Gi noen noe eller gi noe til noen
Lær forskjellen mellom å gi noen noe og å gi noe til noen, med regler for rekkefølge, mottaker, pronomen og vanlige verb som sende og låne i bokmål.
Når du forteller at noen får noe, kan du ofte velge mellom gi noen noe og gi noe til noen. Her lærer du å plassere mottakeren og det du gir, og å velge en naturlig rekkefølge med substantiv og pronomen.
To måter å si det på
Disse setningene beskriver den samme handlingen:
Jeg gir Sara ei bok.
Jeg gir ei bok til Sara.
Sara er mottakeren: personen som får noe. Boka er det hun får. Forskjellen ligger i hvordan vi bygger setningen, ikke i selve handlingen.
Mottaker først eller til sist
Når begge leddene står uten preposisjon, kommer mottakeren først. Når det du gir, kommer først, bruker du til foran mottakeren.
| Mønster | Den som gir | Verb | Første ledd etter verbet | Siste ledd |
|---|---|---|---|---|
| Gi noen noe | Jeg | gir | Sara | ei bok |
| Gi noe til noen | Jeg | gir | ei bok | til Sara |
I «Jeg gir Sara ei bok» kaller vi Sara indirekte objekt og ei bok direkte objekt. Det indirekte objektet forteller hvem som får noe. Det direkte objektet forteller hva personen får.
I «Jeg gir ei bok til Sara» er ei bok fortsatt direkte objekt, mens mottakeren står i et ledd med preposisjonen til.
Du kan ikke bare bytte plass på leddene og beholde samme betydning.
✓ Jeg gir Sara ei bok.
✓ Jeg gir ei bok til Sara.
✗ Jeg gir ei bok Sara.
Den siste setningen fungerer ikke når Sara er mottakeren.
Når mottakeren er et pronomen
Mottakeren kan være et navn, et substantiv eller et pronomen. Bruk objektsformene meg, deg, ham/han, henne, oss, dere, dem. Han og ham er begge tillatt som objektsform i bokmål.
Når mottakeren er et kort pronomen og det du gir, er ny informasjon, er mottaker først ofte naturlig.
Sara har bursdag. Jeg gir henne ei bok.
Vi trenger hjelp. Kan du gi oss et råd?
Du har god tid. Kan du gi meg noen minutter?
Du kan også bruke til: «Jeg gir ei bok til henne.» Da kan du for eksempel legge vekt på hvem som får boka.
Ikke, andre setningsadverbial og inversjon
I en helsetning med et enkelt verb som gir står ikke vanligvis foran et navn eller substantiv som er objekt. Et trykklett mottakerpronomen står derimot normalt foran ikke. Det samme mønsteret kan brukes med aldri og ofte.
Jeg gir ikke Sara boka.
Jeg gir henne ikke boka.
Jeg gir henne aldri penger.
Jeg gir henne ofte bøker.
Hvis du legger trykk på mottakeren for å vise en kontrast, kan pronomenet stå etter ikke: «Jeg gir ikke henne boka, men deg.»
I en leddsetning med at står ikke foran verbet, og objektene kommer etter verbet: «Hun vet at jeg ikke gir henne boka.» Det samme gjelder andre setningsadverbial: «Hun vet at jeg ofte gir henne bøker.»
Når helsetningen begynner med i dag, kommer verbet før subjektet. Dette kalles inversjon: «I dag gir jeg henne ei bok.» Med ikke blir det: «I dag gir jeg henne ikke boka.»
Quick check
Try one question now.
Læreren gir eleven en penn. Eleven er
Check your answer when you are ready. No sign-in needed.
Når det du gir, er et pronomen
Når vi allerede vet hva du snakker om, kan du bruke den, det eller dem. Da er det ofte naturlig å sette dette pronomenet først og bruke til foran mottakeren.
– Hvem skal få boka?
– Jeg gir den til Sara.
– Hva gjør du med bildene?
– Jeg gir dem til henne.
Hvis både mottakeren og det du gir, er pronomen, er gi den/det/dem til noen et godt mønster å bruke: «Jeg gir den til henne.» Det gjør rollene tydelige.
Dette er en hjelp til å velge en naturlig formulering, ikke et forbud mot andre rekkefølger. Du kan også høre «Jeg gir henne den», særlig når den får trykk: akkurat den, ikke en annen.
Andre verb med samme mønster
Også sende, låne, vise, fortelle, love og skaffe kan brukes med begge mønstrene. Her betyr låne at du lar en annen person bruke noe du har.
| Mottaker først | Med til |
|---|---|
| Jeg sender broren min en pakke. | Jeg sender en pakke til broren min. |
| Jeg låner naboen bilen min. | Jeg låner bilen min til naboen. |
| Jeg viser henne bildet. | Jeg viser bildet til henne. |
| Jeg forteller barna en historie. | Jeg forteller en historie til barna. |
| Vi lover vinneren en premie. | Vi lover en premie til vinneren. |
| Jeg skaffer henne en billett. | Jeg skaffer en billett til henne. |
Låne kan også bety at du selv får bruke noe som tilhører en annen: «Jeg låner en bil av naboen.» I skrift kan låne bort eller låne ut gjøre retningen tydeligere: «Jeg låner ut bilen min til naboen.» Da er det naboen som får bruke bilen.
Kjøpe og lage: til eller for?
Du kan si «Jeg kjøper henne en gave» og «Jeg lager henne en kopp te». Med preposisjon avhenger valget av hva du vil uttrykke:
- «Jeg kjøper en gave til henne»: Hun skal få gaven.
- «Jeg kjøper en gave for henne»: Det kan bety at jeg gjør innkjøpet på hennes vegne, for eksempel fordi hun ikke har tid selv.
- «Jeg lager middag til henne»: Hun skal spise middagen.
- «Jeg lager middag for henne»: Jeg gjør det som en tjeneste for henne, eller overtar oppgaven hennes.
Betydningene kan overlappe, særlig med lage. Til gjør det tydelig hvem noe er beregnet på; for kan framheve hvem du gjør noe for.
Ikke alle verb følger de samme mønstrene. Med si bruker vi «Jeg sier det til henne», ikke «Jeg sier henne det». Med forklare er for et vanlig og anbefalt valg: «Jeg forklarer oppgaven for eleven.» Lær mønsteret sammen med verbet.
Husk de to mønstrene
- Mottaker + det du gir: Jeg gir henne ei bok.
- Det du gir + til + mottaker: Jeg gir ei bok til henne.
- Når det du gir, er et pronomen, er til-mønsteret ofte et naturlig valg: Jeg gir den til henne.
- Sjekk at verbet kan brukes med mønsteret du velger.
You reached the end
You reached the endNow make it stick.
Save your progress, or start the exercises. Practice with detailed feedback after you submit, or save your progress and come back.
Was this lesson helpful?
Vocabulary in this lesson
30 words, ready to study.
Play a word to hear it, then mark it as known — or save it to study later.
Save any of these 30 words and review them later.
Verb med mottaker og direkte objekt
30 wordsLast updated October 12, 2026