Artikkelvalg i faste uttrykk og betydningsskifter.

Artikkelen kan være en del av et fast uttrykk, men den kan også endre hvordan vi forstår substantivet. Her lærer du å skille mellom faste uttrykk, konkrete betydninger og tilfeller der flere former er mulige.

1.Lær artikkelen sammen med uttrykket

I faste uttrykk kan du ikke alltid velge artikkel ut fra reglene om ny og kjent informasjon. Noen uttrykk har substantiv uten artikkel, mens andre har en, ei eller et som en del av mønsteret.

Uten artikkel	Betydning	Med artikkel	Betydning
ta hensyn til	tenke på andres behov	ta en pause	stoppe en aktivitet en stund
slå følge med	gå eller reise sammen med	gjøre en innsats	arbeide aktivt for å oppnå noe
sette pris på	være glad for eller verdsette	gjøre et forsøk	prøve

Lær gjerne hele forbindelsen: sette pris på noe, ikke bare pris. Preposisjonen hører også til uttrykket.

1.1Vanlige mønstre med naken form

Substantiv i ubestemt form uten artikkel kalles også naken form. Dette er vanlig i flere mønstre der vi beskriver hva noen har, gjør eller er, uten å framheve ett enkelt eksemplar.

Mønster	Eksempel	Hva står i sentrum?
ha bil / hund	Vi har bil. Hun har hund.	det å ha bil eller hund
ta buss / taxi	Jeg tar buss til jobb og taxi hjem.	transportmåten
spille gitar / fotball	Hun spiller gitar, og han spiller fotball.	aktiviteten
være lege / lærer	Hun er lege. Han er lærer.	yrket
ha feber	Barnet har feber.	tilstanden

Vi har en bil som bruker lite strøm presenterer derimot en bil og beskriver den nærmere. Naken form er altså vanlig i disse mønstrene, men ikke obligatorisk i enhver setning med de samme verbene.

1.2Yrke, nasjonalitet og rolle med adjektiv

Etter være og bli står yrke, nasjonalitet og rolle i naken form. Får substantivet et beskrivende adjektiv, bruker vi vanligvis ubestemt artikkel. Da karakteriserer vi personen, i stedet for bare å si hva hun eller han er.

Naken form	Med adjektiv og artikkel
Hun er lege.	Hun er en dyktig lege.
Han er nordmann.	Han er en typisk nordmann.
Hun ble leder.	Hun ble en populær leder.

Denne regelen gjelder yrker og roller. I mange andre faste uttrykk beholder substantivet naken form selv med adjektiv, for eksempel ha god tid. Se avsnitt 5.

2.Når betydningen styrer formen

Kontrasten mellom ha god råd og et godt råd viser hvordan betydning, artikkelvalg og grammatisk kjønn henger sammen. Lær formen sammen med betydningen du vil uttrykke.

Uttrykk	Betydning	Eksempel
ha råd til	ha nok penger til	Vi har råd til billettene.
ha god råd	ha rikelig med penger	Hun har god råd og trenger ikke å spare til reisen.
et godt råd	et nyttig forslag om hva noen bør gjøre	Hun ga meg et godt råd om jobbsøknaden.

Ha god råd er et fast uttrykk uten artikkel som betyr å ha rikelig med penger eller være velstående. I betydningen økonomisk evne eller utvei brukes råd som hankjønn, som i ha god råd og vite råd. Derfor heter det god råd. Når vi mener et forslag, er råd intetkjønn: et råd, et godt råd. Forskjellen skyldes ulike betydninger med ulikt kjønn, ikke et unntak fra samsvarsbøyingen.

2.1Flere ord der artikkelen skifter betydning

Også andre substantiv får en ny betydning når de står med artikkel.

Uten artikkel	Betydning	Med artikkel	Betydning
Jeg har ikke tid i dag.	ledig tid	Jeg har en tid hos tannlegen.	en avtale på et bestemt klokkeslett
Du har rett.	du tar ikke feil	Kokken lagde en ny rett.	en matrett
Ta plass, er dere snille.	sett dere ned	Vi fant en plass i skyggen.	et sted
Jeg fikk ikke tak i ham.	fikk ikke kontakt med	Huset har fått et nytt tak.	taket på et hus

Når du ser en tid, en rett, en plass eller et tak, må du altså tenke på en annen betydning enn i ha tid, ha rett, ta plass og få tak i.

