[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-topic-hubs-nb":3,"grammar-pages-nb":4,"grammar-page-nb-semantisk-og-grammatisk-samsvar-i-grensetilfeller":1102,"grammar-lesson-path-nb-semantisk-og-grammatisk-samsvar-i-grensetilfeller-none":1114,"grammar-exercises-by-page-01a0fcdd-f734-7c41-9975-f579a3346bfe":1115,"grammar-quick-check-01a0fcdd-f734-7c41-9975-f579a3346bfe":1131,"grammar-lesson-body-01a0fcdd-f734-7c41-9975-f579a3346bfe-7d0ntpn6v":1154},[],[5,12,17,22,27,32,37,42,47,52,57,62,67,72,77,82,87,92,97,102,107,112,117,122,127,132,137,142,147,152,157,162,167,172,177,182,187,192,197,202,207,212,217,223,228,233,238,243,248,253,258,263,268,273,278,283,288,293,298,303,308,313,318,323,328,333,338,343,348,353,358,363,368,373,378,383,388,393,398,403,408,413,418,423,428,433,438,443,449,454,459,464,469,474,479,484,489,494,499,504,509,514,519,524,529,534,539,544,549,554,559,564,569,574,579,584,589,594,599,604,609,614,619,624,629,634,639,644,649,654,659,665,670,675,680,685,690,695,700,705,710,715,720,725,730,735,740,745,750,755,760,765,770,775,780,785,790,795,800,805,810,815,820,825,830,835,840,845,850,856,861,866,871,876,881,886,891,896,901,906,911,916,921,926,931,936,941,946,951,956,961,966,971,976,981,986,991,996,1001,1007,1012,1017,1022,1027,1032,1037,1042,1047,1052,1057,1062,1067,1072,1077,1082,1087,1092,1097],{"id":6,"title":7,"slug":8,"language":9,"level":10,"displayOrder":11},"01a0fcdd-f454-7347-b108-482164949c7e","Det norske alfabetet og bokstavene æ, ø og å","det-norske-alfabetet-og-bokstavene-ae-o-og-a","nb","A1",1,{"id":13,"title":14,"slug":15,"language":9,"level":10,"displayOrder":16},"01a0fcdd-f5cd-76bd-9d50-8ba29bc62eec","Lange og korte vokaler og dobbel konsonant","lange-og-korte-vokaler-og-dobbel-konsonant",2,{"id":18,"title":19,"slug":20,"language":9,"level":10,"displayOrder":21},"01a0fcdd-f7b9-7e19-b4ee-2b6423a2afbf","Trykk i vanlige ord","trykk-i-vanlige-ord",3,{"id":23,"title":24,"slug":25,"language":9,"level":10,"displayOrder":26},"01a0fcdd-f462-7a18-a754-0bf1deb05239","Diftongene ei, au og øy","diftongene-ei-au-og-oy",4,{"id":28,"title":29,"slug":30,"language":9,"level":10,"displayOrder":31},"01a0fcdd-f585-75b6-8719-da8e573fd634","Jeg, du, han, hun, hen, vi, dere og de","jeg-du-han-hun-hen-vi-dere-og-de",5,{"id":33,"title":34,"slug":35,"language":9,"level":10,"displayOrder":36},"01a0fcdd-f388-7e61-a57c-b7f5b0990109","Å være og å ha i presens","a-vaere-og-a-ha-i-presens",6,{"id":38,"title":39,"slug":40,"language":9,"level":10,"displayOrder":41},"01a0fcdd-f69c-7bf4-8085-6c4e0a5a52cb","Presens av vanlige verb","presens-av-vanlige-verb",7,{"id":43,"title":44,"slug":45,"language":9,"level":10,"displayOrder":46},"01a0fcdd-f496-7954-983c-6cba3f319f96","Enkle setninger med subjekt og verb","enkle-setninger-med-subjekt-og-verb",8,{"id":48,"title":49,"slug":50,"language":9,"level":10,"displayOrder":51},"01a0fcdd-f57f-79b3-b5bf-89df80837ca3","Ja- og nei-spørsmål med verbet først","ja-og-nei-sporsmal-med-verbet-forst",9,{"id":53,"title":54,"slug":55,"language":9,"level":10,"displayOrder":56},"01a0fcdd-f76e-7265-ab92-42ed34a663bf","Spørreordene hvem, hva, hvor og hvordan","sporreordene-hvem-hva-hvor-og-hvordan",10,{"id":58,"title":59,"slug":60,"language":9,"level":10,"displayOrder":61},"01a0fcdd-f623-775f-b3eb-6ed9254a507a","Når, hvorfor og hvor mye i spørsmål","nar-hvorfor-og-hvor-mye-i-sporsmal",11,{"id":63,"title":64,"slug":65,"language":9,"level":10,"displayOrder":66},"01a0fcdd-f51e-7697-8cad-91e264c1383d","Hvilken, hvilket og hvilke","hvilken-hvilket-og-hvilke",12,{"id":68,"title":69,"slug":70,"language":9,"level":10,"displayOrder":71},"01a0fcdd-f549-75af-b6d3-f950d0b1f678","Ikke i enkle helsetninger","ikke-i-enkle-helsetninger",13,{"id":73,"title":74,"slug":75,"language":9,"level":10,"displayOrder":76},"01a0fcdd-f7b4-752f-b8c3-31da24cfde66","Tre kjønn: en gutt, ei bok og et hus","tre-kjonn-en-gutt-ei-bok-og-et-hus",14,{"id":78,"title":79,"slug":80,"language":9,"level":10,"displayOrder":81},"01a0fcdd-f3f2-7b15-bfbd-8acc0f969ed1","Bestemt form: gutten, boka og huset","bestemt-form-gutten-boka-og-huset",15,{"id":83,"title":84,"slug":85,"language":9,"level":10,"displayOrder":86},"01a0fcdd-f7d0-7155-b1c7-d6e4b2a97c9d","Ubestemt flertall av substantiv","ubestemt-flertall-av-substantiv",16,{"id":88,"title":89,"slug":90,"language":9,"level":10,"displayOrder":91},"01a0fcdd-f3ee-726b-a2f1-ebbf7d10b028","Bestemt flertall av substantiv","bestemt-flertall-av-substantiv",17,{"id":93,"title":94,"slug":95,"language":9,"level":10,"displayOrder":96},"01a0fcdd-f821-77ac-9403-c7248e083295","Vanlige uregelrette flertallsformer","vanlige-uregelrette-flertallsformer",18,{"id":98,"title":99,"slug":100,"language":9,"level":10,"displayOrder":101},"01a0fcdd-f437-7249-97c4-fa59efccd005","Den og det viser tilbake til ting","den-og-det-viser-tilbake-til-ting",19,{"id":103,"title":104,"slug":105,"language":9,"level":10,"displayOrder":106},"01a0fcdd-f43b-7dc2-a62e-b5e811ea63ad","Denne, dette og disse","denne-dette-og-disse",20,{"id":108,"title":109,"slug":110,"language":9,"level":10,"displayOrder":111},"01a0fcdd-f3a6-7b54-b7bc-81506a9d87a3","Adjektiv i entall: fin og fint","adjektiv-i-entall-fin-og-fint",21,{"id":113,"title":114,"slug":115,"language":9,"level":10,"displayOrder":116},"01a0fcdd-f3ab-7c27-8c20-00272e47628b","Adjektiv i flertall og vanlige unntak","adjektiv-i-flertall-og-vanlige-unntak",22,{"id":118,"title":119,"slug":120,"language":9,"level":10,"displayOrder":121},"01a0fcdd-f4e7-7d27-b99e-e574f946a66f","Grunntall og antall","grunntall-og-antall",23,{"id":123,"title":124,"slug":125,"language":9,"level":10,"displayOrder":126},"01a0fcdd-f654-792b-b387-ed71136f4d9b","Ordenstall og datoer","ordenstall-og-datoer",24,{"id":128,"title":129,"slug":130,"language":9,"level":10,"displayOrder":131},"01a0fcdd-f600-7642-ab8f-8759682fcf16","Mange, mye, få og lite","mange-mye-fa-og-lite",25,{"id":133,"title":134,"slug":135,"language":9,"level":10,"displayOrder":136},"01a0fcdd-f47c-7770-b90b-c0b9fb22cb57","Eiendomsordene min, mi, mitt og mine","eiendomsordene-min-mi-mitt-og-mine",26,{"id":138,"title":139,"slug":140,"language":9,"level":10,"displayOrder":141},"01a0fcdd-f467-759c-9f23-af81b4a3503c","Din, vår og deres","din-var-og-deres",27,{"id":143,"title":144,"slug":145,"language":9,"level":10,"displayOrder":146},"01a0fcdd-f842-7a91-9a32-3c9ebf7bd6ee","Yrke og nasjonalitet uten artikkel","yrke-og-nasjonalitet-uten-artikkel",28,{"id":148,"title":149,"slug":150,"language":9,"level":10,"displayOrder":151},"01a0fcdd-f534-753f-bce7-b70ef8e1045d","I og på om steder","i-og-pa-om-steder",29,{"id":153,"title":154,"slug":155,"language":9,"level":10,"displayOrder":156},"01a0fcdd-f79d-7587-aece-79a9180e58ea","Til, fra og hos","til-fra-og-hos",30,{"id":158,"title":159,"slug":160,"language":9,"level":10,"displayOrder":161},"01a0fcdd-f4fe-7eeb-80ec-2fe10959e96b","Her og der, hit og dit","her-og-der-hit-og-dit",31,{"id":163,"title":164,"slug":165,"language":9,"level":10,"displayOrder":166},"01a0fcdd-f3cb-792b-84a4-97eea12f892f","Alltid, ofte, noen ganger og aldri","alltid-ofte-noen-ganger-og-aldri",32,{"id":168,"title":169,"slug":170,"language":9,"level":10,"displayOrder":171},"01a0fcdd-f833-74f5-b24c-370ae9ffdf6d","Verbet på andre plass når tiden står først","verbet-pa-andre-plass-nar-tiden-star-forst",33,{"id":173,"title":174,"slug":175,"language":9,"level":10,"displayOrder":176},"01a0fcdd-f59b-7d7f-a41c-cadb5cdd8a68","Kan, vil og må med infinitiv","kan-vil-og-ma-med-infinitiv",34,{"id":178,"title":179,"slug":180,"language":9,"level":10,"displayOrder":181},"01a0fcdd-f560-79fa-a1fc-2d7111f5d919","Infinitiv med å etter liker og ønsker","infinitiv-med-a-etter-liker-og-onsker",35,{"id":183,"title":184,"slug":185,"language":9,"level":10,"displayOrder":186},"01a0fcdd-f618-7bb8-ae0b-22ab2835a210","Meg, deg, ham, henne og andre objektsformer","meg-deg-ham-henne-og-andre-objektsformer",36,{"id":188,"title":189,"slug":190,"language":9,"level":10,"displayOrder":191},"01a0fcdd-f44a-7e1e-8a73-4b578926d021","Det er og det finnes","det-er-og-det-finnes",37,{"id":193,"title":194,"slug":195,"language":9,"level":10,"displayOrder":196},"01a0fcdd-f458-7eba-b961-74d3e6e9d1bb","Det som subjekt om vær og tid","det-som-subjekt-om-vaer-og-tid",38,{"id":198,"title":199,"slug":200,"language":9,"level":10,"displayOrder":201},"01a0fcdd-f64f-75bb-922d-265411d7e85d","Og, men og eller mellom ord og setninger","og-men-og-eller-mellom-ord-og-setninger",39,{"id":203,"title":204,"slug":205,"language":9,"level":10,"displayOrder":206},"01a0fcdd-f54f-71b5-9dab-e898d4b50197","Imperativ i beskjeder og oppfordringer","imperativ-i-beskjeder-og-oppfordringer",40,{"id":208,"title":209,"slug":210,"language":9,"level":10,"displayOrder":211},"01a0fcdd-f5b8-7f78-8797-cdb9968893ff","Korte svar med ja, nei og jo","korte-svar-med-ja-nei-og-jo",41,{"id":213,"title":214,"slug":215,"language":9,"level":10,"displayOrder":216},"01a0fcdd-f6a2-7481-8a21-97d8859c0d27","Presens om framtid med tidsuttrykk","presens-om-framtid-med-tidsuttrykk",42,{"id":218,"title":219,"slug":220,"language":9,"level":221,"displayOrder":222},"01a0fcdd-f6ba-7d96-8255-37c2159d505c","Preteritum av regelrette verb","preteritum-av-regelrette-verb","A2",43,{"id":224,"title":225,"slug":226,"language":9,"level":221,"displayOrder":227},"01a0fcdd-f6c0-7ad1-be5c-f9e3ab385bfc","Preteritum av vanlige sterke verb","preteritum-av-vanlige-sterke-verb",44,{"id":229,"title":230,"slug":231,"language":9,"level":221,"displayOrder":232},"01a0fcdd-f52f-7107-94fb-47e9768cdf6c","I går, forrige uke og for to dager