[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-page-nb-tempus-i-referat-og-indirekte-tale":3,"grammar-exercises-by-page-01a0fcdd-f785-7ae5-873b-e8897139b3d5":22,"exercise-list-path-nb-none":55},{"id":4,"title":5,"slug":6,"seoDescription":7,"content":8,"language":9,"level":10,"displayOrder":11,"grammarTopics":12,"createdAt":18,"updatedAt":19,"vocabularyLists":20,"readyImages":21},"01a0fcdd-f785-7ae5-873b-e8897139b3d5","Tempus i referat og indirekte tale","tempus-i-referat-og-indirekte-tale","Lær å velge tempus i referat og indirekte tale, skille mellom samtidighet, fortid og framtid og vise om opplysningene fortsatt gjelder når du refererer.","Når du gjengir det noen sier eller har sagt, må du velge hvilket tidspunkt du tar utgangspunkt i. Tempus viser om noe skjer samtidig med utsagnet, før det eller etter det. Du kan også vise at en opplysning fortsatt gjelder når du refererer.\n\n## 1. Direkte tale og indirekte tale\n\nI **direkte tale** gjengir du ordene som et sitat. I **indirekte tale** gjengir du innholdet, ofte i en leddsetning med **at**.\n\n:::example\nDirekte tale: Nora sier: «Jeg er sliten.»\n\nIndirekte tale: Nora sier **at hun er sliten**.\n\nReferat senere: Nora sa **at hun var sliten**.\n:::\n\nVerbet som innleder referatet, for eksempel **sier**, **forteller** eller **sa**, kalles her *referatverbet*. Når dette verbet står i fortid, kan også tempus i leddsetningen flyttes bakover. Dette kalles **tempusforskyvning**.\n\nTempusforskyvning er ikke en automatisk regel i norsk. Valget avhenger av tidsperspektivet og av om opplysningen fortsatt gjelder.\n\n## 2. Når referatverbet står i presens\n\nEtter **sier** eller **forteller** beholder du vanligvis tempus fra det opprinnelige utsagnet. Da gjengir du innholdet med utgangspunkt i nåtiden.\n\n| Direkte tale | Indirekte tale |\n| --- | --- |\n| «Jeg jobber hjemme.» | Hun sier at hun **jobber** hjemme. |\n| «Jeg har sendt søknaden.» | Hun sier at hun **har sendt** søknaden. |\n| «Jeg sendte søknaden på mandag.» | Hun sier at hun **sendte** søknaden på mandag. |\n| «Jeg skal ringe senere.» | Hun sier at hun **skal ringe** senere. |\n\nPresens i referatverbet betyr altså ikke at alle verb skal stå i presens. Innholdet kan handle om både fortid, nåtid og framtid.\n\n## 3. Når du tar utgangspunkt i et tidligere utsagn\n\nEtter et referatverb i preteritum, som **sa** eller **fortalte**, er tempusforskyvning vanlig. Tabellen viser vanlige mønstre når du tar utgangspunkt i tidspunktet da personen snakket.\n\n| Tempus i utsagnet | Vanlig form i referatet | Eksempel |\n| --- | --- | --- |\n| Presens: «Jeg er syk.» | Preteritum | Hun sa at hun **var** syk. |\n| Presens perfektum: «Jeg har spist.» | Preteritum perfektum | Hun sa at hun **hadde spist**. |\n| Preteritum: «Jeg mistet nøkkelen.» | Preteritum perfektum | Hun sa at hun **hadde mistet** nøkkelen. |\n| Preteritum perfektum: «Jeg hadde spist før møtet.» | Uendret form | Hun sa at hun **hadde spist** før møtet. |\n| Framtid med skal: «Jeg skal ringe.» | Framtid sett fra fortiden med skulle | Hun sa at hun **skulle ringe**. |\n\nFormene uttrykker tre viktige tidsforhold:\n\n- **Samtidighet:** Hun sa at hun **var syk**. Sykdommen gjaldt da hun snakket.\n- **Tidligere handling:** Hun sa at hun **hadde spist**. Måltidet var før utsagnet.\n- **Senere handling:** Hun sa at hun **skulle ringe**. Telefonsamtalen lå etter utsagnet.\n\n:::note\n**Hun sa at hun var syk** forteller ikke i seg selv om hun er frisk nå. Preteritum kan ganske enkelt vise at du gjengir situasjonen slik den var da hun snakket.\n:::\n\nVed framtidsuttrykk kan også **vil** bli til **ville**: «Det vil ta tid» → Hun sa at det **ville ta tid**. Formen **skulle** eller **ville** viser her framtid sett fra et tidspunkt i fortiden. Den forteller ikke alene om det faktisk skjedde.\n\n## 4. Når tempus ikke trenger å forskyves\n\n### Opplysningen gjelder fortsatt\n\nDu kan beholde presens etter et referatverb i fortid når du framstiller opplysningen som fortsatt aktuell.\n\n:::example\nAli sa at han **bodde** i Tromsø.\n\nDu gjengir bosituasjonen hans på tidspunktet da han snakket. Setningen sier ikke om han har flyttet senere.\n\nAli sa at han **bor** i Tromsø.\n\nDu framstiller Tromsø som bostedet hans også nå.\n:::\n\nPresens er også naturlig ved generelle fakta: Læreren forklarte at jorda **går** rundt sola.\n\nDu kan beholde andre former når de fortsatt passer til tidspunktet du refererer på:\n\n- Hun sa nettopp at hun **har sendt** søknaden. Resultatet er aktuelt nå.\n- Hun sa i går at hun **skal reise** neste uke. Reisen ligger fortsatt i framtiden, og planen gjelder fortsatt.