Tonelag 1 og 2 og variasjon i uttalen.

Tonelag er melodien i et ord. Her lærer du hvordan tonelag 1 og 2 kan skille ord fra hverandre, og hvorfor melodien ikke er lik i alle norske dialekter.

1.Trykk og tonelag er forskjellige ting

Du kjenner allerede til trykk: Én stavelse i et ord høres sterkere ut enn de andre. Tonelag handler om hvordan stemmen går opp og ned i ordet.

Mange norske dialekter har to slike melodier: tonelag 1 og tonelag 2. Du hører vanligvis forskjellen i ord med minst to stavelser.

To ord kan ha de samme lydene og trykk på samme sted, men ulikt tonelag. Da kan melodien hjelpe oss med å forstå hvilket ord vi hører.

2.Samme lyder, ulik betydning

I mange dialekter skiller tonelaget mellom bønder og bønner.

Ord	Betydning	Tonelag i mange dialekter
bønder	Flere personer som driver en gård	1
bønner	Flere av det vi kan spise, for eksempel hvite bønner	2

I disse dialektene er d-en i bønder stum. Ordene har de samme lydene og trykk på første stavelse. Forskjellen ligger i melodien.

Her er to andre ordpar. I mange dialekter har de samme lyder, men ulikt tonelag:

Ord	Eksempel og betydning	Tonelag i mange dialekter
hender (substantiv)	Jeg vasker hendene mine. Jeg har to hender.	1
hender (verb)	Det hender at jeg tar bussen. Det skjer av og til.	2
tanken (av en tank)	Tanken er full av bensin.	1
tanken (av en tanke)	Det var en god idé. Jeg liker tanken.	2

Du kan også lytte til grunnformene en tank og en tanke. Her er også antallet stavelser forskjellig. Be gjerne en lærer si begge betydningene av tanken, så du kan høre forskjellen i tonelag.

Tallene 1 og 2 er navn på tonelagene. Vi skriver dem ikke sammen med ordene i vanlige tekster.

3.Hvordan går melodien?

I mye østnorsk, blant annet i Oslo, kan du lytte etter dette mønsteret:

• Tonelag 1: Stemmen starter lavt i stavelsen med trykk og går gjerne opp etterpå.
• Tonelag 2: Stemmen starter høyere i stavelsen med trykk, går ned og går gjerne opp igjen senere.

Dette er en enkel hjelp til å lytte, ikke en oppskrift for hele Norge. Melodien kan også bli litt annerledes når ordet står i en hel setning.

4.Dialekter har ulike melodier

Tonelag 1 og 2 høres ikke like ut overalt. I for eksempel Bergen er melodiene annerledes enn i Oslo. Du kan derfor ikke bruke Oslo-mønsteret som en regel for all norsk uttale.

Enkelte dialekter, blant annet i deler av Nord-Norge, skiller ikke mellom tonelag 1 og 2.

Du trenger ikke lære alle dialektmelodiene nå. Øv først på uttalen til en lærer eller en annen person du ofte lytter til.

5.Slik øver du på tonelag

Du kan ikke alltid se på skrivemåten hvilket tonelag et ord har. Lær derfor melodien sammen med uttalen av ordet.

En nyttig tendens i dialekter med to tonelag er at mange tostavelsesord som slutter på -e, har tonelag 2: en gate, å spise og ei jente. Dette er en tendens, ikke en sikker regel. Ord med én stavelse regnes vanligvis til tonelag 1, men i slike ord hører du normalt ikke et skille mellom tonelag 1 og 2.

1. Lytt til et kort ord eller en kort setning. Prøv grunnformene tank og tanke, eller be en lærer si bønder og bønner.
2. Finn stavelsen med trykk.
3. Lytt til hvordan stemmen går opp og ned.
4. Si ordet etter personen, først alene og så i setningen.

Husk: Trykk viser hvilken stavelse som er sterkest. Tonelag er ordets melodi. Melodien kan skille betydninger, men både dialekten og sammenhengen er viktige.