3.Institusjon eller konkret sted?

I enkelte faste uttrykk står substantivet uten artikkel fordi uttrykket beskriver en situasjon eller funksjon, ikke først og fremst en bygning.

3.1Artikkelvalget endrer hva vi framhever

Med samme verb kan artikkelvalget flytte oppmerksomheten fra institusjonens funksjon til ett konkret sted:

Uten artikkel	Med artikkel	Forskjell
Hun ligger på sykehus.	Hun ligger på et sykehus i Bergen.	Uten artikkel står det å være innlagt i sentrum. Med artikkel presenteres sykehuset som ett sykehus blant flere.
Hun jobber i barnehage.	Hun jobber i en barnehage på Grünerløkka.	Uten artikkel står arbeidsfeltet i sentrum. Med artikkel presenterer vi ett konkret arbeidssted.
Bestemor bor på sykehjem.	Bestemor bor på et sykehjem i nærheten.	Uten artikkel står boformen i sentrum. Med artikkel sier vi noe om hvilket sykehjem det er.

Tommelfingerregel: Uten artikkel handler setningen om funksjonen: å være pasient, jobbe i barnehage eller bo på sykehjem. Med ubestemt artikkel presenterer vi ett konkret sted blant flere. Det samme gjelder fengsel:

Mønsteret varierer mellom uttrykk. Vi sier gå på jobb og gå på kino uten artikkel, men gå på biblioteket og gå i butikken med bestemt form. Du kan ikke bruke én felles artikkelregel for alle steder og aktiviteter.

3.2Faste forbindelser med bestemt form

Bestemt form er også vanlig i forbindelser som på skolen, i byen, på landet, gå i kirka, gå til legen og ringe politiet. Et sted eller en institusjon trenger ikke å være nevnt tidligere: Sammenhengen eller den vanlige bruken av uttrykket kan gjøre bestemt form naturlig.

Form	Eksempel	Tolkning
Naken form	Hun går på jobb.	Uttrykket beskriver den vanlige aktiviteten.
Ubestemt artikkel	Hun jobber på en skole.	Arbeidsstedet presenteres som én skole blant flere.
Bestemt form	Barna er på skolen.	Uttrykket kan vise til skolehverdagen og skolen barna hører til.
Bestemt form	De bor i byen, men vil bo på landet.	Uttrykkene beskriver ulike bomiljøer.

Hun går i kirka hver søndag beskriver deltakelse i gudstjenesten. Hun må gå til legen og Ring politiet! viser til legen og politiet som institusjoner, selv om ingen av dem er nevnt tidligere.

4.Når begge former er mulige

Artikkel gir ikke alltid en helt ny betydning. Noen ganger endrer den først og fremst hvordan vi presenterer noe.

• Det er grunn til å vente. Her sier vi at det finnes et grunnlag for å vente.
• Det er en grunn til at hun venter. Her presenterer vi en årsak som kan forklares nærmere.
• Hun tar ansvar for prosjektet. Her står handlingen og plikten i sentrum.
• Hun tar et stort ansvar når hun leder prosjektet alene. Her framhever vi omfanget av ansvaret.

Det er ikke alltid et skarpt skille. Vi har grunn til å klage og Vi har en grunn til å klage kan passe i samme situasjon. Den siste formuleringen presenterer tydeligere grunnen som en enkelt årsak.

5.Et adjektiv krever ikke alltid artikkel

Et beskrivende adjektiv betyr ikke automatisk at du må legge til en, ei eller et. Mange uttrykk beholder substantivet uten artikkel.

I disse uttrykkene beholder vi naken form selv med adjektiv. Andre uttrykk beholder artikkelen når vi legger til et adjektiv: gjøre et forsøk blir gjøre et godt forsøk, og ta en pause blir ta en lang pause. Noen få går begge veier: gjøre en stor innsats og gjøre stor innsats er begge vanlige. Lær derfor adjektivet og substantivet som en del av hele uttrykket.

