Dialektgrammatikk i sitater sammenlignet med standard bokmål.

Dialekt i et sitat kan vise både hvem som snakker, og hvordan ytringen skal forstås. Når du sammenligner sitatet med standard bokmål, må du skille mellom talemålets grammatikk, måten talen er skrevet på, og redaksjonelle inngrep. Målet er å kunne analysere og eventuelt normalisere formen uten å forvanske innholdet eller framstille dialekten som mangelfull norsk.

1.To ulike grunnlag for vurdering

Standard bokmål er en skriftspråksnorm. En dialekt har også grammatiske mønstre, men disse trenger ikke å samsvare med bokmålsnormen. En form kan derfor være utenfor standard bokmål og samtidig være regelmessig i dialekten.

I en bokmålstekst kan fortellerteksten følge skriftnormen, mens et direkte sitat gjengir dialekt. Da vurderer du ikke automatisk begge tekstlagene etter samme norm.

Skill mellom tre spørsmål:

• Grammatikk: Hvilke bøyningsformer og setningsmønstre bruker taleren?
• Skriftlig gjengivelse: Hvordan har skribenten valgt å representere talen?
• Redigering: Hva er beholdt, normalisert eller utelatt i sitatet?

2.Finn den grammatiske forskjellen

Tabellen viser konstruerte illustrasjoner av mønstre som forekommer i norske dialekter. Eksemplene er ikke autentiske sitater og skal ikke leses som et samlet system fra ett bestemt sted. Dialektnære skrivemåter er valgt for å synliggjøre kontrastene.

Konstruert dialektgjengivelse	Standard bokmål	Hva må undersøkes?
«Æ e klar.»	«Jeg er klar.»	Pronomen- og verbformene er annerledes, men setningsstrukturen er den samme.
«Dem kommer i morgen.»	«De kommer i morgen.»	Dem fungerer som subjekt, der standard bokmål har de.
«Æ har to bila.»	«Jeg har to biler.»	Bila er her ubestemt flertall, ikke en bestemt entallsform.
«Kor du bor?»	«Hvor bor du?»	Det direkte spørsmålet har subjekt foran det finitte verbet.

Forskjellen mellom æ og jeg er ikke en forskjell i syntaktisk funksjon: Begge er subjekt i eksemplet. Med dem er poenget derimot at en form som standard bokmål bruker som objektform, brukes som subjekt i dialektgjengivelsen.

Tilsvarende må du analysere bila ut fra sammenhengen. Tallet to viser at uttrykket er flertall. Du kan ikke identifisere grammatisk kjønn eller bestemthet bare ved å kjenne igjen endelsen -a fra bokmål.

3.Spørsmål uten vanlig bokmålsinversjon

I noen dialekter kan visse direkte spørreordsspørsmål ha spørreord + subjekt + finitt verb. Det finitte verbet er verbet som er bøyd i tid, her bor. Standard bokmål har i det tilsvarende nøytrale spørsmålet spørreord + finitt verb + subjekt.

Dialektspørsmålet og det indirekte bokmålsspørsmålet har samme innbyrdes rekkefølge mellom subjekt og verb. Likevel er de ikke samme setningstype. Det første er et selvstendig spørsmål; det siste inngår som en leddsetning.

Mønsteret varierer mellom dialekter. Muligheten for slik ordstilling kan blant annet avhenge av hvilket spørreord eller spørreuttrykk som står først. Ett sitat med kor gir derfor ikke grunnlag for å hevde at dialekten mangler inversjon i alle spørsmål.

4.Normalisering er mer enn ordbytte

Å normalisere betyr her å føre gjengivelsen over til standard bokmål. Det krever at du først bestemmer hvilken funksjon formene har i ytringen.

Arbeid i denne rekkefølgen:

1. Bestem setningstypen og finn subjektet og det finitte verbet.
2. Identifiser bøyningsformenes funksjon, for eksempel ubestemt flertall.
3. Velg bokmålsformer og ordstilling som uttrykker det samme.
4. Kontroller at tid, referanse, negasjon og talerens grad av sikkerhet er bevart.
5. Vurder om normaliseringen har svekket rytme, ettertrykk eller sosial tilhørighet som er viktig i sammenhengen.

Den siste kontrollen gjelder ikke bare korrekthet. Æ e klar og Jeg er klar kan ha samme saksinnhold, men de signaliserer ikke nødvendigvis den samme stemmen i en litterær tekst.

5.Bevar sitatets status og talerens stemme

Et dialektsitat kan ha ulike oppgaver. I en språklig analyse er selve formen dokumentasjon. I en roman kan formen karakterisere en person. I et intervju kan innholdet være viktigere enn en detaljert gjengivelse av uttalen. Hvor mye som bør normaliseres, avhenger derfor av formålet og de redaksjonelle prinsippene.

Gjengivelsesmåte	Hva leseren får	Viktig avgrensning
Dialektnært direkte sitat	En skriftlig representasjon som beholder utvalgte talemålstrekk	Gjengivelsen er ikke nødvendigvis lydrett.
Normalisert direkte sitat	Innholdet gjengitt med bokmålsformer	Normalisering må ikke presenteres som ordrett dokumentasjon av dialektformen.
Indirekte gjengivelse	Skribentens referat av ytringen	Ordlyden er ikke lenger et direkte sitat.

Når formen er vesentlig for tolkningen eller dokumentasjonen, bør du opplyse om normalisering. En merknad kan for eksempel være: Sitatene er normalisert til bokmål. I en grammatisk analyse bør originalgjengivelsen stå ved siden av den normaliserte versjonen.

Unngå å merke regelmessige dialektformer med [sic] bare fordi de avviker fra bokmål. Markeringen kan gi et uriktig inntrykk av at taleren har gjort en feil.

Vær også varsom med selektiv gjengivelse. Hvis én person får mange påfallende dialektmarkører, mens andre får normalisert språk, kan teksten framstille den første som mindre saklig eller kompetent. Dette er en stilistisk virkning av redigeringen, ikke en egenskap ved dialekten.

6.Kontroller analysen før du konkluderer

Et enkelt sitat viser hva som står i akkurat denne gjengivelsen. Det dokumenterer ikke alene hele grammatikken til taleren eller dialektområdet. Tale kan dessuten inneholde nøling, selvretting og skifte mellom språklige varianter.

Bruk denne sjekklista:

• Form eller funksjon? Har du skilt uvanlig skrivemåte fra en reell grammatisk kontrast?
• Riktig sammenligning? Sammenligner du samme setningstype og samme betydning?
• Tilstrekkelig grunnlag? Beskriver du det sitatet viser, uten å gjøre ett eksempel til en regel for alle dialekter?
• Trofast normalisering? Er innhold og grammatisk funksjon bevart, og er inngrepene tydelige der det trengs?
• Rettferdig framstilling? Behandler du dialekt som språkvariasjon, ikke som mislykket bokmål?

Hovedskillet er dette: Analyser dialektformen på dens egne premisser; bruk bokmålsnormen når du lager en bokmålsversjon.