[{"data":1,"prerenderedAt":-1},["ShallowReactive",2],{"grammar-page-nb-venstredislokering-og-gjenopptakende-pronomen":3,"grammar-exercises-by-page-01a0fcdd-f827-7193-8dd4-0811c2be736f":25,"exercise-list-path-nb-none":58},{"id":4,"title":5,"slug":6,"seoDescription":7,"content":8,"language":9,"level":10,"displayOrder":11,"grammarTopics":12,"createdAt":19,"updatedAt":20,"vocabularyLists":21,"primaryTopicHub":22,"readyImages":24},"01a0fcdd-f827-7193-8dd4-0811c2be736f","Venstredislokering og gjenopptakende pronomen","venstredislokering-og-gjenopptakende-pronomen","Lær hvordan venstredislokering etablerer tema med gjenopptakende pronomen, og hvordan du velger pronomen, ordstilling og stil i norsk tale og skrift.","Med venstredislokering setter du et tema foran selve setningen og viser tilbake til det med et gjenopptakende pronomen: **Den rapporten, den** har jeg lest. Konstruksjonen hjelper deg å etablere, videreføre eller skifte tema. Her ser du hvordan pronomenet, ordstillingen og sammenhengen avgjør hvordan uttrykket fungerer.\n\n## 1. Et tema utenfor setningen\n\nVed *venstredislokering* står et uttrykk til venstre for den setningen det hører sammen med i betydning. Inne i setningen viser et pronomen eller et annet gjenopptakende ord tilbake til uttrykket. Ordet kalles *gjenopptakende* fordi det tar opp igjen den samme referenten.\n\n:::example\nVi har diskutert flere forslag. **Den nye planen, den** virker mest realistisk.\n\n**Den nye planen** etablerer temaet. **Den** er subjekt i setningen **den virker mest realistisk**.\n:::\n\nDet venstredislokerte uttrykket er altså ikke selv subjekt eller objekt inne i den etterfølgende setningen. I eksemplet har pronomenet denne funksjonen.\n\nTemaet er ofte kjent fra samtalen, men kan også introduseres nå, så lenge mottakeren forstår hva du viser til:\n\n**Ei venninne av meg, hun** har nettopp flyttet til Tromsø.\n\n## 2. Forskjellen fra vanlig framflytting\n\nVed vanlig framflytting står et setningsledd først i selve setningen. Ved venstredislokering kommer temaet utenfor, og et gjenopptakende ord fyller funksjonen inne i setningen.\n\n| Konstruksjon | Eksempel | Funksjon inne i setningen |\n| --- | --- | --- |\n| Vanlig framflytting | **Den rapporten** har jeg lest. | Den rapporten er objekt. |\n| Venstredislokering | **Den rapporten, den** har jeg lest. | Den er objekt. |\n| Vanlig subjekt først | **Den rapporten** inneholder flere feil. | Den rapporten er subjekt. |\n| Venstredislokering | **Den rapporten, den** inneholder flere feil. | Den er subjekt. |\n\nBegge konstruksjonene kan framheve et tema. Venstredislokering gir temaet en mer selvstendig plass: Du peker først ut hva du skal snakke om, og sier deretter noe om det.\n\n:::note\nGjentakelsen er ikke i seg selv en grammatisk feil. **Rapporten, den er ferdig** har en annen struktur enn **Rapporten er ferdig**. I formell tekst kan den kortere varianten likevel passe bedre.\n:::\n\n### Høyredislokering og pronomen foran navn\n\nVed *høyredislokering* kommer det løst tilknyttede uttrykket etter selve setningen. Dette er vanlig i norsk tale:\n\n- **Han er flink, han Per.** Uttrykket **han Per** presiserer hvem subjektet **han** viser til.\n- **Den var god, den.** Det siste **den** gjentar referansen til subjektet.\n\nSammenlign **Per, han er flink**: Ved venstredislokering kommer temaet først; ved høyredislokering kommer presiseringen eller gjentakelsen til slutt.\n\nI mange norske talemålsvarianter brukes også personpronomen foran navn: **Han Per er flink** og **Jeg snakket med ho Kari**. Her inngår pronomenet og navnet i ett setningsledd. Pronomen foran navn er derfor ikke i seg selv dislokering, men kan inngå i et dislokert uttrykk som **han Per** i eksemplet ovenfor.\n\n## 3. Velg pronomen etter referanse og funksjon\n\nPronomenet må passe både til det du viser til, og til funksjonen det har i setningen.