Bokmål og nynorsk: tydelig markerte grammatiske kontraster.

Bokmål og nynorsk er to norske skriftspråk med mye felles grammatikk, men også systematiske forskjeller. Her sammenligner du kjønn, pronomen, verbbøying, passiv og eiendomsuttrykk, slik at du kan kjenne igjen mønstrene og bearbeide en tekst uten å blande normene.

1.Skill mellom norm, variant og stilvalg

En grammatisk kontrast er ikke alltid et skille mellom én riktig og én gal form. En form kan være obligatorisk i nynorsk, men valgfri i bokmål. Andre forskjeller gjelder først og fremst hva som er vanlig og idiomatisk.

Når du sammenligner, bør du skille mellom:

• normforskjeller: Former eller konstruksjoner følger ulike regler i de to skriftspråkene.
• felles former: Samme form er tillatt i begge normene.
• stilforskjeller: Flere uttrykksmåter er korrekte, men har ulik utbredelse eller stilverdi.

2.Kjønn og substantivbøying

Nynorsk har tre grammatiske kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Bokmål tillater både et tokjønnssystem og et trekjønnssystem. Her bruker vi tre kjønn i bokmål, med ei bok – boka.

Mønster	Bokmål	Nynorsk
Hankjønn, entall	en bil – bilen	ein bil – bilen
Hankjønn, flertall	biler – bilene	bilar – bilane
Hunkjønn, entall	ei bok – boka	ei bok – boka
Hunkjønn, flertall	bøker – bøkene	bøker – bøkene
Intetkjønn, entall	et hus – huset	eit hus – huset
Intetkjønn, flertall	hus – husene eller husa	hus – husa

Tabellen viser representative mønstre, ikke alle bøyningsklasser. Nynorsk -ar – -ane er vanlig i hankjønn, men gjelder ikke alle hankjønnsord.

Kontrasten husene – husa krever særlig oppmerksomhet: husa er ikke et sikkert tegn på nynorsk, siden formen også er tillatt i bokmål. Tilsvarende er boka en felles form.

3.Pronomen: form og funksjon

Pronomen gir ofte tydeligere holdepunkter enn substantiv. Legg særlig merke til skillet mellom subjekt og objekt.

Funksjon	Bokmål	Nynorsk
Første person entall, subjekt	jeg	eg
Første person flertall, subjekt	vi	vi eller me
Andre person flertall, subjekt	dere	de eller dokker
Andre person flertall, objekt	dere	dykk eller dokker
Tredje person flertall, subjekt	de	dei
Tredje person flertall, objekt	dem	dei

I nynorsk velger du mellom mønstrene de – dykk og dokker – dokker for andre person flertall. Bruk det valgte mønsteret konsekvent. Nynorsk de betyr altså ikke det samme som bokmål de i disse mønstrene.

Også henvisning til ting kan skille normene. I bokmål bruker vi normalt den om et hankjønns- eller hunkjønnsord som betegner en ting. I nynorsk brukes tradisjonelt han og ho etter det grammatiske kjønnet.

• Bokmål: Hvor er boka? Den ligger på bordet.
• Nynorsk: Kvar er boka? Ho ligg på bordet.

Dette er grammatisk kjønn, ikke en påstand om at tingen har biologisk kjønn.

4.Verb: sammenlign hele bøyningen

Forskjellene gjelder både infinitiv og de øvrige verbformene. Nynorsk tillater e-infinitiv, a-infinitiv og kløyvd infinitiv, der verbene fordeles mellom endelsene etter et bestemt mønster. Her brukes e-infinitiv konsekvent.

Verb	Bokmål: infinitiv – presens – preteritum – perfektum	Nynorsk: infinitiv – presens – preteritum – perfektum
kaste	å kaste – kaster – kastet/kasta – har kastet/kasta	å kaste – kastar – kasta – har kasta
kjøpe	å kjøpe – kjøper – kjøpte – har kjøpt	å kjøpe – kjøper – kjøpte – har kjøpt
skrive	å skrive – skriver – skrev/skreiv – har skrevet	å skrive – skriv – skreiv – har skrive
komme	å komme – kommer – kom – har kommet	å komme – kjem – kom – har komme

Nynorsk tillater også å kome – kjem – kom – har kome.

Tabellen viser hvorfor en mekanisk utskifting av endelser ikke fungerer. Nynorsk har kastar, men kjøper, ikke kjøpar. Mange sterke verb har presens uten -r, som skriv og kjem.

5.Passiv: ulik fordeling av formene

Bokmål har både s-passiv og passiv med bli. Nynorsk har tilsvarende passiv med -ast og passiv med bli eller verte, men formene har ikke samme bruksområde.

I nynorsk brukes grammatisk -ast-passiv etter modalverb, for eksempel kan, skal og må. Som vanlig presenspassiv uten modalverb bruker du en omskriving med bli eller verte.

Funksjon	Bokmål	Nynorsk
Presenspassiv	Søknaden behandles nå.	Søknaden blir behandla no.
Passiv etter modalverb	Søknaden skal behandles i morgen.	Søknaden skal behandlast i morgon.
Alternativ etter modalverb	Søknaden skal bli behandlet i morgen.	Søknaden skal bli behandla i morgon.

6.Eiendomsuttrykk: regel eller preferanse?

Begge skriftspråkene har etterstilt eiendomsord med bestemt substantiv: boka mi. Begge kan også ha foranstilt eiendomsord med ubestemt substantiv: mi bok, særlig ved kontrast eller framheving.

Forskjellen ligger derfor ikke i at den ene plasseringen bare tilhører nynorsk. Ved bearbeiding av tekst er s-genitiv en mer relevant kontrast.

Uttrykk	Bokmål	Idiomatisk nynorsk alternativ
Tilknytning til en institusjon	skolens regler	reglane til skulen
Tilknytning til en person	lærerens sykkel	sykkelen til læraren / læraren sin sykkel
Eiendomsforhold med personnavn	Karis bok	Karis bok / boka til Kari

S-genitiv er vanligere og friere brukt i bokmål. I nynorsk foretrekkes ofte preposisjonsuttrykk eller konstruksjoner med sin, men s-genitiv forekommer blant annet ved personnavn. Karis bok er dermed ikke i seg selv et normbrudd i nynorsk.

I læraren sin sykkel står substantivet sykkel i ubestemt form. Konstruksjonen er også mulig i bokmål: læreren sin sykkel. Den er altså ikke et entydig nynorsktrekk.

7.Kontroller teksten som et system

Når du bearbeider en tekst fra den ene normen til den andre, kan du følge denne rekkefølgen:

1. Fastslå målnormen. Skill mellom teksten du skriver, og eventuelle sitater som skal bevares.
2. Kontroller bøyningsmønstrene. Se særlig på substantiv i flertall og hele verbbøyingen.
3. Kontroller pronomenenes funksjon. Nynorsk de og bokmål de viser normalt til forskjellige personer.
4. Vurder konstruksjonen. En passivsetning eller et eiendomsuttrykk kan kreve mer enn nye endelser.
5. Bevar lovlige fellesformer. Du trenger ikke endre boka eller husa bare fordi formen også finnes i den andre normen.

Hovedpoenget er å skille mellom obligatoriske normforskjeller, tillatte fellesformer og idiomatiske preferanser. God bearbeiding følger grammatikken i målnormen, ikke en liste med ord som skal byttes ut.