6.Bestemt form i stedet for eiendomsord

Når vi snakker om kroppsdeler og klær som hører til subjektet, bruker norsk vanligvis bestemt form uten eiendomsord. Engelsk bruker eiendomsord i de samme setningene.

Norsk	Engelsk
Jeg har vondt i hodet.	My head hurts.
Hun brakk armen i fjor.	She broke her arm last year.
Han tok av seg jakka.	He took off his jacket.
Vask hendene før du spiser!	Wash your hands before you eat!
Hun ristet på hodet.	She shook her head.

Sammenhengen viser hvem kroppsdelen eller plagget hører til. I Han tok av seg jakka er det seg som knytter jakka til subjektet.

Eiendomsordet brukes når eieren er poenget, eller når vi skiller mellom personer: Det er jakka mi, ikke din. Han lånte jakka til broren sin.

7.Slik velger du

1. Se etter et fast uttrykk. Lær artikkel og preposisjon sammen med resten: ta en pause, sette pris på.
2. Kontroller betydningen. Samme ord kan ha ulik betydning og ulikt kjønn i ulike uttrykk, se avsnitt 2.
3. Se på sammenhengen. Beskriver uttrykket en situasjon, eller viser du til et konkret sted?
4. Se etter kroppsdeler og klær. Bruk bestemt form når det er tydelig hvem de hører til.
5. Vurder om begge former passer. Artikkelen kan framheve en enkelt årsak eller et avgrenset ansvar uten å endre hovedinnholdet.

Kort sagt: Artikkelvalg handler ikke bare om ny og kjent informasjon. I faste uttrykk må du også kjenne hele uttrykket og betydningen det har i sammenhengen.

8.Fordypning: tidsuttrykk og stivnede former

8.1Faste tidsuttrykk

I tidsuttrykk må du lære preposisjonen og substantivformen sammen. Bestemt form etter om beskriver noe som gjentar seg (om morgenen, om sommeren), mens bestemt form etter i kan vise til én bestemt periode (i helga). Med ukedager er på fredag den kommende fredagen, i fredags den forrige, og på fredager i flertall noe som gjentar seg.

Uttrykk	Eksempel	Tolkning
om morgenen	Jeg drikker kaffe om morgenen.	en vane på denne tiden av døgnet
på fredag	Vi møtes på fredag.	en bestemt fredag, her den kommende
i fredags	Vi møttes i fredags.	den forrige fredagen
på fredager	Vi trener på fredager.	noe som gjentar seg på denne ukedagen
om sommeren	Vi bader ofte om sommeren.	noe som er vanlig på denne årstiden
i helga	Vi skal besøke dem i helga.	en bestemt helg, her den kommende

I talemålet hører du også på fredag om fredagen som var, men i fredags er standard i skrift.

I helgen er også korrekt bokmål. Verbtiden og sammenhengen viser hvilken helg vi mener: Vi besøkte dem i helga viser til helga som var.

8.2Vane eller bestemt tidspunkt: om eller i

En vanlig feil er å blande om + bestemt form, som viser en vane, med i-uttrykk som i sommer og i kveld, som viser til én bestemt gang.

Vane	Bestemt tidspunkt
Vi reiser til hytta om sommeren. (hver sommer)	Vi reiser til hytta i sommer. (denne sommeren)
Jeg trener om morgenen. (hver morgen)	Jeg trente i morges. (tidligere i dag)
Hun leser om kvelden. (hver kveld)	Hun skal lese i kveld. (denne kvelden)

I sommer kan vise til denne sommeren, enten den kommer eller nettopp har vært. Sommeren før heter i fjor sommer: Vi var i Italia i fjor sommer.

8.3Uttrykk med former som har stivnet

Noen faste uttrykk inneholder gamle former som bare lever videre i bestemte forbindelser. Lær til fots (gående), til sjøs (ute på sjøen) og til sengs (gå til sengs = legge seg, ligge til sengs = være syk i sengen) som hele uttrykk. Her kan du ikke fritt sette inn en artikkel eller bytte til vanlig bestemt form.

Det samme gjelder på tide og i tide: Det er på tide å gå betyr at tiden er inne for å gå, mens Vi kom i tide betyr at vi kom tidsnok. Uttrykkene har ulike betydninger og må læres hver for seg.