\n\n### En fortidshendelse har et tydelig tidspunkt\n\nPreteritum kan bli stående når tidspunktet gjør rekkefølgen klar.\n\n:::example\nI juni fortalte Per at han **kjøpte** bilen i mai.\n\nI juni fortalte Per at han **hadde kjøpt** bilen i mai.\n:::\n\nBegge er naturlige. **Kjøpte** plasserer kjøpet i mai. **Hadde kjøpt** markerer i tillegg uttrykkelig at kjøpet skjedde før Per fortalte om det.\n\n## 5. Tidsuttrykk og ordstilling må passe\n\nOrd som **i dag**, **i morgen** og **nå** må vise til riktig tidspunkt. De trenger bare å endres hvis det nye referatet ellers får feil tidsbetydning.\n\n:::example\nPå mandag sier Eva: «Jeg skal levere rapporten i morgen.»\n\nReferat samme mandag: Eva sier at hun **skal levere rapporten i morgen**.\n\nReferat på onsdag: Eva sa på mandag at hun **skulle levere rapporten dagen etter**.\n:::\n\nI referatet på onsdag viser **dagen etter** til tirsdag. **I morgen** ville normalt ha vist til torsdag.\n\nIndirekte spørsmål følger de samme prinsippene for tempus. De innledes med et spørreord eller med **om**.\n\n:::example\nDirekte spørsmål: Han spurte meg: «Hvorfor kommer du ikke?»\n\nIndirekte spørsmål: Han spurte meg hvorfor jeg **ikke kom**.\n\nDirekte spørsmål: Hun spurte meg: «Har du spist?»\n\nIndirekte spørsmål: Hun spurte meg om jeg **hadde spist**.\n:::\n\n:::warning\nBruk leddsetningsordstilling i indirekte tale: **ikke** står normalt foran det bøyde verbet.\n\n✓ Hun sa at hun **ikke hadde lest** boka.\n\n✗ Hun sa at hun hadde ikke lest boka.\n:::\n\n## 6. Sjekkliste for tempusvalg\n\n1. Finn tidspunktet for utsagnet: **sier** personen noe nå, eller **sa** personen det tidligere?\n2. Avgjør om innholdet gjelder noe **samtidig**, **tidligere** eller **senere** enn utsagnet.\n3. Velg om du vil gjengi situasjonen fra fortiden eller framstille opplysningen som **fortsatt aktuell**.\n4. Kontroller tidsuttrykk, pronomen og leddsetningsordstilling.\n\nHusk hovedkontrasten: **Hun sa at hun var syk** gjengir situasjonen da hun snakket. **Hun sa at hun er syk** framstiller sykdommen som aktuell også nå.","nb","B2",131,[13],{"id":14,"name":5,"level":10,"language":9,"isCompleted":15,"completionPercentage":16,"totalExercises":17,"completedExercises":16},"01a0fcdd-f30f-7c89-b6a6-caa3241c017d",false,0,4,"2026-10-02T13:46:40+00:00","2026-10-12T17:16:14+00:00",[],[],[23,33,40,49],{"@id":24,"@type":25,"id":26,"grammarPage":27,"title":28,"instructions":29,"displayOrder":16,"type":30,"questionCount":31,"blankCount":31,"isCompleted":15,"ogImageUrl":32},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-2d35-77f6-b143-e6ab8c6d4b2e","GrammarExercise","01a0fcde-2d35-77f6-b143-e6ab8c6d4b2e","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f785-7ae5-873b-e8897139b3d5","Tempus og tidsforhold i referat","Velg alternativet som passer til tidsforholdet og perspektivet som er oppgitt.","word_select",12,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_61a7065d-913a-4c31-afac-7a1eed2bd2ff_hero.webp?v=1790948814",{"@id":34,"@type":25,"id":35,"grammarPage":27,"title":36,"instructions":37,"displayOrder":38,"type":30,"questionCount":31,"blankCount":31,"isCompleted":15,"ogImageUrl":39},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-2d4d-7142-99c0-212b8e2f1859","01a0fcde-2d4d-7142-99c0-212b8e2f1859","Perspektiv, tidsuttrykk og indirekte spørsmål","Les konteksten og velg riktig form eller tolkning. Ta hensyn til tidspunktet for referatet og ordstillingen.",1,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_0668c1ac-b31c-46e3-a9d0-9f5a4b6ceb4d_hero.webp?v=1790948814",{"@id":41,"@type":25,"id":42,"grammarPage":27,"title":43,"instructions":44,"displayOrder":45,"type":46,"questionCount":47,"blankCount":47,"isCompleted":15,"ogImageUrl":48},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-2d64-753e-9012-74abba156b79","01a0fcde-2d64-753e-9012-74abba156b79","Referater fra arbeidsplassen","Bygg en setning med alle de riktige ordbrikkene. Én brikke skal ikke brukes. Behold stor bokstav og tegnsetting.",2,"sentence_builder",10,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_fcb42788-e28c-47d9-b93f-e1815d931365_hero.webp?v=1790948814",{"@id":50,"@type":25,"id":51,"grammarPage":27,"title":52,"instructions":44,"displayOrder":53,"type":46,"questionCount":47,"blankCount":47,"isCompleted":15,"ogImageUrl":54},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-2d74-759e-88a7-46984a613300","01a0fcde-2d74-759e-88a7-46984a613300","Spørsmål og aktuelle opplysninger",3,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_f4b82d1d-3c0b-400e-81b9-71a175b4d40e_hero.webp?v=1790948814",null]