[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-topic-hubs-nb":3,"grammar-pages-nb":4,"grammar-page-nb-venstredislokering-og-gjenopptakende-pronomen":1102,"grammar-lesson-path-nb-venstredislokering-og-gjenopptakende-pronomen-tema-fokus-og-utelating-c1":1117,"grammar-exercises-by-page-01a0fcdd-f827-7193-8dd4-0811c2be736f":1166,"grammar-quick-check-01a0fcdd-f827-7193-8dd4-0811c2be736f":1184,"grammar-lesson-body-01a0fcdd-f827-7193-8dd4-0811c2be736f-6dd123pscb":1207},[],[5,12,17,22,27,32,37,42,47,52,57,62,67,72,77,82,87,92,97,102,107,112,117,122,127,132,137,142,147,152,157,162,167,172,177,182,187,192,197,202,207,212,217,223,228,233,238,243,248,253,258,263,268,273,278,283,288,293,298,303,308,313,318,323,328,333,338,343,348,353,358,363,368,373,378,383,388,393,398,403,408,413,418,423,428,433,438,443,449,454,459,464,469,474,479,484,489,494,499,504,509,514,519,524,529,534,539,544,549,554,559,564,569,574,579,584,589,594,599,604,609,614,619,624,629,634,639,644,649,654,659,665,670,675,680,685,690,695,700,705,710,715,720,725,730,735,740,745,750,755,760,765,770,775,780,785,790,795,800,805,810,815,820,825,830,835,840,845,850,856,861,866,871,876,881,886,891,896,901,906,911,916,921,926,931,936,941,946,951,956,961,966,971,976,981,986,991,996,1001,1007,1012,1017,1022,1027,1032,1037,1042,1047,1052,1057,1062,1067,1072,1077,1082,1087,1092,1097],{"id":6,"title":7,"slug":8,"language":9,"level":10,"displayOrder":11},"01a0fcdd-f454-7347-b108-482164949c7e","Det norske alfabetet og bokstavene æ, ø og å","det-norske-alfabetet-og-bokstavene-ae-o-og-a","nb","A1",1,{"id":13,"title":14,"slug":15,"language":9,"level":10,"displayOrder":16},"01a0fcdd-f5cd-76bd-9d50-8ba29bc62eec","Lange og korte vokaler og dobbel konsonant","lange-og-korte-vokaler-og-dobbel-konsonant",2,{"id":18,"title":19,"slug":20,"language":9,"level":10,"displayOrder":21},"01a0fcdd-f7b9-7e19-b4ee-2b6423a2afbf","Trykk i vanlige ord","trykk-i-vanlige-ord",3,{"id":23,"title":24,"slug":25,"language":9,"level":10,"displayOrder":26},"01a0fcdd-f462-7a18-a754-0bf1deb05239","Diftongene ei, au og øy","diftongene-ei-au-og-oy",4,{"id":28,"title":29,"slug":30,"language":9,"level":10,"displayOrder":31},"01a0fcdd-f585-75b6-8719-da8e573fd634","Jeg, du, han, hun, hen, vi, dere og de","jeg-du-han-hun-hen-vi-dere-og-de",5,{"id":33,"title":34,"slug":35,"language":9,"level":10,"displayOrder":36},"01a0fcdd-f388-7e61-a57c-b7f5b0990109","Å være og å ha i presens","a-vaere-og-a-ha-i-presens",6,{"id":38,"title":39,"slug":40,"language":9,"level":10,"displayOrder":41},"01a0fcdd-f69c-7bf4-8085-6c4e0a5a52cb","Presens av vanlige verb","presens-av-vanlige-verb",7,{"id":43,"title":44,"slug":45,"language":9,"level":10,"displayOrder":46},"01a0fcdd-f496-7954-983c-6cba3f319f96","Enkle setninger med subjekt og verb","enkle-setninger-med-subjekt-og-verb",8,{"id":48,"title":49,"slug":50,"language":9,"level":10,"displayOrder":51},"01a0fcdd-f57f-79b3-b5bf-89df80837ca3","Ja- og nei-spørsmål med verbet først","ja-og-nei-sporsmal-med-verbet-forst",9,{"id":53,"title":54,"slug":55,"language":9,"level":10,"displayOrder":56},"01a0fcdd-f76e-7265-ab92-42ed34a663bf","Spørreordene hvem, hva, hvor og hvordan","sporreordene-hvem-hva-hvor-og-hvordan",10,{"id":58,"title":59,"slug":60,"language":9,"level":10,"displayOrder":61},"01a0fcdd-f623-775f-b3eb-6ed9254a507a","Når, hvorfor og hvor mye i spørsmål","nar-hvorfor-og-hvor-mye-i-sporsmal",11,{"id":63,"title":64,"slug":65,"language":9,"level":10,"displayOrder":66},"01a0fcdd-f51e-7697-8cad-91e264c1383d","Hvilken, hvilket og hvilke","hvilken-hvilket-og-hvilke",12,{"id":68,"title":69,"slug":70,"language":9,"level":10,"displayOrder":71},"01a0fcdd-f549-75af-b6d3-f950d0b1f678","Ikke i enkle helsetninger","ikke-i-enkle-helsetninger",13,{"id":73,"title":74,"slug":75,"language":9,"level":10,"displayOrder":76},"01a0fcdd-f7b4-752f-b8c3-31da24cfde66","Tre kjønn: en gutt, ei bok og et hus","tre-kjonn-en-gutt-ei-bok-og-et-hus",14,{"id":78,"title":79,"slug":80,"language":9,"level":10,"displayOrder":81},"01a0fcdd-f3f2-7b15-bfbd-8acc0f969ed1","Bestemt form: gutten, boka og huset","bestemt-form-gutten-boka-og-huset",15,{"id":83,"title":84,"slug":85,"language":9,"level":10,"displayOrder":86},"01a0fcdd-f7d0-7155-b1c7-d6e4b2a97c9d","Ubestemt flertall av substantiv","ubestemt-flertall-av-substantiv",16,{"id":88,"title":89,"slug":90,"language":9,"level":10,"displayOrder":91},"01a0fcdd-f3ee-726b-a2f1-ebbf7d10b028","Bestemt flertall av substantiv","bestemt-flertall-av-substantiv",17,{"id":93,"title":94,"slug":95,"language":9,"level":10,"displayOrder":96},"01a0fcdd-f821-77ac-9403-c7248e083295","Vanlige uregelrette flertallsformer","vanlige-uregelrette-flertallsformer",18,{"id":98,"title":99,"slug":100,"language":9,"level":10,"displayOrder":101},"01a0fcdd-f437-7249-97c4-fa59efccd005","Den og det viser tilbake til ting","den-og-det-viser-tilbake-til-ting",19,{"id":103,"title":104,"slug":105,"language":9,"level":10,"displayOrder":106},"01a0fcdd-f43b-7dc2-a62e-b5e811ea63ad","Denne, dette og disse","denne-dette-og-disse",20,{"id":108,"title":109,"slug":110,"language":9,"level":10,"displayOrder":111},"01a0fcdd-f3a6-7b54-b7bc-81506a9d87a3","Adjektiv i entall: fin og fint","adjektiv-i-entall-fin-og-fint",21,{"id":113,"title":114,"slug":115,"language":9,"level":10,"displayOrder":116},"01a0fcdd-f3ab-7c27-8c20-00272e47628b","Adjektiv i flertall og vanlige unntak","adjektiv-i-flertall-og-vanlige-unntak",22,{"id":118,"title":119,"slug":120,"language":9,"level":10,"displayOrder":121},"01a0fcdd-f4e7-7d27-b99e-e574f946a66f","Grunntall og antall","grunntall-og-antall",23,{"id":123,"title":124,"slug":125,"language":9,"level":10,"displayOrder":126},"01a0fcdd-f654-792b-b387-ed71136f4d9b","Ordenstall og datoer","ordenstall-og-datoer",24,{"id":128,"title":129,"slug":130,"language":9,"level":10,"displayOrder":131},"01a0fcdd-f600-7642-ab8f-8759682fcf16","Mange, mye, få og lite","mange-mye-fa-og-lite",25,{"id":133,"title":134,"slug":135,"language":9,"level":10,"displayOrder":136},"01a0fcdd-f47c-7770-b90b-c0b9fb22cb57","Eiendomsordene min, mi, mitt og mine","eiendomsordene-min-mi-mitt-og-mine",26,{"id":138,"title":139,"slug":140,"language":9,"level":10,"displayOrder":141},"01a0fcdd-f467-759c-9f23-af81b4a3503c","Din, vår og deres","din-var-og-deres",27,{"id":143,"title":144,"slug":145,"language":9,"level":10,"displayOrder":146},"01a0fcdd-f842-7a91-9a32-3c9ebf7bd6ee","Yrke og nasjonalitet uten artikkel","yrke-og-nasjonalitet-uten-artikkel",28,{"id":148,"title":149,"slug":150,"language":9,"level":10,"displayOrder":151},"01a0fcdd-f534-753f-bce7-b70ef8e1045d","I og på om steder","i-og-pa-om-steder",29,{"id":153,"title":154,"slug":155,"language":9,"level":10,"displayOrder":156},"01a0fcdd-f79d-7587-aece-79a9180e58ea","Til, fra og hos","til-fra-og-hos",30,{"id":158,"title":159,"slug":160,"language":9,"level":10,"displayOrder":161},"01a0fcdd-f4fe-7eeb-80ec-2fe10959e96b","Her og der, hit og dit","her-og-der-hit-og-dit",31,{"id":163,"title":164,"slug":165,"language":9,"level":10,"displayOrder":166},"01a0fcdd-f3cb-792b-84a4-97eea12f892f","Alltid, ofte, noen ganger og aldri","alltid-ofte-noen-ganger-og-aldri",32,{"id":168,"title":169,"slug":170,"language":9,"level":10,"displayOrder":171},"01a0fcdd-f833-74f5-b24c-370ae9ffdf6d","Verbet på andre plass når tiden står først","verbet-pa-andre-plass-nar-tiden-star-forst",33,{"id":173,"title":174,"slug":175,"language":9,"level":10,"displayOrder":176},"01a0fcdd-f59b-7d7f-a41c-cadb5cdd8a68","Kan, vil og må med infinitiv","kan-vil-og-ma-med-infinitiv",34,{"id":178,"title":179,"slug":180,"language":9,"level":10,"displayOrder":181},"01a0fcdd-f560-79fa-a1fc-2d7111f5d919","Infinitiv med å etter liker og ønsker","infinitiv-med-a-etter-liker-og-onsker",35,{"id":183,"title":184,"slug":185,"language":9,"level":10,"displayOrder":186},"01a0fcdd-f618-7bb8-ae0b-22ab2835a210","Meg, deg, ham, henne og andre objektsformer","meg-deg-ham-henne-og-andre-objektsformer",36,{"id":188,"title":189,"slug":190,"language":9,"level":10,"displayOrder":191},"01a0fcdd-f44a-7e1e-8a73-4b578926d021","Det er og det finnes","det-er-og-det-finnes",37,{"id":193,"title":194,"slug":195,"language":9,"level":10,"displayOrder":196},"01a0fcdd-f458-7eba-b961-74d3e6e9d1bb","Det som subjekt om vær og tid","det-som-subjekt-om-vaer-og-tid",38,{"id":198,"title":199,"slug":200,"language":9,"level":10,"displayOrder":201},"01a0fcdd-f64f-75bb-922d-265411d7e85d","Og, men og eller mellom ord og setninger","og-men-og-eller-mellom-ord-og-setninger",39,{"id":203,"title":204,"slug":205,"language":9,"level":10,"displayOrder":206},"01a0fcdd-f54f-71b5-9dab-e898d4b50197","Imperativ i beskjeder og oppfordringer","imperativ-i-beskjeder-og-oppfordringer",40,{"id":208,"title":209,"slug":210,"language":9,"level":10,"displayOrder":211},"01a0fcdd-f5b8-7f78-8797-cdb9968893ff","Korte svar med ja, nei og jo","korte-svar-med-ja-nei-og-jo",41,{"id":213,"title":214,"slug":215,"language":9,"level":10,"displayOrder":216},"01a0fcdd-f6a2-7481-8a21-97d8859c0d27","Presens om framtid med tidsuttrykk","presens-om-framtid-med-tidsuttrykk",42,{"id":218,"title":219,"slug":220,"language":9,"level":221,"displayOrder":222},"01a0fcdd-f6ba-7d96-8255-37c2159d505c","Preteritum av regelrette verb","preteritum-av-regelrette-verb","A2",43,{"id":224,"title":225,"slug":226,"language":9,"level":221,"displayOrder":227},"01a0fcdd-f6c0-7ad1-be5c-f9e3ab385bfc","Preteritum av vanlige sterke verb","preteritum-av-vanlige-sterke-verb",44,{"id":229,"title":230,"slug":231,"language":9,"level":221,"displayOrder":232},"01a0fcdd-f52f-7107-94fb-47e9768cdf6c","I går, forrige uke og for to dager siden","i-gar-forrige-uke-og-for-to-dager-siden",45,{"id":234,"title":235,"slug":236,"language":9,"level":221,"displayOrder":237},"01a0fcdd-f6ad-7ea0-a38f-502d1f731654","Presens