Retoriske spørsmål og indirekte språkhandlinger.

Et spørsmål kan gjøre mer enn å be om informasjon: Det kan uttrykke et standpunkt, rette kritikk eller få noen til å handle. For å tolke retoriske spørsmål og indirekte språkhandlinger må du se ordlyden i sammenheng med situasjonen, tonefallet og forholdet mellom deltakerne.

1.Spørsmålsform og kommunikativ funksjon

En språkhandling er det du gjør med en ytring, for eksempel å spørre, love, avslå eller be om hjelp. Ved en indirekte språkhandling er ikke den viktigste funksjonen uttrykt direkte gjennom setningsformen. Spørsmålet «Kan du lukke døra?» fungerer vanligvis som en anmodning, ikke som en undersøkelse av mottakerens evne.

Et retorisk spørsmål brukes først og fremst til å formidle et standpunkt eller skape en virkning, snarere enn til å innhente et ukjent svar. Avsenderen legger gjerne opp til at svaret er opplagt eller underforstått.

Ytring og situasjon	Sannsynlig funksjon	Mer direkte formulering
«Hvem vil vel bli behandlet urettferdig?» i en debatt	Retorisk spørsmål som søker tilslutning	Ingen ønsker å bli behandlet urettferdig.
«Kunne du sendt meg referatet?» til en kollega	Anmodning	Send meg referatet, er du snill.
«Det trekker fra vinduet.» til den som sitter nærmest vinduet	Mulig indirekte anmodning	Lukk vinduet, er du snill.
«Må du avbryte hele tiden?» etter flere avbrytelser	Kritikk og oppfordring	Slutt å avbryte.

Kategoriene kan overlappe: Det siste eksemplet kan både være retorisk og fungere som en indirekte oppfordring.

2.Retoriske spørsmål framhever et standpunkt

Retoriske spørsmål inviterer mottakeren til å trekke en bestemt konklusjon. De er vanlige i debatter, taler, kommentarer og hverdagssamtaler. Virkningen kan være samlende, engasjerende eller konfronterende.

Ord som vel, virkelig og egentlig kan bidra til en retorisk tolkning, men de avgjør den ikke. «Skal vi virkelig legge det ned?» kan også være et oppriktig spørsmål fra noen som nettopp har hørt et overraskende forslag.

Retoriske spørsmål kan framstille en omstridt vurdering som selvsagt: «Hvem kan være imot dette?» gjør det vanskeligere å uttrykke uenighet uten samtidig å måtte forsvare seg. I saklig argumentasjon bør du derfor vurdere om spørsmålet åpner for refleksjon eller erstatter en begrunnelse.

3.Indirekte anmodninger, forslag og avslag

Indirekte språkhandlinger lar mottakeren forstå mer enn det som sies uttrykkelig. Noen mønstre er så innarbeidet at funksjonen vanligvis er lett å kjenne igjen. Andre er hint som krever mer støtte fra situasjonen.

Mønster	Eksempel	Vanlig funksjon i passende kontekst
Kan du / kunne du …?	«Kunne du sett over søknaden?»	Be om hjelp
Har du anledning til å …?	«Har du anledning til å delta på møtet?»	Invitere eller be om deltakelse
Skal vi ikke …?	«Skal vi ikke ta en pause?»	Foreslå en felles handling
Det hadde vært fint om …	«Det hadde vært fint om du sendte tallene i dag.»	Uttrykke et ønske eller en anmodning
Opplysning som svar på en invitasjon	«Jeg jobber dessverre den kvelden.»	Vanligvis avslå invitasjonen

Kunne og hadde vært kan her skape avstand til et direkte krav. De viser ikke nødvendigvis til fortid. I «Kunne du sett over søknaden?» står sett i perfektum partisipp. Du kan også bruke infinitiv: «Kunne du se over søknaden?» Begge formuleringene er naturlige anmodninger.

4.Kontekst, tonefall og maktforhold

Den samme formuleringen kan utføre ulike handlinger. Undersøk særlig:

• Hva deltakerne vet: Er informasjonen allerede kjent, eller mangler avsenderen faktisk et svar?
• Hva mottakeren kan gjøre: Kan vedkommende utføre en relevant handling her og nå?
• Hva som nettopp har skjedd: Kommer ytringen etter en feil, en invitasjon eller en forespørsel?
• Forholdet mellom deltakerne: Er de venner, kolleger eller leder og medarbeider?
• Tonefall og trykk: Høres ytringen vennlig, nølende, overrasket eller irritert ut?

«Kan du lese det som står der?» kan være et reelt spørsmål under en synsundersøkelse. I en annen situasjon kan det være en anmodning om høytlesning. Etter at noen har oversett en tydelig beskjed, kan det fungere som en bebreidelse.

I skrift mangler tonefallet. Hvis det er viktig at mottakeren forstår både handlingen og fristen, er en tydelig anmodning ofte bedre enn et hint: «Kan du sende rapporten innen klokka to?»

5.Unngå å blande sammen form og funksjon

Indirekte språkhandling er ikke det samme som indirekte spørsmål. Et indirekte spørsmål er en grammatisk konstruksjon der spørsmålsinnholdet inngår i en leddsetning, som i «Jeg lurer på om møtet er avlyst». Uttrykket indirekte språkhandling gjelder derimot hva ytringen gjør i situasjonen.

«Kan du lukke døra?» er et direkte spørsmål i grammatisk form, men vanligvis en indirekte anmodning i bruk. «Jeg lurer på om du kan lukke døra» inneholder et indirekte spørsmål og kan samtidig fungere som en anmodning.

Unngå også å tolke alle spørsmål med tydelige holdningsmarkører som retoriske. «Hvorfor er fristen så kort?» kan uttrykke misnøye og samtidig be om en reell forklaring. Flere funksjoner kan være til stede på én gang.

6.En praktisk tolkningssjekk

1. Les ordlyden: Hva spør setningen om, eller hva slår den fast?
2. Vurder situasjonen: Trengs et svar, en handling eller en reaksjon på et standpunkt?
3. Formuler hovedfunksjonen: Betyr ytringen omtrent «Jeg mener …», «Gjør …» eller «Jeg avslår …»?
4. Kontroller virkningen: Gir formuleringen rom for uenighet, eller legger den press på mottakeren?

Retoriske spørsmål framhever ofte et standpunkt. Indirekte språkhandlinger lar en ytring utføre mer enn ordlyden uttrykker direkte. Konteksten avgjør hvilken tolkning som er mest rimelig.