Venstredislokering og gjenopptakende pronomen (C1)

Med venstredislokering setter du et tema foran selve setningen og viser tilbake til det med et gjenopptakende pronomen: Den rapporten, den har jeg lest. Konstruksjonen hjelper deg å etablere, videreføre eller skifte tema. Her ser du hvordan pronomenet, ordstillingen og sammenhengen avgjør hvordan uttrykket fungerer.

Et tema utenfor setningen

Ved venstredislokering står et uttrykk til venstre for den setningen det hører sammen med i betydning. Inne i setningen viser et pronomen eller et annet gjenopptakende ord tilbake til uttrykket. Ordet kalles gjenopptakende fordi det tar opp igjen den samme referenten.

Vi har diskutert flere forslag. Den nye planen, den virker mest realistisk.

Den nye planen etablerer temaet. Den er subjekt i setningen den virker mest realistisk.

Det venstredislokerte uttrykket er altså ikke selv subjekt eller objekt inne i den etterfølgende setningen. I eksemplet har pronomenet denne funksjonen.

Temaet er ofte kjent fra samtalen, men kan også introduseres nå, så lenge mottakeren forstår hva du viser til:

Ei venninne av meg, hun har nettopp flyttet til Tromsø.

Forskjellen fra vanlig framflytting

Ved vanlig framflytting står et setningsledd først i selve setningen. Ved venstredislokering kommer temaet utenfor, og et gjenopptakende ord fyller funksjonen inne i setningen.

Konstruksjon	Eksempel	Funksjon inne i setningen
Vanlig framflytting	Den rapporten har jeg lest.	Den rapporten er objekt.
Venstredislokering	Den rapporten, den har jeg lest.	Den er objekt.
Vanlig subjekt først	Den rapporten inneholder flere feil.	Den rapporten er subjekt.
Venstredislokering	Den rapporten, den inneholder flere feil.	Den er subjekt.

Begge konstruksjonene kan framheve et tema. Venstredislokering gir temaet en mer selvstendig plass: Du peker først ut hva du skal snakke om, og sier deretter noe om det.

Gjentakelsen er ikke i seg selv en grammatisk feil. Rapporten, den er ferdig har en annen struktur enn Rapporten er ferdig. I formell tekst kan den kortere varianten likevel passe bedre.

Høyredislokering og pronomen foran navn

Ved høyredislokering kommer det løst tilknyttede uttrykket etter selve setningen. Dette er vanlig i norsk tale:

Han er flink, han Per. Uttrykket han Per presiserer hvem subjektet han viser til.
Den var god, den. Det siste den gjentar referansen til subjektet.

Sammenlign Per, han er flink: Ved venstredislokering kommer temaet først; ved høyredislokering kommer presiseringen eller gjentakelsen til slutt.

I mange norske talemålsvarianter brukes også personpronomen foran navn: Han Per er flink og Jeg snakket med ho Kari. Her inngår pronomenet og navnet i ett setningsledd. Pronomen foran navn er derfor ikke i seg selv dislokering, men kan inngå i et dislokert uttrykk som han Per i eksemplet ovenfor.

Velg pronomen etter referanse og funksjon

Pronomenet må passe både til det du viser til, og til funksjonen det har i setningen.

Det du viser til	Eksempel	Forklaring
Hankjønnsord om en ting	Rapporten, den har jeg lest.	Den viser til rapporten.
Hunkjønnsord om en ting	Boka, den ligger hjemme.	Den viser til boka.
Intetkjønnsord	Forslaget, det støtter vi.	Det viser til forslaget.
Flertall, subjekt	Naboene, de kommer i morgen.	De er subjekt.
Flertall, objekt	Naboene, dem kjenner jeg godt.	Dem er objekt.
En person, subjekt	Kari, hun leder møtet.	Hun er subjekt.
En person, objekt	Kari, henne kjenner jeg godt.	Henne er objekt.

For personer velger du et personlig pronomen som passer til personen. Når du viser til bestemte ting, følger den, det og de/dem normalt substantivets kjønn og tall.

Ved generisk referanse, der du snakker om en type eller kategori, og ved stoffnavn kan det brukes uavhengig av substantivets kjønn:

Kaffe, det drikker jeg ikke.

Fisk, det spiser jeg sjelden.

Sammenlign med Rapporten, den har jeg lest: Her viser den til en bestemt rapport. I de to første eksemplene viser det til kaffe og fisk som drikke og mat generelt. Også Kaffen, den var god er naturlig når du omtaler en bestemt kaffe, for eksempel den du nettopp har drukket.