perfektum med har","presens-perfektum-med-har",46,{"id":239,"title":240,"slug":241,"language":9,"level":221,"displayOrder":242},"01a0fcdd-f6c6-774d-b83d-dfc239b163e5","Preteritum eller presens perfektum","preteritum-eller-presens-perfektum",47,{"id":244,"title":245,"slug":246,"language":9,"level":221,"displayOrder":247},"01a0fcdd-f758-74ca-9ba3-3b636496a9ad","Skal og kommer til å om framtid","skal-og-kommer-til-a-om-framtid",48,{"id":249,"title":250,"slug":251,"language":9,"level":221,"displayOrder":252},"01a0fcdd-f421-7a39-8f49-ea0da7b48ae6","Bør, må og trenger ikke","bor-ma-og-trenger-ikke",49,{"id":254,"title":255,"slug":256,"language":9,"level":221,"displayOrder":257},"01a0fcdd-f5bd-752e-979d-11b1c74bb062","Kunne og ville i høflige spørsmål","kunne-og-ville-i-hoflige-sporsmal",50,{"id":259,"title":260,"slug":261,"language":9,"level":221,"displayOrder":262},"01a0fcdd-f6dd-74fb-8821-fd77fb70c862","Refleksive verb med meg, deg og seg","refleksive-verb-med-meg-deg-og-seg",51,{"id":264,"title":265,"slug":266,"language":9,"level":221,"displayOrder":267},"01a0fcdd-f74c-78a2-931e-a53f4cc51186","Sin, si, sitt og sine","sin-si-sitt-og-sine",52,{"id":269,"title":270,"slug":271,"language":9,"level":221,"displayOrder":272},"01a0fcdd-f4f6-773c-8d3a-c397f3489fae","Hans og hennes eller sin, si, sitt og sine","hans-og-hennes-eller-sin-si-sitt-og-sine",53,{"id":274,"title":275,"slug":276,"language":9,"level":221,"displayOrder":277},"01a0fcdd-f477-761b-a555-5a30efb60d2a","Eiendomsord før og etter substantivet","eiendomsord-for-og-etter-substantivet",54,{"id":279,"title":280,"slug":281,"language":9,"level":221,"displayOrder":282},"01a0fcdd-f481-7694-a632-2eb4249e1030","Eierskap med s og med til","eierskap-med-s-og-med-til",55,{"id":284,"title":285,"slug":286,"language":9,"level":221,"displayOrder":287},"01a0fcdd-f46c-72b2-a070-eae046a2947d","Dobbel bestemthet: den fine boka","dobbel-bestemthet-den-fine-boka",56,{"id":289,"title":290,"slug":291,"language":9,"level":221,"displayOrder":292},"01a0fcdd-f5ee-796e-9329-ee97781a89b4","Liten, lita, lite, små og den lille","liten-lita-lite-sma-og-den-lille",57,{"id":294,"title":295,"slug":296,"language":9,"level":221,"displayOrder":297},"01a0fcdd-f48c-70f2-b148-2d91d26674e9","En annen, ei annen, et annet og andre","en-annen-ei-annen-et-annet-og-andre",58,{"id":299,"title":300,"slug":301,"language":9,"level":221,"displayOrder":302},"01a0fcdd-f5af-7c7d-8338-a7fc4cc1c883","Komparativ med -ere og mer","komparativ-med-ere-og-mer",59,{"id":304,"title":305,"slug":306,"language":9,"level":221,"displayOrder":307},"01a0fcdd-f77a-715e-962d-0953a7ee752f","Superlativ med -est og mest","superlativ-med-est-og-mest",60,{"id":309,"title":310,"slug":311,"language":9,"level":221,"displayOrder":312},"01a0fcdd-f3e9-7644-8d87-26597f35dceb","Bedre, best og andre uregelrette sammenligninger","bedre-best-og-andre-uregelrette-sammenligninger",61,{"id":314,"title":315,"slug":316,"language":9,"level":221,"displayOrder":317},"01a0fcdd-f5e8-7935-97de-f8a2d4a4f56d","Like stor som og større enn","like-stor-som-og-storre-enn",62,{"id":319,"title":320,"slug":321,"language":9,"level":221,"displayOrder":322},"01a0fcdd-f3b4-77b1-bf65-19e000062688","Adverb på -t forteller hvordan noe skjer","adverb-pa-t-forteller-hvordan-noe-skjer",63,{"id":324,"title":325,"slug":326,"language":9,"level":221,"displayOrder":327},"01a0fcdd-f507-7d5d-8292-65bd7be912d0","Hjem og hjemme, ut og ute","hjem-og-hjemme-ut-og-ute",64,{"id":329,"title":330,"slug":331,"language":9,"level":221,"displayOrder":332},"01a0fcdd-f639-7adb-871f-eb573c5e1c87","Noen og noe i spørsmål og påstander","noen-og-noe-i-sporsmal-og-pastander",65,{"id":334,"title":335,"slug":336,"language":9,"level":221,"displayOrder":337},"01a0fcdd-f566-769b-9aed-909054da69cb","Ingen, ingenting og ikke noe","ingen-ingenting-og-ikke-noe",66,{"id":339,"title":340,"slug":341,"language":9,"level":221,"displayOrder":342},"01a0fcdd-f3bf-7677-ab4a-aa4391f94cc5","Alle, alt, begge og hver","alle-alt-begge-og-hver",67,{"id":344,"title":345,"slug":346,"language":9,"level":221,"displayOrder":347},"01a0fcdd-f65e-7cea-87ab-0a6f83b95d59","På mandag, i sommer og om kvelden","pa-mandag-i-sommer-og-om-kvelden",68,{"id":349,"title":350,"slug":351,"language":9,"level":221,"displayOrder":352},"01a0fcdd-f539-75ec-a26d-636b24b36e0d","I, på og om ved varighet og tidsavstand","i-pa-og-om-ved-varighet-og-tidsavstand",69,{"id":354,"title":355,"slug":356,"language":9,"level":221,"displayOrder":357},"01a0fcdd-f659-7c41-b490-7c5d43eb33e7","Over, under, foran, bak og mellom","over-under-foran-bak-og-mellom",70,{"id":359,"title":360,"slug":361,"language":9,"level":221,"displayOrder":362},"01a0fcdd-f81b-7ae5-ac38-a259de61e48b","Vanlige partikkelverb: stå opp og slå av","vanlige-partikkelverb-sta-opp-og-sla-av",71,{"id":364,"title":365,"slug":366,"language":9,"level":221,"displayOrder":367},"01a0fcdd-f713-775d-a49a-6267c2d5a470","Sammensatte substantiv skrives som ett ord","sammensatte-substantiv-skrives-som-ett-ord",72,{"id":369,"title":370,"slug":371,"language":9,"level":221,"displayOrder":372},"01a0fcdd-f5d7-78b7-8b0d-32788e519e9d","Leddsetninger med at","leddsetninger-med-at",73,{"id":374,"title":375,"slug":376,"language":9,"level":221,"displayOrder":377},"01a0fcdd-f5dd-710b-85aa-24ca7fee9afa","Leddsetninger med fordi","leddsetninger-med-fordi",74,{"id":379,"title":380,"slug":381,"language":9,"level":221,"displayOrder":382},"01a0fcdd-f543-7d7c-8920-7892801b7c14","Ikke foran verbet i leddsetninger","ikke-foran-verbet-i-leddsetninger",75,{"id":384,"title":385,"slug":386,"language":9,"level":221,"displayOrder":387},"01a0fcdd-f529-73b8-8c46-eb84c0ee356f","Hvis om mulige vilkår","hvis-om-mulige-vilkar",76,{"id":389,"title":390,"slug":391,"language":9,"level":221,"displayOrder":392},"01a0fcdd-f42d-7a6c-868d-63f73a73aa6c","Da og når om tid","da-og-nar-om-tid",77,{"id":394,"title":395,"slug":396,"language":9,"level":221,"displayOrder":397},"01a0fcdd-f769-742a-ba77-96a9a294b010","Som viser til en person eller en ting","som-viser-til-en-person-eller-en-ting",78,{"id":399,"title":400,"slug":401,"language":9,"level":221,"displayOrder":402},"01a0fcdd-f5d2-7924-b457-9de4f9c23fd3","Leddsetning først og verbet på andre plass","leddsetning-forst-og-verbet-pa-andre-plass",79,{"id":404,"title":405,"slug":406,"language":9,"level":221,"displayOrder":407},"01a0fcdd-f4b2-7133-84f8-43bf7b808b01","Fordi eller derfor","fordi-eller-derfor",80,{"id":409,"title":410,"slug":411,"language":9,"level":221,"displayOrder":412},"01a0fcdd-f4bd-7aa6-b2c0-f61545acccb0","Først, så, etterpå og til slutt","forst-sa-etterpa-og-til-slutt",81,{"id":414,"title":415,"slug":416,"language":9,"level":221,"displayOrder":417},"01a0fcdd-f6d1-7f75-b1f7-1b4faed69bbf","Punktum, spørsmålstegn og komma mellom setninger","punktum-sporsmalstegn-og-komma-mellom-setninger",82,{"id":419,"title":420,"slug":421,"language":9,"level":221,"displayOrder":422},"01a0fcdd-f649-7f26-b00a-81508854f9e9","Og eller å i vanlige verbforbindelser","og-eller-a-i-vanlige-verbforbindelser",83,{"id":424,"title":425,"slug":426,"language":9,"level":221,"displayOrder":427},"01a0fcdd-f5a1-7756-80ea-5f553beb6f11","Kj-lyd, sj-lyd og vanlige skrivemåter","kj-lyd-sj-lyd-og-vanlige-skrivemater",84,{"id":429,"title":430,"slug":431,"language":9,"level":221,"displayOrder":432},"01a0fcdd-f773-7c49-ae3e-cb8098b7388a","Stumme bokstaver i vanlige ord","stumme-bokstaver-i-vanlige-ord",85,{"id":434,"title":435,"slug":436,"language":9,"level":221,"displayOrder":437},"01a0fcdd-f7ae-79a5-bd23-3e80b42cbd17","Tonelag 1 og 2 og variasjon i uttalen","tonelag-1-og-2-og-variasjon-i-uttalen",86,{"id":439,"title":440,"slug":441,"language":9,"level":221,"displayOrder":442},"01a0fcdd-f740-7b7c-9b45-76ade73281fa","Setningstrykk og rytme i sammenhengende tale","setningstrykk-og-rytme-i-sammenhengende-tale",87,{"id":444,"title":445,"slug":446,"language":9,"level":447,"displayOrder":448},"01a0fcdd-f6cc-75f4-806e-b8a9c178f771","Preteritum perfektum med hadde","preteritum-perfektum-med-hadde","B1",88,{"id":450,"title":451,"slug":452,"language":9,"level":447,"displayOrder":453},"01a0fcdd-f78b-791a-b3de-a1e603dc0892","Tempus i sammenhengende fortellinger","tempus-i-sammenhengende-fortellinger",89,{"id":455,"title":456,"slug":457,"language":9,"level":447,"displayOrder":458},"01a0fcdd-f690-7f77-9fba-523fe8b9c270","Pleide å og vaner i fortiden","pleide-a-og-vaner-i-fortiden",90,{"id":460,"title":461,"slug":462,"language":9,"level":447,"displayOrder":463},"01a0fcdd-f50c-7122-a1d0-1c81fd92fa7b","Holde på å og andre uttrykk for pågående handling","holde-pa-a-og-andre-uttrykk-for-pagaende-handling",91,{"id":465,"title":466,"slug":467,"language":9,"level":447,"displayOrder":468},"01a0fcdd-f40a-708e-894b-ce6640e6b860","Bli eller være ved endring og tilstand","bli-eller-vaere-ved-endring-og-tilstand",92,{"id":470,"title":471,"slug":472,"language":9,"level":447,"displayOrder":473},"01a0fcdd-f5e2-7d62-9d6e-c62358959535","Ligge og legge, sitte og sette","ligge-og-legge-sitte-og-sette",93,{"id":475,"title":476,"slug":477,"language":9,"level":447,"displayOrder":478},"01a0fcdd-f60c-7d1a-b8c6-17f566a5b56f","Måtte, kunne og burde i fortiden","matte-kunne-og-burde-i-fortiden",94,{"id":480,"title":481,"slug":482,"language":9,"level":447,"displayOrder":483},"01a0fcdd-f838-7513-ad33-2c461f1656ce","Ville og skulle om framtid i fortiden","ville-og-skulle-om-framtid-i-fortiden",95,{"id":485,"title":486,"slug":487,"language":9,"level":447,"displayOrder":488},"01a0fcdd-f752-74bf-a47c-1c35eea51d63","Skal ha og må ha om opplysninger og