Tunge ledd sist i setningen.

Et langt eller sammensatt setningsledd er ofte lettere å forstå når det kommer sent i setningen. Du skal kunne bruke dette tyngdeprinsippet til å gjøre teksten mer oversiktlig, uten å endre meningen utilsiktet eller bryte reglene for ordstilling.

1.Hva gjør et setningsledd tungt?

Et ledd er tungt når det inneholder mye språklig materiale eller har en sammensatt struktur. Antall ord spiller inn, men også hvor mye informasjon leseren må holde fast på før sammenhengen blir klar.

Type ledd	Lett ledd	Tyngre ledd
Subjekt	Hun protesterte.	Alle deltakerne som hadde fått avslag på søknaden, protesterte.
Objekt	Vi vurderer forslaget.	Vi vurderer forslaget om å flytte hele virksomheten til et nytt bygg utenfor sentrum.
Preposisjonsuttrykk	De snakket om saken.	De snakket om hvordan kommunen skulle finansiere den planlagte utbyggingen.

Et tungt ledd kan godt stå tidlig. Tyngdeprinsippet er en tendens som hjelper deg å velge mellom mulige formuleringer, ikke et krav om at alle lange ledd skal stå sist.

2.Tyngde og ny informasjon virker sammen

Slutten av setningen er ofte et naturlig sted både for tunge ledd og for informasjon som fører teksten videre. Derfor faller sluttvekt og sluttfokus ofte sammen:

• Sluttvekt: Et langt eller sammensatt ledd kommer sent.
• Sluttfokus: Den nye eller særlig viktige opplysningen kommer mot slutten.

Lengde og informasjonsverdi er likevel ikke det samme. Et kort ord kan være setningens viktigste opplysning: «Etter tre ukers diskusjon ble svaret nei.» Et langt ledd kan på sin side vise til noe som allerede er kjent.

Når et tungt ledd er tema for avsnittet, kan det være naturlig å beholde det først:

Her gir det lange subjektet en tydelig forbindelse til temaet. Det er ingen grunn til å flytte det bare fordi det er langt.

3.Flytt korte opplysninger bort fra slutten

Hvis et kort tids- eller stedsadverbial kommer etter et langt objekt, kan du ofte gjøre avslutningen mer samlet ved å plassere adverbialet tidligere.

Begge setningene er grammatiske. I den andre etablerer tidsopplysningen rammen, mens hele forslaget får avslutte setningen. Denne løsningen passer særlig godt når tidspunktet er bakgrunnsinformasjon.

Du kan også plassere et kort adverbial foran et tungt objekt uten å gjøre det til setningens første ledd:

• Hun forklarte hvorfor søknaden måtte behandles på nytt – og det gjorde hun grundig.
• Hun forklarte grundig hvorfor søknaden måtte behandles på nytt.

Den første formuleringen framhever måten hun forklarte på i et eget ettertillegg. Den andre gir en mer sammenhengende, nøytral framstilling.

3.1En relativsetning kan komme senere

En tung relativsetning kan i noen tilfeller skilles fra substantivet den beskriver, slik at et kort adverbial kommer imellom. Dette er også en form for ekstraposisjon:

• Det ble lagt fram et forslag som ville endre hele ordningen, i går.
• Det ble lagt fram et forslag i går som ville endre hele ordningen.

I den andre setningen kommer det omfattende innholdet sist. Bruk denne løsningen bare når det er tydelig hvilket substantiv relativsetningen hører til. Hvis et annet substantiv mellom dem kan oppfattes som tilknytningspunkt, bør relativsetningen stå rett etter substantivet den beskriver.

3.2Mottakerledd og partikkelverb

Med verb som gi kan du velge mellom indirekte objekt og et preposisjonsledd med til. Et lett pronomen passer godt som indirekte objekt foran det direkte objektet, mens en tung mottakerbeskrivelse ofte passer bedre i et preposisjonsledd til slutt:

• Hun ga dem boka.
• Hun ga boka til alle som hadde meldt seg på.

