Det er og det var i kontrasterende utbryting.

Med kontrasterende utbryting kan du rette en påstand eller velge mellom aktuelle alternativer: Det var Nora som sendte søknaden, ikke Amir. Valget mellom det er og det var handler ikke bare om når handlingen fant sted, men også om hvilket tidsperspektiv du gir identifiseringen.

1.Fokus og underforståtte alternativer

I en utbryting står leddet du framhever, mellom det er / det var og den etterfølgende leddsetningen. Dette leddet er fokus. Ved kontrast settes fokus opp mot ett eller flere alternativer, enten uttrykkelig eller gjennom sammenhengen.

Kontrasten kan gjelde ulike opplysninger:

• Person: Det var Nora som sendte søknaden, ikke Amir.
• Tid: Det var på mandag hun sendte den, ikke på tirsdag.
• Mottaker: Det var til kommunen hun sendte den, ikke til fylket.

En kontrasterende utbryting inviterer ofte til en avgrensende tolkning: Nora, og ikke de andre aktuelle kandidatene. Hvor vid avgrensningen er, avhenger av sammenhengen. Setningen sier ikke nødvendigvis noe om alle personer eller hendelser utenfor samtalen.

2.To verb med hver sitt tidsperspektiv

Konstruksjonen har to verbformer som må tolkes hver for seg. Er eller var gir identifiseringen et tidsperspektiv. Verbet i leddsetningen plasserer handlingen eller tilstanden i tid.

Form	Eksempel	Naturlig lesning i en passende sammenheng
Det er … som + presens	Det er Nora som har ansvaret nå.	Gjeldende ansvarsfordeling
Det var … som + preteritum	Det var Nora som hadde ansvaret den gangen.	Ansvarsfordeling i en fortidig situasjon
Det er … som + preteritum	Det er Nora som sendte søknaden i går.	Identifisering som er aktuell nå, av deltakeren i en fortidig handling
Det var … som + presens	Det var altså Nora som har ansvaret nå.	Tilbakekobling til en tidligere opplysning om et ansvar som fortsatt gjelder

Den siste kombinasjonen krever gjerne en tydelig samtalesammenheng. De andre kombinasjonene viser allerede hvorfor det ikke finnes noen mekanisk regel om at de to verbene må stå i samme tempus.

3.Nåværende avklaring eller fortidig fortelling?

Når du forteller om en avsluttet hendelse, er det var ofte det nøytrale valget. Identifiseringen legges inn i den fortidige situasjonen.

Når poenget er å fastslå hvem som er den rette personen i en avklaring her og nå, kan det er brukes selv om handlingen er avsluttet.

Også det var Nora som sendte den er naturlig i den siste samtalen. Forskjellen er en tendens i perspektiv, ikke en skarp betydningsgrense: er kan gjøre identifiseringen aktuell nå, mens var lettere følger tidspunktet for hendelsen.

4.Det var som gjenkjenning og påminnelse

I samtaler kan det var vise tilbake til noe du nettopp fikk vite, eller noe du nå husker. Da trenger ikke selve forholdet å være avsluttet.

Her viser var tilbake til den tidligere opplysningen. Har og nå gjør det klart at ansvaret fortsatt gjelder. Ord som altså og ja kan støtte denne lesningen, men skaper den ikke alene.

Dette er særlig naturlig i dialog. I en skriftlig oversikt over dagens ansvarsfordeling er Det er Nora som har ansvaret klarere og mindre avhengig av sammenhengen.

Sammenlign med Det var Nora som hadde ansvaret. Den setningen plasserer ansvaret i fortida, men beviser ikke alene at Nora ikke lenger har det. En slik slutning kan følge av sammenhengen.

5.La rettelsen treffe riktig ledd

Utbrytingen må framheve akkurat den opplysningen du vil korrigere. Den samme hendelsen kan derfor beskrives med forskjellige fokusledd.

Påstand som skal korrigeres	Presis rettelse
Amir sendte søknaden.	Nei, det var Nora som sendte søknaden.
Nora sendte søknaden på tirsdag.	Nei, det var på mandag Nora sendte søknaden.
Nora sendte søknaden til fylket.	Nei, det var til kommunen Nora sendte søknaden.

Når subjektet er brutt ut, må som være med: Det var Nora som sendte søknaden. Ved andre ledd kan som ofte utelates: Det var på mandag (som) Nora sendte søknaden. Leddsetningen beholder leddsetningsordstilling, også uten som.

Negasjon krever særlig omtanke:

I det andre eksemplet står ikke foran sendte i leddsetningen. Plasseringen endrer hva som nektes, ikke bare rytmen i setningen.

6.Sjekkliste for presis utbryting

1. Finn opplysningen du vil korrigere eller avgrense. Plasser den som fokus etter det er / det var.
2. Velg er når identifiseringen presenteres som aktuell nå, og var når du følger en fortidig situasjon. Husk at begge kan passe ved en avsluttet handling.
3. Velg tempus i leddsetningen etter handlingen eller tilstanden du omtaler. Ikke kopier tempus mekanisk fra innledningen.
4. Bruk var om et fortsatt gjeldende forhold bare når sammenhengen støtter tilbakekobling, gjenkjenning eller påminnelse.
5. Kontroller hva ikke avviser: fokusleddet eller innholdet i leddsetningen.

Kjernen er forskjellen mellom hva som skjedde, og hvordan du identifiserer det relevante leddet i samtalen nå eller i en fortidig sammenheng.