Aktiv og passiv som valg av ansvar og perspektiv.

Når du velger mellom aktiv og passiv, velger du også hvordan en hendelse skal framstilles: Hvem handler, hva står i sentrum, og hvor tydelig kommer ansvaret fram? I sakprosa må dette valget støtte både sammenhengen i teksten og en presis framstilling av hvem som gjør hva.

1.Samme hendelse, ulikt perspektiv

Aktiv og passiv kan beskrive den samme hendelsen, men organiserer deltakerne forskjellig. I aktiv er den handlende vanligvis subjekt. I en tilsvarende passivsetning kan den som eller det som handlingen gjelder, bli subjekt. Den handlende kan uttrykkes med et av-ledd eller utelates.

Form	Eksempel	Hva framstillingen framhever
Aktiv	Kommunen avslo søknaden.	Kommunen som beslutningstaker
Passiv med av-ledd	Søknaden ble avslått av kommunen.	Søknaden, med beslutningstakeren uttrykt
Passiv uten av-ledd	Søknaden ble avslått.	Utfallet, uten å oppgi beslutningstakeren

Perspektivet endres selv om opplysningen om avslaget er den samme. Når av-leddet utelates, får leseren dessuten mindre uttrykkelig informasjon om hvem som handlet.

2.Velg det teksten skal handle videre om

Det en setning tar utgangspunkt i, kalles ofte setningens tema. Temaet står gjerne tidlig. Passiv gjør det mulig å la den berørte parten være både subjekt og utgangspunkt, mens aktøren kommer senere eller ikke nevnes.

Begge tekstene har en tydelig tematisk sammenheng. Den første følger søknaden gjennom en prosess. Den andre følger utvalgets handlinger.

Passiv med av-ledd kan også plassere en viktig, ny opplysning mot slutten:

• Hvem godkjente utbetalingen? – Utbetalingen ble godkjent av økonomisjefen.
• Hva gjorde økonomisjefen? – Økonomisjefen godkjente utbetalingen.

Dette er naturlige svarmønstre, ikke absolutte regler. Trykk og sammenheng påvirker hva leseren eller lytteren oppfatter som framhevet. Aktiv kan også begynne med objektet: Denne søknaden behandlet utvalget først. Passiv er altså ikke den eneste måten å styre perspektivet på.

3.Når aktøren kan stå i bakgrunnen

En utelatt aktør er ikke automatisk et tegn på ansvarsfraskrivelse. Passiv uten av-ledd er ofte hensiktsmessig når aktøren er:

• ukjent: Sykkelen ble stjålet i natt.
• allerede kjent: Klagen behandles av nemnda. Vedtaket blir deretter sendt til partene.
• lite relevant for formålet: Blodprøvene ble oppbevart ved fire grader fram til analysen.

I det siste eksemplet er lagringsforholdene viktigere enn navnet på personen som satte prøvene til oppbevaring. I en undersøkelse av feil ved prøvehåndteringen kan nettopp denne personen bli relevant. Det som kan utelates, avhenger derfor av tekstens formål.

4.Når passiv gjør ansvaret uklart

I rapporter, vedtak og offentlige uttalelser kan passiv rette oppmerksomheten mot hendelsen og bort fra den ansvarlige aktøren. Det kan være saklig begrunnet, men kan også gjøre det vanskeligere å etterprøve framstillingen.

Formulering	Hva leseren får vite	Hva som fortsatt er uklart
Det ble gjort feil i beregningen.	Beregningen inneholdt feil.	Hvem gjorde feilene?
Konsulenten gjorde feil i beregningen.	Konsulenten utførte den feilaktige beregningen.	Hvem hadde kontrollansvaret?
Beregningen ble godkjent av prosjektlederen.	Prosjektlederen godkjente beregningen.	Hvem laget den?

Aktiv synliggjør altså ikke nødvendigvis hele ansvarskjeden. Du må også velge et presist verb og skille mellom å utarbeide, kontrollere, godkjenne og iverksette.

Også aktive setninger kan være vage: Noen endret fristen, man endret fristen og vi endret fristen sier lite om ansvaret dersom pronomenene ikke har en tydelig referanse.

5.Saklig stil uten unødvendig avstand

Passiv er vanlig i administrativ og faglig sakprosa. Formen kan understøtte et prosessperspektiv, men gjør ikke en påstand mer objektiv eller bedre dokumentert i seg selv.

Sammenlign disse formuleringene:

Den første passer når vurderingsprosessen er hovedsaken. Den andre navngir organet som utfører vurderingen. Den tredje gir en mer direkte henvendelse, forutsatt at avsenderen og betydningen av vi er klare.

Ved omskriving må du bevare mer enn aktøren. Søknaden skal behandles av nemnda og Nemnda skal behandle søknaden uttrykker samme pålagte eller planlagte handling. Nemnda behandler søknaden bevarer ikke nødvendigvis denne betydningen. Kontroller derfor tempus, modalverb og eventuelle forbehold når du skifter mellom aktiv og passiv.

6.En sjekkliste for bevisste valg

1. Bestem tekstens utgangspunkt. Skal leseren følge aktøren, saken eller prosessen?
2. Vurder informasjonsbehovet. Er aktøren ukjent, underforstått eller nødvendig å navngi?
3. Presiser ansvarstypen. Hvem utfører, kontrollerer og beslutter?
4. Bevar innholdet ved omskriving. Ikke endre tid, plikt, mulighet eller sikkerhet utilsiktet.
5. Les setningen i sammenheng. Gir valget god tekstbinding uten å skjule relevant informasjon?

Aktiv er ofte nyttig når handling og aktør skal knyttes tydelig sammen. Passiv er ofte nyttig når saken eller prosessen skal stå i sentrum. Et godt valg ivaretar både perspektivet og leserens behov for å forstå ansvaret.