siden","i-gar-forrige-uke-og-for-to-dager-siden",45,{"id":234,"title":235,"slug":236,"language":9,"level":221,"displayOrder":237},"01a0fcdd-f6ad-7ea0-a38f-502d1f731654","Presens perfektum med har","presens-perfektum-med-har",46,{"id":239,"title":240,"slug":241,"language":9,"level":221,"displayOrder":242},"01a0fcdd-f6c6-774d-b83d-dfc239b163e5","Preteritum eller presens perfektum","preteritum-eller-presens-perfektum",47,{"id":244,"title":245,"slug":246,"language":9,"level":221,"displayOrder":247},"01a0fcdd-f758-74ca-9ba3-3b636496a9ad","Skal og kommer til å om framtid","skal-og-kommer-til-a-om-framtid",48,{"id":249,"title":250,"slug":251,"language":9,"level":221,"displayOrder":252},"01a0fcdd-f421-7a39-8f49-ea0da7b48ae6","Bør, må og trenger ikke","bor-ma-og-trenger-ikke",49,{"id":254,"title":255,"slug":256,"language":9,"level":221,"displayOrder":257},"01a0fcdd-f5bd-752e-979d-11b1c74bb062","Kunne og ville i høflige spørsmål","kunne-og-ville-i-hoflige-sporsmal",50,{"id":259,"title":260,"slug":261,"language":9,"level":221,"displayOrder":262},"01a0fcdd-f6dd-74fb-8821-fd77fb70c862","Refleksive verb med meg, deg og seg","refleksive-verb-med-meg-deg-og-seg",51,{"id":264,"title":265,"slug":266,"language":9,"level":221,"displayOrder":267},"01a0fcdd-f74c-78a2-931e-a53f4cc51186","Sin, si, sitt og sine","sin-si-sitt-og-sine",52,{"id":269,"title":270,"slug":271,"language":9,"level":221,"displayOrder":272},"01a0fcdd-f4f6-773c-8d3a-c397f3489fae","Hans og hennes eller sin, si, sitt og sine","hans-og-hennes-eller-sin-si-sitt-og-sine",53,{"id":274,"title":275,"slug":276,"language":9,"level":221,"displayOrder":277},"01a0fcdd-f477-761b-a555-5a30efb60d2a","Eiendomsord før og etter substantivet","eiendomsord-for-og-etter-substantivet",54,{"id":279,"title":280,"slug":281,"language":9,"level":221,"displayOrder":282},"01a0fcdd-f481-7694-a632-2eb4249e1030","Eierskap med s og med til","eierskap-med-s-og-med-til",55,{"id":284,"title":285,"slug":286,"language":9,"level":221,"displayOrder":287},"01a0fcdd-f46c-72b2-a070-eae046a2947d","Dobbel bestemthet: den fine boka","dobbel-bestemthet-den-fine-boka",56,{"id":289,"title":290,"slug":291,"language":9,"level":221,"displayOrder":292},"01a0fcdd-f5ee-796e-9329-ee97781a89b4","Liten, lita, lite, små og den lille","liten-lita-lite-sma-og-den-lille",57,{"id":294,"title":295,"slug":296,"language":9,"level":221,"displayOrder":297},"01a0fcdd-f48c-70f2-b148-2d91d26674e9","En annen, ei annen, et annet og andre","en-annen-ei-annen-et-annet-og-andre",58,{"id":299,"title":300,"slug":301,"language":9,"level":221,"displayOrder":302},"01a0fcdd-f5af-7c7d-8338-a7fc4cc1c883","Komparativ med -ere og mer","komparativ-med-ere-og-mer",59,{"id":304,"title":305,"slug":306,"language":9,"level":221,"displayOrder":307},"01a0fcdd-f77a-715e-962d-0953a7ee752f","Superlativ med -est og mest","superlativ-med-est-og-mest",60,{"id":309,"title":310,"slug":311,"language":9,"level":221,"displayOrder":312},"01a0fcdd-f3e9-7644-8d87-26597f35dceb","Bedre, best og andre uregelrette sammenligninger","bedre-best-og-andre-uregelrette-sammenligninger",61,{"id":314,"title":315,"slug":316,"language":9,"level":221,"displayOrder":317},"01a0fcdd-f5e8-7935-97de-f8a2d4a4f56d","Like stor som og større enn","like-stor-som-og-storre-enn",62,{"id":319,"title":320,"slug":321,"language":9,"level":221,"displayOrder":322},"01a0fcdd-f3b4-77b1-bf65-19e000062688","Adverb på -t forteller hvordan noe skjer","adverb-pa-t-forteller-hvordan-noe-skjer",63,{"id":324,"title":325,"slug":326,"language":9,"level":221,"displayOrder":327},"01a0fcdd-f507-7d5d-8292-65bd7be912d0","Hjem og hjemme, ut og ute","hjem-og-hjemme-ut-og-ute",64,{"id":329,"title":330,"slug":331,"language":9,"level":221,"displayOrder":332},"01a0fcdd-f639-7adb-871f-eb573c5e1c87","Noen og noe i spørsmål og påstander","noen-og-noe-i-sporsmal-og-pastander",65,{"id":334,"title":335,"slug":336,"language":9,"level":221,"displayOrder":337},"01a0fcdd-f566-769b-9aed-909054da69cb","Ingen, ingenting og ikke noe","ingen-ingenting-og-ikke-noe",66,{"id":339,"title":340,"slug":341,"language":9,"level":221,"displayOrder":342},"01a0fcdd-f3bf-7677-ab4a-aa4391f94cc5","Alle, alt, begge og hver","alle-alt-begge-og-hver",67,{"id":344,"title":345,"slug":346,"language":9,"level":221,"displayOrder":347},"01a0fcdd-f65e-7cea-87ab-0a6f83b95d59","På mandag, i sommer og om kvelden","pa-mandag-i-sommer-og-om-kvelden",68,{"id":349,"title":350,"slug":351,"language":9,"level":221,"displayOrder":352},"01a0fcdd-f539-75ec-a26d-636b24b36e0d","I, på og om ved varighet og tidsavstand","i-pa-og-om-ved-varighet-og-tidsavstand",69,{"id":354,"title":355,"slug":356,"language":9,"level":221,"displayOrder":357},"01a0fcdd-f659-7c41-b490-7c5d43eb33e7","Over, under, foran, bak og mellom","over-under-foran-bak-og-mellom",70,{"id":359,"title":360,"slug":361,"language":9,"level":221,"displayOrder":362},"01a0fcdd-f81b-7ae5-ac38-a259de61e48b","Vanlige partikkelverb: stå opp og slå av","vanlige-partikkelverb-sta-opp-og-sla-av",71,{"id":364,"title":365,"slug":366,"language":9,"level":221,"displayOrder":367},"01a0fcdd-f713-775d-a49a-6267c2d5a470","Sammensatte substantiv skrives som ett ord","sammensatte-substantiv-skrives-som-ett-ord",72,{"id":369,"title":370,"slug":371,"language":9,"level":221,"displayOrder":372},"01a0fcdd-f5d7-78b7-8b0d-32788e519e9d","Leddsetninger med at","leddsetninger-med-at",73,{"id":374,"title":375,"slug":376,"language":9,"level":221,"displayOrder":377},"01a0fcdd-f5dd-710b-85aa-24ca7fee9afa","Leddsetninger med fordi","leddsetninger-med-fordi",74,{"id":379,"title":380,"slug":381,"language":9,"level":221,"displayOrder":382},"01a0fcdd-f543-7d7c-8920-7892801b7c14","Ikke foran verbet i leddsetninger","ikke-foran-verbet-i-leddsetninger",75,{"id":384,"title":385,"slug":386,"language":9,"level":221,"displayOrder":387},"01a0fcdd-f529-73b8-8c46-eb84c0ee356f","Hvis om mulige vilkår","hvis-om-mulige-vilkar",76,{"id":389,"title":390,"slug":391,"language":9,"level":221,"displayOrder":392},"01a0fcdd-f42d-7a6c-868d-63f73a73aa6c","Da og når om tid","da-og-nar-om-tid",77,{"id":394,"title":395,"slug":396,"language":9,"level":221,"displayOrder":397},"01a0fcdd-f769-742a-ba77-96a9a294b010","Som viser til en person eller en ting","som-viser-til-en-person-eller-en-ting",78,{"id":399,"title":400,"slug":401,"language":9,"level":221,"displayOrder":402},"01a0fcdd-f5d2-7924-b457-9de4f9c23fd3","Leddsetning først og verbet på andre plass","leddsetning-forst-og-verbet-pa-andre-plass",79,{"id":404,"title":405,"slug":406,"language":9,"level":221,"displayOrder":407},"01a0fcdd-f4b2-7133-84f8-43bf7b808b01","Fordi eller derfor","fordi-eller-derfor",80,{"id":409,"title":410,"slug":411,"language":9,"level":221,"displayOrder":412},"01a0fcdd-f4bd-7aa6-b2c0-f61545acccb0","Først, så, etterpå og til slutt","forst-sa-etterpa-og-til-slutt",81,{"id":414,"title":415,"slug":416,"language":9,"level":221,"displayOrder":417},"01a0fcdd-f6d1-7f75-b1f7-1b4faed69bbf","Punktum, spørsmålstegn og komma mellom setninger","punktum-sporsmalstegn-og-komma-mellom-setninger",82,{"id":419,"title":420,"slug":421,"language":9,"level":221,"displayOrder":422},"01a0fcdd-f649-7f26-b00a-81508854f9e9","Og eller å i vanlige verbforbindelser","og-eller-a-i-vanlige-verbforbindelser",83,{"id":424,"title":425,"slug":426,"language":9,"level":221,"displayOrder":427},"01a0fcdd-f5a1-7756-80ea-5f553beb6f11","Kj-lyd, sj-lyd og vanlige skrivemåter","kj-lyd-sj-lyd-og-vanlige-skrivemater",84,{"id":429,"title":430,"slug":431,"language":9,"level":221,"displayOrder":432},"01a0fcdd-f773-7c49-ae3e-cb8098b7388a","Stumme bokstaver i vanlige ord","stumme-bokstaver-i-vanlige-ord",85,{"id":434,"title":435,"slug":436,"language":9,"level":221,"displayOrder":437},"01a0fcdd-f7ae-79a5-bd23-3e80b42cbd17","Tonelag 1 og 2 og variasjon i uttalen","tonelag-1-og-2-og-variasjon-i-uttalen",86,{"id":439,"title":440,"slug":441,"language":9,"level":221,"displayOrder":442},"01a0fcdd-f740-7b7c-9b45-76ade73281fa","Setningstrykk og rytme i sammenhengende tale","setningstrykk-og-rytme-i-sammenhengende-tale",87,{"id":444,"title":445,"slug":446,"language":9,"level":447,"displayOrder":448},"01a0fcdd-f6cc-75f4-806e-b8a9c178f771","Preteritum perfektum med hadde","preteritum-perfektum-med-hadde","B1",88,{"id":450,"title":451,"slug":452,"language":9,"level":447,"displayOrder":453},"01a0fcdd-f78b-791a-b3de-a1e603dc0892","Tempus i sammenhengende fortellinger","tempus-i-sammenhengende-fortellinger",89,{"id":455,"title":456,"slug":457,"language":9,"level":447,"displayOrder":458},"01a0fcdd-f690-7f77-9fba-523fe8b9c270","Pleide å og vaner i fortiden","pleide-a-og-vaner-i-fortiden",90,{"id":460,"title":461,"slug":462,"language":9,"level":447,"displayOrder":463},"01a0fcdd-f50c-7122-a1d0-1c81fd92fa7b","Holde på å og andre uttrykk for pågående handling","holde-pa-a-og-andre-uttrykk-for-pagaende-handling",91,{"id":465,"title":466,"slug":467,"language":9,"level":447,"displayOrder":468},"01a0fcdd-f40a-708e-894b-ce6640e6b860","Bli eller være ved endring og tilstand","bli-eller-vaere-ved-endring-og-tilstand",92,{"id":470,"title":471,"slug":472,"language":9,"level":447,"displayOrder":473},"01a0fcdd-f5e2-7d62-9d6e-c62358959535","Ligge og legge, sitte og sette","ligge-og-legge-sitte-og-sette",93,{"id":475,"title":476,"slug":477,"language":9,"level":447,"displayOrder":478},"01a0fcdd-f60c-7d1a-b8c6-17f566a5b56f","Måtte, kunne og burde i fortiden","matte-kunne-og-burde-i-fortiden",94,{"id":480,"title":481,"slug":482,"language":9,"level":447,"displayOrder":483},"01a0fcdd-f838-7513-ad33-2c461f1656ce","Ville og skulle om framtid i