[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-page-nb-sin-og-egen-ved-nominaliseringer":3,"grammar-exercises-by-page-01a0fcdd-f746-782f-a45c-f3c1fa4ba400":25,"exercise-list-path-nb-none":51},{"id":4,"title":5,"slug":6,"seoDescription":7,"content":8,"language":9,"level":10,"displayOrder":11,"grammarTopics":12,"createdAt":19,"updatedAt":20,"vocabularyLists":21,"primaryTopicHub":22,"readyImages":24},"01a0fcdd-f746-782f-a45c-f3c1fa4ba400","Sin og egen ved nominaliseringer","sin-og-egen-ved-nominaliseringer","Lær hvordan sin og egen brukes ved nominaliseringer, hvordan du skiller den som handler fra den som berøres, og hvordan du gjør referansen tydelig.","Nominaliseringer som **vurdering**, **beskrivelse** og **forsvar** gjør handlinger til substantivuttrykk. Da kan det bli mindre tydelig hvem som handler, og hvem handlingen gjelder. Valget mellom **sin**, **egen** og en uttrykkelig angitt person kan gjøre denne forskjellen klarere.\n\n## 1. Fra handling til substantivuttrykk\n\nNår et verb blir til et substantiv, kan deltakerne i handlingen fortsatt være med, men i andre grammatiske former.\n\n| Setning med verb | Uttrykk med nominalisering |\n| --- | --- |\n| Lederen vurderer arbeidet. | lederens vurdering av arbeidet |\n| Forfatteren beskriver barndommen. | forfatterens beskrivelse av barndommen |\n| Advokaten forsvarer klienten. | advokatens forsvar av klienten |\n\nI **lederens vurdering av arbeidet** er lederen den som vurderer. Vi kan kalle lederen handlingens *underforståtte subjekt*. Arbeidet er det som blir vurdert.\n\nEt eiendomsuttrykk ved en nominalisering viser likevel ikke alltid til den som handler. **Hennes vurdering** kan være vurderinga hun har gjort, mens **hennes ansettelse** vanligvis gjelder at hun er blitt ansatt. Betydningen av substantivet og sammenhengen avgjør hvilken rolle personen har.\n\nDet samme skillet gjelder med **sin**: I **Hun forberedte seg til sin ansettelse** viser **sin** tilbake til **hun**, selv om hun er den som blir ansatt. Tilbakevisningen krever altså ikke at personen utfører handlingen som nominaliseringen uttrykker.\n\n## 2. Sin viser tilbake, egen framhever\n\n**Sin, si, sitt** og **sine** viser normalt tilbake til subjektet i setningen. Inne i nominaluttrykk kan også en genitiv som betegner handlingens underforståtte subjekt, være grunnlag for tilbakevisningen; se avsnitt 5. **Egen** framhever at noe tilhører eller gjelder nettopp den aktuelle personen, ofte i motsetning til andre.\n\n:::example\nLederen forklarte **si vurdering** av rapporten.\n\nVurderinga er lederens.\n\nLederen forklarte **si egen vurdering** av rapporten, ikke konsulentens.\n\n**Egen** gjør motsetningen uttrykkelig.\n:::\n\nI disse eksemplene bestemmer subjektet **lederen** hvem **si** viser til. Nominaliseringen **vurdering** endrer ikke dette.\n\n**Egen** er ikke i seg selv et refleksivt eiendomsord. Ordet kan også stå sammen med **min**, **din**, **hennes** og andre eiendomsord. Derfor gjør ikke **egen** en ellers uklar tilbakevisning automatisk entydig.\n\n## 3. Plasseringen endrer betydningen\n\nLegg merke til hva **si egen** eller **sitt eget** hører sammen med: selve nominaliseringen eller et substantiv inni uttrykket.\n\n| Eksempel | Hva blir framhevet? |\n| --- | --- |\n| Lederen la fram **si egen vurdering** av arbeidet. | Lederen har gjort vurderinga. |\n| Lederen la fram en vurdering av **sitt eget arbeid**. | Arbeidet er lederens; setningen sier ikke sikkert hvem som har vurdert det. |\n| Lederen la fram **si egen vurdering** av **sitt eget arbeid**. | Både vurderinga og arbeidet er lederens. |\n\nFormene bøyes etter substantivet de står til, ikke etter personen de viser tilbake til:\n\n- **sin egen beskrivelse**: hankjønn;\n- **si egen vurdering**: hunkjønn;\n- **sitt eget forsvar**: intetkjønn;\n- **sine egne beskrivelser**: flertall.\n\nOgså uten eiendomsord brukes flertallsformen **egne**: **vurdering av egne tekster**. Her bestemmes formen av **tekster**, ikke av **vurdering**.