Generell referanse med entall og flertall.

1.Å snakke om en hel gruppe

Når du sier Hunder trenger mosjon, snakker du om hunder generelt, ikke om noen bestemte hunder. Dette kalles generell referanse. På bokmål kan både entall og flertall ha generell referanse, men formene passer ikke alltid i de samme sammenhengene.

Du skal kunne velge form når du beskriver en art, uttrykker en vanlig egenskap eller gir en regel. Du skal også kunne skille slike utsagn fra beskrivelser av konkrete personer, dyr og ting.

2.Ubestemt flertall som naturlig utgangspunkt

Ubestemt flertall er ofte det mest naturlige valget når du vil si noe generelt om en gruppe. Du trenger ikke en artikkel foran substantivet.

Slike setninger beskriver behov, egenskaper eller vanlige mønstre. De betyr ikke nødvendigvis at påstanden gjelder hvert eneste medlem av gruppa uten unntak.

Sammenlign:

• Hunder liker å leke. Dette er en generell beskrivelse. Det kan finnes unntak.
• Alle hunder liker å leke. Her sier du uttrykkelig at det ikke finnes unntak.

2.1Massesubstantiv uten artikkel

Når du omtaler et stoff generelt, bruker du ofte et massesubstantiv i ubestemt entall uten artikkel. Sammenlign Bønner inneholder protein med Melk inneholder protein: bønner står i flertall, mens melk betegner et stoff som ikke telles i denne betydningen.

• Melk er sunt. Her vurderes melk som næringsmiddel.
• Kaffe inneholder koffein. Her omtales kaffe generelt.

2.2Adjektiv i intetkjønn: «Pannekaker er godt»

Når du vurderer mat, et stoff eller en aktivitet generelt, kan adjektivet etter være stå i intetkjønn entall, selv om substantivet er hankjønn, hunkjønn eller flertall. Vurderingen gjelder da for eksempel det å spise eller bruke noe, ikke egenskapene til bestemte eksemplarer.

Generell vurdering	Konkret referanse med samsvarsbøying
Pannekaker er godt. Pannekaker smaker godt som matrett.	Pannekakene er gode. Disse pannekakene smaker godt.
Grønnsaker er sunt. Det er sunt å spise grønnsaker.	Grønnsakene er ferske. Disse grønnsakene er ferske.
Melk er sunt. Melk vurderes som næringsmiddel.	Melka er kald. Denne melka har lav temperatur.

Et infinitivsuttrykk som subjekt får også adjektivet i intetkjønn entall: Å røyke er farlig.

3.Entall og flertall om ei gruppe

Et substantiv i entall kan også vise til en hel gruppe. Forskjellen ligger i hvordan du presenterer gruppa.

Form	Hvordan gruppa presenteres	Eksempel
Ubestemt flertall	Du omtaler gruppa generelt.	Isbjørner lever i Arktis.
Ubestemt entall	Ett tenkt medlem representerer gruppa.	En isbjørn har tykk pels.
Bestemt entall	Du omtaler arten som helhet.	Isbjørnen er truet av klimaendringer.

3.1Ett tenkt medlem: en, ei eller et

Med ubestemt entall kan du beskrive det som kjennetegner et typisk medlem, eller uttrykke et krav som gjelder hvert enkelt medlem.

3.2Generelle pronomen i regler

Når en regel gjelder mennesker generelt eller alle i en bestemt situasjon, kan du bruke man, en eller generisk du i stedet for et substantiv:

• Man må ha gyldig billett. En nøytral formulering av en generell regel.
• En må ha gyldig billett. Her er en et pronomen som brukes generelt, ikke en artikkel foran et substantiv.
• Du må ha gyldig billett. I reiseinformasjon kan du vise til enhver reisende og gjøre regelen mer direkte.

Konteksten avgjør om du er generisk eller viser til én bestemt person.

3.3Arten eller typen som helhet

Bestemt entall brukes særlig i faktatekster om arter og om oppfinnelser eller fenomener som typer.

• Ulven er et rovdyr.
• Telefonen forandret måten mennesker kommuniserer på.

I det siste eksemplet er temaet telefonen som oppfinnelse, ikke ett bestemt apparat. Denne bruken kan gi teksten et mer faglig eller overordnet preg enn ubestemt flertall.

4.Betydningen begrenser formvalget

Du kan ikke alltid bytte mellom formene uten å endre betydningen. Spør om egenskapen gjelder ett medlem, eller om den gjelder hele arten eller gruppa.

Sammenlign:

• En tiger har striper. Ett tenkt dyr kan representere arten: det enkelte dyret har striper.
• Tigeren er en truet art. Her gjelder påstanden arten som helhet.

Også formålet med utsagnet påvirker valget:

• En sykkel må ha fungerende bremser. Kravet gjelder den enkelte sykkelen.
• Sykler er et vanlig transportmiddel. Du beskriver sykler generelt.

Begge har generell referanse, men entallsformen gjør det lettere å rette oppmerksomheten mot hvert enkelt medlem.

5.Konteksten avgjør referansen

Verken entall, flertall eller bestemthet gir automatisk generell referanse. Det du sier om substantivet, og sammenhengen rundt, er avgjørende.

Generell referanse	Konkret referanse
En hund trenger mosjon.	En hund står utenfor døra.
Ulven er et rovdyr.	Ulven vi så i dyreparken, sov.
Barn trenger søvn.	Barn lekte utenfor huset da jeg kom.

I høyre kolonne handler setningene om bestemte situasjoner. Ubestemt form kan altså vise til konkrete deltakere selv om leseren ikke vet hvem de er.

Bestemt flertall viser ofte til ei avgrenset gruppe:

Elevene er slitne etter turen.

Her tenker vi vanligvis på elevene som deltok på turen. Men bestemt flertall kan også brukes generelt, særlig når ei gruppe presenteres som en samlet kategori:

Politikerne må lytte til velgerne.

Dette kan være et generelt prinsipp, men i en konkret debatt kan setningen handle om bestemte politikere og velgere.

6.Sjekkliste for formvalget

1. Beskriver du gruppa generelt? Ubestemt flertall er ofte naturlig: Katter trenger tilsyn.
2. Skal ett tenkt medlem representere gruppa? Bruk ubestemt entall: En søker må dokumentere utdanningen sin.
3. Er selve arten eller typen temaet? Bestemt entall kan passe: Tigeren er en truet art.
4. Handler setningen om en konkret situasjon? Da må formen tolkes sammen med konteksten: En katt sitter på trappa.

Husk hovedforskjellen: Generell referanse handler om betydningen i sammenhengen, ikke bare om substantivets form.