Adverb på -t forteller hvordan noe skjer.

Et adverb kan fortelle hvordan noe skjer: Hun snakker høyt. Mange slike adverb lager vi av adjektiv med -t. Her lærer du mønsteret og noen vanlige former uten en ekstra t.

1.Hvordan skjer det?

Et adjektiv beskriver en person eller en ting. Et adverb kan beskrive en handling – det noen gjør.

• Adjektiv: Hun har en høy stemme.
• Adverb: Hun snakker høyt.

Spør Hvordan? for å finne adverbet: Hvordan snakker hun? Hun snakker høyt.

2.Fra adjektiv til adverb

Mange adverb har samme form som adjektivet har sammen med et intetkjønnsord: et pent rom → hun skriver pent.

Ofte legger vi til -t:

Adjektiv	Adverb	Eksempel med adverb
pen	pent	Du skriver pent.
fin	fint	Hun synger fint.
høy	høyt	Han ler høyt.
lav	lavt	Vi snakker lavt.
rask	raskt	De går raskt.
god	godt	Hun sover godt.

Pass på stavemåten: I grønn → grønt og tynn → tynt blir to n-er til én foran -t. I sen → sent beholder vi den ene n-en. Flere korte adjektiv som slutter på en vokal, får -tt: ny → nytt, blå → blått og fri → fritt.

Adjektiv	Adverb	Eksempel med adverb
tynn	tynt	Hun skjærer brødet tynt.
sen	sent	De kommer sent.
fri	fritt	Du kan velge fritt.

3.Adverbet er likt for én og flere

Et adjektiv kan få en annen form når vi snakker om flere personer eller ting. Et adverb får ikke flertallsformen -e.

Hva beskriver ordet?	Én person	Flere personer
Personene: adjektiv	Hun er rask.	De er raske.
Handlingen: adverb	Hun går raskt.	De går raskt.

I korte setninger står slike adverb ofte etter verbet. Hvis verbet har et objekt, står adverbet ofte etter objektet. I «Hun leser teksten høyt» er teksten objektet – det hun leser.

4.Ikke alle adverb får en ekstra t

Noen vanlige former må du kjenne:

Adjektiv	Adverb	Eksempel med adverb
rolig	rolig	Hun snakker rolig.
stille	stille	De sitter stille.
bra	bra	Du synger bra.
praktisk	praktisk	Hun tenker praktisk.
lett	lett	Hun lærer lett.
kort	kort	Han svarer kort.

Adjektiv på -ig, som rolig, får ikke en ekstra -t når vi bruker dem som adverb. Fort er også et vanlig adverb: Toget kjører fort. Når vi snakker om fart, bruker vi rask som adjektiv og raskt eller fort som adverb: et raskt tog → toget kjører raskt eller fort.

Adjektiv med endelsen -isk, som praktisk og typisk, får ikke -t som adverb. For eksempel: «Hun tenker praktisk.» Hvordan tenker hun? Praktisk. Korte ord på -sk med én stavelse får ofte -t: rask → raskt, frisk → friskt og fersk → ferskt. Men norsk beholder formen uten -t.

Adjektiv som slutter på -e, som stille, får ikke -t som adverb. Noen ord, som bra, beholder alltid samme form og får heller ikke -t.

Adjektiv som allerede slutter på -t, som lett og kort, får ikke en ekstra t som adverb.

Du kan si både «Du synger bra» og «Du synger godt». Begge betyr at du synger på en god måte. Bra beholder formen, mens god blir til godt.

5.Slik velger du form

1. Spør hva ordet beskriver: en person eller ting, eller en handling?
2. Beskriver det handlingen? Bruk adverb: De snakker høyt.
3. Husk de vanlige formene uten en ekstra t: rolig, stille, bra og fort. Det samme gjelder praktisk og typisk, men husk raskt.
4. Sjekk stavemåten: grønt, tynt og sent. Husk dobbel t i ny → nytt, blå → blått og fri → fritt. Ikke legg en ekstra t til lett eller kort.

Hun er rask – de er raske. Hun går raskt – de går raskt. Adjektivet beskriver personen. Adverbet forteller hvordan handlingen skjer.