fortiden","ville-og-skulle-om-framtid-i-fortiden",95,{"id":485,"title":486,"slug":487,"language":9,"level":447,"displayOrder":488},"01a0fcdd-f752-74bf-a47c-1c35eea51d63","Skal ha og må ha om opplysninger og antakelser","skal-ha-og-ma-ha-om-opplysninger-og-antakelser",96,{"id":490,"title":491,"slug":492,"language":9,"level":447,"displayOrder":493},"01a0fcdd-f49c-7742-9fa8-69d8bcd48ca2","Få gjort og få lov til å gjøre","fa-gjort-og-fa-lov-til-a-gjore",97,{"id":495,"title":496,"slug":497,"language":9,"level":447,"displayOrder":498},"01a0fcdd-f40f-728c-be46-28d0bccbebec","Bli-passiv i presens og preteritum","bli-passiv-i-presens-og-preteritum",98,{"id":500,"title":501,"slug":502,"language":9,"level":447,"displayOrder":503},"01a0fcdd-f6fb-7e7e-8ea6-1287e0249fb4","S-passiv i regler og instruksjoner","s-passiv-i-regler-og-instruksjoner",99,{"id":505,"title":506,"slug":507,"language":9,"level":447,"displayOrder":508},"01a0fcdd-f80c-77e3-ba5e-3789c8004fd8","Være med perfektum partisipp om tilstand","vaere-med-perfektum-partisipp-om-tilstand",100,{"id":510,"title":511,"slug":512,"language":9,"level":447,"displayOrder":513},"01a0fcdd-f702-724a-8613-73e33401d461","S-verb uten passiv betydning: synes, trives og møtes","s-verb-uten-passiv-betydning-synes-trives-og-motes",101,{"id":515,"title":516,"slug":517,"language":9,"level":447,"displayOrder":518},"01a0fcdd-f5fa-795e-b35c-d612d08667a9","Man, en og du med generell betydning","man-en-og-du-med-generell-betydning",102,{"id":520,"title":521,"slug":522,"language":9,"level":447,"displayOrder":523},"01a0fcdd-f51a-70fe-8a4f-8589ededa8c1","Hverandre eller seg selv","hverandre-eller-seg-selv",103,{"id":525,"title":526,"slug":527,"language":9,"level":447,"displayOrder":528},"01a0fcdd-f72a-73e0-b4ab-d33fb4def908","Selv og egen for å framheve hvem eller hva","selv-og-egen-for-a-framheve-hvem-eller-hva",104,{"id":530,"title":531,"slug":532,"language":9,"level":447,"displayOrder":533},"01a0fcdd-f7d4-7cc4-835a-88a8abb032b2","Ubestemt og bestemt form ved ny og kjent informasjon","ubestemt-og-bestemt-form-ved-ny-og-kjent-informasjon",105,{"id":535,"title":536,"slug":537,"language":9,"level":447,"displayOrder":538},"01a0fcdd-f77f-7d8e-974d-658fb3f43baa","Tellelige og utellelige substantiv","tellelige-og-utellelige-substantiv",106,{"id":540,"title":541,"slug":542,"language":9,"level":447,"displayOrder":543},"01a0fcdd-f3f8-75d4-83da-1cba4ca00754","Bestemt form ved kroppsdeler og personlige eiendeler","bestemt-form-ved-kroppsdeler-og-personlige-eiendeler",107,{"id":545,"title":546,"slug":547,"language":9,"level":447,"displayOrder":548},"01a0fcdd-f3a2-70a3-b3b2-b7107a64905a","Adjektiv etter se ut og føle seg","adjektiv-etter-se-ut-og-fole-seg",108,{"id":550,"title":551,"slug":552,"language":9,"level":447,"displayOrder":553},"01a0fcdd-f4a1-7c24-8383-7658b8029a6f","Flere eller mer, færre eller mindre","flere-eller-mer-faerre-eller-mindre",109,{"id":555,"title":556,"slug":557,"language":9,"level":447,"displayOrder":558},"01a0fcdd-f4fa-7a10-bb6c-725b285ce6d3","Hele, all og hver eneste","hele-all-og-hver-eneste",110,{"id":560,"title":561,"slug":562,"language":9,"level":447,"displayOrder":563},"01a0fcdd-f63f-742a-a34b-415c06a2f323","Nok, for og så med adjektiv og adverb","nok-for-og-sa-med-adjektiv-og-adverb",111,{"id":565,"title":566,"slug":567,"language":9,"level":447,"displayOrder":568},"01a0fcdd-f3c5-7a99-984b-a614b3b5f743","Allerede, ennå, fortsatt og lenger","allerede-enna-fortsatt-og-lenger",112,{"id":570,"title":571,"slug":572,"language":9,"level":447,"displayOrder":573},"01a0fcdd-f82d-7442-9757-2182ffc9002f","Verb med faste preposisjoner","verb-med-faste-preposisjoner",113,{"id":575,"title":576,"slug":577,"language":9,"level":447,"displayOrder":578},"01a0fcdd-f3b0-7191-b440-2478acd11a21","Adjektiv med faste preposisjoner","adjektiv-med-faste-preposisjoner",114,{"id":580,"title":581,"slug":582,"language":9,"level":447,"displayOrder":583},"01a0fcdd-f55a-7b35-8d9e-205633d951bb","Indirekte spørsmål med om og spørreord","indirekte-sporsmal-med-om-og-sporreord",115,{"id":585,"title":586,"slug":587,"language":9,"level":447,"displayOrder":588},"01a0fcdd-f554-7e7b-b407-2b535b9477e5","Indirekte spørsmål med hvem som og hva som","indirekte-sporsmal-med-hvem-som-og-hva-som",116,{"id":590,"title":591,"slug":592,"language":9,"level":447,"displayOrder":593},"01a0fcdd-f6ed-74cf-9046-a1f843a7678f","Relativsetninger med og uten som","relativsetninger-med-og-uten-som",117,{"id":595,"title":596,"slug":597,"language":9,"level":447,"displayOrder":598},"01a0fcdd-f72f-7e63-b81f-19aacf444110","Selv om og likevel","selv-om-og-likevel",118,{"id":600,"title":601,"slug":602,"language":9,"level":447,"displayOrder":603},"01a0fcdd-f4ac-7077-9314-e672def460aa","Før, etter at, mens og siden i tidssetninger","for-etter-at-mens-og-siden-i-tidssetninger",119,{"id":605,"title":606,"slug":607,"language":9,"level":447,"displayOrder":608},"01a0fcdd-f4a6-7a61-977f-df7d1b348daa","For å og for at uttrykker hensikt","for-a-og-for-at-uttrykker-hensikt",120,{"id":610,"title":611,"slug":612,"language":9,"level":447,"displayOrder":613},"01a0fcdd-f7f3-7e9e-bac8-a9395567461a","Uten å og ved å","uten-a-og-ved-a",121,{"id":615,"title":616,"slug":617,"language":9,"level":447,"displayOrder":618},"01a0fcdd-f707-78df-a807-6ff84fb489d5","Så og slik at uttrykker følge","sa-og-slik-at-uttrykker-folge",122,{"id":620,"title":621,"slug":622,"language":9,"level":447,"displayOrder":623},"01a0fcdd-f522-7f68-8310-6b1f43aa1460","Hvis og dersom med ville eller hadde","hvis-og-dersom-med-ville-eller-hadde",123,{"id":625,"title":626,"slug":627,"language":9,"level":447,"displayOrder":628},"01a0fcdd-f3dd-7c33-894f-51d03d89fe20","Både og, enten eller og verken eller","bade-og-enten-eller-og-verken-eller",124,{"id":630,"title":631,"slug":632,"language":9,"level":447,"displayOrder":633},"01a0fcdd-f4de-72f2-8473-e95828347412","Gi noen noe eller gi noe til noen","gi-noen-noe-eller-gi-noe-til-noen",125,{"id":635,"title":636,"slug":637,"language":9,"level":447,"displayOrder":638},"01a0fcdd-f68b-716c-83ef-f009bfd35a5f","Plassering av objektspronomen og ikke","plassering-av-objektspronomen-og-ikke",126,{"id":640,"title":641,"slug":642,"language":9,"level":447,"displayOrder":643},"01a0fcdd-f7f9-7c8a-bee8-5fea183f4aff","Uttrykk med det er som framhever et ledd","uttrykk-med-det-er-som-framhever-et-ledd",127,{"id":645,"title":646,"slug":647,"language":9,"level":447,"displayOrder":648},"01a0fcdd-f62f-7143-a8eb-43fecba8ada7","Negative spørsmål og bekreftende svar","negative-sporsmal-og-bekreftende-svar",128,{"id":650,"title":651,"slug":652,"language":9,"level":447,"displayOrder":653},"01a0fcdd-f4c3-78ee-9c90-8df0db9dc86d","Forstavelser og endelser som endrer ordklassen","forstavelser-og-endelser-som-endrer-ordklassen",129,{"id":655,"title":656,"slug":657,"language":9,"level":447,"displayOrder":658},"01a0fcdd-f5ab-786f-9e3e-0da93775af3e","Komma før og etter leddsetninger","komma-for-og-etter-leddsetninger",130,{"id":660,"title":661,"slug":662,"language":9,"level":663,"displayOrder":664},"01a0fcdd-f785-7ae5-873b-e8897139b3d5","Tempus i referat og indirekte tale","tempus-i-referat-og-indirekte-tale","B2",131,{"id":666,"title":667,"slug":668,"language":9,"level":663,"displayOrder":669},"01a0fcdd-f503-76e7-88bf-57c9d2be5396","Historisk presens i fortellinger","historisk-presens-i-fortellinger",132,{"id":671,"title":672,"slug":673,"language":9,"level":663,"displayOrder":674},"01a0fcdd-f4cf-745e-85cf-2d27ab33a080","Framtid perfektum: vil ha gjort","framtid-perfektum-vil-ha-gjort",133,{"id":676,"title":677,"slug":678,"language":9,"level":663,"displayOrder":679},"01a0fcdd-f4f1-79d2-9953-08f0c5716425","Handlingens varighet og avslutning med tidsuttrykk","handlingens-varighet-og-avslutning-med-tidsuttrykk",134,{"id":681,"title":682,"slug":683,"language":9,"level":663,"displayOrder":684},"01a0fcdd-f5f4-763d-8ea0-4d50d377c801","Må, kan og bør i vurderinger og slutninger","ma-kan-og-bor-i-vurderinger-og-slutninger",135,{"id":686,"title":687,"slug":688,"language":9,"level":663,"displayOrder":689},"01a0fcdd-f427-78d6-a7a6-0921be5dbb10","Burde ha, kunne ha og skulle ha","burde-ha-kunne-ha-og-skulle-ha",136,{"id":691,"title":692,"slug":693,"language":9,"level":663,"displayOrder":694},"01a0fcdd-f5c2-7908-a3e7-a1b047e382a6","La, få og be med infinitiv og objekt","la-fa-og-be-med-infinitiv-og-objekt",137,{"id":696,"title":697,"slug":698,"language":9,"level":663,"displayOrder":699},"01a0fcdd-f725-7457-9001-f72dd51207bc","Sanseverb med objekt og infinitiv","sanseverb-med-objekt-og-infinitiv",138,{"id":701,"title":702,"slug":703,"language":9,"level":663,"displayOrder":704},"01a0fcdd-f816-7800-8ae2-b1258295442a","Valget mellom s-passiv og bli-passiv","valget-mellom-s-passiv-og-bli-passiv",139,{"id":706,"title":707,"slug":708,"language":9,"level":663,"displayOrder":709},"01a0fcdd-f674-7ebb-8a3b-aeacc315ca98","Passiv med modalverb og perfektum","passiv-med-modalverb-og-perfektum",140,{"id":711,"title":712,"slug":713,"language":9,"level":663,"displayOrder":714},"01a0fcdd-f7e7-754b-ba21-c654f0585a9f","Upersonlig passiv med det","upersonlig-passiv-med-det",141,{"id":716,"title":717,"slug":718,"language":9,"level":663,"displayOrder":719},"01a0fcdd-f6a7-7c6b-981a-74655d4f1fe9","Presens partisipp som adjektiv","presens-partisipp-som-adjektiv",142,{"id":721,"title":722,"slug":723,"language":9,"level":663,"displayOrder":724},"01a0fcdd-f67a-7623-957e-596b3da10dab","Perfektum partisipp og samsvarsbøying","perfektum-partisipp-og-samsvarsboying",143,{"id":726,"title":727,"slug":728,"language":9,"level":663,"displayOrder":729},"01a0fcdd-f6e7-74ce-b008-2f4cd376a2ab","Refleksivt