antakelser","skal-ha-og-ma-ha-om-opplysninger-og-antakelser",96,{"id":490,"title":491,"slug":492,"language":9,"level":447,"displayOrder":493},"01a0fcdd-f49c-7742-9fa8-69d8bcd48ca2","Få gjort og få lov til å gjøre","fa-gjort-og-fa-lov-til-a-gjore",97,{"id":495,"title":496,"slug":497,"language":9,"level":447,"displayOrder":498},"01a0fcdd-f40f-728c-be46-28d0bccbebec","Bli-passiv i presens og preteritum","bli-passiv-i-presens-og-preteritum",98,{"id":500,"title":501,"slug":502,"language":9,"level":447,"displayOrder":503},"01a0fcdd-f6fb-7e7e-8ea6-1287e0249fb4","S-passiv i regler og instruksjoner","s-passiv-i-regler-og-instruksjoner",99,{"id":505,"title":506,"slug":507,"language":9,"level":447,"displayOrder":508},"01a0fcdd-f80c-77e3-ba5e-3789c8004fd8","Være med perfektum partisipp om tilstand","vaere-med-perfektum-partisipp-om-tilstand",100,{"id":510,"title":511,"slug":512,"language":9,"level":447,"displayOrder":513},"01a0fcdd-f702-724a-8613-73e33401d461","S-verb uten passiv betydning: synes, trives og møtes","s-verb-uten-passiv-betydning-synes-trives-og-motes",101,{"id":515,"title":516,"slug":517,"language":9,"level":447,"displayOrder":518},"01a0fcdd-f5fa-795e-b35c-d612d08667a9","Man, en og du med generell betydning","man-en-og-du-med-generell-betydning",102,{"id":520,"title":521,"slug":522,"language":9,"level":447,"displayOrder":523},"01a0fcdd-f51a-70fe-8a4f-8589ededa8c1","Hverandre eller seg selv","hverandre-eller-seg-selv",103,{"id":525,"title":526,"slug":527,"language":9,"level":447,"displayOrder":528},"01a0fcdd-f72a-73e0-b4ab-d33fb4def908","Selv og egen for å framheve hvem eller hva","selv-og-egen-for-a-framheve-hvem-eller-hva",104,{"id":530,"title":531,"slug":532,"language":9,"level":447,"displayOrder":533},"01a0fcdd-f7d4-7cc4-835a-88a8abb032b2","Ubestemt og bestemt form ved ny og kjent informasjon","ubestemt-og-bestemt-form-ved-ny-og-kjent-informasjon",105,{"id":535,"title":536,"slug":537,"language":9,"level":447,"displayOrder":538},"01a0fcdd-f77f-7d8e-974d-658fb3f43baa","Tellelige og utellelige substantiv","tellelige-og-utellelige-substantiv",106,{"id":540,"title":541,"slug":542,"language":9,"level":447,"displayOrder":543},"01a0fcdd-f3f8-75d4-83da-1cba4ca00754","Bestemt form ved kroppsdeler og personlige eiendeler","bestemt-form-ved-kroppsdeler-og-personlige-eiendeler",107,{"id":545,"title":546,"slug":547,"language":9,"level":447,"displayOrder":548},"01a0fcdd-f3a2-70a3-b3b2-b7107a64905a","Adjektiv etter se ut og føle seg","adjektiv-etter-se-ut-og-fole-seg",108,{"id":550,"title":551,"slug":552,"language":9,"level":447,"displayOrder":553},"01a0fcdd-f4a1-7c24-8383-7658b8029a6f","Flere eller mer, færre eller mindre","flere-eller-mer-faerre-eller-mindre",109,{"id":555,"title":556,"slug":557,"language":9,"level":447,"displayOrder":558},"01a0fcdd-f4fa-7a10-bb6c-725b285ce6d3","Hele, all og hver eneste","hele-all-og-hver-eneste",110,{"id":560,"title":561,"slug":562,"language":9,"level":447,"displayOrder":563},"01a0fcdd-f63f-742a-a34b-415c06a2f323","Nok, for og så med adjektiv og adverb","nok-for-og-sa-med-adjektiv-og-adverb",111,{"id":565,"title":566,"slug":567,"language":9,"level":447,"displayOrder":568},"01a0fcdd-f3c5-7a99-984b-a614b3b5f743","Allerede, ennå, fortsatt og lenger","allerede-enna-fortsatt-og-lenger",112,{"id":570,"title":571,"slug":572,"language":9,"level":447,"displayOrder":573},"01a0fcdd-f82d-7442-9757-2182ffc9002f","Verb med faste preposisjoner","verb-med-faste-preposisjoner",113,{"id":575,"title":576,"slug":577,"language":9,"level":447,"displayOrder":578},"01a0fcdd-f3b0-7191-b440-2478acd11a21","Adjektiv med faste preposisjoner","adjektiv-med-faste-preposisjoner",114,{"id":580,"title":581,"slug":582,"language":9,"level":447,"displayOrder":583},"01a0fcdd-f55a-7b35-8d9e-205633d951bb","Indirekte spørsmål med om og spørreord","indirekte-sporsmal-med-om-og-sporreord",115,{"id":585,"title":586,"slug":587,"language":9,"level":447,"displayOrder":588},"01a0fcdd-f554-7e7b-b407-2b535b9477e5","Indirekte spørsmål med hvem som og hva som","indirekte-sporsmal-med-hvem-som-og-hva-som",116,{"id":590,"title":591,"slug":592,"language":9,"level":447,"displayOrder":593},"01a0fcdd-f6ed-74cf-9046-a1f843a7678f","Relativsetninger med og uten som","relativsetninger-med-og-uten-som",117,{"id":595,"title":596,"slug":597,"language":9,"level":447,"displayOrder":598},"01a0fcdd-f72f-7e63-b81f-19aacf444110","Selv om og likevel","selv-om-og-likevel",118,{"id":600,"title":601,"slug":602,"language":9,"level":447,"displayOrder":603},"01a0fcdd-f4ac-7077-9314-e672def460aa","Før, etter at, mens og siden i tidssetninger","for-etter-at-mens-og-siden-i-tidssetninger",119,{"id":605,"title":606,"slug":607,"language":9,"level":447,"displayOrder":608},"01a0fcdd-f4a6-7a61-977f-df7d1b348daa","For å og for at uttrykker hensikt","for-a-og-for-at-uttrykker-hensikt",120,{"id":610,"title":611,"slug":612,"language":9,"level":447,"displayOrder":613},"01a0fcdd-f7f3-7e9e-bac8-a9395567461a","Uten å og ved å","uten-a-og-ved-a",121,{"id":615,"title":616,"slug":617,"language":9,"level":447,"displayOrder":618},"01a0fcdd-f707-78df-a807-6ff84fb489d5","Så og slik at uttrykker følge","sa-og-slik-at-uttrykker-folge",122,{"id":620,"title":621,"slug":622,"language":9,"level":447,"displayOrder":623},"01a0fcdd-f522-7f68-8310-6b1f43aa1460","Hvis og dersom med ville eller hadde","hvis-og-dersom-med-ville-eller-hadde",123,{"id":625,"title":626,"slug":627,"language":9,"level":447,"displayOrder":628},"01a0fcdd-f3dd-7c33-894f-51d03d89fe20","Både og, enten eller og verken eller","bade-og-enten-eller-og-verken-eller",124,{"id":630,"title":631,"slug":632,"language":9,"level":447,"displayOrder":633},"01a0fcdd-f4de-72f2-8473-e95828347412","Gi noen noe eller gi noe til noen","gi-noen-noe-eller-gi-noe-til-noen",125,{"id":635,"title":636,"slug":637,"language":9,"level":447,"displayOrder":638},"01a0fcdd-f68b-716c-83ef-f009bfd35a5f","Plassering av objektspronomen og ikke","plassering-av-objektspronomen-og-ikke",126,{"id":640,"title":641,"slug":642,"language":9,"level":447,"displayOrder":643},"01a0fcdd-f7f9-7c8a-bee8-5fea183f4aff","Uttrykk med det er som framhever et ledd","uttrykk-med-det-er-som-framhever-et-ledd",127,{"id":645,"title":646,"slug":647,"language":9,"level":447,"displayOrder":648},"01a0fcdd-f62f-7143-a8eb-43fecba8ada7","Negative spørsmål og bekreftende svar","negative-sporsmal-og-bekreftende-svar",128,{"id":650,"title":651,"slug":652,"language":9,"level":447,"displayOrder":653},"01a0fcdd-f4c3-78ee-9c90-8df0db9dc86d","Forstavelser og endelser som endrer ordklassen","forstavelser-og-endelser-som-endrer-ordklassen",129,{"id":655,"title":656,"slug":657,"language":9,"level":447,"displayOrder":658},"01a0fcdd-f5ab-786f-9e3e-0da93775af3e","Komma før og etter leddsetninger","komma-for-og-etter-leddsetninger",130,{"id":660,"title":661,"slug":662,"language":9,"level":663,"displayOrder":664},"01a0fcdd-f785-7ae5-873b-e8897139b3d5","Tempus i referat og indirekte tale","tempus-i-referat-og-indirekte-tale","B2",131,{"id":666,"title":667,"slug":668,"language":9,"level":663,"displayOrder":669},"01a0fcdd-f503-76e7-88bf-57c9d2be5396","Historisk presens i fortellinger","historisk-presens-i-fortellinger",132,{"id":671,"title":672,"slug":673,"language":9,"level":663,"displayOrder":674},"01a0fcdd-f4cf-745e-85cf-2d27ab33a080","Framtid perfektum: vil ha gjort","framtid-perfektum-vil-ha-gjort",133,{"id":676,"title":677,"slug":678,"language":9,"level":663,"displayOrder":679},"01a0fcdd-f4f1-79d2-9953-08f0c5716425","Handlingens varighet og avslutning med tidsuttrykk","handlingens-varighet-og-avslutning-med-tidsuttrykk",134,{"id":681,"title":682,"slug":683,"language":9,"level":663,"displayOrder":684},"01a0fcdd-f5f4-763d-8ea0-4d50d377c801","Må, kan og bør i vurderinger og slutninger","ma-kan-og-bor-i-vurderinger-og-slutninger",135,{"id":686,"title":687,"slug":688,"language":9,"level":663,"displayOrder":689},"01a0fcdd-f427-78d6-a7a6-0921be5dbb10","Burde ha, kunne ha og skulle ha","burde-ha-kunne-ha-og-skulle-ha",136,{"id":691,"title":692,"slug":693,"language":9,"level":663,"displayOrder":694},"01a0fcdd-f5c2-7908-a3e7-a1b047e382a6","La, få og be med infinitiv og objekt","la-fa-og-be-med-infinitiv-og-objekt",137,{"id":696,"title":697,"slug":698,"language":9,"level":663,"displayOrder":699},"01a0fcdd-f725-7457-9001-f72dd51207bc","Sanseverb med objekt og infinitiv","sanseverb-med-objekt-og-infinitiv",138,{"id":701,"title":702,"slug":703,"language":9,"level":663,"displayOrder":704},"01a0fcdd-f816-7800-8ae2-b1258295442a","Valget mellom s-passiv og bli-passiv","valget-mellom-s-passiv-og-bli-passiv",139,{"id":706,"title":707,"slug":708,"language":9,"level":663,"displayOrder":709},"01a0fcdd-f674-7ebb-8a3b-aeacc315ca98","Passiv med modalverb og perfektum","passiv-med-modalverb-og-perfektum",140,{"id":711,"title":712,"slug":713,"language":9,"level":663,"displayOrder":714},"01a0fcdd-f7e7-754b-ba21-c654f0585a9f","Upersonlig passiv med det","upersonlig-passiv-med-det",141,{"id":716,"title":717,"slug":718,"language":9,"level":663,"displayOrder":719},"01a0fcdd-f6a7-7c6b-981a-74655d4f1fe9","Presens partisipp som adjektiv","presens-partisipp-som-adjektiv",142,{"id":721,"title":722,"slug":723,"language":9,"level":663,"displayOrder":724},"01a0fcdd-f67a-7623-957e-596b3da10dab","Perfektum partisipp og samsvarsbøying","perfektum-partisipp-og-samsvarsboying",143,{"id":726,"title":727,"slug":728,"language":9,"level":663,"displayOrder":729},"01a0fcdd-f6e7-74ce-b008-2f4cd376a2ab","Refleksivt eierskap i setninger med flere subjekter","refleksivt-eierskap-i-setninger-med-flere-subjekter",144,{"id":731,"title":732,"slug":733,"language":9,"level":663,"displayOrder":734},"01a0fcdd-f446-7077-b5d5-5928bc8bf57a","Det eller dette