\n\nVed foranstilt eiendomsord og **egen** står substantivet i ubestemt form: **si egen vurdering**, ikke *si egen vurderinga*. Etterstilt eiendomsord gir **vurderinga si**, men framhever ikke motsetningen like tydelig.\n\nMed **egen** i et bestemt uttrykk får vi formen **egne**: **den egne vurderinga si**. Her står substantivet i bestemt form, og eiendomsordet står etter substantivet. Denne varianten virker tung og er lite brukt ved nominaliseringer, særlig når uttrykket også har et utfyllende ledd som **av rapporten**. **Si egen vurdering av rapporten** er det naturlige valget når du vil framheve tilhørigheten; **vurderinga si av rapporten** passer når slik framheving ikke er nødvendig.\n\n## 4. Egen uten eiendomsord\n\nVed nominaliseringer er **egen** uten et uttrykt eiendomsord vanlig, særlig i sakprosa. Det gjelder blant annet uttrykk som **vurdering av egen innsats**, **beskrivelse av egen praksis** og **ansvar for egen læring**.\n\n:::example\nStudentene skrev en vurdering av **egen innsats**.\n\nDen naturlige tolkningen er at hver student vurderte sin egen innsats.\n\nVi leste studentenes vurderinger av **egen innsats**.\n\nOgså her knyttes innsatsen naturlig til studentene, som har gjort vurderingene, ikke til **vi**, som leser dem.\n:::\n\nHer må du finne den relevante personen ut fra handlingen og sammenhengen. **Egen** trenger altså ikke å knyttes til det grammatiske subjektet i hele setningen.\n\n:::note\nI **studentenes vurderinger av egen innsats** hjelper nominaliseringens underforståtte subjekt oss med tolkningen. Det betyr ikke at **egen** alltid viser til nærmeste personuttrykk.\n:::\n\n## 5. Når flere personer er mulige\n\nNominaliseringer kan samle flere handlinger og deltakere i ett uttrykk. Da er det risikabelt å velge pronomen bare ut fra avstanden til et navn.\n\nSammenlign:\n\n- **Lederen kommenterte si egen vurdering av rapporten.** Vurderinga knyttes til lederen.\n- **Lederen kommenterte rådgiverens vurdering av rapporten.** Rådgiveren har gjort vurderinga.\n- **Lederen kommenterte rådgiverens vurdering av egen innsats.** Innsatsen knyttes naturlig til rådgiveren, men sammenhengen bør støtte denne lesningen.\n\n:::example\n**Lederen kommenterte rådgiverens vurdering av sin (egen) innsats.**\n\nHer kan tilbakevisningen tolkes ulikt:\n\n- **Sin** viser til **rådgiverens**, nominaliseringens underforståtte subjekt: Rådgiveren har vurdert rådgiverens egen innsats. Genitivleddet kan binde **sin**, og dette er en naturlig lesning for mange språkbrukere, også uten **egen**.\n- **Sin** viser til setningens subjekt, **lederen**: Rådgiveren har vurdert lederens innsats. Denne lesningen er også mulig for noen språkbrukere, men vurderingene varierer.\n\n**Egen** framhever tilhørigheten uten å sikre hvilken av personene det vises til.\n:::\n\nEt klarere eksempel på binding fra genitivleddet er **Pers omtale av sin far vakte oppsikt**. Her viser **sin** til **Per**, den som omtaler faren. Subjektet i hele setningen er **Pers omtale av sin far**, men det er genitivleddet **Pers** inne i dette uttrykket som gir personreferansen.\n\nTilbakevisning med **sin** inne i nominaluttrykk kan gi varierende vurderinger når setningens subjekt og handlingens underforståtte subjekt er forskjellige. I presis sakprosa er omskriving ofte bedre enn å presse fram én tolkning.\n\n### Sin eller hans\u002Fhennes?\n\nI **Lederen kommenterte rådgiverens vurdering av hans innsats** kan **hans** vise til lederen eller til en tredje mann som er kjent fra sammenhengen. Tilsvarende kan **hennes innsats** vise til en kvinnelig leder eller en annen kvinne. Inne i dette nominaluttrykket kan altså et ikke-refleksivt eiendomsord vise til setningens subjekt; kontrasten er mindre entydig enn i en enkel setning som **Lederen vurderte hans innsats**.\n\nVelg **hans\u002Fhennes** når innsatsen tilhører en annen omtalt person enn dem **sin** kan vise tilbake til. Når rådgiverens egen innsats er ment, kan **sin egen** gi denne lesningen, men en omskriving er sikrere. Når lederens innsats er ment, er **lederens innsats** tydeligere enn både **sin innsats** og **hans\u002Fhennes innsats** dersom flere personer er aktuelle.