eierskap i setninger med flere subjekter","refleksivt-eierskap-i-setninger-med-flere-subjekter",144,{"id":731,"title":732,"slug":733,"language":9,"level":663,"displayOrder":734},"01a0fcdd-f446-7077-b5d5-5928bc8bf57a","Det eller dette viser til en hel setning","det-eller-dette-viser-til-en-hel-setning",145,{"id":736,"title":737,"slug":738,"language":9,"level":663,"displayOrder":739},"01a0fcdd-f4d4-79a7-8884-e85f5cb5708d","Generell referanse med entall og flertall","generell-referanse-med-entall-og-flertall",146,{"id":741,"title":742,"slug":743,"language":9,"level":663,"displayOrder":744},"01a0fcdd-f3d1-7284-8f73-3deba2d163c2","Artikkelvalg i faste uttrykk og betydningsskifter","artikkelvalg-i-faste-uttrykk-og-betydningsskifter",147,{"id":746,"title":747,"slug":748,"language":9,"level":663,"displayOrder":749},"01a0fcdd-f39c-75b7-a3c6-7e08bb0c29d4","Adjektiv brukt som substantiv","adjektiv-brukt-som-substantiv",148,{"id":751,"title":752,"slug":753,"language":9,"level":663,"displayOrder":754},"01a0fcdd-f590-7552-9b18-73bbcabeab51","Jo mer, desto bedre","jo-mer-desto-bedre",149,{"id":756,"title":757,"slug":758,"language":9,"level":663,"displayOrder":759},"01a0fcdd-f432-7568-9cc8-7633fd764a9c","De fleste, flest, mest og størstedelen","de-fleste-flest-mest-og-storstedelen",150,{"id":761,"title":762,"slug":763,"language":9,"level":663,"displayOrder":764},"01a0fcdd-f696-7cbc-af80-852e6fd0fd1f","Preposisjon foran leddsetning og infinitiv","preposisjon-foran-leddsetning-og-infinitiv",151,{"id":766,"title":767,"slug":768,"language":9,"level":663,"displayOrder":769},"01a0fcdd-f70d-752e-a900-57b667ee4339","Sammensatte preposisjonsuttrykk","sammensatte-preposisjonsuttrykk",152,{"id":771,"title":772,"slug":773,"language":9,"level":663,"displayOrder":774},"01a0fcdd-f75e-754a-af11-ad3a7a93878b","Som med preposisjon i relativsetninger","som-med-preposisjon-i-relativsetninger",153,{"id":776,"title":777,"slug":778,"language":9,"level":663,"displayOrder":779},"01a0fcdd-f634-792b-9964-d38b4f132332","Nødvendige og forklarende relativsetninger","nodvendige-og-forklarende-relativsetninger",154,{"id":781,"title":782,"slug":783,"language":9,"level":663,"displayOrder":784},"01a0fcdd-f800-7619-8549-788389979731","Uvirkelige vilkår om fortiden","uvirkelige-vilkar-om-fortiden",155,{"id":786,"title":787,"slug":788,"language":9,"level":663,"displayOrder":789},"01a0fcdd-f613-71b1-be8b-4ea78545f3c5","Med mindre, så lenge og i tilfelle","med-mindre-sa-lenge-og-i-tilfelle",156,{"id":791,"title":792,"slug":793,"language":9,"level":663,"displayOrder":794},"01a0fcdd-f7a3-71b7-8956-41c37d9ae175","Til tross for at og enda om innrømmelse","til-tross-for-at-og-enda-om-innrommelse",157,{"id":796,"title":797,"slug":798,"language":9,"level":663,"displayOrder":799},"01a0fcdd-f764-7673-ac59-865e83ff06a2","Som om ved sammenligning og antakelse","som-om-ved-sammenligning-og-antakelse",158,{"id":801,"title":802,"slug":803,"language":9,"level":663,"displayOrder":804},"01a0fcdd-f685-774d-b2cb-5b8d7cd39527","Plassering av flere adverbialer i samme setning","plassering-av-flere-adverbialer-i-samme-setning",159,{"id":806,"title":807,"slug":808,"language":9,"level":663,"displayOrder":809},"01a0fcdd-f669-7b41-8da0-d421cc14ca02","Partikkelverb med substantiv og pronomen som objekt","partikkelverb-med-substantiv-og-pronomen-som-objekt",160,{"id":811,"title":812,"slug":813,"language":9,"level":663,"displayOrder":814},"01a0fcdd-f6b3-7ebb-9b81-9949d525d496","Presentering med det og et ubestemt subjekt","presentering-med-det-og-et-ubestemt-subjekt",161,{"id":816,"title":817,"slug":818,"language":9,"level":663,"displayOrder":819},"01a0fcdd-f4c9-7b0e-8563-55a34d150f28","Framflytting av objekt og andre setningsledd","framflytting-av-objekt-og-andre-setningsledd",162,{"id":821,"title":822,"slug":823,"language":9,"level":663,"displayOrder":824},"01a0fcdd-f3e3-7c7d-bb83-ab06f089450f","Bare, også og særlig: plassering og betydning","bare-ogsa-og-saerlig-plassering-og-betydning",163,{"id":826,"title":827,"slug":828,"language":9,"level":663,"displayOrder":829},"01a0fcdd-f440-7d36-9ccf-272ddbb05eda","Derimot, likevel og dessuten i argumentasjon","derimot-likevel-og-dessuten-i-argumentasjon",164,{"id":831,"title":832,"slug":833,"language":9,"level":663,"displayOrder":834},"01a0fcdd-f7ed-7b43-8571-fc5591f5eb20","Utelating av felles ledd i samordnede setninger","utelating-av-felles-ledd-i-samordnede-setninger",165,{"id":836,"title":837,"slug":838,"language":9,"level":663,"displayOrder":839},"01a0fcdd-f53e-76c1-9c6a-a4470c7127df","Ikke alle, alle ikke og negasjonens rekkevidde","ikke-alle-alle-ikke-og-negasjonens-rekkevidde",166,{"id":841,"title":842,"slug":843,"language":9,"level":663,"displayOrder":844},"01a0fcdd-f403-7e5c-9714-ae4969c8f3e3","Bindestrek, fuge-s og fuge-e i sammensetninger","bindestrek-fuge-s-og-fuge-e-i-sammensetninger",167,{"id":846,"title":847,"slug":848,"language":9,"level":663,"displayOrder":849},"01a0fcdd-f7a8-7f1e-977c-91f19690a4c4","Tillatte bøyningsvarianter i bokmål","tillatte-boyningsvarianter-i-bokmal",168,{"id":851,"title":852,"slug":853,"language":9,"level":854,"displayOrder":855},"01a0fcdd-f83d-774a-8ee5-4099b21fc77e","Visst, vel og nok uttrykker ulik grad av sikkerhet","visst-vel-og-nok-uttrykker-ulik-grad-av-sikkerhet","C1",169,{"id":857,"title":858,"slug":859,"language":9,"level":854,"displayOrder":860},"01a0fcdd-f58a-7d9c-ab42-834d7ba41e94","Jo, da og nå som samtalepartikler","jo-da-og-na-som-samtalepartikler",170,{"id":862,"title":863,"slug":864,"language":9,"level":854,"displayOrder":865},"01a0fcdd-f61d-7f23-bdf0-aa885b8abf10","Modalverb som uttrykker avstand og forbehold","modalverb-som-uttrykker-avstand-og-forbehold",171,{"id":867,"title":868,"slug":869,"language":9,"level":854,"displayOrder":870},"01a0fcdd-f797-754c-9a5e-5dae2d066f00","Tempusvalg som skifter perspektiv i en tekst","tempusvalg-som-skifter-perspektiv-i-en-tekst",172,{"id":872,"title":873,"slug":874,"language":9,"level":854,"displayOrder":875},"01a0fcdd-f7c4-79f6-976b-78540a3df74e","Tvetydig pronomenreferanse i lange setninger","tvetydig-pronomenreferanse-i-lange-setninger",173,{"id":877,"title":878,"slug":879,"language":9,"level":854,"displayOrder":880},"01a0fcdd-f746-782f-a45c-f3c1fa4ba400","Sin og egen ved nominaliseringer","sin-og-egen-ved-nominaliseringer",174,{"id":882,"title":883,"slug":884,"language":9,"level":854,"displayOrder":885},"01a0fcdd-f4d9-76f5-b83b-817c6cbd4c6e","Genitiv, sin-konstruksjon og preposisjonsuttrykk i ulike registre","genitiv-sin-konstruksjon-og-preposisjonsuttrykk-i-ulike-registre",175,{"id":887,"title":888,"slug":889,"language":9,"level":854,"displayOrder":890},"01a0fcdd-f71f-76ce-9097-3f4c1c8b91ab","Samsvar etter samordnede substantiv og mengdeuttrykk","samsvar-etter-samordnede-substantiv-og-mengdeuttrykk",176,{"id":892,"title":893,"slug":894,"language":9,"level":854,"displayOrder":895},"01a0fcdd-f67f-79ed-bf72-ab94a62beb09","Plassering av flere adjektiv og endret betydning","plassering-av-flere-adjektiv-og-endret-betydning",177,{"id":897,"title":898,"slug":899,"language":9,"level":854,"displayOrder":900},"01a0fcdd-f644-793a-ac11-30482b302c79","Nominalisering og forholdet mellom handling og deltaker","nominalisering-og-forholdet-mellom-handling-og-deltaker",178,{"id":902,"title":903,"slug":904,"language":9,"level":854,"displayOrder":905},"01a0fcdd-f719-74f3-b98b-ec51f59e1efb","Sammensetninger med flere mulige tolkninger","sammensetninger-med-flere-mulige-tolkninger",179,{"id":907,"title":908,"slug":909,"language":9,"level":854,"displayOrder":910},"01a0fcdd-f3d7-7c51-b73c-fe7252e2d05b","Avledninger som uttrykker vurdering og holdning","avledninger-som-uttrykker-vurdering-og-holdning",180,{"id":912,"title":913,"slug":914,"language":9,"level":854,"displayOrder":915},"01a0fcdd-f3b9-7603-96e4-54b230fdb4fb","Aktiv og passiv som valg av ansvar og perspektiv","aktiv-og-passiv-som-valg-av-ansvar-og-perspektiv",181,{"id":917,"title":918,"slug":919,"language":9,"level":854,"displayOrder":920},"01a0fcdd-f66f-7606-8b41-9049a3d543bd","Partisippfraser som erstatter leddsetninger","partisippfraser-som-erstatter-leddsetninger",182,{"id":922,"title":923,"slug":924,"language":9,"level":854,"displayOrder":925},"01a0fcdd-f811-7b2e-ba04-561471a1ed94","Valget mellom at-setning og infinitivsfrase","valget-mellom-at-setning-og-infinitivsfrase",183,{"id":927,"title":928,"slug":929,"language":9,"level":854,"displayOrder":930},"01a0fcdd-f514-7ddc-9449-8b0f0022b625","Hvem som helst og hva som helst med leddsetning","hvem-som-helst-og-hva-som-helst-med-leddsetning",184,{"id":932,"title":933,"slug":934,"language":9,"level":854,"displayOrder":935},"01a0fcdd-f7ca-7cd9-ba90-3114a99f8f69","Uansett om, enten eller og alternative vilkår","uansett-om-enten-eller-og-alternative-vilkar",185,{"id":937,"title":938,"slug":939,"language":9,"level":854,"displayOrder":940},"01a0fcdd-f572-7d6b-9ae3-70d573b62d4a","Innskutte leddsetninger og lesbarhet","innskutte-leddsetninger-og-lesbarhet",186,{"id":942,"title":943,"slug":944,"language":9,"level":854,"displayOrder":945},"01a0fcdd-f7be-7cfa-857e-4a75ff699747","Tunge ledd sist i setningen","tunge-ledd-sist-i-setningen",187,{"id":947,"title":948,"slug":949,"language":9,"level":854,"displayOrder":950},"01a0fcdd-f806-7ad7-9193-ce268575fc71","V2 i at-setninger og forskjellen mellom registre","v2-i-at-setninger-og-forskjellen-mellom-registre",188,{"id":952,"title":953,"slug":954,"language":9,"level":854,"displayOrder":955},"01a0fcdd-f44f-77f2-95dd-88fcf818acc7","Det