Formelt og uformelt bokmål i setningsbygningen.

Formelt og uformelt bokmål skiller seg ikke bare i ordvalg, men også i hvordan setninger organiserer informasjon, ansvar og kontakt med leseren. Du skal kunne tilpasse setningsbygningen til situasjonen uten å gjøre teksten unødvendig tung eller endre meningen.

1.Stil er et valg, ikke to grammatikker

Formelt og uformelt bokmål bygger i hovedsak på de samme grammatiske reglene. Forskjellene gjelder særlig hvilke konstruksjoner vi foretrekker, hvor mye vi uttrykker direkte, og hvor mye vi overlater til sammenhengen.

En melding til en kollega kan være personlig og knapp. Et vedtak må ofte være mer selvstendig og uttrykkelig. Likevel kan begge tekstene ha korte setninger, aktive verb og direkte tiltale.

Trekk	Mer samtalenært	Mer formelt eller distansert
Synlig avsender	Vi vurderer søknaden nå.	Søknaden vurderes nå.
Handling som verb eller substantiv	Når vi har vurdert søknaden, svarer vi.	Etter vår vurdering av søknaden gir vi et svar.
Informasjon fordelt på setninger	Fristen er ute. Derfor avslår vi søknaden.	Fordi fristen er ute, avslår vi søknaden.
Subjekt uttrykt eller underforstått	Kommer litt senere.	Jeg kommer litt senere.

Tabellen viser tendenser, ikke faste grenser. Også uformelle tekster har leddsetninger, og også formelle tekster bruker «jeg» og «vi».

2.Aktiv, passiv og synlig ansvar

I en aktiv setning er den som handler, vanligvis subjekt: Saksbehandleren vurderer søknaden. Med passiv kan søknaden stå i sentrum: Søknaden vurderes av saksbehandleren.

Passiv er nyttig når handlingen eller saken er viktigere enn personen som utfører den. Den forekommer ofte i formelle tekster, men er ikke i seg selv mer presis eller mer korrekt enn aktiv.

Eksemplene lover omtrent det samme, men gir ulik informasjon om avsenderen og mottakeren. Ved omskriving må du derfor kontrollere mer enn tonen.

• Bruk aktiv når leseren trenger å vite hvem som handler eller har ansvar.
• Bruk passiv når aktøren er kjent, uviktig eller bevisst holdes i bakgrunnen.
• Oppgi aktøren dersom utelatingen kan skape uklarhet.

En konstruksjon som Det foretas en vurdering av søknaden kombinerer passiv med et handlingssubstantiv. Den kan gi teksten et administrativt preg. Vi vurderer søknaden er kortere og viser ansvar, mens Søknaden vurderes beholder det upersonlige perspektivet.

3.Handlinger som verb eller substantiv

Nominalisering betyr her at en handling uttrykkes med et substantiv, for eksempel vurdere → vurdering. Når flere handlinger pakkes inn i substantivuttrykk, kan setningen bli tett og formell.

Sammenlign:

• Verb og leddsetning: Før dere endrer planen, må dere snakke med beboerne.
• Substantivuttrykk: Før en endring av planen må dere gjennomføre en samtale med beboerne.

Den siste setningen er tyngre. Dessuten er det mindre direkte uttrykt hvem som skal endre planen. En nominalisering kan altså både komprimere informasjon og skjule deltakere.

Nominalisering er likevel nyttig når en handling allerede er kjent og skal omtales videre som et tema:

Her knytter substantivet den andre setningen til den første. Å erstatte alle substantiver med verb ville ikke automatisk gjort teksten bedre.

4.Setningslengde og tydelige forbindelser

En formell tekst trenger ofte å uttrykke årsak, vilkår og motsetning presist. Leddsetninger og bindeord kan gjøre forholdet mellom opplysningene tydelig. Mange leddsetninger i samme setning kan derimot gjøre hovedbudskapet vanskelig å finne.

Begge versjonene passer i saklig skrift. Den første beholder forslaget som utgangspunkt og legger bakgrunnsinformasjon inn før hovedverbet. Den andre gir tidspunktet for behandlingen tidligere og gjør bakgrunnen til en egen setning.

Når du deler opp, må du bevare logiske forbindelser:

Selv om dokumentasjonen er mangelfull, behandler vi søknaden.

Dette kan bli: Dokumentasjonen er mangelfull. Likevel behandler vi søknaden. Ordet likevel bevarer motsetningen. Uten det blir forholdet mindre uttrykkelig.

5.Samtalenære trekk i skrift

I meldinger mellom personer som kjenner situasjonen, kan avsenderen utelate et lett forståelig subjekt:

Har lest utkastet. Sender kommentarer i kveld.

I en selvstendig rapport eller et formelt brev vil fullstendige setninger vanligvis passe bedre:

Jeg har lest utkastet. Jeg sender kommentarer i kveld.

Et annet samtalenært trekk er å nevne et tema først og deretter ta det opp igjen med et pronomen:

Den nye planen, den må vi diskutere.

I nøytral sakprosa kan du vanligvis skrive:

Den nye planen må vi diskutere.

Den første versjonen markerer temaet tydeligere og kan gi inntrykk av muntlig framføring. Den er ikke bare en feilaktig versjon av den andre.

Småord kan også gjøre setningen mer samtalepreget, men de tilfører mening:

• Du har jo fått svaret. Framstiller opplysningen som kjent eller noe mottakeren bør godta.
• Du har vel fått svaret? Uttrykker en forventning og ber om bekreftelse.

6.Kontroller stil og mening sammen

Når du tilpasser setningsbygningen, kan du bruke denne sjekklista:

1. Avklar situasjonen: Er teksten en personlig melding, saklig informasjon eller en formell avgjørelse?
2. Gjør ansvar synlig: Trenger leseren å vite hvem som handler?
3. Finn hovedbudskapet: Kommer det tydelig fram, eller er det gjemt mellom innskudd og substantivuttrykk?
4. Bevar forbindelsene: Er årsak, vilkår og motsetning fortsatt uttrykt etter omskrivingen?
5. Kontroller tonen: Har du beholdt graden av sikkerhet, forventning og høflighet?

God formell setningsbygning er presis og oversiktlig. God uformell setningsbygning er tilpasset kontakten og den felles sammenhengen. Ingen av delene krever at du gir avkall på naturlig bokmål.