Tvetydig pronomenreferanse i lange setninger.

1.Når referansen blir uklar

I lange setninger kan et pronomen ha flere mulige referanser: Det kan være uklart hvem eller hva hun, den, de eller hennes viser til. Du kan gjøre teksten mer presis ved å navngi referenten, omforme en leddsetning eller dele opp setningen uten å endre meningen.

Referenten er personen, tingen eller forholdet pronomenet viser til.

Navnegjentakelsen kan virke tung, men den gjør forskjellen mellom to mulige budskap synlig.

2.Grammatisk samsvar er bare første kontroll

Pronomenets form kan utelukke enkelte referenter. Den avgjør likevel ikke alltid hvilken av de gjenværende referentene som er ment.

Kontroll	Hva den kan avklare	Hva den ikke avgjør
Kjønn	Ved henvisning til ting skiller det (et forslag → det) intetkjønn fra både hankjønn og hunkjønn: en rapport → den, ei veske → den.	To intetkjønnsord kan begge passe med det. Den skiller heller ikke mellom et hankjønnsord og et hunkjønnsord.
Tall	De kan vise til søkerne.	Hvis også rådgiverne er nevnt, kan begge gruppene være aktuelle.
Setningsstruktur	I «Nora sa at Ingrid hadde glemt veska si» viser si til Ingrid.	Et vanlig personlig pronomen som hun får ikke automatisk samme referanse som subjektet i leddsetningen.
Sammenheng	Temaet og situasjonen kan gjøre én tolkning mest sannsynlig.	En sannsynlig tolkning er ikke nødvendigvis den eneste mulige.

I eksemplet med Nora og Ingrid er Ingrid nærmest hun. Likevel er Nora fortsatt en mulig referent.

3.Flere ledd gir flere kandidater

Leddsetninger, innskudd og skifte av subjekt kan gjøre det vanskelig å holde fast ved referenten. Leseren må både følge innholdet og huske hvilke personer eller ting som er introdusert.

Vær særlig oppmerksom når:

• flere personer omtales med samme pronomen;
• flere substantiver har samme grammatiske kjønn og tall;
• subjektet skifter mellom hovedsetning og leddsetning;
• et langt innskudd skiller pronomenet fra uttrykket det skal vise tilbake til.

Lengden er ikke problemet alene. En lang setning med bare én rimelig referent kan være tydeligere enn en kort setning med to like aktuelle referenter.

4.Eierskap og henvisning til hele innholdet

Eiendomsord kan skape tvetydighet selv når det er tydelig hvem som utfører handlingen.

4.1Refleksive eiendomsord avklarer eierskap

Sin, si, sitt og sine viser normalt tilbake til subjektet i samme delsetning. Formen retter seg etter det som eies: bilen sin, boka si, huset sitt, bøkene sine. Hans og hennes viser i slike konstruksjoner til en annen eier enn dette subjektet.

Kontroller hver delsetning for seg når den har et eget subjekt og et finitt verb. I «Nora sa at Ingrid hadde glemt veska si» er Ingrid subjekt i at-setningen og dermed eier av veska. Hennes ville her kunne vise til Nora eller en tredje kvinne.

I veske-eksemplet ovenfor er derimot veska hennes selve subjektet i «at veska hennes var borte». Det finnes ikke et eget subjekt som si kan vise tilbake til inne i denne delsetningen. Du kan derfor ikke skrive «at veska si var borte» for å vise til Nora eller Ingrid. Bruk navnet på eieren når hennes er uklart.

Ikke bytt mekanisk fra hennes til si for å gjøre referansen tydelig. Refleksive eiendomsord følger egne regler for setningsstruktur og kan endre hvem som framstår som eier.

4.2Henvisning til hele innholdet

Et annet problem oppstår når det kan vise enten til et substantiv eller til innholdet i en hel setning:

Utvalget avviste forslaget etter en lang diskusjon. Det overrasket lederen.

Var det forslaget eller at utvalget avviste det, som overrasket lederen? Dersom sammenhengen ikke avklarer dette, bør du skrive nettopp det du mener:

• Selve forslaget overrasket lederen.
• At utvalget avviste forslaget, overrasket lederen.

5.Velg en omskriving som bevarer meningen

Den beste løsningen er ikke alltid å gjenta alle navn. Velg det minste inngrepet som gjør referansen tilstrekkelig klar.

Grep	Eksempel	Når det hjelper
Gjenta navnet	Nora fortalte Ingrid at Ingrid måtte svare.	Når to navngitte personer er aktuelle.
Bruk en entydig rolle	Saksbehandleren ba søkeren sende dokumentasjonen på nytt.	Når rollene allerede er kjent og bare én person har hver rolle.
Vis til rekkefølgen med førstnevnte/sistnevnte	Nora og Ingrid deltok. Førstnevnte skrev referatet, mens sistnevnte ledet møtet.	I formell tekst med to tydelig ordnede referenter. Blir tungt når leseren må lete bakover for å finne rekkefølgen.
Bruk den første/den andre	Vi intervjuet to søkere. Den første hadde ledererfaring; den andre hadde fagkompetansen vi trengte.	Når rekkefølgen er uttrykkelig etablert. Gjentatt bruk over flere avsnitt gjør det tungt å holde rede på personene.
Bruk vedkommende	Én søker manglet dokumentasjon. Vedkommende fikk en ny frist.	I formell tekst når bare én person er aktuell. Kan virke distansert og tungt i en personlig tekst og avklarer ikke hvem som menes hvis flere personer er aktuelle.
Navngi hendelsen	Avvisningen av forslaget overrasket lederen.	Når et pronomen kan vise til både en ting og en hendelse.
Bruk direkte tale	Nora fortalte Ingrid: «Jeg vil trekke søknaden etter møtet med avdelingslederen.»	Når Nora er den tilsiktede referenten, og direkte tale passer i teksten. Tidsleddet gjelder fortsatt trekkingen av søknaden.

Å sette punktum løser ikke nødvendigvis problemet: «Nora møtte Ingrid. Hun var bekymret» har fortsatt to mulige referenter. Deling hjelper først når referansen også blir tydelig.

I formelle tekster er litt gjentakelse ofte bedre enn usikkerhet om ansvar, eierskap eller beslutninger. Unngå likevel å veksle mellom navn, stillingstitler og andre betegnelser bare for variasjonens skyld. Leseren kan tro at du introduserer nye personer.

6.Sjekk referansen før du avslutter

Bruk denne kontrollen når du bearbeider en lang setning:

1. Finn pronomenene og eiendomsordene.
2. Pek ut alle referentene som passer grammatisk.
3. Les setningen med hver rimelige tolkning. Endres budskapet?
4. Gjør referansen uttrykkelig hvis sammenhengen ikke er tydelig nok.
5. Kontroller at omskrivingen bevarer hvem som handler, hvem som eier noe, og hva som skjer.

Grammatisk samsvar avgrenser mulighetene; sammenhengen styrer tolkningen. Når flere tolkninger fortsatt er rimelige, er et presist navn eller substantiv ofte bedre enn enda et pronomen.