er og det var i kontrasterende utbryting","det-er-og-det-var-i-kontrasterende-utbryting",189,{"id":957,"title":958,"slug":959,"language":9,"level":854,"displayOrder":960},"01a0fcdd-f827-7193-8dd4-0811c2be736f","Venstredislokering og gjenopptakende pronomen","venstredislokering-og-gjenopptakende-pronomen",190,{"id":962,"title":963,"slug":964,"language":9,"level":854,"displayOrder":965},"01a0fcdd-f7db-70d6-b598-971b1b8b828c","Underforstått subjekt og utelating i samtaler","underforstatt-subjekt-og-utelating-i-samtaler",191,{"id":967,"title":968,"slug":969,"language":9,"level":854,"displayOrder":970},"01a0fcdd-f6d7-7d0d-9d1c-1f0317fc86fb","Referansekjeder og presis tekstbinding","referansekjeder-og-presis-tekstbinding",192,{"id":972,"title":973,"slug":974,"language":9,"level":854,"displayOrder":975},"01a0fcdd-f664-7352-83e6-183a2a333cb5","Parallelle konstruksjoner i argumenterende tekst","parallelle-konstruksjoner-i-argumenterende-tekst",193,{"id":977,"title":978,"slug":979,"language":9,"level":854,"displayOrder":980},"01a0fcdd-f6f4-7abe-b156-311adceca91b","Retoriske spørsmål og indirekte språkhandlinger","retoriske-sporsmal-og-indirekte-sprakhandlinger",194,{"id":982,"title":983,"slug":984,"language":9,"level":854,"displayOrder":985},"01a0fcdd-f628-7963-8684-8cbb2e097b70","Negasjon som avviser ordvalg eller forutsetninger","negasjon-som-avviser-ordvalg-eller-forutsetninger",195,{"id":987,"title":988,"slug":989,"language":9,"level":854,"displayOrder":990},"01a0fcdd-f4b8-70f9-962a-0d87b7c01c70","Formelt og uformelt bokmål i setningsbygningen","formelt-og-uformelt-bokmal-i-setningsbygningen",196,{"id":992,"title":993,"slug":994,"language":9,"level":854,"displayOrder":995},"01a0fcdd-f41b-7df8-a33b-3a132b42758e","Bokmål og nynorsk: tydelig markerte grammatiske kontraster","bokmal-og-nynorsk-tydelig-markerte-grammatiske-kontraster",197,{"id":997,"title":998,"slug":999,"language":9,"level":854,"displayOrder":1000},"01a0fcdd-f5a7-707b-b688-3a7095502593","Kolon, semikolon og tankestrek i komplekse perioder","kolon-semikolon-og-tankestrek-i-komplekse-perioder",198,{"id":1002,"title":1003,"slug":1004,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1006},"01a0fcdd-f791-7623-ac21-bb8c28b95d8c","Tempus og tidsforankring i fri indirekte tale","tempus-og-tidsforankring-i-fri-indirekte-tale","C2",199,{"id":1008,"title":1009,"slug":1010,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1011},"01a0fcdd-f5b4-732a-864f-75d1388f00bd","Konjunktivrester i ønsker og faste uttrykk","konjunktivrester-i-onsker-og-faste-uttrykk",200,{"id":1013,"title":1014,"slug":1015,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1016},"01a0fcdd-f4ec-7982-b756-971ea10c66ff","Gruppegenitiv og eierskapets rekkevidde","gruppegenitiv-og-eierskapets-rekkevidde",201,{"id":1018,"title":1019,"slug":1020,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1021},"01a0fcdd-f491-73ed-b4f0-45aa440a23f1","Enkel bestemthet i navn og høytidelig stil","enkel-bestemthet-i-navn-og-hoytidelig-stil",202,{"id":1023,"title":1024,"slug":1025,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1026},"01a0fcdd-f6e2-7662-a6c6-4f0ea090aacc","Refleksiver, synsvinkel og referanse i litterære tekster","refleksiver-synsvinkel-og-referanse-i-litteraere-tekster",203,{"id":1028,"title":1029,"slug":1030,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1031},"01a0fcdd-f734-7c41-9975-f579a3346bfe","Semantisk og grammatisk samsvar i grensetilfeller","semantisk-og-grammatisk-samsvar-i-grensetilfeller",204,{"id":1033,"title":1034,"slug":1035,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1036},"01a0fcdd-f396-71f3-b094-ada8386c0dec","Absolutte konstruksjoner med partisipp i formell prosa","absolutte-konstruksjoner-med-partisipp-i-formell-prosa",205,{"id":1038,"title":1039,"slug":1040,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1041},"01a0fcdd-f73a-75f4-8360-451a722a148f","Setningsknute og begrensninger ved leddflytting","setningsknute-og-begrensninger-ved-leddflytting",206,{"id":1043,"title":1044,"slug":1045,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1046},"01a0fcdd-f3fd-7e68-bf5c-1d33428f319c","Betingelsessetninger uten hvis med verbet først","betingelsessetninger-uten-hvis-med-verbet-forst",207,{"id":1048,"title":1049,"slug":1050,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1051},"01a0fcdd-f56c-78f9-8e0e-a87989756a10","Innrømmelse med om enn og hvor god du enn er","innrommelse-med-om-enn-og-hvor-god-du-enn-er",208,{"id":1053,"title":1054,"slug":1055,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1056},"01a0fcdd-f5c8-725b-9945-546e3f8045bc","Lange innskudd og syntaktisk flertydighet","lange-innskudd-og-syntaktisk-flertydighet",209,{"id":1058,"title":1059,"slug":1060,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1061},"01a0fcdd-f510-74be-a442-dedeff4a2023","Høyredislokering og etterstilte presiseringer","hoyredislokering-og-etterstilte-presiseringer",210,{"id":1063,"title":1064,"slug":1065,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1066},"01a0fcdd-f606-78c7-a2c9-7af1b792c9f8","Markert ordstilling som litterært virkemiddel","markert-ordstilling-som-litteraert-virkemiddel",211,{"id":1068,"title":1069,"slug":1070,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1071},"01a0fcdd-f7e1-75b1-8f18-1692c8c7ab6a","Underforståtte forbindelser ved asyndese og polysyndese","underforstatte-forbindelser-ved-asyndese-og-polysyndese",212,{"id":1073,"title":1074,"slug":1075,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1076},"01a0fcdd-f471-7a46-8736-520361f67cc6","Dobbel negasjon og litotes som stilgrep","dobbel-negasjon-og-litotes-som-stilgrep",213,{"id":1078,"title":1079,"slug":1080,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1081},"01a0fcdd-f579-7310-81dd-dc62b98d5128","Ironi gjennom modalitet, negasjon og perspektiv","ironi-gjennom-modalitet-negasjon-og-perspektiv",214,{"id":1083,"title":1084,"slug":1085,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1086},"01a0fcdd-f486-7b26-984f-bb2ad0e29621","Eldre bokmålsformer i historiske tekster","eldre-bokmalsformer-i-historiske-tekster",215,{"id":1088,"title":1089,"slug":1090,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1091},"01a0fcdd-f45d-7b1a-acb9-570dec786fd5","Dialektgrammatikk i sitater sammenlignet med standard bokmål","dialektgrammatikk-i-sitater-sammenlignet-med-standard-bokmal",216,{"id":1093,"title":1094,"slug":1095,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1096},"01a0fcdd-f596-701d-9746-765855672b70","Juridiske vilkår, unntak og presis rekkevidde","juridiske-vilkar-unntak-og-presis-rekkevidde",217,{"id":1098,"title":1099,"slug":1100,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1101},"01a0fcdd-f4e2-7b65-a2f0-c4789eeefb3a","Grammatisk komprimering og utelating i overskrifter","grammatisk-komprimering-og-utelating-i-overskrifter",218,{"id":1028,"title":1029,"slug":1030,"seoDescription":1103,"content":1104,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1031,"grammarTopics":1105,"createdAt":1110,"updatedAt":1111,"vocabularyLists":1112,"readyImages":1113},"Lær å skille grammatisk samsvar fra betydningsstyrt adjektivbøying i grensetilfeller, og vurder tolking, kollektiv betydning og stil i bokmål.","Adjektivets form følger vanligvis grammatiske trekk ved ordet det beskriver. I grensetilfeller kan likevel betydningen styre samsvaret: Vi kan omtale en gruppe som enkeltpersoner eller vurdere en aktivitet snarere enn konkrete ting. Her skal du skille mellom slike tolkinger og vurdere hvilke former som passer i presis, gjennomarbeidet bokmål.\n\n## 1. To grunnlag for samsvar\n\nVed **grammatisk samsvar** følger adjektivet substantivets kjønn og tall. Ved **semantisk samsvar** følger formen det uttrykket viser til, eller innholdet som blir vurdert.\n\nForskjellen er særlig aktuell ved *predikativ*: et adjektiv som beskriver subjektet gjennom et verb som **være** eller **bli**.\n\n| Eksempel | Hva styrer formen? | Nærliggende tolking |\n| --- | --- | --- |\n| Kaffen er **god**. | Hankjønnsordet *kaffen* | Den aktuelle kaffen smaker godt. |\n| Kaffe er **godt**. | Kaffe som noe å drikke | Det er godt å drikke kaffe. |\n| Pannekakene er **gode**. | Flertallsordet *pannekakene* | De aktuelle pannekakene smaker godt. |\n| Pannekaker er **godt**. | Retten eller det å spise den | Pannekaker er god mat. |\n\nSemantisk samsvar er ikke en generell tillatelse til å velge den formen som virker mest meningsfull. Det opptrer i bestemte konstruksjoner og må ha støtte i en naturlig tolking.\n\n## 2. Når intetkjønn vurderer et innhold\n\nI **Pannekaker er godt** står adjektivet i intetkjønn entall selv om substantivet står i flertall. Dette kalles ofte *pannekakesetninger*. Utsagnet vurderer ikke hver enkelt pannekake som gjenstand, men retten eller det å spise pannekaker.\n\n:::example\n**Pannekaker er godt**, men jeg spiser det ikke hver dag.\n\n**Pannekakene er gode**, særlig de med blåbær.\n\n**Kaffe er godt** etter en lang tur.\n\n**Kaffen er god** i dag; den er ikke så bitter som i går.\n:::\n\nSubstantiv i ubestemt form uten bestemmer (naken form) legger ofte til rette for en slik generell innholdstolking. *Pannekaker* er her bøyd i flertall, selv om ordet står uten bestemmer. Men dette er en tendens, ikke en mekanisk regel om ubestemt form.\n\nMed en bestemmer som peker ut konkrete eksemplarer, er vanlig samsvar det naturlige: **Disse pannekakene er gode**. Formuleringen **?Disse pannekakene er godt** er lite naturlig når vurderingen gjelder smaken på nettopp disse pannekakene. Spørsmålstegnet markerer en tvilsom formulering i den oppgitte tolkingen.