Tempusvalg som skifter perspektiv i en tekst.

Tempus viser ikke bare når noe skjer. Valget av tempus kan også flytte leseren mellom en avsluttet hendelse, et tilbakeblikk og en vurdering som gjelder nå. Når du bearbeider en tekst, må du derfor skille mellom endringer i tidsforløpet og endringer i perspektivet på det du omtaler.

1.Finn tekstens tidsmessige ståsted

Tekstens tidsmessige ståsted er tidspunktet framstillingen tar utgangspunkt i. Det kan være skrivetidspunktet eller et tidspunkt i fortiden. Ståstedet hjelper leseren med å forstå hva som skjer samtidig, hva som allerede har skjedd, og hva som fortsatt ligger framover.

Sammenlign disse framstillingene av den samme avgjørelsen:

Den første teksten forteller hva som skjedde. Den andre presenterer vedtaket som bakgrunn for en aktuell situasjon. Forskjellen gjelder altså både tidsforankring og hva teksten framhever.

2.Skill mellom tidsbevegelse og perspektivskifte

Et tempusskifte kan ha ulike oppgaver. Spør ikke bare «Er verbformen riktig?», men også «Hvorfor trenger leseren et nytt ståsted her?»

Utdrag	Hva skifter?	Virkning i teksten
Hun åpnet brevet. Hun hadde ventet på svar i flere uker.	Fra fortidshandling til tidligere bakgrunn	Leseren får et tilbakeblikk.
Utvalget leverte rapporten i mai. Rapporten viser store forskjeller.	Fra leveringstidspunktet til rapportens innhold	Innholdet presenteres som tilgjengelig for vurdering nå.
Forsøket ble avsluttet i juni. Resultatene har påvirket arbeidet fram til i dag.	Fra avsluttet hendelse til forbindelse med nåtiden	Teksten framhever virkninger fram til nå.

I første rad endres plasseringen i tidsforløpet, men fortellingen beholder et fortidig utgangspunkt. I de to andre radene går teksten fra å berette om fortiden til å presentere innhold eller betydning fra et nåtidig ståsted.

3.Veksle mellom hendelse og kommentar

I faglige og resonnerende tekster er preteritum naturlig når du beskriver en gjennomført undersøkelse eller en historisk hendelse. Presens kan deretter markere at du kommenterer materialet eller trekker en slutning nå.

Intervjuet, sammenlignet og beskrev viser til det gjennomførte arbeidet. Med tyder går teksten over til skribentens vurdering. Påstanden avgrenses til gruppa som ble undersøkt.

Sammenlign:

• Resultatene viste store forskjeller: Resultatene inngår i beretningen om undersøkelsen.
• Resultatene viser store forskjeller: Resultatene legges fram som grunnlag for argumentasjonen nå.

Begge formuleringene kan være riktige. Presens gjør ikke påstanden automatisk allmenngyldig, og preteritum betyr ikke at resultatene er blitt ugyldige. Tempusvalget styrer først og fremst hvordan de presenteres i teksten.

4.Flytt leseren nærmere en fortalt scene

I en fortelling kan overgangen fra preteritum til historisk presens gjøre en bestemt scene mer umiddelbar. På tekstnivå er det avgjørende at overgangen har en tydelig funksjon og en forståelig avgrensning.

Presensavsnittet framhever selve oppdagelsen. Avsnittsskiftet og Og der støtter overgangen inn i scenen. Senere den kvelden hjelper leseren tilbake til den fortidige beretningen.

Dette er et stilistisk grep, ikke et krav. Hele utdraget kunne også vært fortalt i fortid. I en nøktern rapport vil et slikt scenisk skifte ofte virke mindre passende enn i en personlig fortelling eller reportasje.

5.Gjør skiftet forståelig

Du trenger ikke et eget tidsuttrykk ved hvert tempusskifte. Skiftet kan også bli tydelig gjennom innholdet: En setning om da en rapport ble publisert kan naturlig følges av en setning om hva rapporten viser. Når forbindelsen er uklar, bør du presisere den.

Den siste versjonen er ikke bare en retting av verbformen. Den uttrykker en annen opplysning og er bare passende dersom denne opplysningen stemmer.

Ikke skift tempus bare for å variere språket. Et skifte bør hjelpe leseren med å oppfatte tidsforhold, tekstfunksjon eller fortellermåte.

6.Kontroller perspektivet i teksten

Les gjennom ett avsnitt om gangen:

1. Finn ståstedet: Forteller du om et fortidig forløp, eller beskriver du situasjonen nå?
2. Begrunn hvert skifte: Gir du bakgrunn, kommenterer du innholdet, framhever du aktuelle følger, eller går du inn i en scene?
3. Kontroller overgangen: Gjør innholdet, tidsuttrykkene og avsnittsinndelingen skiftet forståelig?
4. Les betydningen på nytt: Har en ny verbform også endret det du faktisk påstår?

Sammenheng betyr ikke at alle verb må stå i samme tempus. Det betyr at leseren kan følge hvorfor tekstens tidsmessige ståsted eller perspektiv endres.