Tempus i referat og indirekte tale.

Når du gjengir det noen sier eller har sagt, må du velge hvilket tidspunkt du tar utgangspunkt i. Tempus viser om noe skjer samtidig med utsagnet, før det eller etter det. Du kan også vise at en opplysning fortsatt gjelder når du refererer.

1.Direkte tale og indirekte tale

I direkte tale gjengir du ordene som et sitat. I indirekte tale gjengir du innholdet, ofte i en leddsetning med at.

Verbet som innleder referatet, for eksempel sier, forteller eller sa, kalles her referatverbet. Når dette verbet står i fortid, kan også tempus i leddsetningen flyttes bakover. Dette kalles tempusforskyvning.

Tempusforskyvning er ikke en automatisk regel i norsk. Valget avhenger av tidsperspektivet og av om opplysningen fortsatt gjelder.

2.Når referatverbet står i presens

Etter sier eller forteller beholder du vanligvis tempus fra det opprinnelige utsagnet. Da gjengir du innholdet med utgangspunkt i nåtiden.

Direkte tale	Indirekte tale
«Jeg jobber hjemme.»	Hun sier at hun jobber hjemme.
«Jeg har sendt søknaden.»	Hun sier at hun har sendt søknaden.
«Jeg sendte søknaden på mandag.»	Hun sier at hun sendte søknaden på mandag.
«Jeg skal ringe senere.»	Hun sier at hun skal ringe senere.

Presens i referatverbet betyr altså ikke at alle verb skal stå i presens. Innholdet kan handle om både fortid, nåtid og framtid.

3.Når du tar utgangspunkt i et tidligere utsagn

Etter et referatverb i preteritum, som sa eller fortalte, er tempusforskyvning vanlig. Tabellen viser vanlige mønstre når du tar utgangspunkt i tidspunktet da personen snakket.

Tempus i utsagnet	Vanlig form i referatet	Eksempel
Presens: «Jeg er syk.»	Preteritum	Hun sa at hun var syk.
Presens perfektum: «Jeg har spist.»	Preteritum perfektum	Hun sa at hun hadde spist.
Preteritum: «Jeg mistet nøkkelen.»	Preteritum perfektum	Hun sa at hun hadde mistet nøkkelen.
Preteritum perfektum: «Jeg hadde spist før møtet.»	Uendret form	Hun sa at hun hadde spist før møtet.
Framtid med skal: «Jeg skal ringe.»	Framtid sett fra fortiden med skulle	Hun sa at hun skulle ringe.

Formene uttrykker tre viktige tidsforhold:

• Samtidighet: Hun sa at hun var syk. Sykdommen gjaldt da hun snakket.
• Tidligere handling: Hun sa at hun hadde spist. Måltidet var før utsagnet.
• Senere handling: Hun sa at hun skulle ringe. Telefonsamtalen lå etter utsagnet.

Ved framtidsuttrykk kan også vil bli til ville: «Det vil ta tid» → Hun sa at det ville ta tid. Formen skulle eller ville viser her framtid sett fra et tidspunkt i fortiden. Den forteller ikke alene om det faktisk skjedde.

4.Når tempus ikke trenger å forskyves

4.1Opplysningen gjelder fortsatt

Du kan beholde presens etter et referatverb i fortid når du framstiller opplysningen som fortsatt aktuell.

Presens er også naturlig ved generelle fakta: Læreren forklarte at jorda går rundt sola.

Du kan beholde andre former når de fortsatt passer til tidspunktet du refererer på:

• Hun sa nettopp at hun har sendt søknaden. Resultatet er aktuelt nå.
• Hun sa i går at hun skal reise neste uke. Reisen ligger fortsatt i framtiden, og planen gjelder fortsatt.

4.2En fortidshendelse har et tydelig tidspunkt

Preteritum kan bli stående når tidspunktet gjør rekkefølgen klar.

Begge er naturlige. Kjøpte plasserer kjøpet i mai. Hadde kjøpt markerer i tillegg uttrykkelig at kjøpet skjedde før Per fortalte om det.

5.Tidsuttrykk og ordstilling må passe

Ord som i dag, i morgen og nå må vise til riktig tidspunkt. De trenger bare å endres hvis det nye referatet ellers får feil tidsbetydning.

I referatet på onsdag viser dagen etter til tirsdag. I morgen ville normalt ha vist til torsdag.

Indirekte spørsmål følger de samme prinsippene for tempus. De innledes med et spørreord eller med om.

6.Sjekkliste for tempusvalg

1. Finn tidspunktet for utsagnet: sier personen noe nå, eller sa personen det tidligere?
2. Avgjør om innholdet gjelder noe samtidig, tidligere eller senere enn utsagnet.
3. Velg om du vil gjengi situasjonen fra fortiden eller framstille opplysningen som fortsatt aktuell.
4. Kontroller tidsuttrykk, pronomen og leddsetningsordstilling.

Husk hovedkontrasten: Hun sa at hun var syk gjengir situasjonen da hun snakket. Hun sa at hun er syk framstiller sykdommen som aktuell også nå.