\n\nDet avgjørende er hva adjektivet uttrykker:\n\n- **Pannekaker er godt** vurderer en rett eller en spiseopplevelse.\n- **Pannekaker er runde** beskriver egenskaper ved pannekakene som gjenstander.\n- **Pannekaker er gode** har vanlig grammatisk samsvar og kan også være en generell vurdering av retten.\n\n:::note\nGenerell betydning krever ikke intetkjønn. Både **Pannekaker er godt** og **Pannekaker er gode** er naturlige. Forskjellen ligger i hvordan innholdet framstilles, ikke nødvendigvis i hva taleren mener om maten.\n:::\n\n### Måleuttrykk som samlet størrelse\n\nI **Sju timer er lenge** vurderes tidsrommet som en helhet. **Lenge** er et adverb, så dette er ikke adjektivbøying på samme måte som i *Pannekaker er godt*. Sammenlign med **Sju timer er for mye**, der mengden vurderes samlet, og **De siste sju timene var lange**, der adjektivet beskriver timene og står i flertall. Et måleuttrykk med et flertallsord krever altså ikke at alle slags predikative uttrykk får flertallsform.\n\n## 3. Når en gruppe forstås som personer\n\nEt kollektivt substantiv kan være grammatisk entall, men vise til flere mennesker. Da kan et predikativ i flertall framheve personene framfor gruppa som enhet.\n\n:::example\nParet var **lykkelig** etter bryllupet.\n\nParet var **lykkelige** etter bryllupet.\n:::\n\nI den første setningen følger **lykkelig** det grammatiske entallsordet *paret*. I den andre følger **lykkelige** de to personene som paret består av. Begge formuleringene er naturlige, men perspektivet er litt forskjellig.\n\nBetydningen til selve adjektivet kan gjøre personperspektivet særlig tydelig:\n\n> Paret var **uenige** om hvor de skulle bo.\n\nHer gjelder uenigheten mellom de to personene. Flertallsformen støtter denne gjensidige relasjonen.\n\nIkke alle kollektive substantiv gir like naturlig semantisk flertall. Vurder både substantivet, predikativet og sammenhengen.\n\n| Formulering | Vurdering |\n| --- | --- |\n| Komiteen var **enig** i forslaget. | Naturlig grammatisk samsvar: komiteen står samlet bak et standpunkt. |\n| Komiteen var **enige** i forslaget. | Forekommer med medlemmene i tankene, men kan virke mindre naturlig i formell sakprosa. *Komitémedlemmene var enige* gjør samsvaret tydelig. |\n| Familien er **glad** for nyheten. | Familien framstilles som en enhet. |\n| Familien er **glade** for nyheten. | Personperspektivet kan gi naturlig semantisk flertall, særlig når familiemedlemmene allerede er framme i sammenhengen. |\n\n*Paret* viser til nettopp to personer som lett kan oppfattes hver for seg. Med *lykkelige* beskriver vi deres følelser; med *uenige* beskriver vi forholdet mellom dem. *Komiteen* betegner oftere et organ som handler eller uttaler seg samlet. Derfor er personperspektivet mindre opplagt der, selv om også en komité består av mennesker.\n\nI tekster der formuleringen kan skape tvil, kan du synliggjøre personene:\n\n> **De to var uenige** om hvor de skulle bo.\n\n## 4. Plasseringen begrenser valgfriheten\n\nSemantisk samsvar ved et predikativ kan ikke uten videre overføres til et adjektiv som står foran substantivet. Et slikt *attributivt adjektiv* inngår i substantivfrasen og følger normalt den grammatiske formen der.\n\n| Plassering | Naturlig formulering | Forklaring |\n| --- | --- | --- |\n| Foran substantivet | et **lykkelig** par | Adjektivet følger intetkjønn entall. |\n| Som predikativ | Paret var **lykkelig**. | Grammatisk samsvar. |\n| Som predikativ | Paret var **lykkelige**. | Semantisk flertall: de to personene. |\n\n:::warning\nSkriv **et lykkelig par**, ikke *et lykkelige par*. At **Paret var lykkelige** er naturlig, gjør ikke flertallsformen mulig i den ubestemte substantivfrasen.\n:::\n\nDette viser hvorfor samsvar må vurderes på konstruksjonsnivå. Det holder ikke å vite at et ord viser til flere personer.\n\n### Pronomen og samordnede subjekt\n\nHøflig **De** kan vise til én person. Da står predikativet i entall: **Er De fornøyd med rommet?** Viser *De* til flere personer, brukes flertall: **Er De fornøyde med rommene?** Den høflige tiltaleformen er formell og lite brukt i moderne dagligspråk.\n\nGenerisk **man** og **en** tar normalt predikativ i entall: **Man blir glad når noen husker bursdagen**, og **En blir glad når noen husker bursdagen**. At utsagnet gjelder mennesker generelt, gir ikke i seg selv grunnlag for *Man blir glade*. Vil du bruke flertall, kan du skrive **Folk blir glade når noen husker bursdagen deres**.\n\nNår to selvstendige ting samordnes med **og**, står et adjektiv som beskriver begge, normalt i flertall: **Stolen og bordet er nye**. Her spiller forskjellen mellom hankjønn og intetkjønn ingen rolle; flertallsformen er felles. Dette er vanlig grammatisk samsvar med et samordnet subjekt.\n\n## 5. Tolking før retting\n\nEt avvik fra forventet kjønn eller tall kan være meningsbærende, ikke feil. Samtidig bør du ikke bruke en mulig betydning som forsvar for enhver uvanlig bøyning.\n\nNår du vurderer en formulering, bør du skille mellom tre spørsmål:\n\n1. **Er konstruksjonen etablert?** *Kaffe er godt* er en naturlig innholdsvurdering, ikke en tilfeldig utelatelse av samsvar.\n2. **Er perspektivet forståelig?** I *Paret var lykkelige* er det tydelig hvilke personer flertallet viser til.\n3. **Er formuleringen hensiktsmessig?** En grammatisk mulig setning kan likevel være mindre presis enn en omskriving.\n\nSemantisk samsvar er altså ikke i seg selv muntlig eller uformelt. Men hvor naturlig det virker, varierer med konstruksjonen. I sakprosa er omskriving ofte bedre enn en form som får leseren til å stoppe opp.\n\n### Register og faste uttrykk\n\n:::note\n**Talemål og uformell skrift:** Her møter du ofte predikativ uten flertallsending, som **Vi er ferdig** og **De er glad i hverandre**. Bruken varierer mellom talemålsvarieteter og mellom uttrykk. Det er ikke en generell regel om at predikative adjektiv kan stå ubøyd.\n\n**Gjennomarbeidet bokmål:** **Vi er ferdige med arbeidet** viser vanlig samsvar, men også **Vi er ferdig med arbeidet** er akseptert. I det faste uttrykket **glad i** er både **De er glad i hverandre** og **De er glade i hverandre** gangbare. Uten *i* er **De er glade for nyheten** det ordinære valget med samsvar.\n:::\n\nOgså velkomstformelen har variasjon: **Dere er hjertelig velkommen** og **Dere er hjertelig velkomne** er begge aksepterte. *Velkomne* viser vanlig flertallssamsvar, mens *velkommen* brukes som fast form i hilsenen. *Hjertelig* er her et adverb og får ikke flertallsending. Slike etablerte uttrykk må vurderes særskilt; de gir ikke mønster for for eksempel *Dere er fornøyd* i formell skrift.\n\n## 6. Kort beslutningsregel\n\n- Beskriver du konkrete ting, er **grammatisk samsvar** utgangspunktet: *Pannekakene er gode*.\n- Vurderer du en rett, en aktivitet eller et samlet innhold, kan **intetkjønn entall** være naturlig: *Pannekaker er godt*.\n- Beskriver du personene i en kollektiv enhet, kan **semantisk flertall** være naturlig: *Paret var lykkelige*.\n- Står adjektivet foran substantivet, behold det normale samsvaret i frasen: *et lykkelig par*.\n\n:::tip\nPrøv å skrive betydningen fullt ut: **Det er godt å spise pannekaker** eller **De to var lykkelige**. Hvis omskrivingen uttrykker det du mener, har du identifisert grunnlaget for det semantiske samsvaret.\n:::",[1106],{"id":1107,"name":1029,"level":1005,"language":9,"isCompleted":1108,"completionPercentage":1109,"totalExercises":16,"completedExercises":1109},"01a0fcdd-f330-7c55-a69c-059e6fed24cd",false,0,"2026-10-02T13:46:40+00:00","2026-10-12T17:16:14+00:00",[],[],null,[1116,1125],{"@id":1117,"@type":1118,"id":1119,"grammarPage":1120,"title":1121,"instructions":1122,"displayOrder":1109,"type":1123,"questionCount":66,"blankCount":66,"isCompleted":1108,"ogImageUrl":1124},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-292f-7bc5-9bb0-5934c307772b","GrammarExercise","01a0fcde-292f-7bc5-9bb0-5934c307772b","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f734-7c41-9975-f579a3346bfe","Ting, innhold og personer","Velg alternativet som passer til tolkingen eller vurderingen som er oppgitt. Skill mellom mulige former og feil.","word_select","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_09e8e2c1-b916-4dbb-a103-e6c9e30bdc96_hero.webp?v=1790948813",{"@id":1126,"@type":1118,"id":1127,"grammarPage":1120,"title":1128,"instructions":1129,"displayOrder":11,"type":1123,"questionCount":66,"blankCount":81,"isCompleted":1108,"ogImageUrl":1130},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-2945-7b2e-bc8c-ff27d1fddc93","01a0fcde-2945-7b2e-bc8c-ff27d1fddc93","Plassering, tiltale og faste uttrykk","Velg riktig form eller vurdering. Ta hensyn til plassering, antall personer, register og aksepterte varianter.