viser til en hel setning","det-eller-dette-viser-til-en-hel-setning",145,{"id":736,"title":737,"slug":738,"language":9,"level":663,"displayOrder":739},"01a0fcdd-f4d4-79a7-8884-e85f5cb5708d","Generell referanse med entall og flertall","generell-referanse-med-entall-og-flertall",146,{"id":741,"title":742,"slug":743,"language":9,"level":663,"displayOrder":744},"01a0fcdd-f3d1-7284-8f73-3deba2d163c2","Artikkelvalg i faste uttrykk og betydningsskifter","artikkelvalg-i-faste-uttrykk-og-betydningsskifter",147,{"id":746,"title":747,"slug":748,"language":9,"level":663,"displayOrder":749},"01a0fcdd-f39c-75b7-a3c6-7e08bb0c29d4","Adjektiv brukt som substantiv","adjektiv-brukt-som-substantiv",148,{"id":751,"title":752,"slug":753,"language":9,"level":663,"displayOrder":754},"01a0fcdd-f590-7552-9b18-73bbcabeab51","Jo mer, desto bedre","jo-mer-desto-bedre",149,{"id":756,"title":757,"slug":758,"language":9,"level":663,"displayOrder":759},"01a0fcdd-f432-7568-9cc8-7633fd764a9c","De fleste, flest, mest og størstedelen","de-fleste-flest-mest-og-storstedelen",150,{"id":761,"title":762,"slug":763,"language":9,"level":663,"displayOrder":764},"01a0fcdd-f696-7cbc-af80-852e6fd0fd1f","Preposisjon foran leddsetning og infinitiv","preposisjon-foran-leddsetning-og-infinitiv",151,{"id":766,"title":767,"slug":768,"language":9,"level":663,"displayOrder":769},"01a0fcdd-f70d-752e-a900-57b667ee4339","Sammensatte preposisjonsuttrykk","sammensatte-preposisjonsuttrykk",152,{"id":771,"title":772,"slug":773,"language":9,"level":663,"displayOrder":774},"01a0fcdd-f75e-754a-af11-ad3a7a93878b","Som med preposisjon i relativsetninger","som-med-preposisjon-i-relativsetninger",153,{"id":776,"title":777,"slug":778,"language":9,"level":663,"displayOrder":779},"01a0fcdd-f634-792b-9964-d38b4f132332","Nødvendige og forklarende relativsetninger","nodvendige-og-forklarende-relativsetninger",154,{"id":781,"title":782,"slug":783,"language":9,"level":663,"displayOrder":784},"01a0fcdd-f800-7619-8549-788389979731","Uvirkelige vilkår om fortiden","uvirkelige-vilkar-om-fortiden",155,{"id":786,"title":787,"slug":788,"language":9,"level":663,"displayOrder":789},"01a0fcdd-f613-71b1-be8b-4ea78545f3c5","Med mindre, så lenge og i tilfelle","med-mindre-sa-lenge-og-i-tilfelle",156,{"id":791,"title":792,"slug":793,"language":9,"level":663,"displayOrder":794},"01a0fcdd-f7a3-71b7-8956-41c37d9ae175","Til tross for at og enda om innrømmelse","til-tross-for-at-og-enda-om-innrommelse",157,{"id":796,"title":797,"slug":798,"language":9,"level":663,"displayOrder":799},"01a0fcdd-f764-7673-ac59-865e83ff06a2","Som om ved sammenligning og antakelse","som-om-ved-sammenligning-og-antakelse",158,{"id":801,"title":802,"slug":803,"language":9,"level":663,"displayOrder":804},"01a0fcdd-f685-774d-b2cb-5b8d7cd39527","Plassering av flere adverbialer i samme setning","plassering-av-flere-adverbialer-i-samme-setning",159,{"id":806,"title":807,"slug":808,"language":9,"level":663,"displayOrder":809},"01a0fcdd-f669-7b41-8da0-d421cc14ca02","Partikkelverb med substantiv og pronomen som objekt","partikkelverb-med-substantiv-og-pronomen-som-objekt",160,{"id":811,"title":812,"slug":813,"language":9,"level":663,"displayOrder":814},"01a0fcdd-f6b3-7ebb-9b81-9949d525d496","Presentering med det og et ubestemt subjekt","presentering-med-det-og-et-ubestemt-subjekt",161,{"id":816,"title":817,"slug":818,"language":9,"level":663,"displayOrder":819},"01a0fcdd-f4c9-7b0e-8563-55a34d150f28","Framflytting av objekt og andre setningsledd","framflytting-av-objekt-og-andre-setningsledd",162,{"id":821,"title":822,"slug":823,"language":9,"level":663,"displayOrder":824},"01a0fcdd-f3e3-7c7d-bb83-ab06f089450f","Bare, også og særlig: plassering og betydning","bare-ogsa-og-saerlig-plassering-og-betydning",163,{"id":826,"title":827,"slug":828,"language":9,"level":663,"displayOrder":829},"01a0fcdd-f440-7d36-9ccf-272ddbb05eda","Derimot, likevel og dessuten i argumentasjon","derimot-likevel-og-dessuten-i-argumentasjon",164,{"id":831,"title":832,"slug":833,"language":9,"level":663,"displayOrder":834},"01a0fcdd-f7ed-7b43-8571-fc5591f5eb20","Utelating av felles ledd i samordnede setninger","utelating-av-felles-ledd-i-samordnede-setninger",165,{"id":836,"title":837,"slug":838,"language":9,"level":663,"displayOrder":839},"01a0fcdd-f53e-76c1-9c6a-a4470c7127df","Ikke alle, alle ikke og negasjonens rekkevidde","ikke-alle-alle-ikke-og-negasjonens-rekkevidde",166,{"id":841,"title":842,"slug":843,"language":9,"level":663,"displayOrder":844},"01a0fcdd-f403-7e5c-9714-ae4969c8f3e3","Bindestrek, fuge-s og fuge-e i sammensetninger","bindestrek-fuge-s-og-fuge-e-i-sammensetninger",167,{"id":846,"title":847,"slug":848,"language":9,"level":663,"displayOrder":849},"01a0fcdd-f7a8-7f1e-977c-91f19690a4c4","Tillatte bøyningsvarianter i bokmål","tillatte-boyningsvarianter-i-bokmal",168,{"id":851,"title":852,"slug":853,"language":9,"level":854,"displayOrder":855},"01a0fcdd-f83d-774a-8ee5-4099b21fc77e","Visst, vel og nok uttrykker ulik grad av sikkerhet","visst-vel-og-nok-uttrykker-ulik-grad-av-sikkerhet","C1",169,{"id":857,"title":858,"slug":859,"language":9,"level":854,"displayOrder":860},"01a0fcdd-f58a-7d9c-ab42-834d7ba41e94","Jo, da og nå som samtalepartikler","jo-da-og-na-som-samtalepartikler",170,{"id":862,"title":863,"slug":864,"language":9,"level":854,"displayOrder":865},"01a0fcdd-f61d-7f23-bdf0-aa885b8abf10","Modalverb som uttrykker avstand og forbehold","modalverb-som-uttrykker-avstand-og-forbehold",171,{"id":867,"title":868,"slug":869,"language":9,"level":854,"displayOrder":870},"01a0fcdd-f797-754c-9a5e-5dae2d066f00","Tempusvalg som skifter perspektiv i en tekst","tempusvalg-som-skifter-perspektiv-i-en-tekst",172,{"id":872,"title":873,"slug":874,"language":9,"level":854,"displayOrder":875},"01a0fcdd-f7c4-79f6-976b-78540a3df74e","Tvetydig pronomenreferanse i lange setninger","tvetydig-pronomenreferanse-i-lange-setninger",173,{"id":877,"title":878,"slug":879,"language":9,"level":854,"displayOrder":880},"01a0fcdd-f746-782f-a45c-f3c1fa4ba400","Sin og egen ved nominaliseringer","sin-og-egen-ved-nominaliseringer",174,{"id":882,"title":883,"slug":884,"language":9,"level":854,"displayOrder":885},"01a0fcdd-f4d9-76f5-b83b-817c6cbd4c6e","Genitiv, sin-konstruksjon og preposisjonsuttrykk i ulike registre","genitiv-sin-konstruksjon-og-preposisjonsuttrykk-i-ulike-registre",175,{"id":887,"title":888,"slug":889,"language":9,"level":854,"displayOrder":890},"01a0fcdd-f71f-76ce-9097-3f4c1c8b91ab","Samsvar etter samordnede substantiv og mengdeuttrykk","samsvar-etter-samordnede-substantiv-og-mengdeuttrykk",176,{"id":892,"title":893,"slug":894,"language":9,"level":854,"displayOrder":895},"01a0fcdd-f67f-79ed-bf72-ab94a62beb09","Plassering av flere adjektiv og endret betydning","plassering-av-flere-adjektiv-og-endret-betydning",177,{"id":897,"title":898,"slug":899,"language":9,"level":854,"displayOrder":900},"01a0fcdd-f644-793a-ac11-30482b302c79","Nominalisering og forholdet mellom handling og deltaker","nominalisering-og-forholdet-mellom-handling-og-deltaker",178,{"id":902,"title":903,"slug":904,"language":9,"level":854,"displayOrder":905},"01a0fcdd-f719-74f3-b98b-ec51f59e1efb","Sammensetninger med flere mulige tolkninger","sammensetninger-med-flere-mulige-tolkninger",179,{"id":907,"title":908,"slug":909,"language":9,"level":854,"displayOrder":910},"01a0fcdd-f3d7-7c51-b73c-fe7252e2d05b","Avledninger som uttrykker vurdering og holdning","avledninger-som-uttrykker-vurdering-og-holdning",180,{"id":912,"title":913,"slug":914,"language":9,"level":854,"displayOrder":915},"01a0fcdd-f3b9-7603-96e4-54b230fdb4fb","Aktiv og passiv som valg av ansvar og perspektiv","aktiv-og-passiv-som-valg-av-ansvar-og-perspektiv",181,{"id":917,"title":918,"slug":919,"language":9,"level":854,"displayOrder":920},"01a0fcdd-f66f-7606-8b41-9049a3d543bd","Partisippfraser som erstatter leddsetninger","partisippfraser-som-erstatter-leddsetninger",182,{"id":922,"title":923,"slug":924,"language":9,"level":854,"displayOrder":925},"01a0fcdd-f811-7b2e-ba04-561471a1ed94","Valget mellom at-setning og infinitivsfrase","valget-mellom-at-setning-og-infinitivsfrase",183,{"id":927,"title":928,"slug":929,"language":9,"level":854,"displayOrder":930},"01a0fcdd-f514-7ddc-9449-8b0f0022b625","Hvem som helst og hva som helst med leddsetning","hvem-som-helst-og-hva-som-helst-med-leddsetning",184,{"id":932,"title":933,"slug":934,"language":9,"level":854,"displayOrder":935},"01a0fcdd-f7ca-7cd9-ba90-3114a99f8f69","Uansett om, enten eller og alternative vilkår","uansett-om-enten-eller-og-alternative-vilkar",185,{"id":937,"title":938,"slug":939,"language":9,"level":854,"displayOrder":940},"01a0fcdd-f572-7d6b-9ae3-70d573b62d4a","Innskutte leddsetninger og lesbarhet","innskutte-leddsetninger-og-lesbarhet",186,{"id":942,"title":943,"slug":944,"language":9,"level":854,"displayOrder":945},"01a0fcdd-f7be-7cfa-857e-4a75ff699747","Tunge ledd sist i setningen","tunge-ledd-sist-i-setningen",187,{"id":947,"title":948,"slug":949,"language":9,"level":854,"displayOrder":950},"01a0fcdd-f806-7ad7-9193-ce268575fc71","V2 i at-setninger og forskjellen mellom registre","v2-i-at-setninger-og-forskjellen-mellom-registre",188,{"id":952,"title":953,"slug":954,"language":9,"level":854,"displayOrder":955},"01a0fcdd-f44f-77f2-95dd-88fcf818acc7","Det er og det var i kontrasterende utbryting","det-er-og-det-var-i-kontrasterende-utbryting",189,{"id":957,"title":958,"slug":959,"language":9,"level":854,"displayOrder":960},"01a0fcdd-f827-7193-8dd4-0811c2be736f","Venstredislokering og gjenopptakende pronomen","venstredislokering-og-gjenopptakende-pronomen",190,{"id":962,"title":963,"slug":964,"language":9,"level":854,"displayOrder":965},"01a0fcdd-f7db-70d6-b598-971b1b8b828c","Underforstått