\n\n| Det du viser til | Eksempel | Forklaring |\n| --- | --- | --- |\n| Hankjønnsord om en ting | **Rapporten, den** har jeg lest. | Den viser til rapporten. |\n| Hunkjønnsord om en ting | **Boka, den** ligger hjemme. | Den viser til boka. |\n| Intetkjønnsord | **Forslaget, det** støtter vi. | Det viser til forslaget. |\n| Flertall, subjekt | **Naboene, de** kommer i morgen. | De er subjekt. |\n| Flertall, objekt | **Naboene, dem** kjenner jeg godt. | Dem er objekt. |\n| En person, subjekt | **Kari, hun** leder møtet. | Hun er subjekt. |\n| En person, objekt | **Kari, henne** kjenner jeg godt. | Henne er objekt. |\n\nFor personer velger du et personlig pronomen som passer til personen. Når du viser til bestemte ting, følger **den**, **det** og **de\u002Fdem** normalt substantivets kjønn og tall.\n\nVed generisk referanse, der du snakker om en type eller kategori, og ved stoffnavn kan **det** brukes uavhengig av substantivets kjønn:\n\n:::example\n**Kaffe, det** drikker jeg ikke.\n\n**Fisk, det** spiser jeg sjelden.\n\nSammenlign med **Rapporten, den** har jeg lest: Her viser **den** til en bestemt rapport. I de to første eksemplene viser **det** til kaffe og fisk som drikke og mat generelt. Også **Kaffen, den** var god er naturlig når du omtaler en bestemt kaffe, for eksempel den du nettopp har drukket.\n:::\n\nTemaet kan også være et uttrykk for en handling eller en hel situasjon. Da brukes ofte **det**:\n\n:::example\n**Å flytte nå, det** blir for dyrt.\n\n**At hun takket nei, det** overrasket oss.\n:::\n\nHer viser **det** til innholdet i hele uttrykket, ikke til et enkelt substantiv.\n\n## 4. Behold ordstillingen i selve setningen\n\nDet venstredislokerte temaet teller ikke som første ledd i den etterfølgende helsetningen. V2-regelen gjelder innenfor denne helsetningen: Det finitte verbet står på andre plass.\n\nNår pronomenet står først, får du disse mønstrene:\n\n- Subjekt: Boka, **den ligger** ikke her.\n- Objekt: Boka, **den har jeg** ikke lest.\n- Preposisjonsutfylling (styring): Kari, **henne har jeg** ikke snakket med.\n\nI det siste eksemplet hører **henne** sammen med **med**. Pronomenet står først i setningen, mens preposisjonen står igjen til slutt.\n\nSted og tid kan tas opp igjen med adverbene **der** og **da**. V2 gjelder på samme måte:\n\n- **I Bergen, der regner** det mye.\n- **Om sommeren, da er** det lyst hele natta.\n\nI det andre eksemplet må sammenhengen angi et sted der dette gjelder. **I Bergen** og **om sommeren** står utenfor de respektive helsetningene. Inne i helsetningene er **der** og **da** første ledd, og de finitte verbene **regner** og **er** står på andre plass. De gjenopptakende adverbene fungerer som adverbialer.\n\nPronomenet trenger ikke stå først. Særlig i samtaler kan forbindelsen mellom temaet og resten være løsere:\n\n**Den rapporten, jeg har ikke lest den ennå.**\n\nHer begynner selve setningen med **jeg**, det finitte verbet **har** står på andre plass, og objektet **den** kommer senere.\n\n:::warning\nSkill mellom subjektform og objektform i standard skriftlig bokmål:\n\n✓ Naboene, **de** kjenner meg godt.\n\n✓ Naboene, **dem** kjenner jeg godt.\n\nI den første setningen er naboene de som kjenner noen. I den andre er naboene dem jeg kjenner. Former som **de** brukt som objekt forekommer i talemål, men er ikke mønsteret du skal følge her.\n:::\n\n## 5. Tema, kontrast og stil\n\nVenstredislokering er særlig vanlig i samtaler. Den gir mottakeren tid til å identifisere temaet før resten av budskapet kommer. Konstruksjonen kan også brukes i skrift som ligger nær talespråket, og som et bevisst retorisk grep.\n\nTre vanlige funksjoner er:\n\n- **Videreføre et tema:** Den leiligheten vi så på, den ligger fortsatt ute til salgs.\n- **Skifte tema:** Men kjøkkenet, det må vi pusse opp.\n- **Skape kontrast:** Prisen, den kan vi diskutere. Fristen, den ligger fast.\n\nKontrast er altså en mulig virkning, ikke en nødvendig betydning. Tonefall og sammenheng avgjør hvor tydelig kontrasten blir.