Adjektiv brukt som substantiv.

Adjektiv kan brukes uten et substantiv etter seg: de unge, den røde og noe viktig. Da kan de vise til personer, til ting vi allerede har nevnt, eller til noe abstrakt. Formen avhenger av hva uttrykket viser til.

1.Når adjektivet står alene

Et adjektiv beskriver vanligvis et substantiv: unge mennesker eller en rød genser. Når substantivet ikke står der, kan adjektivet få samme funksjon som et substantiv. Dette kalles substantivert adjektiv.

Det er nyttig å skille mellom tre bruksområder:

• Personer og grupper: De unge ønsker flere møteplasser.
• Et substantiv som er forstått: Jeg har to gensere. Den røde er varmest.
• Egenskaper og abstrakt innhold: Det viktige er at alle får delta.

Du trenger ikke alltid å ha nevnt et substantiv først. Uttrykket de unge kan i seg selv bety unge mennesker.

2.Personer i entall og flertall

Når adjektivet viser til personer, beholder det vanligvis adjektivbøyningen. Det får ikke automatisk substantivenes flertallsending -er.

Form	Uttrykk	Eksempel
Ubestemt entall	en arbeidsledig	En arbeidsledig fortalte om jobbsøkingen.
Bestemt entall	den arbeidsledige	Den arbeidsledige fikk tilbud om et kurs.
Ubestemt flertall	arbeidsledige	Kurset er åpent for arbeidsledige.
Bestemt flertall	de arbeidsledige	De arbeidsledige som deltok, fikk veiledning.

Bestemt flertall kan vise både til en avgrenset gruppe og til en gruppe generelt:

Adjektiv med andre bøyningsmønstre beholder også disse: de gamle, de små og de eldre. Komparativen eldre får ikke en ekstra e: en eldre, flere eldre, de eldre.

Partisipper kan også brukes som substantiv om personer. Med perfektum partisipp får vi blant annet en ansatt – den ansatte – flere ansatte – de ansatte og en innsatt – den innsatte – flere innsatte – de innsatte. Uttrykket de berørte viser til personene som er berørt av noe: De berørte fikk informasjon om endringen.

Presens partisipp på -ende er ubøyelig når det brukes som adjektiv, også når substantivet er utelatt: en reisende – den reisende – flere reisende – de reisende og en pårørende – den pårørende – flere pårørende – de pårørende. Formen er den samme i entall og flertall, bestemt og ubestemt form.

3.Når et kjent substantiv er utelatt

Du kan utelate et substantiv når leseren eller lytteren forstår hvilket substantiv du mener. Adjektivet følger fortsatt kjønn, tall og bestemthet til dette substantivet.

Substantiv i sammenhengen	Ubestemt form uten substantivet	Bestemt form uten substantivet
en genser	en rød	den røde
ei jakke	ei rød	den røde
et skjerf	et rødt	det røde
flere skjerf	flere røde	de røde

Den røde kan altså vise til både en genser og ei jakke. Det røde kan vise til et skjerf. Sammenhengen må gjøre betydningen tydelig.

4.Det gode, noe godt og ingenting nytt

Når vi snakker om en egenskap, en side ved noe eller et ubestemt innhold, bruker vi ofte det, noe eller ingenting foran adjektivet.

Mønster	Betydning	Eksempel
det + bestemt adjektivform	en egenskap eller side ved noe	Det fine med jobben er kollegaene.
noe + intetkjønnsform	et ubestemt innhold eller noe vi ikke navngir	Hun fortalte noe viktig.
ingenting + intetkjønnsform	ikke noe av dette slaget	Det skjedde ingenting uvanlig.
den/det/de + bestemt superlativform	personen, tingen eller forholdet som har høyest grad av en egenskap	Den eldste fikk ordet. Det beste er at alle kan delta.
mye/lite + intetkjønnsform	en stor eller liten mengde av noe	Vi lærte mye nytt. Det kom lite godt ut av møtet.
alt + intetkjønnsform	alt innenfor det uttrykket omfatter	De snakket om alt mulig.

Med det bruker vi bestemt adjektivform, vanligvis med -e: det gode, det vanskelige, det nye. Med noe og ingenting bruker vi intetkjønnsformen: noe godt, noe vanskelig, ingenting nytt. Intetkjønnsformen har ikke alltid en synlig t-ending.

Superlativer kan vise til personer eller til abstrakt innhold: den eldste, de yngste, det beste og det verste. For eksempel: Det verste er at vi ikke får svar.

To vanlige uttrykk er de fleste, som viser til flertallet i en gruppe, og den enkelte, som framhever hvert individ: De fleste ønsker mer fleksibilitet. Den enkelte må selv velge arbeidstid.

Et uttrykk med det kan ha ulik betydning i ulike sammenhenger:

• Vi har et gammelt og et nytt kjøleskap. Det nye bruker mindre strøm. → Det nye kjøleskapet.
• Det nye ved ordningen er at alle kan delta. → Den nye siden ved ordningen.

5.Vanlige feil og viktige forskjeller

Ikke legg til substantivendinger når du vil bruke et adjektiv om en gruppe:

• De unge trenger et sted å møtes. → Unge mennesker.
• Ungene trenger et sted å leke. → Bestemt flertall av substantivet en unge, vanligvis barn.

Begge uttrykkene er riktige, men de unge og ungene er ikke samme bøyning eller nødvendigvis samme gruppe.

Noen personbetegnelser følger adjektivbøyningen, mens andre har egen substantivbøyning. Sammenlign en voksen – de voksne med substantivet en unge – ungene. Også de rike og de syke følger adjektivbøyningen. Du kan ikke lage former som rikene og sykene for disse personbetegnelsene.

6.Slik velger du form

1. Finn betydningen. Viser uttrykket til personer, et kjent substantiv eller noe abstrakt?
2. Se etter et utelatt substantiv. Behold kjønn og tall: et skjerf → et rødt, skjerfene → de røde.
3. Velg bestemt eller ubestemt form. Sammenlign arbeidsledige med de arbeidsledige.
4. Skill mellom det og noe/ingenting. Bruk det gode, men noe godt og ingenting godt.