subjekt og utelating i samtaler","underforstatt-subjekt-og-utelating-i-samtaler",191,{"id":967,"title":968,"slug":969,"language":9,"level":854,"displayOrder":970},"01a0fcdd-f6d7-7d0d-9d1c-1f0317fc86fb","Referansekjeder og presis tekstbinding","referansekjeder-og-presis-tekstbinding",192,{"id":972,"title":973,"slug":974,"language":9,"level":854,"displayOrder":975},"01a0fcdd-f664-7352-83e6-183a2a333cb5","Parallelle konstruksjoner i argumenterende tekst","parallelle-konstruksjoner-i-argumenterende-tekst",193,{"id":977,"title":978,"slug":979,"language":9,"level":854,"displayOrder":980},"01a0fcdd-f6f4-7abe-b156-311adceca91b","Retoriske spørsmål og indirekte språkhandlinger","retoriske-sporsmal-og-indirekte-sprakhandlinger",194,{"id":982,"title":983,"slug":984,"language":9,"level":854,"displayOrder":985},"01a0fcdd-f628-7963-8684-8cbb2e097b70","Negasjon som avviser ordvalg eller forutsetninger","negasjon-som-avviser-ordvalg-eller-forutsetninger",195,{"id":987,"title":988,"slug":989,"language":9,"level":854,"displayOrder":990},"01a0fcdd-f4b8-70f9-962a-0d87b7c01c70","Formelt og uformelt bokmål i setningsbygningen","formelt-og-uformelt-bokmal-i-setningsbygningen",196,{"id":992,"title":993,"slug":994,"language":9,"level":854,"displayOrder":995},"01a0fcdd-f41b-7df8-a33b-3a132b42758e","Bokmål og nynorsk: tydelig markerte grammatiske kontraster","bokmal-og-nynorsk-tydelig-markerte-grammatiske-kontraster",197,{"id":997,"title":998,"slug":999,"language":9,"level":854,"displayOrder":1000},"01a0fcdd-f5a7-707b-b688-3a7095502593","Kolon, semikolon og tankestrek i komplekse perioder","kolon-semikolon-og-tankestrek-i-komplekse-perioder",198,{"id":1002,"title":1003,"slug":1004,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1006},"01a0fcdd-f791-7623-ac21-bb8c28b95d8c","Tempus og tidsforankring i fri indirekte tale","tempus-og-tidsforankring-i-fri-indirekte-tale","C2",199,{"id":1008,"title":1009,"slug":1010,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1011},"01a0fcdd-f5b4-732a-864f-75d1388f00bd","Konjunktivrester i ønsker og faste uttrykk","konjunktivrester-i-onsker-og-faste-uttrykk",200,{"id":1013,"title":1014,"slug":1015,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1016},"01a0fcdd-f4ec-7982-b756-971ea10c66ff","Gruppegenitiv og eierskapets rekkevidde","gruppegenitiv-og-eierskapets-rekkevidde",201,{"id":1018,"title":1019,"slug":1020,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1021},"01a0fcdd-f491-73ed-b4f0-45aa440a23f1","Enkel bestemthet i navn og høytidelig stil","enkel-bestemthet-i-navn-og-hoytidelig-stil",202,{"id":1023,"title":1024,"slug":1025,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1026},"01a0fcdd-f6e2-7662-a6c6-4f0ea090aacc","Refleksiver, synsvinkel og referanse i litterære tekster","refleksiver-synsvinkel-og-referanse-i-litteraere-tekster",203,{"id":1028,"title":1029,"slug":1030,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1031},"01a0fcdd-f734-7c41-9975-f579a3346bfe","Semantisk og grammatisk samsvar i grensetilfeller","semantisk-og-grammatisk-samsvar-i-grensetilfeller",204,{"id":1033,"title":1034,"slug":1035,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1036},"01a0fcdd-f396-71f3-b094-ada8386c0dec","Absolutte konstruksjoner med partisipp i formell prosa","absolutte-konstruksjoner-med-partisipp-i-formell-prosa",205,{"id":1038,"title":1039,"slug":1040,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1041},"01a0fcdd-f73a-75f4-8360-451a722a148f","Setningsknute og begrensninger ved leddflytting","setningsknute-og-begrensninger-ved-leddflytting",206,{"id":1043,"title":1044,"slug":1045,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1046},"01a0fcdd-f3fd-7e68-bf5c-1d33428f319c","Betingelsessetninger uten hvis med verbet først","betingelsessetninger-uten-hvis-med-verbet-forst",207,{"id":1048,"title":1049,"slug":1050,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1051},"01a0fcdd-f56c-78f9-8e0e-a87989756a10","Innrømmelse med om enn og hvor god du enn er","innrommelse-med-om-enn-og-hvor-god-du-enn-er",208,{"id":1053,"title":1054,"slug":1055,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1056},"01a0fcdd-f5c8-725b-9945-546e3f8045bc","Lange innskudd og syntaktisk flertydighet","lange-innskudd-og-syntaktisk-flertydighet",209,{"id":1058,"title":1059,"slug":1060,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1061},"01a0fcdd-f510-74be-a442-dedeff4a2023","Høyredislokering og etterstilte presiseringer","hoyredislokering-og-etterstilte-presiseringer",210,{"id":1063,"title":1064,"slug":1065,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1066},"01a0fcdd-f606-78c7-a2c9-7af1b792c9f8","Markert ordstilling som litterært virkemiddel","markert-ordstilling-som-litteraert-virkemiddel",211,{"id":1068,"title":1069,"slug":1070,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1071},"01a0fcdd-f7e1-75b1-8f18-1692c8c7ab6a","Underforståtte forbindelser ved asyndese og polysyndese","underforstatte-forbindelser-ved-asyndese-og-polysyndese",212,{"id":1073,"title":1074,"slug":1075,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1076},"01a0fcdd-f471-7a46-8736-520361f67cc6","Dobbel negasjon og litotes som stilgrep","dobbel-negasjon-og-litotes-som-stilgrep",213,{"id":1078,"title":1079,"slug":1080,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1081},"01a0fcdd-f579-7310-81dd-dc62b98d5128","Ironi gjennom modalitet, negasjon og perspektiv","ironi-gjennom-modalitet-negasjon-og-perspektiv",214,{"id":1083,"title":1084,"slug":1085,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1086},"01a0fcdd-f486-7b26-984f-bb2ad0e29621","Eldre bokmålsformer i historiske tekster","eldre-bokmalsformer-i-historiske-tekster",215,{"id":1088,"title":1089,"slug":1090,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1091},"01a0fcdd-f45d-7b1a-acb9-570dec786fd5","Dialektgrammatikk i sitater sammenlignet med standard bokmål","dialektgrammatikk-i-sitater-sammenlignet-med-standard-bokmal",216,{"id":1093,"title":1094,"slug":1095,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1096},"01a0fcdd-f596-701d-9746-765855672b70","Juridiske vilkår, unntak og presis rekkevidde","juridiske-vilkar-unntak-og-presis-rekkevidde",217,{"id":1098,"title":1099,"slug":1100,"language":9,"level":1005,"displayOrder":1101},"01a0fcdd-f4e2-7b65-a2f0-c4789eeefb3a","Grammatisk komprimering og utelating i overskrifter","grammatisk-komprimering-og-utelating-i-overskrifter",218,{"id":957,"title":958,"slug":959,"seoDescription":1103,"content":1104,"language":9,"level":854,"displayOrder":960,"grammarTopics":1105,"createdAt":1111,"updatedAt":1112,"vocabularyLists":1113,"primaryTopicHub":1114,"readyImages":1116},"Lær hvordan venstredislokering etablerer tema med gjenopptakende pronomen, og hvordan du velger pronomen, ordstilling og stil i norsk tale og skrift.","Med venstredislokering setter du et tema foran selve setningen og viser tilbake til det med et gjenopptakende pronomen: **Den rapporten, den** har jeg lest. Konstruksjonen hjelper deg å etablere, videreføre eller skifte tema. Her ser du hvordan pronomenet, ordstillingen og sammenhengen avgjør hvordan uttrykket fungerer.\n\n## 1. Et tema utenfor setningen\n\nVed *venstredislokering* står et uttrykk til venstre for den setningen det hører sammen med i betydning. Inne i setningen viser et pronomen eller et annet gjenopptakende ord tilbake til uttrykket. Ordet kalles *gjenopptakende* fordi det tar opp igjen den samme referenten.\n\n:::example\nVi har diskutert flere forslag. **Den nye planen, den** virker mest realistisk.\n\n**Den nye planen** etablerer temaet. **Den** er subjekt i setningen **den virker mest realistisk**.\n:::\n\nDet venstredislokerte uttrykket er altså ikke selv subjekt eller objekt inne i den etterfølgende setningen. I eksemplet har pronomenet denne funksjonen.\n\nTemaet er ofte kjent fra samtalen, men kan også introduseres nå, så lenge mottakeren forstår hva du viser til:\n\n**Ei venninne av meg, hun** har nettopp flyttet til Tromsø.\n\n## 2. Forskjellen fra vanlig framflytting\n\nVed vanlig framflytting står et setningsledd først i selve setningen. Ved venstredislokering kommer temaet utenfor, og et gjenopptakende ord fyller funksjonen inne i setningen.\n\n| Konstruksjon | Eksempel | Funksjon inne i setningen |\n| --- | --- | --- |\n| Vanlig framflytting | **Den rapporten** har jeg lest. | Den rapporten er objekt. |\n| Venstredislokering | **Den rapporten, den** har jeg lest. | Den er objekt. |\n| Vanlig subjekt først | **Den rapporten** inneholder flere feil. | Den rapporten er subjekt. |\n| Venstredislokering | **Den rapporten, den** inneholder flere feil. | Den er subjekt. |\n\nBegge konstruksjonene kan framheve et tema. Venstredislokering gir temaet en mer selvstendig plass: Du peker først ut hva du skal snakke om, og sier deretter noe om det.\n\n:::note\nGjentakelsen er ikke i seg selv en grammatisk feil. **Rapporten, den er ferdig** har en annen struktur enn **Rapporten er ferdig**. I formell tekst kan den kortere varianten likevel passe bedre.\n:::\n\n### Høyredislokering og pronomen foran navn\n\nVed *høyredislokering* kommer det løst tilknyttede uttrykket etter selve setningen. Dette er vanlig i norsk tale:\n\n- **Han er flink, han Per.** Uttrykket **han Per** presiserer hvem subjektet **han** viser til.\n- **Den var god, den.** Det siste **den** gjentar referansen til subjektet.\n\nSammenlign **Per, han er flink**: Ved venstredislokering kommer temaet først; ved høyredislokering kommer presiseringen eller gjentakelsen til slutt.