Som med preposisjon i relativsetninger.

Når du beskriver en person eller en ting med en relativsetning, trenger du noen ganger en preposisjon: «Kollegaen som jeg jobber med, heter Sara.» Her lærer du å velge riktig preposisjon, plassere den naturlig og vurdere når som kan utelates.

1.Behold preposisjonen fra uttrykket

Preposisjonen kommer fra uttrykket du bruker i relativsetningen. Vi sier for eksempel snakke med noen, vente på noe og være interessert i noe. Preposisjonen må være med også når du lager en relativsetning.

Det er altså verbet eller uttrykket i relativsetningen som bestemmer hvilken preposisjon du skal bruke. Den samme personen kan være «en venn som jeg snakker med» eller «en venn som jeg venter på».

2.Plasser preposisjonen etter verbet

I denne typen relativsetning står som først, mens preposisjonen blir stående senere i setningen, ofte helt til slutt. Du setter ikke preposisjonen rett foran som.

Utgangspunkt	Relativsetning
Jeg stoler på legen.	legen som jeg stoler på
Hun bor i leiligheten.	leiligheten som hun bor i
Vi reiser med toget.	toget som vi reiser med
Han er fornøyd med resultatet.	resultatet som han er fornøyd med

Preposisjonen trenger ikke å være det aller siste ordet. Et tidsuttrykk kan for eksempel komme etter den:

2.1Sted: som … i, der eller hvor

Når relativsetningen forteller hvor noen bor eller befinner seg, kan du ofte bruke der eller hvor i stedet for som med en stedspreposisjon:

Her uttrykker der og hvor stedsforholdet, så du skal ikke beholde i. Dette gjelder når relativsetningen uttrykker sted: «leiligheten som hun drømmer om» kan ikke omskrives på samme måte, fordi om hører til uttrykket drømme om.

3.Bruk vanlig ordstilling i leddsetningen

Relativsetningen følger vanlig ordstilling for leddsetninger. Et setningsadverbial som ikke står foran det finitte verbet, altså verbet som viser tid.

Legg merke til at preposisjonen hører til hele uttrykket: snakke om, lete etter og være fornøyd med. Den står derfor ikke nødvendigvis rett etter det finitte verbet.

4.Når kan du utelate som?

I en nødvendig relativsetning, som forteller hvilken person eller ting du mener, kan du utelate som når det viser til utfyllingen til en preposisjon. Preposisjonen må fortsatt være med.

Med som	Uten som
stolen som jeg sitter på	stolen jeg sitter på
personen som hun snakket med	personen hun snakket med
problemet som vi arbeider med	problemet vi arbeider med

Begge variantene er naturlige. Behold gjerne som hvis det gjør setningen lettere å lese.

Du kan bare utelate som når det ikke er subjekt i relativsetningen. I «stolen (som) jeg sitter på» er jeg subjekt. I «kollegaen som jobber med meg» er som subjekt og må stå, selv om relativsetningen inneholder en preposisjon.

5.Unngå to vanlige feil

Ikke sett preposisjonen foran som, og ikke gjenta personen eller tingen med et pronomen etter preposisjonen.

I det siste eksemplet viser relativsetningen allerede tilbake til stolen. Derfor skal du ikke legge til den etter på.

I formell skrift kan du også møte uttrykk som «avtalen i henhold til hvilken beløpet skal betales». Dette er en annen konstruksjon, med hvilken, ikke som. Til vanlig bruker du gjerne «avtalen som beløpet skal betales i henhold til».

6.Sjekkliste når du skriver

1. Finn uttrykket: Heter det for eksempel vente på, snakke med eller snakke om?
2. Behold preposisjonen senere i relativsetningen, ofte til slutt.
3. Sett ikke foran det finitte verbet: «saken som vi ikke har snakket om».
4. Ikke gjenta personen eller tingen med et pronomen etter preposisjonen.
5. Utelat bare som i en nødvendig relativsetning der som ikke er subjekt: «boka jeg leter etter».