Tempus og tidsforankring i fri indirekte tale.

I fri indirekte tale kan verbene følge fortellingens fortid, mens ord som nå, i morgen og allerede uttrykker personens tidsopplevelse. Du skal kunne skille disse tidsforankringene, tolke samtidighet og framtid fra et fortidig ståsted og vurdere når et tempusvalg gjør perspektivet uklart.

1.Fortellerens tempus, personens nå

Fri indirekte tale gjengir en persons tanker eller ytringer uten nødvendigvis å innlede med «hun tenkte at» eller «han sa at». Person og tempus kan være tilpasset fortellerens framstilling, mens spørsmål, vurderinger og tidsuttrykk bærer preg av personen som opplever situasjonen.

Nå viser til Noras mandag, ikke til tidspunktet da fortelleren skriver eller leseren leser. I morgen viser til tirsdagen Nora har foran seg. Preteritumsformene plasserer samtidig framstillingen i fortellingens fortidsramme.

Det særegne er altså ikke én bestemt verbform, men samspillet mellom fortellerens grammatiske ramme og personens perspektiv. Et isolert preteritum er ikke nok til å identifisere fri indirekte tale.

2.Tre tidspunkter å holde fra hverandre

For å tolke tidsforankringen trenger du ofte å skille mellom tre tidspunkter:

• Fortellertidspunktet: tidspunktet historien blir fortalt fra.
• Personens referansetid: øyeblikket personen tenker, snakker eller opplever noe.
• Hendelsestidspunktet: tidspunktet det tenkte eller omtalte skjer på.

I eksemplet med Nora er mandagen personens referansetid. Leveringen ligger etter denne referansetiden. Den kan likevel ligge før fortellertidspunktet dersom hele historien fortelles i ettertid.

Tidsforhold sett fra Nora	Mulig fri indirekte gjengivelse	Tolkning
Samtidighet	Hvorfor var ingen der nå?	Ingen er til stede i øyeblikket Nora står ved døra.
Fortid	Hun hadde sendt en e-post i går.	E-posten ble sendt dagen før Noras aktuelle nå.
Framtid	I morgen skulle hun levere søknaden.	Leveringen er planlagt til dagen etter Noras aktuelle nå.

Tabellen viser vanlige løsninger i en fortidsfortelling, ikke en obligatorisk omformingstabell. Det avgjørende er hvilket tidsforhold teksten etablerer.

3.Tilbakeforskyvning uten automatikk

Når personens presens gjengis med preteritum, omtales det gjerne som tempusforskyvning eller tilbakeforskyvning. Formen blir fortidig, men innholdet kan fortsatt være samtidig med personens opplevelse.

Var uttrykker her Noras aktuelle situasjon. Hadde ventet viser bakover fra denne situasjonen og forklarer hvorfor hun opplever seg som for sent ute.

Tilbakeforskyvning er likevel ikke et mekanisk krav til hvert verb. En tydelig tidfestet hendelse kan stå i preteritum også når den ligger før personens nå:

Begge variantene er mulige. I går tidfester handlingen i begge. Preteritum perfektum markerer i tillegg grammatisk at sendingen ligger før det aktuelle fortidsøyeblikket. Preteritum lar tidsuttrykket og sammenhengen bære mer av denne forbindelsen.

4.Framtid sett fra et fortidig ståsted

Framtid i fri indirekte tale er framtid for personen på det aktuelle tidspunktet. Den sier ikke i seg selv hva som senere faktisk skjer.

Skulle snakke gjengir her en plan eller avtale. Ville bli gjengir Noras forventning. Den siste setningen kan motsi forventningen uten at teksten blir selvmotsigende: Personen og fortelleren har ikke nødvendigvis samme kunnskap.

Formene er ikke rent tidslige. Skulle kan blant annet uttrykke en plan eller forpliktelse, mens ville også kan uttrykke vilje eller inngå i et vilkårsforhold. Konteksten må avgjøre lesningen.

Et framtidig forhold kan dessuten uttrykkes med preteritum når tidsuttrykket gjør plasseringen klar:

I morgen var det hennes tur.

Her ligger turen etter personens nå. Preteritum alene betyr altså ikke at hendelsen allerede har funnet sted fra personens synsvinkel.

5.Tidsuttrykk og skiftende perspektiv

Ord som nå, i går og i morgen er deiktiske: De tolkes ut fra et ståsted i situasjonen. I fri indirekte tale kan dette ståstedet være personen, selv om verbene følger fortellingens fortid.

Sammenlign:

Formulering	Virkning i en fortidsfortelling
I morgen skulle hun reise.	Kan føre leseren tett på personens forventning.
Dagen etter skulle hun reise.	Knytter reisen til en allerede etablert dag og kan passe i et mer distansert referat.

Dette er tendenser, ikke sikre kjennetegn. Dagen etter utelukker ikke fri indirekte tale, og i morgen beviser ikke alene at perspektivet tilhører personen.

Presens inne i en fortidsfortelling krever særlig oppmerksomhet:

Nora lukket brevet. Fristen er i morgen. Hva skulle hun gjøre?

Er kan gi setningen preg av en direkte, umerket tanke. Den kan også åpne for en annen fortellerstemme eller et lokalt skifte til presens. Dersom du vil opprettholde en tydelig fortidsramme med fri indirekte gjengivelse, er Fristen var i morgen et mindre tvetydig valg i denne sammenhengen.

6.Kontroller tidslinja og stemmen

Bruk denne framgangsmåten når du leser eller bearbeider et avsnitt:

1. Finn personens aktuelle nå i fortellingen.
2. Plasser hver hendelse før, samtidig med eller etter dette tidspunktet.
3. Kontroller hvem nå, i går og i morgen viser tilbake til, særlig når flere personer får ordet eller tanken.
4. Undersøk om skulle og ville uttrykker plan, forventning eller en annen modal betydning.
5. Vurder om et tempusskifte tydeliggjør perspektivet eller skaper utilsiktet tvil om stemmen.

Kjernen er å skille grammatisk tempus fra opplevd tid: Fortellingen kan stå i fortid samtidig som leseren opplever personens nå og framtid innenfra.