For å og for at uttrykker hensikt (B1)

Du bruker for å og for at når du forklarer hensikten med en handling: Hva ønsker noen å oppnå? Valget avhenger særlig av hvem som skal gjøre hva. Her øver du også på infinitiv, plasseringen av ikke og ordstillingen.

Hensikt: Hva er målet?

En hensikt er et mål med en handling. Målet er ikke nødvendigvis nådd.

Sara sparer penger for å kjøpe en sykkel.

Hun ønsker å kjøpe en sykkel. Setningen sier ikke at hun allerede har kjøpt den.

Sara sparer penger for at dattera skal få en sykkel.

Her er målet at dattera får en sykkel.

For å med infinitiv

Etter for å bruker du infinitiv, for eksempel kjøpe, lære eller rekke. Du skriver ikke et eget subjekt mellom for å og verbet. Subjektet forteller hvem som gjør noe.

I vanlige setninger med en person som handler, er det samme person som utfører begge handlingene.

Handling	Hensikt	Hvem gjør begge deler?
Jeg går på norskkurs	for å lære norsk.	Jeg går og lærer.
Amir står opp tidlig	for å rekke bussen.	Amir står opp og rekker bussen.
Vi går på biblioteket	for å låne bøker.	Vi går og låner.

Bruk infinitiv, ikke presens, etter for å.

✓ Jeg trener for å bli sterkere.

✗ Jeg trener for å blir sterkere.

For at med eget subjekt og verb

Etter for at kommer en leddsetning med eget subjekt og verb. Bruk denne formen når én person handler, men hensikten gjelder det en annen person skal gjøre eller oppleve.

Mønsteret er for at + subjekt + verb. Du bruker ofte skal, kan eller får, avhengig av betydningen.

Jeg snakker tydelig for at du skal forstå meg.

Vi flytter bordet for at barna kan leke på gulvet.

Hun jobber ekstra for at familien får bedre råd.

I fortellinger om fortiden er skulle og kunne vanlige:

Jeg snakket tydelig for at du skulle forstå meg.
Vi flyttet bordet for at barna kunne leke på gulvet.

For at kan også ha samme subjekt som hovedsetningen: «Jeg skriver det ned for at jeg skal huske det.» Men da er for å ofte enklere og mer naturlig: «Jeg skriver det ned for å huske det.»

Quick check

Try one question now.

Jeg tar et kveldskurs lære å lage mat.

Check your answer when you are ready. No sign-in needed.

Ikke og plassering i setningen

Når målet er å unngå noe, bruker du vanligvis for ikke å + infinitiv. I en leddsetning med for at står ikke foran det bøyde verbet.

Form	Eksempel
for ikke å + infinitiv	Jeg går tidlig for ikke å komme for sent.
for at + subjekt + ikke + verb	Jeg lukker døra for at barnet ikke skal våkne.

Du kan også sette hensikten først. Da kommer verbet før subjektet i hovedsetningen:

For å rekke bussen må jeg gå nå.
For at barnet ikke skal våkne, lukker jeg døra forsiktig.

Sett komma etter en leddsetning med for at når den står først. Ikke sett komma bare fordi et uttrykk med for å står først.

Når hensikten står sist, bruker du normalt ikke komma foran for å eller for at.

Hensikt er ikke det samme som årsak

For å og for at viser et mål. Fordi gir en årsak eller forklaring.

Betydning	Eksempel	Forklaring
Hensikt	Jeg åpner vinduet for å få frisk luft.	Frisk luft er målet.
Årsak	Jeg åpner vinduet fordi det er varmt her.	Varmen forklarer handlingen.

Vær også oppmerksom på hvem som gjør noe:

Læreren gjentar spørsmålet for å forstå det.

Her er målet at læreren selv skal forstå spørsmålet.

Læreren gjentar spørsmålet for at elevene skal forstå det.

Her er målet at elevene skal forstå spørsmålet.

Begge setningene er grammatiske, men de har forskjellig betydning.

Slik velger du form

Spør hva målet med handlingen er. Hvis du bare gir en årsak, passer ofte fordi.
Finn ut hvem som utfører handlingene. Når det er samme person, passer vanligvis for å + infinitiv.
Når hensikten har et annet subjekt, bruker du for at + subjekt + verb.
Ved negativ hensikt kan du bruke for ikke å komme eller for at noen ikke skal komme.

Jeg øver for å lære. Jeg hjelper deg for at du skal lære.

1.Hensikt: Hva er målet?

2.For å med infinitiv

3.For at med eget subjekt og verb

Try one question now.

4.Ikke og plassering i setningen

5.Hensikt er ikke det samme som årsak

6.Slik velger du form

Now make it stick.