Bare, også og særlig: plassering og betydning.

Bare, også og særlig viser hva du begrenser, legger til eller framhever. Plasseringen er viktig, men sammenhengen og trykket i talen påvirker også betydningen. Du skal kunne velge en tydelig plassering og oppdage når en setning kan forstås på flere måter.

1.Tre ord med ulike oppgaver

Disse ordene kan rette oppmerksomheten mot ett bestemt ledd i setningen. Dette leddet kaller vi fokus.

Ord	Hovedbetydning	Eksempel og tolkning
bare	begrenser: ikke andre eller ikke mer	Bare Nora fikk tilbudet. Ingen andre fikk det.
også	legger til noen eller noe	Også Nora fikk tilbudet. Minst én annen fikk det.
særlig	framhever noe innenfor en større sammenheng	Særlig Nora var fornøyd. Nora skilte seg ut blant dem som var fornøyde.

Særlig utelukker ikke andre. Bare gir derimot en avgrensning: Det som ligger utenfor fokuset, gjelder ikke i den aktuelle sammenhengen.

2.Bare: Hva blir begrenset?

Når bare står rett foran et ledd, blir det ofte tydelig hva begrensningen gjelder.

Bare kan også gjelde handlingen. I talemål står det noen ganger foran det finitte verbet i en helsetning:

«Jeg bare ser, jeg skal ikke kjøpe noe.»

Her begrenser taleren handlingen sin: Taleren ser, men kjøper ikke. Denne plasseringen er typisk muntlig og avviker fra den vanlige plasseringen etter det finitte verbet i en nøytral skriftlig helsetning: «Jeg ser bare, jeg skal ikke kjøpe noe.»

I «Det koster bare hundre kroner» viser ordet dessuten at taleren vurderer beløpet som lavt. Begrensningen kan altså inneholde en vurdering, ikke bare en opplysning om antall eller mengde.

2.1Bare som modalpartikkel

Bare kan også uttrykke talerens holdning og dempe eller forsterke en ytring, uten å avgrense et bestemt ledd:

• «Kom bare inn!» gir en vennlig tillatelse eller oppmuntring.
• «Det er bare sånn.» kan uttrykke at taleren aksepterer situasjonen eller ikke mener det er mer å forklare.

Trykk og sammenheng avgjør tonen; den siste setningen kan også virke avvisende.

2.2Kløyvd setning gjør fokuset tydelig

Hvis plasseringen gir flere mulige tolkninger, kan du bruke en kløyvd setning med det er / det var:

«Det var bare Nora som fikk tilbudet.»

Her er det tydelig at begrensningen gjelder personen: Ingen andre fikk tilbudet. «Det var bare Sara han kjøpte kaffe til» framhever på samme måte hvem kaffen var til.

3.Også: Hva blir lagt til?

Også knytter noe nytt til noe som allerede er nevnt eller forstått. Sammenhengen må vise hva tillegget gjelder.

En vanlig plassering er etter det finitte verbet, altså verbet som viser tid, og før et eventuelt hovedverb:

• Nora kommer også.
• Nora har også sendt søknaden.

Denne plasseringen bestemmer ikke alene hva som blir lagt til. «Nora har også sendt søknaden» kan for eksempel bety at Nora har gjort det samme som andre, eller at hun har sendt søknaden i tillegg til å gjøre noe annet.

Også kan stå til slutt, særlig i samtaler: «Nora kommer i morgen også.» Sluttplasseringen betyr ikke at ordet bare gjelder det nærmeste ordet. Sammenheng og trykk er fortsatt viktige.

3.1Ikke bare … men også

Med ikke bare … men også sier du at noe gjelder, og framhever deretter et tillegg. Det som står etter ikke bare, blir altså ikke nektet; det er begrensningen som blir opphevet.

Plasser ikke bare og men også foran de leddene du vil knytte sammen: to språk i det første eksemplet og to handlinger i det andre.

3.2Heller ved et negativt tillegg

Når du legger til noen eller noe som den samme nektelsen gjelder for, bruker du vanligvis heller, ikke også:

• Amir kommer ikke. Nora kommer heller ikke.
• Amir kom ikke. Heller ikke Nora kom.
• Nora drikker ikke kaffe. Hun drikker ikke te heller.

4.Særlig: Hva blir framhevet?

Særlig betyr ofte omtrent det samme som spesielt. Du bruker det når noe er viktigere, tydeligere eller mer typisk enn resten.

Fokus	Eksempel
en person	Særlig den nye læreren fikk mye ros.
en ting	Jeg liker særlig den siste delen av boka.
et tidspunkt	Det er mye trafikk, særlig om morgenen.

Foran et adjektiv kan særlig også angi grad: «Denne oppgaven er særlig vanskelig.» Her betyr det spesielt vanskelig, ofte omtrent svært vanskelig. Ordet angir hvor vanskelig oppgaven er, i stedet for å velge ut et ledd som den nye læreren eller om morgenen. Sammenhengen kan samtidig gi en sammenligning med andre oppgaver.

Sammenlign:

• Jeg leser bare romaner. Jeg leser ikke andre typer bøker i den sammenhengen vi snakker om.
• Jeg leser også romaner. Romaner kommer i tillegg til noe annet jeg leser.
• Jeg leser særlig romaner. Romaner har en framtredende plass blant det jeg leser.

5.Plassering og ordstilling

Når et helt ledd med bare, også eller særlig står først i en helsetning, følger det finitte verbet etter hele leddet. Ordene endrer ikke V2-regelen.

I disse setningene er henholdsvis bare på mandager, også på søndager og særlig om vinteren første ledd.

I leddsetninger kan ordene stå foran det finitte verbet når de brukes som setningsadverbialer:

• Jeg vet at Nora bare drikker te.
• Jeg vet at Nora også drikker te.

Men de kan også stå nærmere leddet du vil framheve:

• Jeg vet at Nora drikker bare te, ikke kaffe.
• Jeg vet at Nora liker særlig grønn te.

Med også er den nøytrale formen «Jeg vet at Nora også drikker te, ikke bare kaffe». Plasseringen foran verbet hindrer altså ikke at te er fokuset.

Det er derfor ikke en regel at disse ordene alltid må stå foran verbet i en leddsetning. Plasseringen avhenger også av hvilken funksjon de har.

6.Sjekkliste for tydelig betydning

1. Velg betydning: Skal du begrense med bare, legge til med også eller framheve med særlig?
2. Finn fokuset: Gjelder ordet en person, en ting, et tidspunkt, en egenskap eller en handling?
3. Kontroller sammenhengen: Er det klart hva som utelukkes, legges til eller framheves?
4. Les uten hjelp fra stemmen: Hvis skriftsetningen er tvetydig, flytt ordet nærmere fokuset eller legg til en forklaring.

Husk hovedkontrasten: Bare Nora utelukker andre, også Nora legger henne til, og særlig Nora framhever henne.