Nødvendige og forklarende relativsetninger.

1.Avgrensning eller ekstra informasjon?

En relativsetning kan vise hvem eller hva du mener, eller gi ekstra informasjon om noen eller noe som allerede er kjent. Forskjellen mellom nødvendige og forklarende relativsetninger påvirker både betydningen og kommabruken.

Du skal kunne:

• skille mellom avgrensning og tilleggsinformasjon;
• velge komma ut fra meningen;
• se hvordan samme ordlyd kan gi ulike budskap.

2.Nødvendige relativsetninger avgrenser

En nødvendig relativsetning avgrenser hvem eller hva du snakker om. Den kalles også en restriktiv relativsetning. Det står ikke komma foran relativsetningen.

Ordet nødvendig betyr ikke at setningen blir grammatisk feil hvis du fjerner relativsetningen. Poenget er at du mister en avgrensning som er nødvendig for den meningen du vil uttrykke.

Sammenlign:

• Vi inviterer naboene som bor i første etasje. → En bestemt del av nabogruppa blir invitert.
• Vi inviterer naboene. → Avgrensningen til første etasje er borte.

2.1Den, det og de som ledetråder

Mønstrene den/det/de … som og den som / de som har vanligvis en nødvendig relativsetning når relativsetningen viser hvem eller hva uttrykket gjelder:

• Den boka som ligger der, er mi. → Relativsetningen viser hvilken bok jeg mener.
• Det huset som ligger ved sjøen, er solgt. → Relativsetningen viser hvilket hus jeg mener.
• De som vil, kan gå. → Bare de som ønsker det, kan gå.
• Den som kommer først, får velge. → Relativsetningen viser hvem som får velge.

Dette er en ledetråd, ikke en automatisk regel. Hvis den boka allerede peker ut en bestemt bok i sammenhengen, kan relativsetningen være forklarende: Den boka, som jeg fikk av Nora, er mi.

2.2Når kan som utelates?

I en nødvendig relativsetning kan som utelates når det ikke er subjekt i relativsetningen. I Boka (som) jeg leste, var god er jeg subjekt, og boka er det jeg leste. Begge variantene er riktige. Kommaet etter relativsetningen beholdes også uten som: Boka jeg leste, var god.

Når som er subjekt, må det stå: Boka som ligger på bordet, er mi. Her er det boka som ligger på bordet.

I en forklarende relativsetning kan som ikke utelates, heller ikke når relativsetningen har et annet subjekt: Boka, som jeg leste i fjor, var god. Her er boka allerede identifisert, og lesingen i fjor er en tilleggsopplysning.

3.Forklarende relativsetninger legger til noe

En forklarende relativsetning gir tilleggsinformasjon om en person, ting eller gruppe som allerede er identifisert i sammenhengen. Den kalles også en ikke-restriktiv relativsetning. Det står komma foran relativsetningen og også etter den hvis hovedsetningen fortsetter.

Tilleggsinformasjonen kan være viktig for budskapet. Den er likevel ikke nødvendig for å vise hvilken gruppe du mener.

3.1Når relativsetningen viser til en hel setning

En forklarende relativsetning kan også kommentere hele innholdet i setningen foran. Da kan vi bruke noe som:

Når noe som viser tilbake til hele setningsinnholdet på denne måten, er relativsetningen forklarende, og det skal alltid stå komma foran noe som. Men ordkombinasjonen har ikke alltid denne funksjonen: I Hun sa noe som irriterte sjefen avgrenser som irriterte sjefen hva hun sa. Da er relativsetningen nødvendig, uten komma foran.

4.Komma foran og etter

Skillet gjelder først og fremst kommaet foran relativsetningen. Når en relativsetning står inne i subjektet, skal det stå komma etter den, også når den er nødvendig.

I de nødvendige eksemplene nedenfor trenger bare noen av elevene i klassen hjelp. I de forklarende eksemplene har læreren allerede omtalt en gruppe på fire elever, og alle fire trenger hjelp.

Type og plassering	Eksempel	Kommabruk
Nødvendig, inne i subjektet	Elevene som trenger hjelp, blir igjen.	Ikke komma foran, men komma etter
Forklarende, inne i subjektet	Elevene, som trenger hjelp, blir igjen.	Komma foran og etter
Nødvendig, til slutt	Jeg hjelper elevene som trenger hjelp.	Ikke komma foran
Forklarende, til slutt	Jeg hjelper elevene, som trenger hjelp.	Komma foran; punktum avslutter

I de nødvendige relativsetningene velger vi ut elevene som trenger hjelp. I de forklarende gjelder opplysningen alle elevene vi snakker om.

5.La meningen styre valget

Ikke sett komma bare fordi du ville tatt en pause når du snakker. Spør heller hvilken oppgave relativsetningen har.

Den andre setningen sier ikke nødvendigvis at du bare har én søster. Sammenhengen kan allerede ha gjort det klart hvilken søster du mener. Opplysningen om Bodø presenteres da som et tillegg, ikke som en måte å velge henne ut på.

De to typene har samme vanlige leddsetningsordstilling:

• Søkerne som ikke har levert vitnemål, får en påminnelse. → Bare denne delen av søkergruppa.
• Søkerne, som ikke har levert vitnemål, får en påminnelse. → Hele søkergruppa vi snakker om, mangler vitnemål.

I begge står ikke foran har. Det er kommaet og sammenhengen, ikke ordstillingen, som viser forskjellen her.

6.Sjekkliste når du skriver

1. Finn personen, tingen, gruppa eller hele setningsinnholdet relativsetningen viser til.
2. Spør: Trenger leseren opplysningen for å forstå hvem eller hva jeg mener? Da er relativsetningen nødvendig: ikke komma foran.
3. Spør: Er personen, tingen eller gruppa allerede identifisert, slik at opplysningen bare er et tillegg? Da er relativsetningen forklarende: komma foran. Det samme gjelder når noe som kommenterer hele setningsinnholdet foran.
4. Fortsetter hovedsetningen etter relativsetningen? Sett komma etter den i mønstrene vi har sett her.