Parallelle konstruksjoner i argumenterende tekst.

1.Lik form gjør argumentene tydeligere

Parallelle konstruksjoner lar argumenter, motsetninger og vurderinger få en gjenkjennelig språklig form. Når flere ledd er bygd opp på samme måte, blir det lettere å se hva som sammenlignes, og hvilken vekt de enkelte poengene får. I argumenterende tekst kan parallellitet både presisere resonnementet og gi det retorisk kraft.

Du skal kunne:

• bygge grammatisk og betydningsmessig parallelle rekker;
• plassere felles ledd slik at forbindelsene blir entydige;
• bruke gjentakelse og kontrast uten å skjule forskjeller mellom argumentene.

2.Samordne ledd med samme funksjon

En parallell konstruksjon bygger gjerne på ledd med samme grammatiske form: substantivfraser, infinitivsfraser eller leddsetninger. Leddene må kunne fylle den aktuelle funksjonen i setningen.

Form	Parallell konstruksjon	Hva formen framhever
Substantivfraser	Vi trenger lavere kostnader, kortere ventetid og bedre oppfølging.	Ønskede resultater
Infinitivsfraser	Målet er å redusere kostnadene, å korte ned ventetida og å forbedre oppfølgingen.	Handlinger som skal gjennomføres
At-setninger	Utvalget mener at ordningen er dyr, at virkningen er usikker og at alternativene bør utredes.	Påstander som tilskrives utvalget
Helsetninger	Staten setter rammene, og kommunene gjennomfører tiltakene.	Fordeling av ansvar

I rekka med at-setninger står det komma mellom de to første leddsetningene, men ikke foran det siste og. Det settes vanligvis ikke komma mellom sideordnede leddsetninger bundet sammen med og eller eller, selv om innledningsordet gjentas. I rekkene med substantivfraser og infinitivsfraser står det heller ikke komma foran det siste og.

Identisk form er likevel ikke et absolutt grammatisk krav. «Hun svarte rolig og uten å nøle» er korrekt: Et adverb og en preposisjonsfrase fungerer begge som adverbial. I argumenterende tekst er spørsmålet også om en mer ensartet form gjør resonnementet lettere å følge.

3.La felles ledd passe til hele rekka

Et innledende verb, en preposisjon eller et annet felles ledd må passe til hvert av leddene det knyttes til. En nyttig kontroll er å lese innledningen sammen med hvert ledd for seg.

En reell feil oppstår når et nødvendig ledd mangler:

• ✗ Vi ønsker å styrke kollektivtilbudet og bidra lavere utslipp.
• ✓ Vi ønsker å styrke kollektivtilbudet og bidra til lavere utslipp.

Verbet bidra trenger preposisjonen til foran «lavere utslipp». Det felles infinitivsmerket å kan derimot gjelde begge verbene.

Svak parallellitet er noe annet:

• Grammatisk mulig, men stilistisk ujevnt: Vi ønsker å styrke kollektivtilbudet og at færre kjører bil.
• Mer ensartet: Vi ønsker å styrke kollektivtilbudet og å redusere biltrafikken.

Den første setningen samordner to ulike utfyllinger til ønsker: en infinitivsfrase og en at-setning. Den andre gir ønskene samme form, men framstiller også redusert biltrafikk som noe vi skal arbeide for å oppnå. Kontroller derfor at omformingen bevarer den tilsiktede ansvarsfordelingen.

4.Plasser markørene foran det som sammenlignes

I mønstre som både … og og ikke bare … men også bør markørene stå slik at leseren straks ser hvilke ledd som svarer til hverandre. Her er plasseringen viktigere enn mekanisk gjentakelse av bestemte ord.

Skal to lengre begrunnelser sammenlignes, kan du gjenta innledningen for å synliggjøre oppbygningen:

«Vi støtter ordningen fordi den gir flere tilgang til hjelp og fordi den reduserer forskjellene mellom kommunene.»

Gjentakelsen gjør det tydelig at begge begrunnelsene gjelder støtten til ordningen.

5.Bruk parallellitet til presis kontrast

Parallelle setninger kan gjøre en motsetning skarpere. Når oppbygningen er stabil, blir forskjellen mellom nøkkelordene særlig synlig.

Den siste formuleringen er ikke nøytral. Den framstiller behovet for handling som avklart. Bruk den bare når du kan begrunne denne forutsetningen, eller når teksten allerede har etablert den.

Parallell grammatikk er heller ingen garanti for en rimelig sammenligning:

«Ordningen er dyr, tidkrevende og vedtatt i fjor.»

Alle tre leddene kan stå etter er, men de to første er vurderinger, mens det siste opplyser om tidspunktet for et vedtak. Hvis tidspunktet skal være et argument, må relevansen forklares. Ellers bør opplysningen stå for seg.

6.Kontroller form, sammenheng og virkning

Bruk denne sjekklista når du bearbeider et argumenterende avsnitt:

1. Finn leddene som skal svare til hverandre. Er det handlinger, egenskaper, påstander eller hele resonnementer?
2. Kontroller forbindelsen til felles ledd. Passer verbet og eventuelle preposisjoner til hvert ledd?
3. Velg en tydelig oppbygning. Gjenta innledninger når det gjør lange rekker lettere å lese.
4. Kontroller sammenligningsgrunnlaget. Hører poengene sammen, og er forskjeller i sikkerhet synlige?
5. Vurder den retoriske virkningen. Framhever formen en reell kontrast, eller får den et uavklart spørsmål til å virke avgjort?

6.1Fra utkast til bearbeidet avsnitt

I dette tenkte eksemplet er kortere ventetid dokumentert i en prøveperiode, mens lavere bilbruk foreløpig bare er en forventning. Les utkastet og bruk sjekklista før du ser på bearbeidingen.

Slik er sjekklista brukt:

• Punkt 1 og 3: Målene får to infinitivsfraser, og begrunnelsene får hver sin fordi-setning. Gjentakelsen viser hva som hører sammen.
• Punkt 2: «Bidra til» passer nå til både «bedre framkommelighet» og «lavere bilbruk». Utkastets setning var grammatisk mulig, men samordnet handlingene bidra og redusere. Bearbeidingen lar begge resultatene omfattes av den mer forsiktige formuleringen bidra til.
• Punkt 4: Dokumentert ventetid og forventet bilbruk skilles uttrykkelig. Lik form gir ikke grunnlag for å framstille virkningene som like sikre.
• Punkt 5: Avslutningen holder spørsmålet om utvidelse åpent. Anbefalingen står fast, men vedtaket framstilles ikke som allerede avgjort.

God parallellitet gjør ikke bare setningene jevnere. Den viser leseren hva som er likeverdig, hva som står i motsetning, og hvordan argumentene henger sammen.