Valget mellom s-passiv og bli-passiv.

S-passiv og bli-passiv kan ofte beskrive den samme handlingen, men framhever den på litt ulike måter. Valget avhenger særlig av om du beskriver en regel, en rutine eller en konkret hendelse, og av tid og stil.

1.To former med overlappende bruk

I begge passivformene står den eller det handlingen gjelder, i sentrum. Den som utfører handlingen, kan være utelatt.

Form	Oppbygning	Eksempel
S-passiv i presens	verbform som slutter på -s	Søknaden behandles av kommunen.
Bli-passiv i presens	blir + perfektum partisipp	Søknaden blir behandlet av kommunen.

Begge setningene er riktige. Uten mer sammenheng kan de også bety omtrent det samme. S-passiv passer godt når vi beskriver en ordning eller framgangsmåte. Bli-passiv passer godt når vi forteller hva som skjer med søknaden.

1.1Ordstilling med ikke

I en vanlig fortellende hovedsetning står ikke etter det finitte verbet, altså verbet som uttrykker tid:

• Søknaden behandles ikke.
• Søknaden blir ikke behandlet.

I bli-passiv står ikke dermed mellom blir og partisippet. I en leddsetning står ikke normalt foran det finitte verbet: «fordi søknaden ikke behandles» og «fordi søknaden ikke blir behandlet».

2.Regler, instrukser og rutiner

S-passiv er vanlig i skriftlige regler, instrukser og beskrivelser av faste rutiner. Formen er kort og lar selve handlingen stå i sentrum.

S-passiv uttrykker ikke et påbud helt alene. I en instruks blir «Skjemaet sendes til kommunen» forstått som noe du skal gjøre. I en beskrivelse av et datasystem kan den samme setningen fortelle hva systemet gjør automatisk.

2.1S-passiv etter modalverb

S-passiv er særlig vanlig etter modalverb som kan, skal, må og bør. Da står passivverbet i infinitiv uten å, og modalverbet viser om det dreier seg om en mulighet, et krav eller en anbefaling.

Eksempel	Betydning i sammenhengen
Denne nøkkelen kan brukes til begge dørene.	Det er mulig å bruke nøkkelen til begge dørene.
Oppgaven skal leveres innen fredag.	Fristen er et krav.
Adressen bør sjekkes før brevet sendes.	Det anbefales å sjekke adressen.

Sammenlign «Opplysningene kan brukes i rapporten» med «Opplysningene kan bli brukt i rapporten». Den første framhever gjerne at opplysningene er tilgjengelige eller egnet til bruk. Den andre framhever gjerne muligheten for at noen faktisk kommer til å bruke dem. Begge er korrekte, og betydningene kan overlappe.

2.2Det som formelt subjekt

I regler og kunngjøringer er passiv med det som formelt subjekt vanlig: «Det selges billetter i resepsjonen.» Her viser det ikke til en bestemt ting; konstruksjonen presenterer en opplysning om billettsalget. Sammenlign med «Billettene selges i resepsjonen», der bestemte billetter er utgangspunktet. Et annet vanlig eksempel er «Det kreves gyldig billett».

2.3Rutiner med begge former

Bli-passiv kan også beskrive rutiner:

• Korridorene vaskes hver morgen.
• Korridorene blir vasket hver morgen.

Den første er kort og naturlig i en rutinebeskrivelse. Den andre er også helt vanlig, særlig når noen forteller eller forklarer hvordan renholdet foregår.

3.Konkrete hendelser og planer

Bli-passiv er ofte det mest naturlige valget når du forteller om en bestemt hendelse. Formen er vanlig både muntlig og skriftlig.

S-passiv kan likevel brukes om en enkelt planlagt hendelse, særlig i kunngjøringer og programinformasjon:

S-passiv	Bli-passiv
Utstillingen åpnes av ordføreren på fredag.	Utstillingen blir åpnet av ordføreren på fredag.
Vinneren presenteres klokka tolv.	Vinneren blir presentert klokka tolv.

Begge kolonnene er korrekte. S-passiv gir her et kort, kunngjørende preg. Bli-passiv framstiller tydeligere innholdet som noe som kommer til å skje.

4.Tid påvirker valget

Når du forteller om fortiden, er bli-passiv som regel det tryggeste og mest naturlige valget:

Tid	Eksempel
Nå eller vanligvis	Døra blir låst klokka ti.
Fortid	Døra ble låst klokka ti i går.
Perfektum	Brevet har blitt sendt. / Brevet er blitt sendt.
Pluskvamperfektum	Brevet hadde blitt sendt før vi oppdaget feilen.

I perfektum kan bli-passiv ha både har blitt og er blitt foran partisippet. Begge formene viser her at sendingen har skjedd. Pluskvamperfektum med hadde blitt plasserer handlingen før et annet tidspunkt i fortiden. S-passiv har ikke egne tilsvarende perfektumsformer; bruk bli-passiv når du trenger å uttrykke disse tidsforholdene i passiv.

S-passiv brukes særlig i presens og som infinitiv, for eksempel i må sendes. Fortidsformer finnes, som hørtes i «Et rop hørtes fra gangen», men bruken er begrenset og varierer mellom verb. Ikke lag en fortidsform med -s automatisk.

5.Stil og misvisende bytter

S-passiv er særlig vanlig i saklig og formell skrift. Bli-passiv er vanlig i samtaler, men passer også i formelle tekster. Ingen av formene er generelt mer korrekt enn den andre.

Et bytte kan likevel gjøre budskapet mindre tydelig:

6.Slik velger du

1. Beskriver du en regel, instruks eller fast ordning? S-passiv er ofte et godt valg.
2. Forteller du om en konkret hendelse? Bli-passiv er ofte mest naturlig, særlig i fortid.
3. Kunngjør du noe som er planlagt? Begge former kan passe; s-passiv gir ofte en kortere formulering.
4. Er begge formene naturlige? Velg den som passer stilen og det du vil framheve.

Husk hovedforskjellen som en hjelp, ikke som et forbud: S-passiv framhever ofte ordningen; bli-passiv framhever ofte hendelsen.