\n\nI mange norske talemålsvarianter brukes også personpronomen foran navn: **Han Per er flink** og **Jeg snakket med ho Kari**. Her inngår pronomenet og navnet i ett setningsledd. Pronomen foran navn er derfor ikke i seg selv dislokering, men kan inngå i et dislokert uttrykk som **han Per** i eksemplet ovenfor.\n\n## 3. Velg pronomen etter referanse og funksjon\n\nPronomenet må passe både til det du viser til, og til funksjonen det har i setningen.\n\n| Det du viser til | Eksempel | Forklaring |\n| --- | --- | --- |\n| Hankjønnsord om en ting | **Rapporten, den** har jeg lest. | Den viser til rapporten. |\n| Hunkjønnsord om en ting | **Boka, den** ligger hjemme. | Den viser til boka. |\n| Intetkjønnsord | **Forslaget, det** støtter vi. | Det viser til forslaget. |\n| Flertall, subjekt | **Naboene, de** kommer i morgen. | De er subjekt. |\n| Flertall, objekt | **Naboene, dem** kjenner jeg godt. | Dem er objekt. |\n| En person, subjekt | **Kari, hun** leder møtet. | Hun er subjekt. |\n| En person, objekt | **Kari, henne** kjenner jeg godt. | Henne er objekt. |\n\nFor personer velger du et personlig pronomen som passer til personen. Når du viser til bestemte ting, følger **den**, **det** og **de\u002Fdem** normalt substantivets kjønn og tall.\n\nVed generisk referanse, der du snakker om en type eller kategori, og ved stoffnavn kan **det** brukes uavhengig av substantivets kjønn:\n\n:::example\n**Kaffe, det** drikker jeg ikke.\n\n**Fisk, det** spiser jeg sjelden.\n\nSammenlign med **Rapporten, den** har jeg lest: Her viser **den** til en bestemt rapport. I de to første eksemplene viser **det** til kaffe og fisk som drikke og mat generelt. Også **Kaffen, den** var god er naturlig når du omtaler en bestemt kaffe, for eksempel den du nettopp har drukket.\n:::\n\nTemaet kan også være et uttrykk for en handling eller en hel situasjon. Da brukes ofte **det**:\n\n:::example\n**Å flytte nå, det** blir for dyrt.\n\n**At hun takket nei, det** overrasket oss.\n:::\n\nHer viser **det** til innholdet i hele uttrykket, ikke til et enkelt substantiv.\n\n## 4. Behold ordstillingen i selve setningen\n\nDet venstredislokerte temaet teller ikke som første ledd i den etterfølgende helsetningen. V2-regelen gjelder innenfor denne helsetningen: Det finitte verbet står på andre plass.\n\nNår pronomenet står først, får du disse mønstrene:\n\n- Subjekt: Boka, **den ligger** ikke her.\n- Objekt: Boka, **den har jeg** ikke lest.\n- Preposisjonsutfylling (styring): Kari, **henne har jeg** ikke snakket med.\n\nI det siste eksemplet hører **henne** sammen med **med**. Pronomenet står først i setningen, mens preposisjonen står igjen til slutt.\n\nSted og tid kan tas opp igjen med adverbene **der** og **da**. V2 gjelder på samme måte:\n\n- **I Bergen, der regner** det mye.\n- **Om sommeren, da er** det lyst hele natta.\n\nI det andre eksemplet må sammenhengen angi et sted der dette gjelder. **I Bergen** og **om sommeren** står utenfor de respektive helsetningene. Inne i helsetningene er **der** og **da** første ledd, og de finitte verbene **regner** og **er** står på andre plass. De gjenopptakende adverbene fungerer som adverbialer.\n\nPronomenet trenger ikke stå først. Særlig i samtaler kan forbindelsen mellom temaet og resten være løsere:\n\n**Den rapporten, jeg har ikke lest den ennå.**\n\nHer begynner selve setningen med **jeg**, det finitte verbet **har** står på andre plass, og objektet **den** kommer senere.\n\n:::warning\nSkill mellom subjektform og objektform i standard skriftlig bokmål:\n\n✓ Naboene, **de** kjenner meg godt.\n\n✓ Naboene, **dem** kjenner jeg godt.\n\nI den første setningen er naboene de som kjenner noen. I den andre er naboene dem jeg kjenner. Former som **de** brukt som objekt forekommer i talemål, men er ikke mønsteret du skal følge her.\n:::\n\n## 5. Tema, kontrast og stil\n\nVenstredislokering er særlig vanlig i samtaler. Den gir mottakeren tid til å identifisere temaet før resten av budskapet kommer. Konstruksjonen kan også brukes i skrift som ligger nær talespråket, og som et bevisst retorisk grep.\n\nTre vanlige funksjoner er:\n\n- **Videreføre et tema:** Den leiligheten vi så på, den ligger fortsatt ute til salgs.\n- **Skifte tema:** Men kjøkkenet, det må vi pusse opp.\n- **Skape kontrast:** Prisen, den kan vi diskutere. Fristen, den ligger fast.\n\nKontrast er altså en mulig virkning, ikke en nødvendig betydning. Tonefall og sammenheng avgjør hvor tydelig kontrasten blir.\n\nI skrift markerer du normalt skillet mellom temaet og setningen med komma. I tale kan skillet høres som en pause eller som en egen tonegang, men pausen trenger ikke være tydelig.\n\n:::tip\nBruk konstruksjonen når den hjelper leseren eller lytteren å orientere seg. I en nøytral fagtekst er **Forslaget gir lavere kostnader** ofte mer konsist enn **Forslaget, det gir lavere kostnader**. Velg den siste varianten når den særskilte temamarkeringen har en funksjon.\n:::\n\n## 6. Sjekk tema, pronomen og setning\n\nNår du bruker venstredislokering, kan du kontrollere konstruksjonen slik:\n\n1. Finn uttrykket som etablerer temaet.\n2. Finn pronomenet eller adverbet som viser tilbake til det.\n3. Kontroller at det gjenopptakende ordet passer til referansen og funksjonen. Ved pronomen må du også vurdere kjønn og tall, og om referansen er generisk.\n4. Les setningen uten det venstredislokerte uttrykket: Er ordstillingen fortsatt riktig?\n5. Vurder om temamarkeringen passer til situasjonen og stilen.\n\n**De gamle bildene, dem har jeg ikke sett før.** → **Dem har jeg ikke sett før.**\n\nTemaet står utenfor. **Dem** er objekt inne i setningen, og **har** står på andre plass. Det er kjernen i venstredislokering med et gjenopptakende pronomen.",[1106],{"id":1107,"name":1108,"level":854,"language":9,"isCompleted":1109,"completionPercentage":1110,"totalExercises":51,"completedExercises":1110},"01a0fcdd-f31f-750b-a40d-590624254269","Tema, fokus og underforstått innhold i samtaler",false,0,"2026-10-02T13:46:40+00:00","2026-10-12T17:16:14+00:00",[],{"name":1108,"slug":1115,"language":9},"tema-fokus-og-utelating-c1",[],{"id":1107,"name":1108,"slug":1115,"language":9,"level":854,"introduction":1118,"lessonCount":21,"totalExercises":51,"objectives":1119,"prerequisites":1122,"lessons":1124},"I samtaler velger du både hva du vil løfte fram, og hva mottakeren kan forstå uten gjentakelse. Du går fra å etablere et tema med gjenopptakende pronomen til å korrigere ett bestemt ledd med utbryting. Til slutt undersøker du når kjent innhold kan utelates uten at referansen eller tonen blir uklar.",[1120,1121],"Skille mellom temaet samtalen handler om og fokusleddet som korrigerer et alternativ.","Vurdere når gjentakelse eller utelating hjelper mottakeren å følge samtalen.",[1123],"Du behersker V2, personlig pronomenbøying og grunnmønsteret det er … som.",[1125,1143,1153],{"id":957,"contentId":1126,"slug":959,"title":958,"level":854,"summary":1127,"order":11,"exercises":1128},"pg_7ab1a79e-ab5a-4b39-b86c-44af84a4b3f5","Du etablerer eller skifter tema utenfor setningskjernen og lar et pronomen ta det opp igjen med riktig form og ordstilling.",[1129,1133,1136,1140],{"id":1130,"title":1131,"order":1110,"type":1132},"01a0fcde-34a8-7cae-8d4c-becaee503806","Tema og gjenopptakende ord","word_select",{"id":1134,"title":1135,"order":11,"type":1132},"01a0fcde-34c0-7029-ba4e-914ea56be5fb","Setningsstruktur, referanse og stil",{"id":1137,"title":1138,"order":16,"type":1139},"01a0fcde-34d8-7971-95b6-d5dffd726aef","Tema og pronomen i hverdagen","sentence_builder",{"id":1141,"title":1142,"order":21,"type":1139},"01a0fcde-34ed-710c-b5c2-b53ac7a24f85","Steder, tider og hele situasjoner som tema",{"id":952,"contentId":1144,"slug":954,"title":953,"level":854,"summary":1145,"order":16,"exercises":1146},"pg_0f48d52c-3ed2-4600-9d24-b609933e91d9","Du skiller temamarkering fra kontrasterende fokus og velger er eller var etter identifiseringens tidsperspektiv.",[1147,1150],{"id":1148,"title":1149,"order":1110,"type":1132},"01a0fcde-023a-7a7d-ae5a-48c4e21b352e","Tidsperspektiv i avklaringer og tilbakeblikk",{"id":1151,"title":1152,"order":11,"type":1132},"01a0fcde-024c-75f0-a248-4a40fd4cea71","Presise rettelser med fokus og negasjon",{"id":962,"contentId":1154,"slug":964,"title":963,"level":854,"summary":1155,"order":21,"exercises":1156},"pg_b2d0e2aa-0344-46ec-86a9-012cc8f9d353","Du vurderer når felles samtalekontekst gjør subjekt, andre ledd eller større deler av svaret overflødige.",[1157,1160,1163],{"id":1158,"title":1159,"order":1110,"type":1132},"01a0fcde-30c4-7a7f-b2dd-0adb53c748f6","Hva er underforstått i samtalen?",{"id":1161,"title":1162,"order":11,"type":1132},"01a0fcde-30dc-7894-a97d-96e50280fa3a","Velg tydelig utelating og passende stil",{"id":1164,"title":1165,"order":16,"type":1139},"01a0fcde-30f3-78be-90fa-569204c3dcb2","Bygg korte replikker og tydelige setninger",[1167,1173,1177,1181],{"@id":1168,"@type":1169,"id":1130,"grammarPage":1170,"title":1131,"instructions":1171,"displayOrder":1110,"type":1132,"questionCount":66,"blankCount":66,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1172},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-34a8-7cae-8d4c-becaee503806","GrammarExercise","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f827-7193-8dd4-0811c2be736f","Velg alternativet som passer. Følg standard skriftlig bokmål, og la det gjenopptakende ordet vise til temaet foran kommaet.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_107abce4-1dd3-4711-8ef5-2f4bb753bd6c_hero.webp?v=1790948816",{"@id":1174,"@type":1169,"id":1134,"grammarPage":1170,"title":1135,"instructions":1175,"displayOrder":11,"type":1132,"questionCount":66,"blankCount":66,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1176},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-34c0-7029-ba4e-914ea56be5fb","Velg alternativet som fullfører setningen eller beskriver konstruksjonen riktig. Følg standard skriftlig bokmål.