes lå på bordet» kan \u003Cstrong>hennes\u003C\u002Fstrong> helt naturlig vise til personen vi følger.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"fri-indirekte-tale-personens-stemme-i-fortellingen\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">3.\u003C\u002Fspan>Fri indirekte tale: personens stemme i fortellingen\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>I \u003Cem>fri indirekte tale\u003C\u002Fem> gjengis tanker eller ytringer uten en innledning som «hun tenkte at». Teksten beholder gjerne fortellingens tredjeperson og fortid, mens spørsmål, vurderinger og uttrykk som \u003Cstrong>nå\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>her\u003C\u002Fstrong> kan være orientert mot personen.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>Anna stanset i døra.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Direkte tanke:\u003C\u002Fstrong> «Er dette virkelig hjemmet mitt? Skal jeg leve her nå?»\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Indirekte tankegjengivelse:\u003C\u002Fstrong> Hun tenkte på om dette virkelig var hjemmet hennes, og om hun skulle leve der nå.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Fri indirekte tale:\u003C\u002Fstrong> Var dette virkelig hjemmet \u003Cstrong>hennes\u003C\u002Fstrong>? Skulle hun leve \u003Cstrong>her nå\u003C\u002Fstrong>? Hun satte fra seg \u003Cstrong>veska si\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>I den frie indirekte talen kan spørsmålene oppfattes som Annas egne, selv om hun omtales som \u003Cstrong>hun\u003C\u002Fstrong>. \u003Cstrong>Hennes\u003C\u002Fstrong> viser til Anna uten å være refleksivt. I den siste setningen viser \u003Cstrong>si\u003C\u002Fstrong> tilbake til subjektet \u003Cstrong>hun\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Den siste setningen kan samtidig leses som en vanlig fortellerbeskrivelse. Overgangen mellom personens tanke og fortellerens framstilling er ikke alltid skarpt markert.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--note\">\u003Cp>Fri indirekte tale opphever ikke de vanlige referansereglene. Formen \u003Cstrong>hennes\u003C\u002Fstrong> betyr heller ikke automatisk at fortelleren betrakter personen utenfra. Pronomenvalget alene avgjør ikke hvem som «har ordet».\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"refleksiver-over-setningsgrenser\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">4.\u003C\u002Fspan>Refleksiver over setningsgrenser\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>I litteratur kan du møte refleksiver som ser ut til å vise tilbake til en person utenfor den nærmeste finitte setningen. Slike lesninger omtales gjerne som \u003Cem>langdistanserefleksivitet\u003C\u002Fem>. Når referansen knyttes til den som tenker, taler eller opplever, er \u003Cem>logoforisk bruk\u003C\u002Fem> også et relevant begrep.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Konstruert eksempel på en markert bruk:\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Anna kjente uroen vokse. Hun var overbevist om at alle lo av \u003Cstrong>seg\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Nøytral omskriving med Anna som referent:\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Anna kjente uroen vokse. Hun var overbevist om at alle lo av \u003Cstrong>henne\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Ved vanlig lokal tilbakevisning peker \u003Cstrong>seg\u003C\u002Fstrong> mot subjektet \u003Cstrong>alle\u003C\u002Fstrong>. En leser som i stedet knytter \u003Cstrong>seg\u003C\u002Fstrong> til Anna, lar den overordnede bevisstheten styre referansen. Da får uttrykket en markert, langdistanseorientert lesning.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Aksepten for slike konstruksjoner varierer med konstruksjon, språkbruker og teksttradisjon. Ikke behandle dem som en generell regel i nøytralt bokmål. I litterær analyse må du undersøke om resten av teksten faktisk støtter den uvanlige referansen.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Skillet er også viktig i redigering: En språkvask kan gjøre referansen klarere, men samtidig fjerne et bevisst særtrekk. At en form står i en roman, beviser likevel ikke at avviket er tilsiktet.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"tvetydighet-som-litterrt-virkemiddel\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">5.\u003C\u002Fspan>Tvetydighet som litterært virkemiddel\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Tvetydige pronomen kan holde informasjon tilbake. Men virkningen oppstår i samspillet mellom pronomenet og sammenhengen, ikke gjennom en egen «litterær» bøyning.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>Ingrid møtte Nora utenfor huset. \u003Cstrong>Hun\u003C\u002Fstrong> holdt brevet tett inntil \u003Cstrong>seg\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Hun\u003C\u002Fstrong> kan vise til Ingrid eller Nora. \u003Cstrong>Seg\u003C\u002Fstrong> viser tilbake til den personen som er subjekt for \u003Cstrong>holdt\u003C\u002Fstrong>. Refleksivet avgjør dermed forholdet innenfor setningen, men løser ikke spørsmålet om hvem subjektet er.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>To presiseringer gir forskjellige scener:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Ingrid\u003C\u002Fstrong> holdt brevet tett inntil \u003Cstrong>seg\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Nora\u003C\u002Fstrong> holdt brevet tett inntil \u003Cstrong>seg\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cp>I en litterær tolkning bør du spørre hva uklarheten gjør: Skjuler teksten hvem som har brevet? Etterligner den en usikker observasjon? Eller mangler leseren bare nødvendig informasjon? Ikke tilskriv tvetydigheten en bestemt funksjon uten støtte i teksten.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"en-presis-lesemte\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">6.\u003C\u002Fspan>En presis lesemåte\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Når referanse og synsvinkel ser ut til å trekke i ulike retninger, kan du arbeide i denne rekkefølgen:\u003C\u002Fp>\n\u003Col>\n\u003Cli>Finn subjektet og den grammatiske konstruksjonen refleksivet inngår i.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Identifiser mulige referenter uten å forutsette at hovedpersonen er den riktige.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Undersøk hvem som sanser, tenker eller vurderer, og hvilke ord som viser dette.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Skill mellom vanlig referanse, reell tvetydighet og en markert litterær bruk.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Prøv en omskriving med navn. Vurder både hva den avklarer, og hvilken stilistisk virkning som går tapt.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Fol>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Grammatisk tilbakevisning\u003C\u002Fstrong> forklarer forholdet mellom uttrykk i setningen. \u003Cstrong>Synsvinkel\u003C\u002Fstrong> forklarer hvordan hendelsene formidles. En overbevisende litterær analyse holder disse nivåene fra hverandre før den viser hvordan de virker sammen.\u003C\u002Fp>\n",[1157,1161,1165,1169,1173,1177],{"id":1158,"text":1159,"depth":16,"number":1160},"referanse-er-ikke-det-samme-som-synsvinkel","Referanse er ikke det samme som synsvinkel","1",{"id":1162,"text":1163,"depth":16,"number":1164},"samme-referent-ulik-grammatisk-form","Samme referent, ulik grammatisk form","2",{"id":1166,"text":1167,"depth":16,"number":1168},"fri-indirekte-tale-personens-stemme-i-fortellingen","Fri indirekte tale: personens stemme i fortellingen","3",{"id":1170,"text":1171,"depth":16,"number":1172},"refleksiver-over-setningsgrenser","Refleksiver over setningsgrenser","4",{"id":1174,"text":1175,"depth":16,"number":1176},"tvetydighet-som-litterrt-virkemiddel","Tvetydighet som litterært virkemiddel","5",{"id":1178,"text":1179,"depth":16,"number":1180},"en-presis-lesemte","En presis lesemåte","6"]