Nominalisering og forholdet mellom handling og deltaker.

Nominalisering gjør det mulig å omtale en handling som et substantiv: Utvalget vurderer søknaden blir til utvalgets vurdering av søknaden. Samtidig endres måten deltakerne uttrykkes på. Du skal kunne bevare forholdet mellom handling og deltaker, oppdage tvetydighet og velge mellom en verbal og en nominal formulering.

1.Fra handling til substantivuttrykk

Når et verb erstattes av et substantiv som betegner handlingen, får vi en nominalisering. Handlingen kan da omtales som en størrelse vi beskriver, sammenligner eller viser tilbake til.

Nominaliseringen beholder deler av verbets betydning, men ikke verbets bøyning i tid. Vurderingen sier ikke alene om noen vurderte, vurderer eller skal vurdere noe. Tidsforholdet må komme fram andre steder:

• Den planlagte vurderingen skal gjennomføres i oktober.
• Vurderingen som ble avsluttet i går, tok to uker.

Ord som vurdering, behandling og vedtak har ulike former. Her er hovedspørsmålet ikke hvordan ordene dannes, men hvordan de knyttes til deltakerne i handlingen.

2.Deltakerrollene følger betydningen

En deltaker kan være den som handler, den handlingen retter seg mot, eller den som mottar noe. Slike deltakerroller er ikke det samme som setningsledd som subjekt og objekt.

Formulering	Den som behandler	Det som behandles
Kommunen behandler søknaden.	kommunen, subjekt	søknaden, objekt
Søknaden behandles av kommunen.	kommunen, etter av	søknaden, subjekt
kommunens behandling av søknaden	kommunen, genitiv	søknaden, etter av

Rollene er de samme i alle tre formuleringene, selv om den grammatiske formen skifter. Ved nominalisering er det derfor ikke nok å flytte subjektet eller objektet mekanisk. Du må først forstå hvem som gjør hva.

Et substantivuttrykk kan også inneholde flere deltakere:

3.Genitiv og preposisjoner fordeler rollene

I mange nominaliseringer uttrykkes den handlende deltakeren med genitiv, mens det handlingen retter seg mot, står etter av:

Forskerne analyserte materialet. → forskernes analyse av materialet

Dette er et vanlig mønster, ikke en regel som gjelder alle substantivuttrykk. Genitiv viser en tilknytning, men forteller ikke alltid hvilken rolle deltakeren har.

Substantivuttrykk	Vanlig tolkning
forskernes analyse av materialet	Forskerne analyserer materialet.
fangens løslatelse	Noen løslater fangen.
barnets ankomst	Barnet ankommer.

Fangens viser altså ikke til den som utfører løslatelsen. Og barnets viser til den som ankommer, uten at noen annen deltaker nødvendigvis er involvert.

Preposisjonen må også passe til substantivet og den aktuelle rollen:

• De deltar i arbeidet. → deres deltakelse i arbeidet
• Hun søker om støtte. → hennes søknad om støtte
• De hjelper elevene. → deres hjelp til elevene

I de to første eksemplene beholdes preposisjonen. I det siste får verbets direkte objekt preposisjonen til. Du kan derfor ikke velge preposisjon utelukkende ut fra verbets mønster.

4.Når deltakere blir uklare eller forsvinner

I en fullstendig setning er forholdet mellom deltakerne ofte tydeligere enn i et kort substantivuttrykk. Lærerens vurdering vil ofte bety en vurdering læreren har gjort. Uttrykket sier likevel ikke hvem eller hva læreren har vurdert.

Tilsvarende forteller behandlingen av klagen hva som behandles, men ikke hvem som behandler den. En deltaker kan være utelatt fordi vedkommende allerede er kjent, er ukjent eller ikke er relevant.

Også plasseringen av et tillegg kan skape tvetydighet:

vurderingen av søknaden fra kommunen

Her kan fra kommunen knyttes til søknaden eller til vurderingen. Skriv heller det du faktisk mener:

• Kommunen vurderte søknaden. Kommunen utførte vurderingen.
• Utvalget vurderte søknaden som kommunen hadde sendt inn. Kommunen sendte søknaden; utvalget vurderte den.

5.Handling, resultat og stil

Noen nominaliseringer kan betegne både en handling og resultatet av handlingen. Sammenhengen avgjør hva som står i forgrunnen.

I begge tilfeller er rapporten utgangspunktet for oversettelsen, men oversetteren er ikke nevnt. Et resultatord trenger altså ikke å opplyse hvem som skapte resultatet.

Nominalisering er nyttig når du vil samle kjent informasjon og føre teksten videre:

Forskerne sammenlignet resultatene fra de to forsøkene. Sammenligningen viste en tydelig forskjell.

Her viser sammenligningen tilbake til en allerede beskrevet handling. Teksten slipper å gjenta hele setningen.

I faglige og administrative tekster brukes nominalisering også til å framheve prosesser framfor personer. Det kan være hensiktsmessig, men flere nominaliseringer etter hverandre gjør lett teksten tung:

Gjennomføringen av vurderingen av søknadene må skje før fredag.

Hvis kommunen har ansvaret, blir dette mer direkte:

Kommunen må vurdere søknadene før fredag.

6.Sjekk handlingen og deltakerne

Bruk denne sjekklista når du nominaliserer eller skriver om en nominalisering:

1. Finn handlingen: Hva skjer, eller hva blir gjort?
2. Finn deltakerne: Hvem handler, og hvem eller hva berøres?
3. Velg genitiv og preposisjoner som passer til substantivet og rollene.
4. Kontroller om tid, ansvar eller andre viktige opplysninger har forsvunnet.
5. Velg en verbal setning hvis substantivuttrykket blir tungt eller tvetydig.

Nominalisering samler handlingen i et substantiv. God formulering gjør samtidig forholdet mellom handlingen og deltakerne tydelig.