Ubestemt og bestemt form ved ny og kjent informasjon.

Når du forteller om noe nytt, bruker du ofte ubestemt form. Når den du snakker med, kan forstå hvilken person eller ting du mener, bruker du ofte bestemt form. Det kan være noe du allerede har nevnt, eller noe dere kjenner fra situasjonen.

1.Ny informasjon og kjent informasjon

Se hvordan formen endrer seg når en ting først blir introdusert og deretter omtalt igjen:

Først får du vite at jeg kjøpte ei bok. Deretter viser boka tilbake til den samme boka. Nå vet du hvilken bok jeg mener i fortellingen, selv om du ikke kjenner tittelen.

Første omtale: noe nytt	Videre omtale: det samme
Det kom en nabo på besøk.	Naboen hadde med kake.
Jeg fant ei veske på bussen.	Veska var tom.
De leide et hus ved sjøen.	Huset var gammelt.
Vi kjøpte noen stoler.	Stolene står på kjøkkenet.

I ubestemt entall bruker vi her en, ei eller et. I ubestemt flertall kan vi bruke noen, eller substantivet kan stå alene: «Vi kjøpte stoler.»

2.Følg den samme personen eller tingen

Bestemt form hjelper deg å vise at du fortsetter å snakke om det samme. Ubestemt form kan introdusere noe annet.

Studenten viser tilbake til den første studenten. En annen student introduserer en ny person. Til slutt viser de to studentene til begge.

3.Kjent fra situasjonen

Du trenger ikke alltid å nevne noe først i ubestemt form. Bestemt form er naturlig når situasjonen gjør det klart hva du mener.

Her er vinduet og bussen kjent gjennom situasjonen, ikke gjennom en tidligere setning.

Dere kan også ha felles kunnskap. To elever i samme klasse kan si «Læreren er syk i dag» hvis begge vet hvilken lærer det gjelder.

4.Kjent gjennom en sammenheng

Noen ganger gjør noe du har nevnt, at du kan bruke bestemt form om en del av det.

Kjøkkenet og badet er ikke nevnt tidligere. Likevel forstår vi at de hører til leiligheten.

Sammenhengen må være tydelig nok. Hvis leiligheten har flere bad, og du vil fortelle om bare ett av dem, kan du si:

• Et av badene var lite.
• Badet ved soverommet var lite.

Det første uttrykket velger ett bad fra en gruppe. Det andre forteller hvilket bad du mener.

5.Det holder ikke at du selv vet

Du kan bruke ubestemt form selv om du vet nøyaktig hvem eller hva du snakker om. Det viktige er også hva den andre vet.

Du vet hvem naboen er, men du introduserer personen for vennen din med en nabo.

6.Slik velger du form

1. Introduserer du noe nytt? Bruk vanligvis ubestemt form: «Jeg så en hund.»
2. Snakker du videre om det samme? Bruk vanligvis bestemt form: «Hunden løp mot meg.»
3. Er det klart fra situasjonen eller sammenhengen hva du mener? Da kan du bruke bestemt form allerede første gang: «Lukk døra, er du snill.»

Hovedforskjellen er altså ikke bare første gang eller neste gang, men om den andre kan forstå hvem eller hva du mener.