Forstavelser og endelser som endrer ordklassen.

Et ord kan få ny betydning eller tilhøre en ny ordklasse når vi legger til noe først eller sist i ordet. Her lærer du å kjenne igjen vanlige mønstre og skille mellom en ny betydning og en ny ordklasse.

1.Nye ord og nye ordklasser

En forstavelse står først i ordet, som u- i uvenn. En avledningsendelse står sist og lager et nytt ord, som -lig i vennlig. Dette kaller vi avledning.

Se hva som skjer med substantivet venn:

• venn → uvenn: Begge ordene er substantiv, men betydningen er forskjellig.
• venn → vennlig: Substantivet blir til et adjektiv som beskriver en egenskap.

Ordklassen hjelper deg å bruke det nye ordet riktig i en setning.

2.Endelser som lager substantiv

Noen endelser lager substantiv av adjektiv, verb eller andre substantiv. Substantivet kan blant annet vise til en egenskap, en aktivitet, et forhold eller en person.

Endelse	Fra ordklasse	Grunnord → nytt substantiv	Betydning
-het	Adjektiv	trygg → en trygghet	Det å være trygg
-ing	Verb	lese → ei lesing	Aktiviteten å lese
-ning	Verb	løse → en løsning	Et svar på et problem
-else	Verb	oppleve → en opplevelse	Noe du opplever
-er	Verb	male → en maler	En person som maler
-inne	Substantiv	lærer → en lærerinne	En kvinnelig lærer
-eri	Substantiv	tyv → et tyveri	Det å stjele noe
-skap	Substantiv	venn → et vennskap	Forholdet mellom venner
-dom	Adjektiv	syk → en sykdom	En tilstand der noen er syke

Ved verb som ender på -e, tar vi ofte bort denne e-en før vi legger til endelsen: lese → les + ing → lesing. Tilsvarende får vi opplev + else og mal + er.

I åpne → åpning faller -e bort, og vi legger -ing til stammen åpn: åpn + ing → åpning. I løse → løsning får vi derimot løs + ning → løsning. Lær om ordet har -ing eller -ning sammen med hele ordet.

Endelsen -inne finnes i ord for kvinner, men brukes ikke fritt med alle personord. Lærerinne virker ofte gammeldags; i dag bruker vi vanligvis lærer om både kvinner og menn.

3.Endelser som lager adjektiv og verb

Endelser kan også lage ord som beskriver egenskaper, eller ord som uttrykker handlinger og forandringer.

Endelse	Endring av ordklasse	Eksempel
-lig	Substantiv → adjektiv	venn → vennlig
-isk	Substantiv → adjektiv	økonomi → økonomisk
-bar	Verb → adjektiv	drikke → drikkbar
-som	Substantiv → adjektiv	arbeid → arbeidsom
-ig	Substantiv → adjektiv	hast → hastig
-løs	Substantiv → adjektiv	håp → håpløs
-full	Substantiv → adjektiv	håp → håpefull
-aktig	Substantiv → adjektiv	barn → barnaktig
-ne	Adjektiv → verb	gul → gulne
-ere	Adjektiv → verb	aktiv → aktivere

Drikkbar betyr «som kan drikkes», og arbeidsom beskriver en som arbeider mye og gjerne. Hastig betyr «rask» eller «som skjer i stor fart». Merk forskjellen mellom -ig i hastig og -lig i farlig, som er laget av fare.

-løs betyr ofte «uten», mens -full ofte betyr «full av»: En håpløs situasjon gir lite eller ikke noe håp, mens en håpefull person har håp. I håpefull kommer en e mellom håp og -full. -aktig betyr ofte «som ligner på»: barnaktig oppførsel ligner oppførselen til et barn og brukes gjerne som kritikk.

Å aktivere betyr å gjøre noe aktivt eller sette det i gang. Vi finner også -ere i organisere, som hører sammen med substantivet organisasjon. Her kan vi ikke bare legge endelsen til hele substantivet.

Verbet gulne betyr «bli gul». Vi legger altså ikke bare til en ny betydning: Ordet blir et verb og kan bøyes i tid.

Det nye ordet følger reglene for sin egen ordklasse: Adjektivet får flertallsformen økonomiske, mens verbet får fortidsformen gulnet.

4.Forstavelser som endrer betydning eller lager verb

4.1Forstavelser som beholder ordklassen

Vanlige forstavelser som u- og mis- beholder som regel ordklassen. De er derfor en viktig kontrast til endelsene som skifter ordklasse.

Forstavelse	Eksempel	Ordklasse før og etter
u-	trygg → utrygg	Adjektiv → adjektiv
u-	venn → uvenn	Substantiv → substantiv
mis-	forstå → misforstå	Verb → verb
van-	trivsel → vantrivsel	Substantiv → substantiv
gjen-	lese → gjenlese	Verb → verb
be-	dømme → bedømme	Verb → verb
be-	svare → besvare	Verb → verb
for-	dele → fordele	Verb → verb

Utrygg betyr «ikke trygg». Å misforstå betyr å forstå noe feil. Van- gir ofte en negativ betydning: vantrivsel betyr at man ikke trives. Gjen- betyr ofte «igjen»: Å gjenlese er å lese noe på nytt. Å bedømme er å vurdere noe eller noen; ordet er laget av verbet dømme med be-.

4.2Forstavelser som lager verb av adjektiv

Forstavelse	Eksempel	Endring av ordklasse
for-	bedre → forbedre	Adjektiv → verb
for-	enkel → forenkle	Adjektiv → verb
be-	fri → befri	Adjektiv → verb

Med be- og for- kan vi også lage verb av adjektiv. Å forbedre er å gjøre noe bedre, å forenkle er å gjøre noe enklere, og å befri er å gjøre noen eller noe fri. Hele ordformen kan endre seg: enkel blir til forenkle. Som tabellen over viser, kan disse forstavelsene også beholde ordklassen.

Flere deler kan finnes i samme ord: trygg → utrygg → utrygghet. Først endrer u- betydningen. Deretter gjør -het adjektivet til et substantiv.

5.Avledning er ikke det samme som bøyning

En endelse lager ikke alltid et nytt ord. Bøyningsendelser gir ulike former av det samme ordet.

Eksempel	Hva skjer?
venn → venner	Bøyning: entall blir flertall.
venn → vennlig	Avledning: substantiv blir adjektiv.
gulne → gulnet	Bøyning: verbet får fortidsform.

6.Sjekkliste for nye ord

1. Finn grunnordet: utrygghet bygger på trygg.
2. Se etter forstavelse og endelse: u- og -het.
3. Finn ordklassen: utrygghet er et substantiv.
4. Sjekk betydning, skrivemåte og bøyning i en ordbok.

Husk forskjellen: En forstavelse endrer ofte betydningen uten å endre ordklassen. En avledningsendelse kan lage et ord i en ny ordklasse. En bøyningsendelse gir bare en ny form av det samme ordet.