Temaet kan også være et uttrykk for en handling eller en hel situasjon. Da brukes ofte det:

Å flytte nå, det blir for dyrt.

At hun takket nei, det overrasket oss.

Her viser det til innholdet i hele uttrykket, ikke til et enkelt substantiv.

Quick check

Try one question now.

Den gamle sykkelen, trenger nye bremser.

Check your answer when you are ready. No sign-in needed.

Behold ordstillingen i selve setningen

Det venstredislokerte temaet teller ikke som første ledd i den etterfølgende helsetningen. V2-regelen gjelder innenfor denne helsetningen: Det finitte verbet står på andre plass.

Når pronomenet står først, får du disse mønstrene:

Subjekt: Boka, den ligger ikke her.
Objekt: Boka, den har jeg ikke lest.
Preposisjonsutfylling (styring): Kari, henne har jeg ikke snakket med.

I det siste eksemplet hører henne sammen med med. Pronomenet står først i setningen, mens preposisjonen står igjen til slutt.

Sted og tid kan tas opp igjen med adverbene der og da. V2 gjelder på samme måte:

I Bergen, der regner det mye.
Om sommeren, da er det lyst hele natta.

I det andre eksemplet må sammenhengen angi et sted der dette gjelder. I Bergen og om sommeren står utenfor de respektive helsetningene. Inne i helsetningene er der og da første ledd, og de finitte verbene regner og er står på andre plass. De gjenopptakende adverbene fungerer som adverbialer.

Pronomenet trenger ikke stå først. Særlig i samtaler kan forbindelsen mellom temaet og resten være løsere:

Den rapporten, jeg har ikke lest den ennå.

Her begynner selve setningen med jeg, det finitte verbet har står på andre plass, og objektet den kommer senere.

Skill mellom subjektform og objektform i standard skriftlig bokmål:

✓ Naboene, de kjenner meg godt.

✓ Naboene, dem kjenner jeg godt.

I den første setningen er naboene de som kjenner noen. I den andre er naboene dem jeg kjenner. Former som de brukt som objekt forekommer i talemål, men er ikke mønsteret du skal følge her.

Tema, kontrast og stil

Venstredislokering er særlig vanlig i samtaler. Den gir mottakeren tid til å identifisere temaet før resten av budskapet kommer. Konstruksjonen kan også brukes i skrift som ligger nær talespråket, og som et bevisst retorisk grep.

Tre vanlige funksjoner er:

Videreføre et tema: Den leiligheten vi så på, den ligger fortsatt ute til salgs.
Skifte tema: Men kjøkkenet, det må vi pusse opp.
Skape kontrast: Prisen, den kan vi diskutere. Fristen, den ligger fast.

Kontrast er altså en mulig virkning, ikke en nødvendig betydning. Tonefall og sammenheng avgjør hvor tydelig kontrasten blir.

I skrift markerer du normalt skillet mellom temaet og setningen med komma. I tale kan skillet høres som en pause eller som en egen tonegang, men pausen trenger ikke være tydelig.

Bruk konstruksjonen når den hjelper leseren eller lytteren å orientere seg. I en nøytral fagtekst er Forslaget gir lavere kostnader ofte mer konsist enn Forslaget, det gir lavere kostnader. Velg den siste varianten når den særskilte temamarkeringen har en funksjon.

Sjekk tema, pronomen og setning

Når du bruker venstredislokering, kan du kontrollere konstruksjonen slik:

Finn uttrykket som etablerer temaet.
Finn pronomenet eller adverbet som viser tilbake til det.
Kontroller at det gjenopptakende ordet passer til referansen og funksjonen. Ved pronomen må du også vurdere kjønn og tall, og om referansen er generisk.
Les setningen uten det venstredislokerte uttrykket: Er ordstillingen fortsatt riktig?
Vurder om temamarkeringen passer til situasjonen og stilen.

De gamle bildene, dem har jeg ikke sett før. → Dem har jeg ikke sett før.

Temaet står utenfor. Dem er objekt inne i setningen, og har står på andre plass. Det er kjernen i venstredislokering med et gjenopptakende pronomen.

1.Et tema utenfor setningen

2.Forskjellen fra vanlig framflytting

2.1Høyredislokering og pronomen foran navn

3.Velg pronomen etter referanse og funksjon

Try one question now.

4.Behold ordstillingen i selve setningen

5.Tema, kontrast og stil

6.Sjekk tema, pronomen og setning

Now make it stick.