Valget påvirkes også av fokus: «Hun ga boka til dem» kan framheve hvem som fikk boka. Lengden alene avgjør altså ikke konstruksjonen.

Ved partikkelverb som slå opp i betydningen «finne i et oppslagsverk» spiller både tyngde og objekttype inn:

Objekt	Naturlig plassering
Kort substantivfrase	Han slo opp ordet. / Han slo ordet opp.
Trykklett pronomen	Han slo det opp.
Tung substantivfrase	Han slo opp alle ordene han ikke forsto.

Et trykklett pronomen står foran partikkelen i denne konstruksjonen. Med et tungt substantivisk objekt er plassering etter partikkelen vanligvis lettest å lese. «Han slo alle ordene han ikke forsto, opp» er tungt og lite smidig, men ikke kategorisk ugrammatisk.

4.La et tungt subjekt komme senere

Når subjektet er en leddsetning, kan du i mange tilfeller bruke det som foreløpig subjekt og plassere leddsetningen senere. Dette kalles ekstraposisjon.

Subjektsetningen først	Foreløpig subjekt og subjektsetningen senere
At alle avdelingene bruker samme system, er en fordel.	Det er en fordel at alle avdelingene bruker samme system.
Å kontrollere alle opplysningene før publisering er nødvendig.	Det er nødvendig å kontrollere alle opplysningene før publisering.

Med foreløpig subjekt møter leseren vurderingen «en fordel» eller «nødvendig» før det lange innholdet. Med subjektsetningen først blir selve forholdet tydeligere etablert som utgangspunkt for vurderingen.

4.1Presenter nye deltakere med «det»

Et tungt, ubestemt subjekt kan også komme senere i en presenteringskonstruksjon med det som formelt subjekt. Konstruksjonen introduserer gjerne noen eller noe nytt og brukes vanligvis med et intransitivt verb eller en passiv form:

Subjektet først	Presenteringskonstruksjon
Over hundre klager fra beboere i området har kommet inn.	Det har kommet inn over hundre klager fra beboere i området.
Mange foreldre som ville klage, kom.	Det kom mange foreldre som ville klage.
Flere forslag til forbedringer av ordningen ble lagt fram.	Det ble lagt fram flere forslag til forbedringer av ordningen.

Her er subjektet som kommer senere, en ubestemt substantivfrase, ikke en subjektsetning. Et ubestemt subjekt er likevel ikke nok alene: verbet og innholdet må egne seg til å presentere en deltaker eller en hendelse.

5.Tyngdeprinsippet overstyrer ikke grammatikken

Du må velge en grammatisk konstruksjon, ikke bare flytte det lengste leddet til siste plass.

Passiv kan altså gi et tungt ledd en senere plass, men endrer også perspektivet: «Klagen» blir utgangspunktet i stedet for kommunen. Bruk derfor ikke passiv automatisk bare for å få et langt ledd sist.

Behold dessuten ord som hører tett sammen, samlet. I «Vi er avhengige av at alle leverer innen fristen» hører preposisjonen av til forbindelsen være avhengig av. Lengden på leddsetningen gir ingen grunn til å utelate preposisjonen.

6.En praktisk sjekkliste

Når du bearbeider en setning med et tungt ledd:

1. Finn ut hva leseren allerede kjenner, og hva som er den nye opplysningen.
2. Vurder om det tunge leddet også passer som avslutning informasjonsmessig.
3. Prøv å plassere korte bakgrunnsopplysninger tidligere.
4. Vurder foreløpig det hvis subjektet er en leddsetning eller en infinitivsfrase og konstruksjonen tillater det.
5. Kontroller ordstilling, sammenheng og perspektiv etter omskrivingen.

Tunge ledd sent er et nyttig utgangspunkt, men en god setning må også passe inn i teksten og bevare den tilsiktede meningen.