Preposisjon foran leddsetning og infinitiv.

En preposisjon kan stå foran mer enn et substantiv: Vi kan snakke om saken, om at noe har skjedd, eller om å gjøre noe. Her lærer du å velge mellom leddsetning og infinitiv og å plassere ordene riktig.

1.Tre former etter preposisjonen

Uttrykket foran preposisjonen er ofte med på å bestemme hvilken preposisjon du trenger. Sammenlign disse formene:

Etter preposisjonen	Eksempel	Hva uttrykkes?
Substantiv eller substantivfrase	Vi snakket om planen.	Et tema blir nevnt.
Leddsetning	Vi snakket om at møtet var avlyst.	Temaet uttrykkes med en hel setning.
Infinitivsuttrykk	Vi snakket om å avlyse møtet.	Temaet er en mulig handling.

En leddsetning har vanligvis et uttrykt subjekt og et verb i presens eller preteritum. Et infinitivsuttrykk har ikke et slikt bøyd verb: å avlyse, å delta, å ha glemt.

Valget er ikke bare et spørsmål om form. I tabellen er møtet allerede avlyst i at-setningen, mens infinitivsuttrykket presenterer avlysning som noe vi diskuterer å gjøre.

2.Behold preposisjonen foran at-setningen

Når et uttrykk krever en preposisjon, beholder du den normalt også foran at. Kombinasjoner som på at, over at og for at er derfor helt vanlige.

Lær hele forbindelsen: regne med noe → regne med at …. Ikke velg preposisjon ut fra ordet at alene.

2.1Register og korrelatet det

Du kan også sette det mellom preposisjonen og at-setningen: «Vi snakket om det at møtet var avlyst». Her er det et korrelat: Det peker fram mot innholdet i at-setningen. Formen kan framheve selve saksforholdet, men virker ofte tyngre enn «Vi snakket om at møtet var avlyst».

3.Spørresetninger og ordstilling

En preposisjon kan også stå foran en indirekte spørresetning. Den uttrykker et spørsmål uten å ha ordstillingen til et direkte spørsmål.

Direkte spørsmål	Indirekte spørsmål etter preposisjon
Hva trenger vi?	Vi snakket om hva vi trenger.
Hvorfor kommer hun ikke?	Jeg tenker på hvorfor hun ikke kommer.
Er døra låst?	Jeg er usikker på om døra er låst.

Bruk et spørreord som hva, hvem, hvor eller hvorfor når spørsmålet har et slikt ord. Bruk om ved et ja/nei-spørsmål. I på om døra er låst er på preposisjon, mens om innleder spørresetningen.

Både at-setninger og indirekte spørresetninger har leddsetningsordstilling. Setningsadverbial som ikke står normalt foran det bøyde verbet:

I det andre eksemplet vet jeg ikke hvem som mangler meldingen. Uten ikke gjelder usikkerheten hvem som har mottatt den.

4.Preposisjon foran infinitiv

Etter en preposisjon står infinitiven med å i disse konstruksjonene. Infinitivsuttrykket har vanligvis ikke et eget uttrykt subjekt. Du må forstå av sammenhengen hvem som utfører handlingen.

Mønster	Eksempel
til å	Du får tid til å lese rapporten.
på å	Hun øver på å holde presentasjoner.
med å	Vi begynner med å lese oppgaven.
ved å	Du sparer strøm ved å senke temperaturen.
uten å	Han gikk uten å si noe.

Ved å kan vise hvordan noe blir gjort. Uten å viser at en handling ikke følger med en annen handling.

I eksemplene ovenfor utfører subjektet i helsetningen også infinitivhandlingen. Det er likevel ingen regel for alle infinitivsuttrykk:

• Jeg hjalp henne med å fylle ut skjemaet.

Her er det henne som fyller ut skjemaet, med min hjelp.

Negasjonen står normalt foran å: Hun bestemte seg for ikke å søke.

Når handlingen skjedde tidligere, kan du bruke å ha + perfektum partisipp: Han ba om unnskyldning for å ha kommet for sent.

5.Velg form etter hvem som handler

Infinitiv og leddsetning kan noen ganger uttrykke omtrent det samme, men de er ikke fritt utskiftbare. En leddsetning kan ha et eget subjekt og vise tid tydeligere.

Når du uttrykker hensikt, er skillet mellom for å og for at særlig nyttig:

• Jeg åpner vinduet for å få frisk luft. → Jeg vil få frisk luft.
• Jeg åpner vinduet for at barna skal få frisk luft. → Barna skal få frisk luft.

Legg merke til at for at ikke alltid uttrykker hensikt. I «Nora er glad for at du kan hjelpe» forteller at-setningen hva Nora er glad for.

5.1Tid, fravær og framgangsmåte: å eller at?

Flere forbindelser lar deg velge mellom preposisjon + infinitiv og en leddsetning innledet med en sammensatt subjunksjon, som etter at eller uten at:

Infinitivsuttrykk	Leddsetning
Etter å ha spist gikk vi.	Etter at vi hadde spist, gikk vi.
Hun gikk uten å si farvel.	Hun gikk uten at hun sa farvel.
Du sparer strøm ved å senke temperaturen.	Du sparer strøm ved at temperaturen senkes.

Etter å ha spist viser at spisingen er avsluttet før vi går. Uten å / uten at uttrykker at noe ikke skjer. Ved å / ved at kan uttrykke hvordan et resultat oppnås. I eksemplet med ved å senker du selv temperaturen; i eksemplet med ved at står det ikke hvem som senker den.

Ikke alle tidsuttrykk følger samme mønster. Før kan innlede en leddsetning alene: «Vi spiste før vi gikk». Bruk denne formen, ikke «før at vi gikk».

6.Sjekkliste når du skriver

1. Finn hele uttrykket: Trenger du for eksempel regne med, være sikker på eller bare håpe?
2. Velg innhold: en opplysning med at, et indirekte spørsmål eller en handling med å.
3. Sjekk hvem som handler. Bruk en leddsetning med eget subjekt når det er nødvendig for å gjøre meningen tydelig.
4. Sjekk ordstillingen: at hun ikke kommer, men for ikke å komme for sent.

Husk forskjellen: Preposisjonen hører til konstruksjonen, mens valget mellom leddsetning og infinitiv hjelper deg å uttrykke innholdet presist.