V2 i at-setninger og forskjellen mellom registre.

I at-setninger er vanlig leddsetningsordstilling det nøytrale valget. Likevel møter du også V2, altså helsetningslignende ordstilling, særlig når innholdet presenteres som en påstand. Her skal du skille mellom mønstrene, vurdere begrensningene og velge ordstilling etter register.

1.To mønstre etter at

Ved V2 står det finitte verbet på andre leddplass, ikke nødvendigvis som ord nummer to. Det finitte verbet er verbet som er bøyd i presens eller preteritum. Subjunksjonen at står utenfor plassene vi teller her.

Mønster	Eksempel	Kjennetegn inne i at-setningen
Vanlig leddsetningsordstilling	Hun sier at hun ikke har tid.	Setningsadverbialet står foran det finitte verbet.
Innebygd V2	Hun sier at hun har ikke tid.	Det finitte verbet står foran setningsadverbialet.
Innebygd V2 med framflyttet tidsledd	Hun sier at i morgen har hun tid.	Tidsleddet står først, deretter følger verbet og subjektet.

De to siste mønstrene kalles innebygd V2: En underordnet setning har trekk fra ordstillingen i en helsetning. De er mer avhengige av sammenheng og register enn det første mønsteret.

2.Når innholdet fungerer som en påstand

Innebygd V2 forekommer særlig etter verb som si, mene og tro, når at-setningen formidler noe som blir hevdet eller vurdert. Innholdet får da en viss selvstendighet, selv om det grammatisk er underordnet.

Forskjellen ligger ikke nødvendigvis i saksinnholdet. V2 kan gjøre gjengivelsen mer direkte, som om lederens beskjed trer tydeligere fram. Vanlig leddsetningsordstilling kan også formidle en sterk påstand; V2 er ingen nødvendig markør for ettertrykk.

Du trenger heller ikke selv å støtte påstanden:

«Han sier at han har ikke fått brevet, men det tror jeg ikke på.»

Her tilhører påstanden personen som blir omtalt, ikke den som gjengir den.

3.Register og skriftlig framstilling

Register handler blant annet om situasjonen, forholdet mellom deltakerne og hvor formell teksten er. Skillet går derfor ikke bare mellom tale og skrift.

• I uformelle samtaler er innebygd V2 et etablert mønster hos mange språkbrukere, særlig ved gjengivelse av påstander.
• I dialog og muntlig preget skrift kan mønsteret bidra til en direkte, personlig stemme.
• I formell sakprosa er vanlig leddsetningsordstilling som regel det tryggeste valget. Den er mindre markert og passer også når innholdet ikke har selvstendig påstandskraft.

Bruken varierer mellom språkbrukere og talemålsvarianter. Et mønster som virker naturlig i én samtale, kan virke påfallende i en rapport.

4.Når V2 blir mindre naturlig

Innebygd V2 passer dårligere når innholdet ikke legges fram som en selvstendig påstand. Dette gjelder blant annet når innholdet tas for gitt, eller bare uttrykker et ønske.

Sammenheng	Nøytral formulering	Hvorfor vanlig ordstilling passer
Følelsesreaksjon på et kjent forhold	Hun beklager at hun ikke kan komme.	At-setningen gir grunnlaget for beklagelsen.
Ønske om en handling	Hun ønsker at vi ikke tar bilder.	Handlingen blir ønsket, ikke hevdet å finne sted.
Avvisning av en oppfatning	Jeg tror ikke at han har tid.	Taleren legger ikke fram «han har tid» som sin påstand.

Det siste eksemplet viser ingen synlig ordstillingskontrast, men illustrerer en viktig begrensning: Negasjon i den overordnede setningen kan svekke grunnlaget for innebygd V2. Det samme kan spørsmål gjøre, dersom innholdet bare undersøkes og ikke samtidig presenteres som en påstand.

5.Omformulering uten å endre innholdet

Når du bearbeider en muntlig gjengivelse til en formell tekst, må du kontrollere både adverbialets plass og eventuell inversjon.

I det første paret flyttes ikke foran det finitte verbet. I det andre flyttes tidsleddet, og subjektet kommer foran verbet.

Vil du beholde det tydelige ettertrykket på tidspunktet, kan du bruke direkte tale:

Hun sier: «I morgen sender jeg rapporten.»

Dette er ikke lenger en at-setning. Legg også merke til at hun blir jeg når hun selv får ordet i sitatet.

6.Sjekkliste for eget språk

1. Se etter et synlig skille: Står et setningsadverbial før eller etter det finitte verbet? Står et annet ledd foran verbet og subjektet?
2. Vurder påstandsfunksjonen: Gjengis noe som blir hevdet, eller er innholdet for eksempel ønsket eller tatt for gitt?
3. Velg etter register: Innebygd V2 kan passe i en muntlig gjengivelse; vanlig leddsetningsordstilling er det nøytrale valget i formell tekst.

Husk kontrasten: Hun sier at hun ikke kan komme er nøytralt. Hun sier at hun kan ikke komme kan fungere som en mer muntlig, selvstendig gjengivelse av beskjeden.