Konjunktivrester i ønsker og faste uttrykk.

1.En gammel verbform med en levende funksjon

I moderne bokmål finner du rester av konjunktiv i uttrykk som Leve demokratiet!, Gud bevare oss! og det være seg. Du trenger dem først og fremst for å tolke ønsker, høytidelige formuleringer og stilistiske signaler – ikke for å lære et nytt, produktivt bøyningsmønster.

Konjunktiv er tradisjonelt en verbmodus: en grammatisk kategori som blant annet kan framstille noe som ønsket, ikke som en påstand om virkeligheten. I dagens bokmål er de særskilte konjunktivformene begrenset til enkelte konstruksjoner og faste uttrykk. Noen uttrykker fortsatt ønsker; andre har fått en mer avgrenset funksjon.

Etter gjennomgangen skal du kunne:

• skille et konjunktivisk ønske fra en påstand eller oppfordring;
• tolke faste uttrykk der ønskebetydningen er svekket eller borte;
• velge mellom en tradisjonell formulering og en nøytral omskriving.

2.Formen: leve, bevare og være

De vanlige restformene nedenfor ser ut som infinitiv, men står uten infinitivsmerket å og uten et overordnet verb som krever infinitiv. Formen alene er derfor ikke nok: Du må også undersøke konstruksjonen og funksjonen.

Infinitiv	Presens indikativ	Konjunktivrest i uttrykk	Funksjon
å leve	lever	Leve demokratiet!	Hyllest og ønske
å bevare	bevarer	Gud bevare oss!	Bønn eller følelsesutbrudd
å velsigne	velsigner	Gud velsigne deg!	Velsignelse
å være	er	Fred være med dere!	Fredsønske

Indikativ er her den vanlige formen i en påstand: «Demokratiet lever.» Konjunktivresten leve framstiller derimot ikke demokratiets livskraft som et faktum.

3.Ønsker, velsignelser og hyllester

Ønskeuttrykkene kan rette seg mot noe taleren ikke selv kan styre. De kan fungere som bønn, seremoniell hilsen eller offentlig tilslutning.

Ordrekkefølgen varierer mellom mønstrene. I Gud velsigne deg står subjektet foran verbet. I Leve demokratiet står det etter verbet. I Lenge leve frivilligheten kommer et adverbial først. Lær derfor uttrykkene som konstruksjoner, ikke som én generell regel om verbets plass.

Mønsteret lenge leve + substantivuttrykk kan fylles med nye ord. «Lenge leve hjemmekontoret!» er lett å forstå, men får gjerne en humoristisk eller slagordpreget tone. Denne begrensede muligheten til å variere uttrykket betyr ikke at bokmål har fri konjunktivbøyning.

Et nærliggende moderne middel er måtte + subjekt + infinitiv:

• Måtte dere få et godt liv sammen!
• Måtte det aldri skje igjen!

Her uttrykker hele konstruksjonen et ønske. Få og skje er infinitiver etter modalverbet, ikke selvstendige konjunktivformer. Optativt måtte, altså måtte brukt til å uttrykke et ønske, har selv historisk bakgrunn i preteritum konjunktiv. I moderne bokmål faller formen sammen med vanlig preteritum av måtte. Konstruksjonen viser derfor at ønskebetydning og en særskilt konjunktivform ikke er det samme.

4.Faste uttrykk uten et egentlig ønske

Ikke alle konjunktivrester uttrykker noe taleren ønsker skal skje. I flere faste vendinger er formen bevart, mens funksjonen har blitt en annen.