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_5137c002-1b46-496a-bc0e-dece8fbf7685_hero.webp?v=1790948816",{"@id":1178,"@type":1169,"id":1137,"grammarPage":1170,"title":1138,"instructions":1179,"displayOrder":16,"type":1139,"questionCount":56,"blankCount":56,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1180},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-34d8-7971-95b6-d5dffd726aef","Ordne brikkene til en setning med venstredislokering. Stor bokstav og tegnsetting viser hvor setningen begynner og slutter. Én brikke er til overs.","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_83a748f7-f830-48e8-a230-0383452c46d5_hero.webp?v=1790948816",{"@id":1182,"@type":1169,"id":1141,"grammarPage":1170,"title":1142,"instructions":1179,"displayOrder":21,"type":1139,"questionCount":66,"blankCount":66,"isCompleted":1109,"ogImageUrl":1183},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-34ed-710c-b5c2-b53ac7a24f85","\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_c351a15f-f5ad-47c6-8047-3c06776be772_hero.webp?v=1790948816",{"id":1130,"grammarPage":1170,"title":1131,"instructions":1171,"seoTitle":1185,"seoDescription":1186,"displayOrder":1110,"type":1132,"questions":1187,"ogImageUrl":1172},"Venstredislokering: velg gjenopptakende ord","Øv på venstredislokering med utfyllingsoppgaver om kjønn, tall og pronomenfunksjon i setninger om arbeid, eiendeler, personer, mat, steder og tider.",[1188],{"id":1189,"sentenceTemplate":1190,"displayOrder":1110,"explanation":1191,"exampleSentence":1192,"blanks":1193},"01a0fcde-34a8-7f26-8d4c-becaf0c5defb","Den gamle sykkelen, __1__ trenger nye bremser.","Temaet er én bestemt sykkel. Hankjønnsordet sykkelen tas opp med den, ikke intetkjønnsformen det eller flertallsformen dem.","Den røde stolen, den står ved vinduet.",[1194],{"id":1195,"blankNumber":11,"options":1196},"01a0fcde-34a8-7eaa-8d4c-becaefe3551e",[1197,1200,1204],{"id":1198,"optionText":1199,"isCorrect":1109,"displayOrder":1110},"01a0fcde-34a8-7dce-8d4c-becaef0c5b47","det",{"id":1201,"optionText":1202,"isCorrect":1203,"displayOrder":11},"01a0fcde-34a8-7e22-8d4c-becaef2a10a6","den",true,{"id":1205,"optionText":1206,"isCorrect":1109,"displayOrder":16},"01a0fcde-34a8-7e66-8d4c-becaef2bc716","dem",{"html":1208,"toc":1209},"\u003Cp>Med venstredislokering setter du et tema foran selve setningen og viser tilbake til det med et gjenopptakende pronomen: \u003Cstrong>Den rapporten, den\u003C\u002Fstrong> har jeg lest. Konstruksjonen hjelper deg å etablere, videreføre eller skifte tema. Her ser du hvordan pronomenet, ordstillingen og sammenhengen avgjør hvordan uttrykket fungerer.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"et-tema-utenfor-setningen\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">1.\u003C\u002Fspan>Et tema utenfor setningen\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Ved \u003Cem>venstredislokering\u003C\u002Fem> står et uttrykk til venstre for den setningen det hører sammen med i betydning. Inne i setningen viser et pronomen eller et annet gjenopptakende ord tilbake til uttrykket. Ordet kalles \u003Cem>gjenopptakende\u003C\u002Fem> fordi det tar opp igjen den samme referenten.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>Vi har diskutert flere forslag. \u003Cstrong>Den nye planen, den\u003C\u002Fstrong> virker mest realistisk.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Den nye planen\u003C\u002Fstrong> etablerer temaet. \u003Cstrong>Den\u003C\u002Fstrong> er subjekt i setningen \u003Cstrong>den virker mest realistisk\u003C\u002Fstrong>.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Det venstredislokerte uttrykket er altså ikke selv subjekt eller objekt inne i den etterfølgende setningen. I eksemplet har pronomenet denne funksjonen.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Temaet er ofte kjent fra samtalen, men kan også introduseres nå, så lenge mottakeren forstår hva du viser til:\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Ei venninne av meg, hun\u003C\u002Fstrong> har nettopp flyttet til Tromsø.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"forskjellen-fra-vanlig-framflytting\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">2.\u003C\u002Fspan>Forskjellen fra vanlig framflytting\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Ved vanlig framflytting står et setningsledd først i selve setningen. Ved venstredislokering kommer temaet utenfor, og et gjenopptakende ord fyller funksjonen inne i setningen.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Konstruksjon\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Eksempel\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Funksjon inne i setningen\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Vanlig framflytting\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Den rapporten\u003C\u002Fstrong> har jeg lest.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Den rapporten er objekt.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Venstredislokering\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Den rapporten, den\u003C\u002Fstrong> har jeg lest.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Den er objekt.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Vanlig subjekt først\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Den rapporten\u003C\u002Fstrong> inneholder flere feil.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Den rapporten er subjekt.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Venstredislokering\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Den rapporten, den\u003C\u002Fstrong> inneholder flere feil.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Den er subjekt.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>Begge konstruksjonene kan framheve et tema. Venstredislokering gir temaet en mer selvstendig plass: Du peker først ut hva du skal snakke om, og sier deretter noe om det.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--note\">\u003Cp>Gjentakelsen er ikke i seg selv en grammatisk feil. \u003Cstrong>Rapporten, den er ferdig\u003C\u002Fstrong> har en annen struktur enn \u003Cstrong>Rapporten er ferdig\u003C\u002Fstrong>. I formell tekst kan den kortere varianten likevel passe bedre.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch3 id=\"hyredislokering-og-pronomen-foran-navn\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">2.1\u003C\u002Fspan>Høyredislokering og pronomen foran navn\u003C\u002Fh3>\n\u003Cp>Ved \u003Cem>høyredislokering\u003C\u002Fem> kommer det løst tilknyttede uttrykket etter selve setningen. Dette er vanlig i norsk tale:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Han er flink, han Per.\u003C\u002Fstrong> Uttrykket \u003Cstrong>han Per\u003C\u002Fstrong> presiserer hvem subjektet \u003Cstrong>han\u003C\u002Fstrong> viser til.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Den var god, den.\u003C\u002Fstrong> Det siste \u003Cstrong>den\u003C\u002Fstrong> gjentar referansen til subjektet.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cp>Sammenlign \u003Cstrong>Per, han er flink\u003C\u002Fstrong>: Ved venstredislokering kommer temaet først; ved høyredislokering kommer presiseringen eller gjentakelsen til slutt.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>I mange norske talemålsvarianter brukes også personpronomen foran navn: \u003Cstrong>Han Per er flink\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>Jeg snakket med ho Kari\u003C\u002Fstrong>. Her inngår pronomenet og navnet i ett setningsledd. Pronomen foran navn er derfor ikke i seg selv dislokering, men kan inngå i et dislokert uttrykk som \u003Cstrong>han Per\u003C\u002Fstrong> i eksemplet ovenfor.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"velg-pronomen-etter-referanse-og-funksjon\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">3.\u003C\u002Fspan>Velg pronomen etter referanse og funksjon\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Pronomenet må passe både til det du viser til, og til funksjonen det har i setningen.\u003C\u002Fp>\n\u003Ctable>\n\u003Cthead>\n\u003Ctr>\n\u003Cth>Det du viser til\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Eksempel\u003C\u002Fth>\n\u003Cth>Forklaring\u003C\u002Fth>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Fthead>\n\u003Ctbody>\u003Ctr>\n\u003Ctd>Hankjønnsord om en ting\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Rapporten, den\u003C\u002Fstrong> har jeg lest.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Den viser til rapporten.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Hunkjønnsord om en ting\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Boka, den\u003C\u002Fstrong> ligger hjemme.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Den viser til boka.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Intetkjønnsord\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Forslaget, det\u003C\u002Fstrong> støtter vi.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Det viser til forslaget.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Flertall, subjekt\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Naboene, de\u003C\u002Fstrong> kommer i morgen.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>De er subjekt.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>Flertall, objekt\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Naboene, dem\u003C\u002Fstrong> kjenner jeg godt.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Dem er objekt.