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_69441ae9-1784-47ff-bec8-0ac9fecc8996_hero.webp?v=1790948813",{"id":1119,"grammarPage":1120,"title":1121,"instructions":1122,"seoTitle":1132,"seoDescription":1133,"displayOrder":1109,"type":1123,"questions":1134,"ogImageUrl":1124},"Semantisk samsvar: tolk innhold og grupper","Øv på grammatisk og semantisk samsvar med flervalgsoppgaver om mat, tidsrom og grupper. Velg former og vurder tolkinger ut fra sammenhengen i teksten.",[1135],{"id":1136,"sentenceTemplate":1137,"displayOrder":1109,"explanation":1138,"exampleSentence":1139,"blanks":1140},"01a0fcde-292f-7db9-9bb0-5934c4e00c27","Vi beskriver fasongen, ikke spiseopplevelsen: Disse kjeksene er __1__.","Disse kjeksene peker ut konkrete ting. Adjektivet beskriver fasongen og må stå i flertall: runde. Rund og rundt er entallsformer.","På fatet lå det noen trekantede smørbrød.",[1141],{"id":1142,"blankNumber":11,"options":1143},"01a0fcde-292f-7d6d-9bb0-5934c460eadc",[1144,1148,1151],{"id":1145,"optionText":1146,"isCorrect":1147,"displayOrder":1109},"01a0fcde-292f-7ccd-9bb0-5934c31aa5de","runde",true,{"id":1149,"optionText":1150,"isCorrect":1108,"displayOrder":11},"01a0fcde-292f-7d0d-9bb0-5934c342f9ba","rundt",{"id":1152,"optionText":1153,"isCorrect":1108,"displayOrder":16},"01a0fcde-292f-7d35-9bb0-5934c393afc4","rund",{"html":1155,"toc":1156},"\u003Cp>Adjektivets form følger vanligvis grammatiske trekk ved ordet det beskriver. I grensetilfeller kan likevel betydningen styre samsvaret: Vi kan omtale en gruppe som enkeltpersoner eller vurdere en aktivitet snarere enn konkrete ting. Her skal du skille mellom slike tolkinger og vurdere hvilke former som passer i presis, gjennomarbeidet bokmål.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"to-grunnlag-for-samsvar\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">1.\u003C\u002Fspan>To grunnlag for samsvar\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Ved \u003Cstrong>grammatisk samsvar\u003C\u002Fstrong> følger adjektivet substantivets kjønn og tall. Ved \u003Cstrong>semantisk samsvar\u003C\u002Fstrong> følger formen det uttrykket viser til, eller innholdet som blir vurdert.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Forskjellen er særlig aktuell ved \u003Cem>predikativ\u003C\u002Fem>: et adjektiv som beskriver subjektet gjennom et verb som \u003Cstrong>være\u003C\u002Fstrong> eller \u003Cstrong>bli\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Eksempel\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Hva styrer formen?\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Nærliggende tolking\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Kaffen er \u003Cstrong>god\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Hankjønnsordet \u003Cem>kaffen\u003C\u002Fem>\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Den aktuelle kaffen smaker godt.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Kaffe er \u003Cstrong>godt\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Kaffe som noe å drikke\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Det er godt å drikke kaffe.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Pannekakene er \u003Cstrong>gode\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Flertallsordet \u003Cem>pannekakene\u003C\u002Fem>\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>De aktuelle pannekakene smaker godt.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Pannekaker er \u003Cstrong>godt\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Retten eller det å spise den\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Pannekaker er god mat.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>Semantisk samsvar er ikke en generell tillatelse til å velge den formen som virker mest meningsfull. Det opptrer i bestemte konstruksjoner og må ha støtte i en naturlig tolking.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"nr-intetkjnn-vurderer-et-innhold\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">2.\u003C\u002Fspan>Når intetkjønn vurderer et innhold\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>I \u003Cstrong>Pannekaker er godt\u003C\u002Fstrong> står adjektivet i intetkjønn entall selv om substantivet står i flertall. Dette kalles ofte \u003Cem>pannekakesetninger\u003C\u002Fem>. Utsagnet vurderer ikke hver enkelt pannekake som gjenstand, men retten eller det å spise pannekaker.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Pannekaker er godt\u003C\u002Fstrong>, men jeg spiser det ikke hver dag.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Pannekakene er gode\u003C\u002Fstrong>, særlig de med blåbær.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Kaffe er godt\u003C\u002Fstrong> etter en lang tur.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Kaffen er god\u003C\u002Fstrong> i dag; den er ikke så bitter som i går.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Substantiv i ubestemt form uten bestemmer (naken form) legger ofte til rette for en slik generell innholdstolking. \u003Cem>Pannekaker\u003C\u002Fem> er her bøyd i flertall, selv om ordet står uten bestemmer. Men dette er en tendens, ikke en mekanisk regel om ubestemt form.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Med en bestemmer som peker ut konkrete eksemplarer, er vanlig samsvar det naturlige: \u003Cstrong>Disse pannekakene er gode\u003C\u002Fstrong>. Formuleringen \u003Cstrong>?Disse pannekakene er godt\u003C\u002Fstrong> er lite naturlig når vurderingen gjelder smaken på nettopp disse pannekakene. Spørsmålstegnet markerer en tvilsom formulering i den oppgitte tolkingen.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Det avgjørende er hva adjektivet uttrykker:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Pannekaker er godt\u003C\u002Fstrong> vurderer en rett eller en spiseopplevelse.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Pannekaker er runde\u003C\u002Fstrong> beskriver egenskaper ved pannekakene som gjenstander.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Pannekaker er gode\u003C\u002Fstrong> har vanlig grammatisk samsvar og kan også være en generell vurdering av retten.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--note\">\u003Cp>Generell betydning krever ikke intetkjønn. Både \u003Cstrong>Pannekaker er godt\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>Pannekaker er gode\u003C\u002Fstrong> er naturlige. Forskjellen ligger i hvordan innholdet framstilles, ikke nødvendigvis i hva taleren mener om maten.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch3 id=\"mleuttrykk-som-samlet-strrelse\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">2.1\u003C\u002Fspan>Måleuttrykk som samlet størrelse\u003C\u002Fh3>\n\u003Cp>I \u003Cstrong>Sju timer er lenge\u003C\u002Fstrong> vurderes tidsrommet som en helhet. \u003Cstrong>Lenge\u003C\u002Fstrong> er et adverb, så dette er ikke adjektivbøying på samme måte som i \u003Cem>Pannekaker er godt\u003C\u002Fem>. Sammenlign med \u003Cstrong>Sju timer er for mye\u003C\u002Fstrong>, der mengden vurderes samlet, og \u003Cstrong>De siste sju timene var lange\u003C\u002Fstrong>, der adjektivet beskriver timene og står i flertall. Et måleuttrykk med et flertallsord krever altså ikke at alle slags predikative uttrykk får flertallsform.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"nr-en-gruppe-forsts-som-personer\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">3.\u003C\u002Fspan>Når en gruppe forstås som personer\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Et kollektivt substantiv kan være grammatisk entall, men vise til flere mennesker. Da kan et predikativ i flertall framheve personene framfor gruppa som enhet.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>Paret var \u003Cstrong>lykkelig\u003C\u002Fstrong> etter bryllupet.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Paret var \u003Cstrong>lykkelige\u003C\u002Fstrong> etter bryllupet.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>I den første setningen følger \u003Cstrong>lykkelig\u003C\u002Fstrong> det grammatiske entallsordet \u003Cem>paret\u003C\u002Fem>. I den andre følger \u003Cstrong>lykkelige\u003C\u002Fstrong> de to personene som paret består av. Begge formuleringene er naturlige, men perspektivet er litt forskjellig.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Betydningen til selve adjektivet kan gjøre personperspektivet særlig tydelig:\u003C\u002Fp>\n\u003Cblockquote>\n\u003Cp>Paret var \u003Cstrong>uenige\u003C\u002Fstrong> om hvor de skulle bo.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fblockquote>\n\u003Cp>Her gjelder uenigheten mellom de to personene. Flertallsformen støtter denne gjensidige relasjonen.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Ikke alle kollektive substantiv gir like naturlig semantisk flertall. Vurder både substantivet, predikativet og sammenhengen.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Formulering\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Vurdering\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Komiteen var \u003Cstrong>enig\u003C\u002Fstrong> i forslaget.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Naturlig grammatisk samsvar: komiteen står samlet bak et standpunkt.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Komiteen var \u003Cstrong>enige\u003C\u002Fstrong> i forslaget.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Forekommer med medlemmene i tankene, men kan virke mindre naturlig i formell sakprosa. \u003Cem>Komitémedlemmene var enige\u003C\u002Fem> gjør samsvaret tydelig.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Familien er \u003Cstrong>glad\u003C\u002Fstrong> for nyheten.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Familien framstilles som en enhet.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Familien er \u003Cstrong>glade\u003C\u002Fstrong> for nyheten.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Personperspektivet kan gi naturlig semantisk flertall, særlig når familiemedlemmene allerede er framme i sammenhengen.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>\u003Cem>Paret\u003C\u002Fem> viser til nettopp to personer som lett kan oppfattes hver for seg. Med \u003Cem>lykkelige\u003C\u002Fem> beskriver vi deres følelser; med \u003Cem>uenige\u003C\u002Fem> beskriver vi forholdet mellom dem. \u003Cem>Komiteen\u003C\u002Fem> betegner oftere et organ som handler eller uttaler seg samlet. Derfor er personperspektivet mindre opplagt der, selv om også en komité består av mennesker.