\n\n:::note\n**Formelt sakprosaregister:** **Denne**, **dennes** og **vedkommendes** kan brukes til å holde fast ved en omtalt person, men krever at leseren kan identifisere personen entydig.\n\n- **Lederen kommenterte rådgiverens vurdering av dennes innsats.** **Dennes** peker normalt på den sist nevnte personen, rådgiveren. Formen er formell og kan virke stiv.\n- **Lederen ba rådgiveren forklare hvordan denne hadde vurdert sin egen innsats.** **Denne** brukes her som subjekt og viser til rådgiveren; **dennes** er eiendomsformen.\n- **Hver søker får en vurdering av vedkommendes kompetanse.** **Vedkommendes** viser til den aktuelle søkeren og er vanlig i administrativ sakprosa.\n\nDisse formene gir ikke automatisk entydig referanse når flere personer konkurrerer om oppmerksomheten. Gjenta navnet eller rollen dersom det fortsatt er tvil.\n:::\n\n:::tip\nVil du gjøre det helt klart hvem som vurderer hvem, kan du bruke en leddsetning:\n\n**Lederen kommenterte hvordan rådgiveren vurderte sin egen innsats.**\n\nNå har verbet **vurderte** et uttrykt subjekt, **rådgiveren**, som **sin** viser tilbake til.\n:::\n\n## 6. Sjekk både handling og referanse\n\nNår du bruker **sin** og **egen** ved en nominalisering:\n\n1. Finn handlingen bak substantivet: Hvem vurderer, beskriver eller forsvarer?\n2. Skill den som handler, fra den handlingen gjelder.\n3. Sjekk hva eiendomsuttrykket står til: **si egen vurdering** eller **vurdering av sitt eget arbeid**.\n4. Bruk **egen** når tilhørighet eller kontrast skal framheves, men ikke som en garanti mot tvetydighet.\n5. Skriv om med et tydelig subjekt eller gjenta personen når flere tolkninger er mulige.\n\n**Sin** viser tilbake, **egen** framhever, og nominaliseringens betydning hjelper deg å identifisere deltakerne.","nb","C1",174,[13],{"id":14,"name":15,"level":10,"language":9,"isCompleted":16,"completionPercentage":17,"totalExercises":18,"completedExercises":17},"01a0fcdd-f31c-7e79-8bcb-d1442f53f51d","Pronomenreferanse i komplekse uttrykk",false,0,5,"2026-10-02T13:46:40+00:00","2026-10-12T17:16:14+00:00",[],{"name":15,"slug":23,"language":9},"pronomenreferanse-i-komplekse-uttrykk-c1",[],[26,36,43],{"@id":27,"@type":28,"id":29,"grammarPage":30,"title":31,"instructions":32,"displayOrder":17,"type":33,"questionCount":34,"blankCount":34,"isCompleted":16,"ogImageUrl":35},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-29cc-7854-911a-51d43443715d","GrammarExercise","01a0fcde-29cc-7854-911a-51d43443715d","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f746-782f-a45c-f3c1fa4ba400","Deltakere, tilhørighet og bøyning","Velg alternativet som passer grammatisk eller gir riktig tolkning av uttrykket i sammenhengen.","word_select",12,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_dad7a5af-e8b0-4004-8d00-7912bc691927_hero.webp?v=1790948813",{"@id":37,"@type":28,"id":38,"grammarPage":30,"title":39,"instructions":40,"displayOrder":41,"type":33,"questionCount":34,"blankCount":34,"isCompleted":16,"ogImageUrl":42},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-29e2-7cff-a229-2f7fbb86aa9d","01a0fcde-29e2-7cff-a229-2f7fbb86aa9d","Tolkning og tydelig referanse i sakprosa","Velg riktig form eller tolkning. Skill mellom det teksten fastslår, og det som kan tolkes på flere måter.",1,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_e0723c7d-7a90-4e7d-8cc0-23a06d80443d_hero.webp?v=1790948813",{"@id":44,"@type":28,"id":45,"grammarPage":30,"title":46,"instructions":47,"displayOrder":48,"type":49,"questionCount":34,"blankCount":34,"isCompleted":16,"ogImageUrl":50},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-29f9-7bf1-ad0f-ca9b1774b33a","01a0fcde-29f9-7bf1-ad0f-ca9b1774b33a","Bygg setninger med sin og egen","Sett ordbrikkene i riktig rekkefølge og bygg en setning eller et spørsmål. Du skal ikke bruke alle brikkene.",2,"sentence_builder","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_c8b8c415-e2e8-4ea8-b9e1-19dede85d4a7_hero.webp?v=1790948813",null]