\n\nI skrift markerer du normalt skillet mellom temaet og setningen med komma. I tale kan skillet høres som en pause eller som en egen tonegang, men pausen trenger ikke være tydelig.\n\n:::tip\nBruk konstruksjonen når den hjelper leseren eller lytteren å orientere seg. I en nøytral fagtekst er **Forslaget gir lavere kostnader** ofte mer konsist enn **Forslaget, det gir lavere kostnader**. Velg den siste varianten når den særskilte temamarkeringen har en funksjon.\n:::\n\n## 6. Sjekk tema, pronomen og setning\n\nNår du bruker venstredislokering, kan du kontrollere konstruksjonen slik:\n\n1. Finn uttrykket som etablerer temaet.\n2. Finn pronomenet eller adverbet som viser tilbake til det.\n3. Kontroller at det gjenopptakende ordet passer til referansen og funksjonen. Ved pronomen må du også vurdere kjønn og tall, og om referansen er generisk.\n4. Les setningen uten det venstredislokerte uttrykket: Er ordstillingen fortsatt riktig?\n5. Vurder om temamarkeringen passer til situasjonen og stilen.\n\n**De gamle bildene, dem har jeg ikke sett før.** → **Dem har jeg ikke sett før.**\n\nTemaet står utenfor. **Dem** er objekt inne i setningen, og **har** står på andre plass. Det er kjernen i venstredislokering med et gjenopptakende pronomen.","nb","C1",190,[13],{"id":14,"name":15,"level":10,"language":9,"isCompleted":16,"completionPercentage":17,"totalExercises":18,"completedExercises":17},"01a0fcdd-f31f-750b-a40d-590624254269","Tema, fokus og underforstått innhold i samtaler",false,0,9,"2026-10-02T13:46:40+00:00","2026-10-12T17:16:14+00:00",[],{"name":15,"slug":23,"language":9},"tema-fokus-og-utelating-c1",[],[26,36,43,52],{"@id":27,"@type":28,"id":29,"grammarPage":30,"title":31,"instructions":32,"displayOrder":17,"type":33,"questionCount":34,"blankCount":34,"isCompleted":16,"ogImageUrl":35},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-34a8-7cae-8d4c-becaee503806","GrammarExercise","01a0fcde-34a8-7cae-8d4c-becaee503806","\u002Fapi\u002Fgrammar_pages\u002F01a0fcdd-f827-7193-8dd4-0811c2be736f","Tema og gjenopptakende ord","Velg alternativet som passer. Følg standard skriftlig bokmål, og la det gjenopptakende ordet vise til temaet foran kommaet.","word_select",12,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_107abce4-1dd3-4711-8ef5-2f4bb753bd6c_hero.webp?v=1790948816",{"@id":37,"@type":28,"id":38,"grammarPage":30,"title":39,"instructions":40,"displayOrder":41,"type":33,"questionCount":34,"blankCount":34,"isCompleted":16,"ogImageUrl":42},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-34c0-7029-ba4e-914ea56be5fb","01a0fcde-34c0-7029-ba4e-914ea56be5fb","Setningsstruktur, referanse og stil","Velg alternativet som fullfører setningen eller beskriver konstruksjonen riktig. Følg standard skriftlig bokmål.",1,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_5137c002-1b46-496a-bc0e-dece8fbf7685_hero.webp?v=1790948816",{"@id":44,"@type":28,"id":45,"grammarPage":30,"title":46,"instructions":47,"displayOrder":48,"type":49,"questionCount":50,"blankCount":50,"isCompleted":16,"ogImageUrl":51},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-34d8-7971-95b6-d5dffd726aef","01a0fcde-34d8-7971-95b6-d5dffd726aef","Tema og pronomen i hverdagen","Ordne brikkene til en setning med venstredislokering. Stor bokstav og tegnsetting viser hvor setningen begynner og slutter. Én brikke er til overs.",2,"sentence_builder",10,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_83a748f7-f830-48e8-a230-0383452c46d5_hero.webp?v=1790948816",{"@id":53,"@type":28,"id":54,"grammarPage":30,"title":55,"instructions":47,"displayOrder":56,"type":49,"questionCount":34,"blankCount":34,"isCompleted":16,"ogImageUrl":57},"\u002Fapi\u002Fgrammar_exercises\u002F01a0fcde-34ed-710c-b5c2-b53ac7a24f85","01a0fcde-34ed-710c-b5c2-b53ac7a24f85","Steder, tider og hele situasjoner som tema",3,"\u002Fuploads\u002Fimages\u002Fgpimg_c351a15f-f5ad-47c6-8047-3c06776be772_hero.webp?v=1790948816",null]