Uttrykk	Betydning og bruk	Eksempel
det være seg	Innleder alternativer; ofte formelt	Alle må følge reglene, det være seg studenter eller ansatte.
være seg … eller …	Gjør skillet mellom alternativene uten betydning for poenget	Vi trenger hjelp, være seg praktisk eller økonomisk.
koste hva det koste vil	Uttrykker besluttsomhet uten hensyn til kostnad eller konsekvens	De vil vinne, koste hva det koste vil.
Gud bedre!	Uttrykker for eksempel oppgitthet eller forskrekkelse	Gud bedre! Har de glemt nøklene igjen?
så være det	Aksept, ofte motvillig eller resignert; høytidelig eller retorisk	Hvis dette er eneste løsning, så være det.
komme hva som komme vil	Besluttsomhet uansett hva som skjer; tradisjonelt og retorisk	Vi står sammen, komme hva som komme vil.
pokker ta (deg) / fanden ta (deg)	Forbannelse eller utbrudd av sinne; muntlig banning, med fanden gjerne sterkere enn pokker	Pokker ta! Nå mistet jeg bussen. / Fanden ta deg!
Gud hjelpe meg!	Bønn eller utbrudd av fortvilelse, overraskelse eller oppgitthet; tradisjonelt, ofte muntlig	Gud hjelpe meg! For et rot!
Gud skje lov!	Lettelse eller takknemlighet; tradisjonelt, med religiøst ordvalg	Gud skje lov! Alle kom seg ut.
takk og lov	Lettelse eller takknemlighet; vanlig og mindre høytidelig, uten bevart verbform	Takk og lov, vi rakk toget.

Takk og lov er tatt med som et beslektet uttrykk for lettelse, ikke som en konjunktivrest i seg selv: det inneholder ikke noe verb. I Gud skje lov er lov et substantiv med betydningen «lovprisning», og skje er konjunktivresten.

Banneuttrykkene med ta kan fungere som følelsesutbrudd uten et bokstavelig ønske om skade. Rettet mot noen, som i Fanden ta deg!, kan de likevel oppfattes som en grov fornærmelse. De tilhører et helt annet register enn liturgiske velsignelser. Gud hjelpe meg kan på sin side fortsatt være en oppriktig bønn; funksjonen avhenger av situasjonen.

I eksemplet med studentene og de ansatte tilsvarer det være seg omtrent «enten de er». Det uttrykker ikke et ønske om at noen skal bli student eller ansatt.

Koste hva det koste vil kan være bokstavelig, men brukes også om andre belastninger enn penger. Uttrykket framhever at taleren ikke vil la konsekvensene stanse handlingen.

5.Stilnivå og vanlige feiltolkninger

Konjunktivrester er ikke én ensartet stilkategori. Fred være med dere er knyttet til religiøs og høytidelig språkbruk. Det være seg forekommer særlig i formell sakprosa. Gud bedre! kan derimot være muntlig og følelsesladet.

Du kan også bruke et høytidelig mønster ironisk. «Lenge leve papirarbeidet!» kan uttrykke frustrasjon snarere enn begeistring. Ironien oppstår gjennom motsetningen mellom hyllestformen og situasjonen, ikke gjennom verbformen alene.

Markert formulering	Mer nøytral omskriving	Forskjell
Leve demokratiet!	Jeg håper demokratiet består.	Omskrivingen mister slagordets offentlige hyllest.
Måtte du lykkes!	Jeg håper du lykkes.	Omskrivingen er mindre høytidelig.
Alle er velkomne, det være seg unge eller gamle.	Alle er velkomne, både unge og gamle.	Omskrivingen er mer dagligdags.

Ikke bland være seg med hver for seg. «De arbeider hver for seg» betyr at de arbeider separat. Det har ingen forbindelse med konjunktivresten være.

Unngå også å sette likhetstegn mellom konjunktiv og alt som er usikkert eller uvirkelig. «Hvis jeg hadde hatt tid, ville jeg ha kommet» har hypotetisk betydning, men inneholder ikke slike særskilte konjunktivrester.

6.En praktisk tolkningssjekk

1. Undersøk formen: Er dette et kjent uttrykk med for eksempel leve, bevare eller være, eller en vanlig infinitiv etter et annet verb?
2. Bestem funksjonen: Uttrykker formuleringen et ønske, en hyllest, et følelsesutbrudd, alternativer eller besluttsomhet?
3. Vurder situasjonen: Er bruken oppriktig, seremoniell, formell eller ironisk?
4. Velg stilnivå: Behold uttrykket for den særlige virkningen, eller skriv det om til nøytralt bokmål.

Hovedskillet er mellom bevart verbform og nåværende funksjon. Konjunktivrestene har et historisk fellestrekk, men må tolkes og brukes som de etablerte uttrykkene de er i moderne bokmål.