Enkel bestemthet i navn og høytidelig stil.

Enkel bestemthet kan gi et uttrykk preg av navn, tradisjon eller høytidelighet. På avansert nivå gjelder det å skille mellom en fast navneform og et stilistisk valg: Den samme endringen kan være riktig i en seremoniell tekst, påfallende i dagligspråket og uheldig i et institusjonsnavn.

1.Hva er enkelt bestemt?

I en vanlig substantivfrase med adjektiv har bokmål normalt dobbel bestemthet: den gamle kirka, det store huset, de lange dagene. Bestemtheten markeres både foran adjektivet og med substantivets bestemte endelse.

Her handler enkel bestemthet først og fremst om mønsteret bestemmerord + adjektiv + substantiv uten bestemt endelse: den siste reise, det evige liv. Adjektivet har fortsatt bestemt form. Substantivfrasen viser altså til noe bestemt selv om substantivet isolert sett står i ubestemt form.

Mønster	Eksempel	Typisk funksjon
Dobbel bestemthet	den siste reisa	Nøytral omtale av en bestemt reise
Enkel bestemthet foran substantivet	den siste reise	Tradisjonelt eller høytidelig uttrykk
Enkel bestemthet i et navn	Den norske kirke	Fast institusjonsnavn

En frase kan også mangle foranstilt bestemmerord, men beholde bestemt endelse, som gamlebyen. Slike former følger andre navne- og orddanningsmønstre; de er ikke laget ved den stilistiske utelatelsen vi undersøker her.

2.Navneformen går foran hovedmønsteret

I navn er formen ofte historisk etablert. Du kan ikke fritt legge til eller fjerne bestemt endelse fordi en annen form virker mer naturlig i din egen språkbruk.

Etablert navn	Bestemthetsmønster
Den norske kirke	Enkel bestemthet
Det hvite hus	Enkel bestemthet
De forente nasjoner	Enkel bestemthet
Det Norske Teatret	Dobbel bestemthet

Det siste navnet viser at navn ikke generelt krever enkel bestemthet. Også skrivemåten med store og små forbokstaver må vurderes som en del av navnet, ikke utledes av bestemthetsmønsteret.

Når du går fra navnet til vanlig omtale, gjelder de ordinære bøyningsmønstrene igjen: Det Norske Teatret kan senere omtales som teatret.

3.Høytidelighet som stilistisk valg

Utenfor navn kan enkel bestemthet skape avstand til hverdagsspråket. Mønsteret har røtter i eldre dansk-norsk skrifttradisjon og lever særlig i seremonielle, religiøse og litterære uttrykk.

Det er ikke en egen bøyningsregel for alt formelt språk. Virkningen avhenger av hvor innarbeidet uttrykket er, og av tonen rundt det.

Andre etablerte uttrykk er det evige liv, den ytterste dag og den gode sak. De forbindes med henholdsvis religiøst språk, forestillingen om dommedag og et formål som framstilles som godt eller verdig.

Dobbel bestemthet kan også brukes i flere slike sammenhenger. Forskjellen er derfor ikke alltid grammatisk eller rent saklig; den kan ligge i tradisjon, rytme og stilpreg.

4.Samme referanse, ulik innramming

Enkel bestemthet gjør ikke automatisk et uttrykk til et navn. Den gjør heller ikke automatisk innholdet abstrakt eller generelt.

Sammenlign den store dagen og den store dag. Begge kan vise til den samme bryllupsdagen. Den første formen er umarkert i moderne bokmål; den andre kan gi omtalen et høytidelig eller lett ironisk preg.

Tre forhold styrer tolkningen:

• Fast bruk: Et velkjent uttrykk som den gode sak oppfattes lettere som tradisjonelt enn som et nytt stilgrep.
• Tekstsammenheng: I en tale kan enkel bestemthet støtte en seremoniell tone; i en praktisk beskjed kan den virke tilgjort.
• Kontrast til omgivelsene: Et høytidelig uttrykk midt i en hverdagslig tekst kan signalisere humor eller ironi.

Skriver du «Endelig kom den store dag: Vi fikk ny kaffemaskin», oppstår humoren nettopp gjennom avstanden mellom uttrykkets høytidelige preg og den beskjedne hendelsen.

5.Unngå mekanisk stilheving

Det ville være misvisende å merke den siste formen som ubetinget ugrammatisk. Problemet er først og fremst at registeret ikke passer til en nøytral beskjed.

Unngå også å behandle Den norske kirke og den norske kirka som to fritt utskiftbare skrivemåter for det offisielle navnet. Den siste frasen kan være grammatisk som en beskrivelse eller uformell omtale, men er ikke den etablerte navneformen.

6.Velg form etter funksjon

1. Er uttrykket et navn? Behold den etablerte skrivemåten, enten navnet har enkel eller dobbel bestemthet.
2. Er det vanlig beskrivende omtale? Velg normalt dobbel bestemthet: den nye rapporten.
3. Ønsker du en tradisjonell, høytidelig eller ironisk tone? Vurder enkel bestemthet, helst i et innarbeidet uttrykk.
4. Passer virkningen til resten av teksten? Behold formen bare hvis stilpreget er tilsiktet.

Kort sagt: I navn følger du den faste formen. I fri tekst velger du mellom en nøytral og en mer markert uttrykksmåte, innenfor det som er naturlig norsk.