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>I tekster der formuleringen kan skape tvil, kan du synliggjøre personene:\u003C\u002Fp>\n\u003Cblockquote>\n\u003Cp>\u003Cstrong>De to var uenige\u003C\u002Fstrong> om hvor de skulle bo.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fblockquote>\n\u003Ch2 id=\"plasseringen-begrenser-valgfriheten\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">4.\u003C\u002Fspan>Plasseringen begrenser valgfriheten\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Semantisk samsvar ved et predikativ kan ikke uten videre overføres til et adjektiv som står foran substantivet. Et slikt \u003Cem>attributivt adjektiv\u003C\u002Fem> inngår i substantivfrasen og følger normalt den grammatiske formen der.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Plassering\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Naturlig formulering\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Forklaring\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Foran substantivet\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>et \u003Cstrong>lykkelig\u003C\u002Fstrong> par\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Adjektivet følger intetkjønn entall.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Som predikativ\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Paret var \u003Cstrong>lykkelig\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Grammatisk samsvar.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Som predikativ\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Paret var \u003Cstrong>lykkelige\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Semantisk flertall: de to personene.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--warning\">\u003Cp>Skriv \u003Cstrong>et lykkelig par\u003C\u002Fstrong>, ikke \u003Cem>et lykkelige par\u003C\u002Fem>. At \u003Cstrong>Paret var lykkelige\u003C\u002Fstrong> er naturlig, gjør ikke flertallsformen mulig i den ubestemte substantivfrasen.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Dette viser hvorfor samsvar må vurderes på konstruksjonsnivå. Det holder ikke å vite at et ord viser til flere personer.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch3 id=\"pronomen-og-samordnede-subjekt\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">4.1\u003C\u002Fspan>Pronomen og samordnede subjekt\u003C\u002Fh3>\n\u003Cp>Høflig \u003Cstrong>De\u003C\u002Fstrong> kan vise til én person. Da står predikativet i entall: \u003Cstrong>Er De fornøyd med rommet?\u003C\u002Fstrong> Viser \u003Cem>De\u003C\u002Fem> til flere personer, brukes flertall: \u003Cstrong>Er De fornøyde med rommene?\u003C\u002Fstrong> Den høflige tiltaleformen er formell og lite brukt i moderne dagligspråk.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Generisk \u003Cstrong>man\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>en\u003C\u002Fstrong> tar normalt predikativ i entall: \u003Cstrong>Man blir glad når noen husker bursdagen\u003C\u002Fstrong>, og \u003Cstrong>En blir glad når noen husker bursdagen\u003C\u002Fstrong>. At utsagnet gjelder mennesker generelt, gir ikke i seg selv grunnlag for \u003Cem>Man blir glade\u003C\u002Fem>. Vil du bruke flertall, kan du skrive \u003Cstrong>Folk blir glade når noen husker bursdagen deres\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Når to selvstendige ting samordnes med \u003Cstrong>og\u003C\u002Fstrong>, står et adjektiv som beskriver begge, normalt i flertall: \u003Cstrong>Stolen og bordet er nye\u003C\u002Fstrong>. Her spiller forskjellen mellom hankjønn og intetkjønn ingen rolle; flertallsformen er felles. Dette er vanlig grammatisk samsvar med et samordnet subjekt.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"tolking-fr-retting\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">5.\u003C\u002Fspan>Tolking før retting\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Et avvik fra forventet kjønn eller tall kan være meningsbærende, ikke feil. Samtidig bør du ikke bruke en mulig betydning som forsvar for enhver uvanlig bøyning.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Når du vurderer en formulering, bør du skille mellom tre spørsmål:\u003C\u002Fp>\n\u003Col>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Er konstruksjonen etablert?\u003C\u002Fstrong> \u003Cem>Kaffe er godt\u003C\u002Fem> er en naturlig innholdsvurdering, ikke en tilfeldig utelatelse av samsvar.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Er perspektivet forståelig?\u003C\u002Fstrong> I \u003Cem>Paret var lykkelige\u003C\u002Fem> er det tydelig hvilke personer flertallet viser til.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Er formuleringen hensiktsmessig?\u003C\u002Fstrong> En grammatisk mulig setning kan likevel være mindre presis enn en omskriving.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Fol>\n\u003Cp>Semantisk samsvar er altså ikke i seg selv muntlig eller uformelt. Men hvor naturlig det virker, varierer med konstruksjonen. I sakprosa er omskriving ofte bedre enn en form som får leseren til å stoppe opp.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch3 id=\"register-og-faste-uttrykk\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">5.1\u003C\u002Fspan>Register og faste uttrykk\u003C\u002Fh3>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--note\">\u003Cp>\u003Cstrong>Talemål og uformell skrift:\u003C\u002Fstrong> Her møter du ofte predikativ uten flertallsending, som \u003Cstrong>Vi er ferdig\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>De er glad i hverandre\u003C\u002Fstrong>. Bruken varierer mellom talemålsvarieteter og mellom uttrykk. Det er ikke en generell regel om at predikative adjektiv kan stå ubøyd.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Gjennomarbeidet bokmål:\u003C\u002Fstrong> \u003Cstrong>Vi er ferdige med arbeidet\u003C\u002Fstrong> viser vanlig samsvar, men også \u003Cstrong>Vi er ferdig med arbeidet\u003C\u002Fstrong> er akseptert. I det faste uttrykket \u003Cstrong>glad i\u003C\u002Fstrong> er både \u003Cstrong>De er glad i hverandre\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>De er glade i hverandre\u003C\u002Fstrong> gangbare. Uten \u003Cem>i\u003C\u002Fem> er \u003Cstrong>De er glade for nyheten\u003C\u002Fstrong> det ordinære valget med samsvar.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Også velkomstformelen har variasjon: \u003Cstrong>Dere er hjertelig velkommen\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>Dere er hjertelig velkomne\u003C\u002Fstrong> er begge aksepterte. \u003Cem>Velkomne\u003C\u002Fem> viser vanlig flertallssamsvar, mens \u003Cem>velkommen\u003C\u002Fem> brukes som fast form i hilsenen. \u003Cem>Hjertelig\u003C\u002Fem> er her et adverb og får ikke flertallsending. Slike etablerte uttrykk må vurderes særskilt; de gir ikke mønster for for eksempel \u003Cem>Dere er fornøyd\u003C\u002Fem> i formell skrift.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"kort-beslutningsregel\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">6.\u003C\u002Fspan>Kort beslutningsregel\u003C\u002Fh2>\n\u003Cul>\n\u003Cli>Beskriver du konkrete ting, er \u003Cstrong>grammatisk samsvar\u003C\u002Fstrong> utgangspunktet: \u003Cem>Pannekakene er gode\u003C\u002Fem>.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Vurderer du en rett, en aktivitet eller et samlet innhold, kan \u003Cstrong>intetkjønn entall\u003C\u002Fstrong> være naturlig: \u003Cem>Pannekaker er godt\u003C\u002Fem>.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Beskriver du personene i en kollektiv enhet, kan \u003Cstrong>semantisk flertall\u003C\u002Fstrong> være naturlig: \u003Cem>Paret var lykkelige\u003C\u002Fem>.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Står adjektivet foran substantivet, behold det normale samsvaret i frasen: \u003Cem>et lykkelig par\u003C\u002Fem>.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--tip\">\u003Cp>Prøv å skrive betydningen fullt ut: \u003Cstrong>Det er godt å spise pannekaker\u003C\u002Fstrong> eller \u003Cstrong>De to var lykkelige\u003C\u002Fstrong>. Hvis omskrivingen uttrykker det du mener, har du identifisert grunnlaget for det semantiske samsvaret.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n",[1157,1161,1165,1169,1173,1177,1181,1185,1189],{"id":1158,"text":1159,"depth":16,"number":1160},"to-grunnlag-for-samsvar","To grunnlag for samsvar","1",{"id":1162,"text":1163,"depth":16,"number":1164},"nr-intetkjnn-vurderer-et-innhold","Når intetkjønn vurderer et innhold","2",{"id":1166,"text":1167,"depth":21,"number":1168},"mleuttrykk-som-samlet-strrelse","Måleuttrykk som samlet størrelse","2.1",{"id":1170,"text":1171,"depth":16,"number":1172},"nr-en-gruppe-forsts-som-personer","Når en gruppe forstås som personer","3",{"id":1174,"text":1175,"depth":16,"number":1176},"plasseringen-begrenser-valgfriheten","Plasseringen begrenser valgfriheten","4",{"id":1178,"text":1179,"depth":21,"number":1180},"pronomen-og-samordnede-subjekt","Pronomen og samordnede subjekt","4.1",{"id":1182,"text":1183,"depth":16,"number":1184},"tolking-fr-retting","Tolking før retting","5",{"id":1186,"text":1187,"depth":21,"number":1188},"register-og-faste-uttrykk","Register og faste uttrykk","5.1",{"id":1190,"text":1191,"depth":16,"number":1192},"kort-beslutningsregel","Kort beslutningsregel","6"]