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>En person, subjekt\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Kari, hun\u003C\u002Fstrong> leder møtet.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Hun er subjekt.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003Ctr>\n\u003Ctd>En person, objekt\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>\u003Cstrong>Kari, henne\u003C\u002Fstrong> kjenner jeg godt.\u003C\u002Ftd>\n\u003Ctd>Henne er objekt.\u003C\u002Ftd>\n\u003C\u002Ftr>\n\u003C\u002Ftbody>\u003C\u002Ftable>\n\u003Cp>For personer velger du et personlig pronomen som passer til personen. Når du viser til bestemte ting, følger \u003Cstrong>den\u003C\u002Fstrong>, \u003Cstrong>det\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>de\u002Fdem\u003C\u002Fstrong> normalt substantivets kjønn og tall.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Ved generisk referanse, der du snakker om en type eller kategori, og ved stoffnavn kan \u003Cstrong>det\u003C\u002Fstrong> brukes uavhengig av substantivets kjønn:\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Kaffe, det\u003C\u002Fstrong> drikker jeg ikke.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Fisk, det\u003C\u002Fstrong> spiser jeg sjelden.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Sammenlign med \u003Cstrong>Rapporten, den\u003C\u002Fstrong> har jeg lest: Her viser \u003Cstrong>den\u003C\u002Fstrong> til en bestemt rapport. I de to første eksemplene viser \u003Cstrong>det\u003C\u002Fstrong> til kaffe og fisk som drikke og mat generelt. Også \u003Cstrong>Kaffen, den\u003C\u002Fstrong> var god er naturlig når du omtaler en bestemt kaffe, for eksempel den du nettopp har drukket.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Temaet kan også være et uttrykk for en handling eller en hel situasjon. Da brukes ofte \u003Cstrong>det\u003C\u002Fstrong>:\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--example\">\u003Cp>\u003Cstrong>Å flytte nå, det\u003C\u002Fstrong> blir for dyrt.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>At hun takket nei, det\u003C\u002Fstrong> overrasket oss.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Cp>Her viser \u003Cstrong>det\u003C\u002Fstrong> til innholdet i hele uttrykket, ikke til et enkelt substantiv.\u003C\u002Fp>\n\u003Ch2 id=\"behold-ordstillingen-i-selve-setningen\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">4.\u003C\u002Fspan>Behold ordstillingen i selve setningen\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Det venstredislokerte temaet teller ikke som første ledd i den etterfølgende helsetningen. V2-regelen gjelder innenfor denne helsetningen: Det finitte verbet står på andre plass.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Når pronomenet står først, får du disse mønstrene:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>Subjekt: Boka, \u003Cstrong>den ligger\u003C\u002Fstrong> ikke her.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Objekt: Boka, \u003Cstrong>den har jeg\u003C\u002Fstrong> ikke lest.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Preposisjonsutfylling (styring): Kari, \u003Cstrong>henne har jeg\u003C\u002Fstrong> ikke snakket med.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cp>I det siste eksemplet hører \u003Cstrong>henne\u003C\u002Fstrong> sammen med \u003Cstrong>med\u003C\u002Fstrong>. Pronomenet står først i setningen, mens preposisjonen står igjen til slutt.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Sted og tid kan tas opp igjen med adverbene \u003Cstrong>der\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>da\u003C\u002Fstrong>. V2 gjelder på samme måte:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>I Bergen, der regner\u003C\u002Fstrong> det mye.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Om sommeren, da er\u003C\u002Fstrong> det lyst hele natta.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cp>I det andre eksemplet må sammenhengen angi et sted der dette gjelder. \u003Cstrong>I Bergen\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>om sommeren\u003C\u002Fstrong> står utenfor de respektive helsetningene. Inne i helsetningene er \u003Cstrong>der\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>da\u003C\u002Fstrong> første ledd, og de finitte verbene \u003Cstrong>regner\u003C\u002Fstrong> og \u003Cstrong>er\u003C\u002Fstrong> står på andre plass. De gjenopptakende adverbene fungerer som adverbialer.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Pronomenet trenger ikke stå først. Særlig i samtaler kan forbindelsen mellom temaet og resten være løsere:\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>\u003Cstrong>Den rapporten, jeg har ikke lest den ennå.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Her begynner selve setningen med \u003Cstrong>jeg\u003C\u002Fstrong>, det finitte verbet \u003Cstrong>har\u003C\u002Fstrong> står på andre plass, og objektet \u003Cstrong>den\u003C\u002Fstrong> kommer senere.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--warning\">\u003Cp>Skill mellom subjektform og objektform i standard skriftlig bokmål:\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>✓ Naboene, \u003Cstrong>de\u003C\u002Fstrong> kjenner meg godt.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>✓ Naboene, \u003Cstrong>dem\u003C\u002Fstrong> kjenner jeg godt.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>I den første setningen er naboene de som kjenner noen. I den andre er naboene dem jeg kjenner. Former som \u003Cstrong>de\u003C\u002Fstrong> brukt som objekt forekommer i talemål, men er ikke mønsteret du skal følge her.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"tema-kontrast-og-stil\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">5.\u003C\u002Fspan>Tema, kontrast og stil\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Venstredislokering er særlig vanlig i samtaler. Den gir mottakeren tid til å identifisere temaet før resten av budskapet kommer. Konstruksjonen kan også brukes i skrift som ligger nær talespråket, og som et bevisst retorisk grep.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Tre vanlige funksjoner er:\u003C\u002Fp>\n\u003Cul>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Videreføre et tema:\u003C\u002Fstrong> Den leiligheten vi så på, den ligger fortsatt ute til salgs.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Skifte tema:\u003C\u002Fstrong> Men kjøkkenet, det må vi pusse opp.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>\u003Cstrong>Skape kontrast:\u003C\u002Fstrong> Prisen, den kan vi diskutere. Fristen, den ligger fast.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Ful>\n\u003Cp>Kontrast er altså en mulig virkning, ikke en nødvendig betydning. Tonefall og sammenheng avgjør hvor tydelig kontrasten blir.\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>I skrift markerer du normalt skillet mellom temaet og setningen med komma. I tale kan skillet høres som en pause eller som en egen tonegang, men pausen trenger ikke være tydelig.\u003C\u002Fp>\n\u003Cdiv class=\"grammar-callout grammar-callout--tip\">\u003Cp>Bruk konstruksjonen når den hjelper leseren eller lytteren å orientere seg. I en nøytral fagtekst er \u003Cstrong>Forslaget gir lavere kostnader\u003C\u002Fstrong> ofte mer konsist enn \u003Cstrong>Forslaget, det gir lavere kostnader\u003C\u002Fstrong>. Velg den siste varianten når den særskilte temamarkeringen har en funksjon.\u003C\u002Fp>\n\u003C\u002Fdiv>\n\u003Ch2 id=\"sjekk-tema-pronomen-og-setning\">\u003Cspan class=\"section-number\" aria-hidden=\"true\">6.\u003C\u002Fspan>Sjekk tema, pronomen og setning\u003C\u002Fh2>\n\u003Cp>Når du bruker venstredislokering, kan du kontrollere konstruksjonen slik:\u003C\u002Fp>\n\u003Col>\n\u003Cli>Finn uttrykket som etablerer temaet.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Finn pronomenet eller adverbet som viser tilbake til det.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Kontroller at det gjenopptakende ordet passer til referansen og funksjonen. Ved pronomen må du også vurdere kjønn og tall, og om referansen er generisk.\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Les setningen uten det venstredislokerte uttrykket: Er ordstillingen fortsatt riktig?\u003C\u002Fli>\n\u003Cli>Vurder om temamarkeringen passer til situasjonen og stilen.\u003C\u002Fli>\n\u003C\u002Fol>\n\u003Cp>\u003Cstrong>De gamle bildene, dem har jeg ikke sett før.\u003C\u002Fstrong> → \u003Cstrong>Dem har jeg ikke sett før.\u003C\u002Fstrong>\u003C\u002Fp>\n\u003Cp>Temaet står utenfor. \u003Cstrong>Dem\u003C\u002Fstrong> er objekt inne i setningen, og \u003Cstrong>har\u003C\u002Fstrong> står på andre plass. Det er kjernen i venstredislokering med et gjenopptakende pronomen.\u003C\u002Fp>\n",[1210,1214,1218,1222,1226,1230,1234],{"id":1211,"text":1212,"depth":16,"number":1213},"et-tema-utenfor-setningen","Et tema utenfor setningen","1",{"id":1215,"text":1216,"depth":16,"number":1217},"forskjellen-fra-vanlig-framflytting","Forskjellen fra vanlig framflytting","2",{"id":1219,"text":1220,"depth":21,"number":1221},"hyredislokering-og-pronomen-foran-navn","Høyredislokering og pronomen foran navn","2.1",{"id":1223,"text":1224,"depth":16,"number":1225},"velg-pronomen-etter-referanse-og-funksjon","Velg pronomen etter referanse og funksjon","3",{"id":1227,"text":1228,"depth":16,"number":1229},"behold-ordstillingen-i-selve-setningen","Behold ordstillingen i selve setningen","4",{"id":1231,"text":1232,"depth":16,"number":1233},"tema-kontrast-og-stil","Tema, kontrast og stil","5",{"id":1235,"text":1236,"depth":16,"number":1237},"sjekk-tema-pronomen-og-setning","Sjekk tema, pronomen og setning","6"]